Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig match ved parring?


newbiies
 Share

Recommended Posts

Hei. 

Jeg er ny på forumet og skal få min første hund til sommeren. Jeg skal få en Australsk Shepherd valp, noe jeg gleder meg veldig til. Har som nevnt ikke hatt hund før, men er vant til og glad i dyr. Jeg bor på gård, og tenker å bruke hunden til gjeting. Har lest mye om hundehold og skal gå flere valpekurs når den er i hus, så jeg føler meg godt forberedt. Moren til valpen skal i følge oppdretter være en hund med ett rolig og avslappet gemytt, mens faren skal være en aktiv og arbeidssom hund som brukes til gjeting. Denne matchen tenkte jeg passer meg perfekt fordi jeg ønsker meg en hund som både er relativt rolig, samtidig som den kan være aktiv og tåle en del aktivitet i forbindelse med gjeting og generelt turer i skog og mark.

 

I det siste har jeg vært i kontakt med flere hundeeiere for å spørre om råd og tips i forhold til det å få seg hund, og spesielt i forhold til rasen Australsk Shepherd. En jeg har snakket med mente at en slik rolig tispe er "svak" og ikke bør parres med en hann som er aktiv gjeter fordi den er mye "tøffere". Dette kunne resultere i en hund som kan bli usikker og uten mot til å stå i mot "press" fra f.eks sauer, noe som kan resultere i at hunden biter sauene. Er dette en kjent problemstilling i oppdrett av gjeterhunder, eller kan dette være mer en personlig mening basert på denne personens egne erfaringer?

 

Jeg synes det høres litt rart ut, og tenker at dette handler mer om god nok trening av hunden. Men jeg er som sagt ny med hundehold og hadde satt stor pris på å høre flere meninger om dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rolig og avslappet kan bety mye. Hvis det menes en hund med god avknapp - som slapper lett av når det ikke skjer noe - og lett avreagerer når det skjer noe ubehagelig, så er det en god egenskap. Hvis det betyr en hund som heller vil ligge i sofaen enn å løpe på tur så er det kanskje ikke et godt potensiale for en gjeterhung.

Om du skal bruke hunden til gjeting trenger du en hund med god arbeidsvilje og kapasitet. Er moren brukt til gjeting? Eller noe annet? Jeg ville nok sett på hunder som blir brukt til noe ihvertfall, om enn ikke gjeting (selv om jeg nok ville ønsket beviste gjeteregenskaper hos minst en av foreldrehundene om jeg skulle ha en gjeterhund).

Du kan gjerne snakke med avlsråd eller valpeformidler i raseklubben, samt flere oppdrettere av rasen, for å finne ut hva du skal se etter. Ausse er en rase som har store forskjeller inad, og du kan ikke forvente å få en gjeterhund om du kjøper etter to foreldre som er utstillingshunder og familiehunder. Det er vel en oppdretter eller to her inne også som kanskje kan gi deg noen pekere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hvis jeg skulle valgt aussi ti gjeting ville jeg at både mor og far var gjetere med god av knapp. Dette fordi gjeting ligger i gener som en arver og det er større sjanse for å få til hunden på gjeting .

Det at mor er rolig kan være alt fra at hun er rolig utenom når hun får en jobb til det at ingenting tenner henne annet en enkelt familieliv.Så ja folk stiller spørsmål ved den biten skjønner jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal ha deg gjeterhund er første bud å finne seg en kombinasjon hvor begge foreldredyr har vist gode egenskaper som gjeterhunder, og gjerne har linjer som kan kartlegges med det samme :) 

Man får sjeldent en mellomting av de knippe egenskapene man prøver 'utligne' i en kombinasjon, vanskelig å si noe om resultatet hvis foreldredyra er lite typelike.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet lite om Australian Sheperd og gjeterhunder generelt, så der har jeg ikke noe å komme med.

Det jeg vil si noe om er dine forventninger til hvordan hunden skal bli ut fra det oppdretter sier om foreldrene. Det fungerer ikke som å blande farger - blander man hvitt og sort i like mengder så VET man at man får en gitt grånyanse ... noe midt i mellom. Blander man en aktiv hanne med en rolig tispe så er det ikke gitt at det blir noe midt i mellom/får både og når det gjelder akkurat slike egenskaper. Det er mye mer komplekst enn som så. Riktignok arver valpene 50% av genene sine fra hhv mor og far, men hvilke egenskaper den arver fra hver av dem er vanskelig å si.

Oppdrett til gjeting er et ganske så spesialisert oppdrett -  hundene blir et "verktøy" (liker ikke det ordet på dyr, men du skjønner hva jeg mener) som det legges mye tid i i form av trening for å kunne gjøre en svært viktig jobb på en gård. Da er det helt spesielle egenskaper man er ute etter, og man ønsker ikke å kaste bort tiden på å trene hunder som man ikke vet (så godt man kan) har disse egenskapene. Mye kan oppnås med trening, men siden mange raser har delt seg i "arbeidslinjer" og "show/familie-linjer" så er det rett og slett blitt slik at en del egenskaper er avlet nærmest bort i enkelte linjer. Kanskje kan man få til et eller annet med god trening på et dårlig utgangspunkt, men det vil neppe oppfylle en minimumsstandard for hva man ønsker av en hund i seriøst arbeid.

For å si det litt brutalt: Om det er en god gjeterhund du er ute etter, som forventes å gjøre et godt stykke arbeid på gården, og ikke begge foreldrene har vært i slik tjeneste, så ville jeg sagt fra meg denne valpen. Forbeholdet må være om oppdretter er en som har som uttalt mål å avle fram dyktige gjeterhunder og kan vise til at de har gjort det tidligere. Det KAN da tenkes at oppdretter er så dreven at de ser ting som ikke er åpenbart for alle.

Ønsker du god tilbakemelding på hva noen tror om den gitte parringen, så må du gi dem vesentlig mer informasjon enn det du gjør her. Stamtavle fra begge foreldrene (kan finnes i dogweb, eller hør med oppdretter) og informasjon om prøver, tester og helse for alle forfedrene du kan oppdrive (vel, i alle fall et par-tre generasjoner bakover - kan ofte også finnes på dogweb, eller snakk med eiere/tidligere eiere). Har noen av foreldrene fått avkom tidligere? Hva er de brukt til? Hvordan har de fungert? Så må du få noen med peiling på denne type avl til å se på det.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta kontakt med Caroline Elisabeth Mauseth fra Kennel Eagermind, hun er dyktig og kan linjer med både arbeidsvilje og skjønnhet, hun er ærlig og vil fortelle deg om dette er lurt, eller om det er dumt :). Er det henne du skal ha valp fra, så go for it! Da er det er ett skikkelig stykke arbeid som er gjort :). Du finner henne på facebook om du ikke kjenner henne fra før.

Å spørre om dette på forum, kan skape ennå mer usikkerhet hos deg, så spør oppdretter hvorfor hun har tenkt at denne kombinasjonen er lur siden du har hørt at det kan være dumt å gjøre det. Hun har garantert ett svar til deg :) 
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Meg skrev:

hvis du skal bruke hunden til gjeting, må du kjøpe fra oppdretter som avler med tanke på gjeteregenskaper. Det er noen av dem i Norge, men mange med aussie som gjeter, har kjøpt hund i sverige. 

Sverige har jevnt over en hel del fler aktive gjeterhunder i rasen etter mitt inntrykk. Det finnes også hunder som går offisielle gjeterhundprøver der borte (altså SVaK-prøver, finnes både på sau og storfe) med stemplet GK VALLH PR :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode tilbakemeldinger. 

Jeg kunne nok gitt enda mer informasjon om hundene og og mine planer for hunden.

Mor til valpene er ikke bare rolig og avslappet og brukt som kosehund. Hun trenes og brukes til agility, er flink og arbeidssom når hun er i aktivitet, men rolig og avslappet når hun ikke er i aktivitet. Om jeg tolker noen av dere riktig kan dette være positivt?

Mine planer for hunden innebærer heller ikke bare gjeting. Behovet i forhold til gjeting er ikke så stort. Det er vel 5-6 dager til sammen i løpet av ett år det er behov for å gjete sauene, og vi har klart oss uten hund i årevis, så det er ingen katastrofe om hunden ikke er en superflink gjeter. Jeg tenkte mer at den kunne være en bidragsyter når det er behov. I tillegg til gjetingen er tanken at vi skal drive med agility, og at den skal være en god turkamerat på turer i skog og mark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, newbiies said:

Takk for mange gode tilbakemeldinger. 

Jeg kunne nok gitt enda mer informasjon om hundene og og mine planer for hunden.

Mor til valpene er ikke bare rolig og avslappet og brukt som kosehund. Hun trenes og brukes til agility, er flink og arbeidssom når hun er i aktivitet, men rolig og avslappet når hun ikke er i aktivitet. Om jeg tolker noen av dere riktig kan dette være positivt?

Mine planer for hunden innebærer heller ikke bare gjeting. Behovet i forhold til gjeting er ikke så stort. Det er vel 5-6 dager til sammen i løpet av ett år det er behov for å gjete sauene, og vi har klart oss uten hund i årevis, så det er ingen katastrofe om hunden ikke er en superflink gjeter. Jeg tenkte mer at den kunne være en bidragsyter når det er behov. I tillegg til gjetingen er tanken at vi skal drive med agility, og at den skal være en god turkamerat på turer i skog og mark.

Selv om en bare trenger hunden 5-6 dager i året, blir nok tiden brukt på trening mye mer. og for å faktisk få bruk/nytte for hunden, må det være en hund som har interesse for å gjete, og som faktisk gjør det, og ikke bare løper etter sauene.  

 

en godt trent gjeterhund sparer ti manns arbeid, mens en dårlig trent skaper ti manns arbeid

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, newbiies skrev:

Takk for mange gode tilbakemeldinger. 

Jeg kunne nok gitt enda mer informasjon om hundene og og mine planer for hunden.

Mor til valpene er ikke bare rolig og avslappet og brukt som kosehund. Hun trenes og brukes til agility, er flink og arbeidssom når hun er i aktivitet, men rolig og avslappet når hun ikke er i aktivitet. Om jeg tolker noen av dere riktig kan dette være positivt?

Mine planer for hunden innebærer heller ikke bare gjeting. Behovet i forhold til gjeting er ikke så stort. Det er vel 5-6 dager til sammen i løpet av ett år det er behov for å gjete sauene, og vi har klart oss uten hund i årevis, så det er ingen katastrofe om hunden ikke er en superflink gjeter. Jeg tenkte mer at den kunne være en bidragsyter når det er behov. I tillegg til gjetingen er tanken at vi skal drive med agility, og at den skal være en god turkamerat på turer i skog og mark.

Flink og arbeidsom i aktivitet - rolig ellers er gjerne det man kaller god avknapp. Det er noe de fleste verdsetter høyt.

Slik jeg leser det du skriver så anskaffer du ikke hund fordi dere trenger hjelp på gården. Mer at du ønsker en hund og siden dere har gård med sauer så hadde det vært morsomt å forsøke å trene hunden til å gjete? Og om det ikke går så kan dere like gjerne trene noe annet - uten sure miner? Hvis dette stemmer så synes jeg personlig situasjonen blir en annen og det stiller ikke samme krav til hva foreldrene har bedrevet. Da kan det godt være en fornuftig hund for deg.

Om parringen er fornuftig vet jeg ikke noe om. Så lenge du har gjort hjemmeleksen din med å gå oppdretter etter i sømmene, og du på bakgrunn av det stoler på dem, så bør det meste være greit så lenge du ikke først og fremst kjøper en hund for å hjelpe til på gården. Men da regner jeg med at du har sjekket at foreldrene er registrert hos NKK, at raseklubben har godkjent parringen (noen unntak her), at fornuftig testing (helse og evt mentaltest) foreligger og evt at du har snakket med tidligere kjøpere fra samme oppdretter. Eller i det minste søkt eller spurt om erfaringer med den gitte oppdretteren på nettet eller i nærmiljøet (hundeklubb eller lignende). Jeg har en følelse av at man i de fleste tilfeller får ganske raskt svar på hvem man evt burde holde seg unna.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal ha en gjeterhund som skal kunne hente sauer på lengre avstand, flytte sauer osv mens du er et stykke unna burde du ha en border collie eller working kelpie. En aussie kan hjelpe til med å holde sauene, forhindre at de stikker av og hjelpe til sammen med deg når sauene skal flyttes. Men de har ikke et hent i nærheten av det en border collie og kelpie har, rett og slett fordi de ikke er avlet som den typen gjeterhunder. Jeg har både border collie (flere) og australian shepherd fra gjeterlinjer, og det er enorm forskjell på hvordan de er som gjeterhunder.

Om de er rolige eller ikke har ingen sammenheng med om de er tøffe på sau eller ikke. Aussien vi har er verdens mykeste hund, men hun flytter seg aldri for en hissig ku eller sau.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...