Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre med hunden min..


fluffybo
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har nå to hunder, en på4år og en på 5mnd. 
Han på 4år har noen problemer som jeg ikke lenger vet hvordan jeg skal takle.. Han er ''aggresiv'' og jeg kan ikke ha besøk av hvem jeg vil da han kan finne på å glefse knurre på besøket(bite om dem prøver å ta på han), det er kun de faste gamle som  får komme inn, det samme gjelder bilen min, kun noen få som får komme nær den og inn i den. 
Han er matagresiv, dette har bedret seg noe. 
Min mor er redd han etter hun påstår att han snudde seg mot hun, flekket tenner og knurret, hun sier dette var uprovesert, jeg vet ikke da jeg ikke var der. Men har opplevd att han har gjort det mot meg også, men da har han gjerne vært trøtt og muggen. 
Han er hundeagresiv og flyr på andre hunder om han er i bånd(valper,tisper,hanner osv), dette går bedre om han er løs, men jeg kan ikke ha han med plasser da jeg aldri vet hvordan han oppfører seg. 
Ukjente kan ikke klappe han, da knurrer han og/eller glefser/biter, han kan jo derfor heller ikke være med på ting...Han har også bitt meg når jeg skulle hente en lader som lå vedsinav han på gulvet,. 
Han er helt umulig å ha i nærheten av barn, han bet nesten kusinen min når hun gikk forbi han, var bare flaks han sto i bånd.
Han har vært med på kurs, men han fulførte ikke da kursleder ikke ville ha han med på resten av kurset. De som har møtt han merker att han er rar, han kan gå supert overens med dem i noen min før han vender helt om. Flere hunde mennesker som har sett på han menere dette er i hodet hans.
Han er som regel en super hund mot ''flokken'' sin, men jeg kjenner meg så innestengt..
Han har bitt min samboer gjentatte ganger.

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre.. Jeg vet ikke om jeg orker å ha det sånn her lenger.. Jeg ønsket meg en hund jeg kunne ha med meg og som fungerte med både tobente og firbente. Jeg har en på 5mnd å, han er av ett helt annent kaliber enn han eldste og jeg kjenner nå hvor enkelt og hyggelig det skal være med hund. Han eldste kjennes mer ut som en byrde enn noe annet akkurat nå. 
Jeg føler meg som tidenes værste eier som faktisk vurderer avliving av en forholdsvis frisk hund, men hva skal jeg gjøre?..
Han er min første egne hund og jeg elsker han uendelig mye og det er hardt for meg å innrøme hans feil, men etter å ha felt så utrolig mange tårer så trenger jeg andre sine meninger og råd.

 

Er det noen som har noen gode råd til meg? Noen som har opplevd det samme og som har fått hunden bedre? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Kort oppsummert, så høres jo ikke dette ut som en hund som har det veldig bra med seg selv, og dersom smerter/sykdom/lignende er utelukket, så er det ingen skam å avlive en hund som ikke har det bra.

Vel, alt MÅ prøves først. Mye kan også endre seg for hunden ved eventuell omplassering.
Andre har kanskje erfaringen til å takle det på en annen måte og har muligheten til å gi hunden en ny start.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, IgorBullTerrier said:

Vel, alt MÅ prøves først. Mye kan også endre seg for hunden ved eventuell omplassering.
Andre har kanskje erfaringen til å takle det på en annen måte og har muligheten til å gi hunden en ny start.

Hvem er det som har sagt at alt må prøves? Du? Det er ikke nødvendigvis sikkert at det er så veldig bra for hunden å bli utsatt for omplassering mm "for å prøve alt"... En død hund lider ikke!

En hund som går rundt og biter folk tilsynelatende uprovosert, også familie, den har det ganske enkelt ikke så veldig bra, og hvem er det som ønsker å ta over en slik hund? Det finnes X-antall greie hunder ute til omplassering allerede, og det er ikke akkurat enkelt å finne et hjem til en hund som denne, med folk som har kunnskap og et liv som passer til å ha en slik type hund.

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke meningen å være ufølsom, men jeg syntes det høres ut som det har gått alt for langt allerede. Han har bitt flere og hatt flere nestenuhell. Så jeg mener at du må ta ansvaret for å beskytte andre, og avlive hunden. Vet det ikke er lett.

(Med mindre det skyldes noe som kan behandles. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Hvem er det som har sagt at alt må prøves? Du? Det er ikke nødvendigvis sikkert at det er så veldig bra for hunden å bli utsatt for omplassering mm "for å prøve alt"... En død hund lider ikke!

En hund som går rundt og biter folk tilsynelatende uprovosert, også familie, den har det ganske enkelt ikke så veldig bra, og hvem er det som ønsker å ta over en slik hund? Det finnes X-antall greie hunder ute til omplassering allerede, og det er ikke akkurat enkelt å finne et hjem til en hund som denne, med folk som har kunnskap og et liv som passer til å ha en slik type hund.

Helt sykt at du konkluderer med at avlivning kan være OK med tanke på et enkelt innlegg. 
Jeg mener ikke at avlivning aldri bør forekomme, men man skylder dyret å gjøre alt for å gi den et godt liv når man først har valgt å skaffe seg hund. Det finnes mange erfarne hundeeiere som kan takle dette på en god måte, og som gjerne tar den utfordringen for å redde en hund.

1. Du vet INGENTING om sykdomshistorie på hund, og hvilke plager han eventuelt kan ha som fører til aggresivitet.
2. Du hører en historie fra hundeeier, og du vet ingenting om andre hendelser som kan ha skjedd.
3. Du vet ingenting om hvordan hunden er oppdratt, du vet ikke engang hvilken type hund det er. Har eier kontroll på hunden, er hun      flokkleder osv?
4. Ingen av oss aner hvordan hunden hadde reagert på andre omgivelser. Erfarne hundeeiere kan muligens håndtere en slik hund helt fint, og hunden kan oppføre seg totalt annerledes i en ny underdanig tilstand. 

Det er helt sykt at flere kan sitte å anbefale/si at avlivning er greit basert på 1 enkelt innlegg, uten å stille et eneste spørsmål.
@fluffybo jeg har den dypeste medfølelse for at en slik situasjon er ekstremt vanskelig, men du kan ikke sitte å ta i mot råd fra folk som ikke vet noen ting om hverken deg eller din hund. 

1. Få hunden sjekket av veterinær
2. Snakk med en ekspert, det finnes mange som jobber med slike hunder daglig. Din tilstand i nærvær av hunden er ekstremt viktig og betydningsfull for hvordan hunden reagerer på folk og hunder, om du alltid er usikker blir også hunden din det.
3. Omplassering bør alltid prøves i riktige omgivelser. Dette vil sannsynligvis også din veterinær anbefale deg.

 






 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutes ago, Marie said:

Det er ikke meningen å være ufølsom, men jeg syntes det høres ut som det har gått alt for langt allerede. Han har bitt flere og hatt flere nestenuhell. Så jeg mener at du må ta ansvaret for å beskytte andre, og avlive hunden. Vet det ikke er lett.

(Med mindre det skyldes noe som kan behandles. )

Jeg er i prinsippet enig, men får litt vagt inntrykk av hva som er prøvd her. Et hundekurs med såppas dårlig tilrettelegging at hunden blir vist bort er ikke særlig ok. Hvis dette ikke er forsøkt jobbet med av noen som har kompetanse på problemadferd og hundetrening så kan det være mange muligheter for å jobbe med denne hunden.

I tillegg til en grundig sjekk hos veterinær ville jeg tatt kontakt med god adferdsekspert for å se på hunden hjemme og hjelpe med et treningsopplegg. Er dette faktisk prøvd, og smerter og sykdom kan utelukkes, så er jeg enig i at avliving bør vurderes sterkt. Jeg ville ikke omplassert en hund som allerede har bitt flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i "Hundesonenland" finnes det alltid muligheter for alt mulig - kurs, adferdsspesialister, bedre fôr, medikamenter eller kosttilskudd, bedre bil, familie eller bare helt enkelt feil oppdretter...

Du har prøvd det du kan, den glefser og forsøker bite folk som kommer på besøk, angriper andre hunder (valper, voksne), er farlig mot ukjente folk på gaten og barn (som du til og med kjenner), den klarer ikke å fullføre et hundekurs og har bitt samboeren din og kan glefse mot deg (uansett årsak)...

Seriøst - hvis dette er sant så det noe seriøst feil med HUNDEN (ikke deg). Og i så fall - la den få slippe dette livet og konsentrer deg heller med å KOSE deg med 5-månedershunden din og se til at denne får et fullverdig, lykkelig og trivelig hundeliv.

Susanne

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er sjekket av vetrinær, han er frisk som en fisk. 
Om noen har en helt fantastisk atferdsterapeut så gi meg en link, så kan jeg kontakte vedkommende, 

Jeg vill jo selvfølgelig ikke avlive hunden min, det er jo det siste jeg vil!
Jeg kan gjerne stå imot ett bitt selv, men hva om det er en annen person/barn han får tak i..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vil gi adferdsterapeut en sjanse er det bra, sikker på at du kan få tips til noen gode her. 

Vi har hatt kontakt med adferdsterapeut selv, fordi vår hund har bitt oss i situasjoner der han har vært redd og følt seg truet eller presset. Vår situasjon er annerledes fordi det har vært en tydelig grunn til bittet, det er frykt ikke aggresjon som trigger, og han har aldri bitt uprovosert. Likevel syns ikke terapeuten at vi overreagerte da vi vurderte at avliving var aktuelt om vi ikke klarte å endre på adferden selv, om vi ikke klarte å finne omplassering som var villig til å jobbe med og var forberedt på utfordringen. Han har tross alt bitt oss, han har krysset en grense som "normale" hunder skal ha innmari høy terskel for å krysse.

Din hund høres ut til å ha krysset flere grenser. Jeg ville ikke sluppet en sånn hund i nærheten av hverken barn eller andre hunder, jeg ville ikke stolt på den et sekund. 

Husk også at din 5 mnd gamle valp lærer av den voksne. Å la den vokse opp med en så ustabil voksen er IKKE en god måte å få en trygg, sosial og vennlig hund på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er sikkert. Jeg ville ikke tatt noen avgjørelse om avliving/ikke avliving basert på råd her. Jeg ville oppsøkt en adferdsterapeut, kanskje flere, og fått tilbakemelding fra høykompetente folk som får sett på hunden i levende live. Det er klart, det du beskriver her høres veldig problematisk ut, men det er umulig for noen som ikke har sett hunden å vite om de vil se det med samme øyne som dine.

Likevel lurer jeg litt på bakgrunnen til hunden. Rase, foreldre, søsken? Er det noe problemer der? Fikk du den som valp? Tidligere eier? Når begynte problemene? Har den opplevd noe ille?

For hvis svaret er at du fikk den som valp, at den har flotte, velfungerende søsken og foreldre og at det startet etterhvert uten noen foranledning (angrepet, skremt av hund eller menneske eller annen type traume) så ville jeg i alle fall tenkt at sannsynligheten for at kan være noe fysisk galt med hunden øker betraktelig. Og da ville jeg tatt enda en runde til veterinær (en annen en). Her er det også umulig for folk på et forum å vurdere om veterinæren har gjort en grundig nok jobb i utgangspunktet.

Dette er i alle fall slik jeg tenker. Jeg har stor forståelse for at en plass må grensen gå (også økonomisk dessverre, uansett hvor fælt det høres ut), og denne grensen er forskjellig fra person til person. Håper dere finner ut av det på best mulig måte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, IgorBullTerrier skrev:

 

Det er helt sykt at flere kan sitte å anbefale/si at avlivning er greit basert på 1 enkelt innlegg, uten å stille et eneste spørsmål.
@fluffybo 

Sitat

jeg har den dypeste medfølelse for at en slik situasjon er ekstremt vanskelig, men du kan ikke sitte å ta i mot råd fra folk som ikke vet noen ting om hverken deg eller din hund. 

 

 






 

Men du er jo også i kategorien "folk som ikke vet noen ting om verken deg eller din hund?" Skal trådstarter heller ta i mot råd fra deg?

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, SusanneL skrev:

Her i "Hundesonenland" finnes det alltid muligheter for alt mulig - kurs, adferdsspesialister, bedre fôr, medikamenter eller kosttilskudd, bedre bil, familie eller bare helt enkelt feil oppdretter...

Du har prøvd det du kan, den glefser og forsøker bite folk som kommer på besøk, angriper andre hunder (valper, voksne), er farlig mot ukjente folk på gaten og barn (som du til og med kjenner), den klarer ikke å fullføre et hundekurs og har bitt samboeren din og kan glefse mot deg (uansett årsak)...

Seriøst - hvis dette er sant så det noe seriøst feil med HUNDEN (ikke deg). Og i så fall - la den få slippe dette livet og konsentrer deg heller med å KOSE deg med 5-månedershunden din og se til at denne får et fullverdig, lykkelig og trivelig hundeliv.

Susanne

 

Nja, her i hundesonenland er det stort sett bestandig avlivning som anbefales av "den indre krets".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, fluffybo skrev:

Hei! Jeg har nå to hunder, en på4år og en på 5mnd. 
Han på 4år har noen problemer som jeg ikke lenger vet hvordan jeg skal takle.. Han er ''aggresiv'' og jeg kan ikke ha besøk av hvem jeg vil da han kan finne på å glefse knurre på besøket(bite om dem prøver å ta på han), det er kun de faste gamle som  får komme inn, det samme gjelder bilen min, kun noen få som får komme nær den og inn i den. 
Han er matagresiv, dette har bedret seg noe. 
Min mor er redd han etter hun påstår att han snudde seg mot hun, flekket tenner og knurret, hun sier dette var uprovesert, jeg vet ikke da jeg ikke var der. Men har opplevd att han har gjort det mot meg også, men da har han gjerne vært trøtt og muggen. 
Han er hundeagresiv og flyr på andre hunder om han er i bånd(valper,tisper,hanner osv), dette går bedre om han er løs, men jeg kan ikke ha han med plasser da jeg aldri vet hvordan han oppfører seg. 
Ukjente kan ikke klappe han, da knurrer han og/eller glefser/biter, han kan jo derfor heller ikke være med på ting...Han har også bitt meg når jeg skulle hente en lader som lå vedsinav han på gulvet,. 
Han er helt umulig å ha i nærheten av barn, han bet nesten kusinen min når hun gikk forbi han, var bare flaks han sto i bånd.
Han har vært med på kurs, men han fulførte ikke da kursleder ikke ville ha han med på resten av kurset. De som har møtt han merker att han er rar, han kan gå supert overens med dem i noen min før han vender helt om. Flere hunde mennesker som har sett på han menere dette er i hodet hans.
Han er som regel en super hund mot ''flokken'' sin, men jeg kjenner meg så innestengt..
Han har bitt min samboer gjentatte ganger.

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre.. Jeg vet ikke om jeg orker å ha det sånn her lenger.. Jeg ønsket meg en hund jeg kunne ha med meg og som fungerte med både tobente og firbente. Jeg har en på 5mnd å, han er av ett helt annent kaliber enn han eldste og jeg kjenner nå hvor enkelt og hyggelig det skal være med hund. Han eldste kjennes mer ut som en byrde enn noe annet akkurat nå. 
Jeg føler meg som tidenes værste eier som faktisk vurderer avliving av en forholdsvis frisk hund, men hva skal jeg gjøre?..
Han er min første egne hund og jeg elsker han uendelig mye og det er hardt for meg å innrøme hans feil, men etter å ha felt så utrolig mange tårer så trenger jeg andre sine meninger og råd.

 

Er det noen som har noen gode råd til meg? Noen som har opplevd det samme og som har fått hunden bedre? 

Her nevner du episoder som har med at folk skal ta på han å gjøre. Hva om du sier til folk at han ikke skal vies noen som helst oppmerksomhet, i beste fall kan de slippe ned en godbit til han når de går forbi.
Ang andre hunder så anbefaler jeg kindereggmetoden og at han ikke får treffe andre hunder foruten de som han har som kompiser,  hunder som er ukjente for han bør han slippe å forholde seg til. Hvis hunden blir trygg på at han slipper å ordne opp så tenker jeg han etterhvert vil senke skuldrene. Og belønn ønsket adferd, belønn til du føler du ikke gjør noe annet :)
Ellers er en veterinærsjekk alltid på plass i slike tilfeller.
Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, SusanneL said:

Her i "Hundesonenland" finnes det alltid muligheter for alt mulig - kurs, adferdsspesialister, bedre fôr, medikamenter eller kosttilskudd, bedre bil, familie eller bare helt enkelt feil oppdretter...

Du har prøvd det du kan, den glefser og forsøker bite folk som kommer på besøk, angriper andre hunder (valper, voksne), er farlig mot ukjente folk på gaten og barn (som du til og med kjenner), den klarer ikke å fullføre et hundekurs og har bitt samboeren din og kan glefse mot deg (uansett årsak)...

Seriøst - hvis dette er sant så det noe seriøst feil med HUNDEN (ikke deg). Og i så fall - la den få slippe dette livet og konsentrer deg heller med å KOSE deg med 5-månedershunden din og se til at denne får et fullverdig, lykkelig og trivelig hundeliv.

Susanne

Alt mulig, kurs og adferdsspesialister? Jeg er ETT kurs nevnt, der instruktør ikke var kompetent til å hjelpe dem overhodet og viste dem bort? Og "hundefolk mener". Det gjør jo vi også, men ingen her kan faktisk hjelpe dem uten å ha sett hund og eier og hvordan de (ikke) fungerer i hverdagen. Og fortrinnsvis ha både formell kompetanse og erfaring med slike hunder.

Jeg mener ikke at hunden skal reddes for enhver pris, men om de IKKE har fått vurdering og hjelp av en kompetent hundetrener så synes jeg det er verdt forsøket før sprøyta settes. Om de derimot har vært gjennom 15 adferdseksperter så ville jeg ikke vurdert å holde hunden i live, nei.

12 hours ago, fluffybo said:

Han er sjekket av vetrinær, han er frisk som en fisk. 
Om noen har en helt fantastisk atferdsterapeut så gi meg en link, så kan jeg kontakte vedkommende, 

Jeg vill jo selvfølgelig ikke avlive hunden min, det er jo det siste jeg vil!
Jeg kan gjerne stå imot ett bitt selv, men hva om det er en annen person/barn han får tak i..

Hvor i landet er du? Nina Haaland hos Hund i Fokus er en av de bedre jeg har vært borti (har selv en hund jeg har vurdert avliving av pga hundeaggresjon, han var aldri så ille som din, men er i alle tilfelle ganske fin nå). Hun holder til i Darbu/Hokksund. På østsida har du Carola i Råde hundeskole. I Stavanger har du Arne Aarrestad, Siddis hundeskole (de har utdanning og flere flinke folk). Kjersi fra DogAcademy Norge holder til i Oslo-området og er også veldig flink.

Men igjen, kommer litt an på  hvor i landet du er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her mener jeg at du har et ansvar overfor mennesker og dyr rundt deg. Greit at man skal prøve alt, og ikke avlive uten å virkelig prøve alt man kan. Men har man en hund som faktisk er farlig for andre mennesker og dyr, og allerede har bitt flere ganger, synes jeg virkelig at man skal tenke grundig over saken. Det er ikke greit at hunden nesten bet kusinen din, og ved flere anledninger har bitt din samboer, og flere ganger har glefset etter og prøvd å bite fremmede. Du har et ansvar for at hunden din ikke er til fare for andre. Og hvordan skal du kunne kontrollere enhver sisutajson når du er ute på tur med hunden din? Ikke alle spør om å klappe, og noen ganger kan folk passere nært uten å egentlig søke kontakt med hunden din. Og likevel risikere å bli bitt.

Jeg synes dette høres ut som en hund som virkelig ikke har det noe bra når den føler den må forsvare seg mot ALLE mennesker og hunder. Tenk så stressende det er for den? Dersom du velger å jobbe videre med den, må du sørge for at du har stålkontroll på alle situasjoner. Har du besøk, sett hunden på et annet rom, ikke la den komme i nærheten av andre hunder før den er klar for det.  Ikke gå tur på steder der du ikke har full oversikt og kan stoppe personer som nærmer seg.

En annen ting er at du må ta hensyn til din samboer. Det er ikke nor særlig å leve med en hund man er redd. Jeg bodd noen uker med en hund jeg var redd, og det var ikke greit. Det er ikke greit å måtte akseptere å bo sammen med en hund som flekker tenner, knurrer og biter . Man skal være trygg i eget hjem.

Det er trist, men for meg høres dette ut som en hund som ikke takler verden så godt. Når den allerede har bitt ikke en person, men mange mennesker og nesten barn, synes jeg det kanskje har gått for langt. Det er ikke meningen å være kynisk og kald her, men tenk litt på menneskene som risikerer å bli skadet. Og ikke minst på hva denne hunden føler inni seg ved å hele tiden være beredt på å forsvare seg for hver minste ting. Det kan ikke være noe godt.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 hours ago, IgorBullTerrier said:

3. Du vet ingenting om hvordan hunden er oppdratt, du vet ikke engang hvilken type hund det er. Har eier kontroll på hunden, er hun flokkleder osv?
4. Ingen av oss aner hvordan hunden hadde reagert på andre omgivelser. Erfarne hundeeiere kan muligens håndtere en slik hund helt fint, og hunden kan oppføre seg totalt annerledes i en ny underdanig tilstand.
 

Sånn apropos, har du sett mye på Cesar Millan?

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS skriver at hunden er sjekket av veterinær. Om dette er noe som har vedvart hele hunden liv, er det tvilsomt noe fysisk galt med hunden. Var hunden derimot tilnærmet normal gjennom flere år, og plutselig eller gradvis ble på dette viset, kan det være lurt å utrede hunden grundigere.
De har også vært på kurs, der instruktør tydeligvis ikke hadde kompetanse til å hjelpe hunden. Da blir spørsmålet om TS bor sentralt hvor man får tak i en anerkjent adferdsekspert, og selv det er ikke noen mirakelkur.

Når de to tingene er nevnt, og jeg rent forholder meg til hvordan TS beskriver hunden og hvordan hun selv har det, så tenker jeg at dette ikke er en holdbar situasjon for verken TS eller hunden.

Har man erfaring med skrullehunder, finner man kjapt ut at all verdens adferdsterapeuter, veterinærer, trening og tilrettelegging ikke kan fikse ei bikkje som det er noe grunnleggende galt med i topplokket. Man kan gjøre mye for å holde en slik hund i live, men det vil gå kraftig på bekostning av ens egen livskvalitet. Hverdagen vil for alltid være svært begrenset.
For hundens del, er det heller ikke rettferdig å kontinuerlig bli satt i en situasjon den åpenbart ikke har nervekonstruksjon til å håndtere.

Omplassering er et alternativ for hunder med problemer som ikke fungerer i eiers miljø, men som ikke vil være et problem hos noen som bor og lever litt annerledes. Etter det TS beskriver er ikke dette omplasseringsmateriale.
Når man har en hund som biter, må man vurdere hvilken fare hunden utgjør for andre. Noen venter med å avlive helt til hunden skamferer noen, er det noe TS kan leve med?

Det er lett å stå på utsiden og mene at alt skal prøves. Den regla dukker alltid opp i slike tråder, og ja, man burde prøve det man kan. Når man likevel har kommet til det punktet at man vurderer avliving, er det som regel fordi det meste annet er prøvd og man ikke ser noen annen løsning. Det er ingen skam å si at man ikke har kapasitet til en slik hund, eller rett og slett ikke ønsker å ha en slik hund. Det er helt ok, og man burde få lov til det uten å bli dømt nord og ned. Det er en uting at enkelte forventer at man skal tilpasse hele livet sitt etter en hund som knapt nok takler å eksistere innenfor husets fire vegger.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tja hva skal en si som ikke alt er sakt

Har selv for det meste hatt stabile hunder. Jeg hadde en som var utrolig stabil ja og tok til meg en omplasseringshund det ble mye jobbing fra min stabile hund og meg og god kontakt med oppdretter. Men denne ustabile hunden klarte vi ikke å få bedre. Jeg glemmer ikke reaksjonen til min stabile hund når den andre var tatt. Han virket på en måte letta. Etter det har jeg lovet meg selv at en som ikke er stabil så skal jeg ha med avliving som en ting som må vurderes i alle skritt jeg tar. 

Ellers så er det generelt sett. 

En tur til vet (Noe TS har gjort)

Sjekke ut om hvor mye må hunden vernes for å få et greit liv. (Blir dette et hunde liv eller til oppbevaring fordi det gjør såååå forbanna vondt å ta en hund, ekstra vondt gjør det gjerne med disse som ikke har det godt i topplokket. Dem bruker å havne godt under huden på en. 

Trene så hunden blir trygg på at det er eier som tar kontrollen. Blir hunden bra av det? JA og Nei, noen blir bedre andre forblir skrullete

En instruktør med skrullehunder som spesialfelt. Tja hvor finner jeg den. Jeg finner mange instruktører som lover gull og grønne skoger men ikke alle har kunnskapen som trengs for å få det til. Det kreves også ekstremt mye av hund eier og alel som er i omgangskretsen

Og ja det å la hunden få slippe er faktisk et reelt alternativ for hunden sin del. For min del så skulel de fleste hunder jeg ahr hatt levd like lenge som meg men det er bare en drøm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Magica fra Tryll skrev:

Men du er jo også i kategorien "folk som ikke vet noen ting om verken deg eller din hund?" Skal trådstarter heller ta i mot råd fra deg?

Her er du virkelig ute å kjøre.
Mine råd går ut på å gå til skrittet mot videre undersøkelser, jeg konkluderer ingenting - derimot er det flere andre som mener at avlivning nok er til det beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig når de fleste hundefolk "konkluderer" med at det å avlive høres ut som et reelt alternativ ut i fra et innlegg, menes dette selvsagt med at man har prøvd det man kan prøve for å få det til å gå rundt - ikke bare skippe rett til avliving. Men rett og slett poengtere at det ikke er noen skam å faktisk avlive en hund som den aller siste utveien. Det kommer kanskje ikke så godt frem i innlegg (ser på ulike nettsider), men når jeg leser ihvertfall at noen sier at avlivning ikke er en skam, leser jeg nå litt mellom linjene og tenker at vedkommende som "råder" til dette også da mener selvsagt at man har utelukket sykdom, prøvd ulike adferdsterapauter etc.

Noen ganger må man bare gå ut i fra magefølelsen sin - noen hunder har det rett og slett best død enn å leve, og det av ulike årsaker. Men igjen kan man heller ikke bestemme hva andre skal gjøre; noen velger å prøve mer enn andre, og selv om man ikke er enig (f.eks at man mener man tok konklusjonen om avlivning altfor fort) bestandig betyr ikke det ensidig at man har tatt et feil valg nødvendigvis. Noen hunder takler bare rett og slett ikke at de "MÅ prøve alt", og det syns jeg også bør respekteres, selv om man ikke alltid kan forstå det selv eller mene det samme.

Jeg skal ikke si hva TS burde gjøre her sånn sett; jeg tenker at det må du avgjøre selv ut i fra magefølelsen din. Det krever mye å jobbe med en slik hund (jeg har aldri hatt en selv vel og merke), og jeg har full forståelse at ikke alle har verken tid eller økonomi til å "prøve alt" - som kanskje allikevel ender opp i en død hund. Joda, man har tatt på seg et ansvar ved å anskaffe en hund og alt det der, men igjen skal det også være koselig og gøy å ha hund, og jeg personlig syns det blir feil når hunden oppleves som en byrde - det er verken bra for hund eller eier tror jeg. Og det er vel akkurat på dette punktet det aldri vil finnes noe konkret fasitsvar på - nettopp fordi vi alle er forskjellige med ulike syn og meninger. Omplassering er jo også et alternativ, men det kan også bli en ganske tung prosesss som krever en del tid og energi - igjen bare noe eier m rett og slett kjenne på om de ønsker å gå igjennom, og om det faktisk er til det beste for hunden, eller et mer egoistisk ønske om å holde hunden i livet for "sin egen del".

Så til TS: Jeg syns ikke du tar et feil valg å avlive denne hunden, selv om jeg skjønner det er det siste du vil. Ønsker du å prøve litt til, er det jo da å ta kontakt med noen som er ordentlig flinke på adferd, men der har jeg dessverre ingen å anbefale deg. Det er mye å ta hensyn til i en slik situasjon; mennesker rundt deg, hunden i seg selv og ikke minst deg selv. Jeg ønsker deg uansett lykke til uansett hva du velger.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.5.2017 at 9:36 PM, IgorBullTerrier skrev:

Helt sykt at du konkluderer med at avlivning kan være OK med tanke på et enkelt innlegg. 
Jeg mener ikke at avlivning aldri bør forekomme, men man skylder dyret å gjøre alt for å gi den et godt liv når man først har valgt å skaffe seg hund. Det finnes mange erfarne hundeeiere som kan takle dette på en god måte, og som gjerne tar den utfordringen for å redde en hund.

1. Du vet INGENTING om sykdomshistorie på hund, og hvilke plager han eventuelt kan ha som fører til aggresivitet.
2. Du hører en historie fra hundeeier, og du vet ingenting om andre hendelser som kan ha skjedd.
3. Du vet ingenting om hvordan hunden er oppdratt, du vet ikke engang hvilken type hund det er. Har eier kontroll på hunden, er hun      flokkleder osv?
4. Ingen av oss aner hvordan hunden hadde reagert på andre omgivelser. Erfarne hundeeiere kan muligens håndtere en slik hund helt fint, og hunden kan oppføre seg totalt annerledes i en ny underdanig tilstand. 

Det er helt sykt at flere kan sitte å anbefale/si at avlivning er greit basert på 1 enkelt innlegg, uten å stille et eneste spørsmål.
@fluffybo jeg har den dypeste medfølelse for at en slik situasjon er ekstremt vanskelig, men du kan ikke sitte å ta i mot råd fra folk som ikke vet noen ting om hverken deg eller din hund. 

1. Få hunden sjekket av veterinær
2. Snakk med en ekspert, det finnes mange som jobber med slike hunder daglig. Din tilstand i nærvær av hunden er ekstremt viktig og betydningsfull for hvordan hunden reagerer på folk og hunder, om du alltid er usikker blir også hunden din det.
3. Omplassering bør alltid prøves i riktige omgivelser. Dette vil sannsynligvis også din veterinær anbefale deg.

 






 

1. Erfarne hundeeiere vil ikke ha en sånn hund. 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hund med lignende problemer i fosterhjem i ganske lang tid. Hun ble avlivet.

Alt ble prøvd. Grundig veterinærsjekk og trening i samarbeid med atferdsspesialist over tid. Hun angrep uprovosert - voksne og barn, kjente og fremmede. Hun måtte gå med munnkurv ute, alltid. Hun måtte gå med munnkurv når vi fikk besøk og når vi besøkte andre. Hun hoppet opp og tok sikte på strupen, helt uprovosert. Hun var også hundeaggressiv og hadde separasjonsangst. 

Vi levde et ekstremt innsnevret og tilpasset liv over lang tid. Hun ble litt bedre. MEN, hun hadde det IKKE bra! En slik hund har det ikke bra med seg selv, hun hadde ikke forutsetninger til å håndtere verden. I mine øyne er det ikke rettferdig ovenfor hunden å holde den i live. Hun var også til stor fare for både voksne og barn og jeg ble helt utslitt av å alltid måtte ha stålkontroll. 

Jeg står fullt og fast ved at vi har et ansvar som hundeeiere - å ikke la hunden lide. Alt liv kan, og skal ikke alltid reddes. En hund med en slik atferd som jeg har beskrevet (og til dels TS) har det ikke bra og har heller ikke forutsetning til å håndtere verden. Stressnivået og frykten er mest sannsynlig skyhøyt, hele tiden. I mine øyne er det ikke rettferdig å utsette en slik hund for masse ulik trening, nye miljøer og nye hjem i et desperat forsøk på å holde hunden i live. En død hund lider ikke. 

TS: Jeg sier ikke på noen måte at din situasjon er lik min og at du er uansvarlig som ikke avliver øyeblikkelig :) Poenget mitt er at du ikke skal ha dårlig samvittighet hvis du ender opp med avlivning. I noen tilfeller er det faktisk det beste for hunden. Og ikke minst, jeg føler med deg! Dette er en forferdelig vanskelig situasjon, og jeg tviler ikke på at du vil det beste for hunden din! Lykke til :) 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...