Gå til innhold
Hundesonen.no

Når noen du kjenner velger et hundenavn som likner på din hund sitt


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Nå kom jeg på at jeg har reagert på en ting ang hva jeg har kalt hundene mine... Da jeg fikk Willy i hus, så begynte jeg jo å omtale ham som blant annet "guttungen"... I ettertid har jeg sett minst to personer i rasemiljøet som også omtaler sine hunder som "guttungen" - og det synes jeg kanskje er litt sånn... hermete :lol: Det er bare EN guttunge, nemlig :aww: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 164
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, jeg ser nå at jeg gjentar meg selv. Men jeg tenker som så at når man får muligheten til å skrive fåreleppesyltetøy og sauetrutmarmelade i ett og samme innlegg, så kan man ikke la sjansen gå ifra s

Det er jo litt trist at du tenker sånn da, for foreksempel Nagini vurderte jeg på riesendyret mitt i 2008. Alle som har lest HP har jo lest navnet... Jeg skjønner ikke helt hvordan navn fra "pop-litte

Jeg oppdaget forresten for et par år siden at noen i hundeklubben har ei tispe som heter Yasmine. Det var jo egentlig bare litt morsomt, og jeg følte liksom et lite fellesskap med dem etter at jeg fan

Min heiter Vaffel. Er berre gøy om det kjem fleire vafler. Eller pannekaker, lappar, sveler, lefser og moffeloffar. 

Eg hadde nok ikkje klart å kalle ein ny hund for det samme som nokon nære, men ikkje brydd meg om nokon kalla sin det samme som min(e). Eventuelt tykt at det var kjekt. :) Eg likar rare navn da. Tydeligvis. :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med ett unntak har hundene mine hatt nokså vanlige navn (Ask, Ziva og Twist). Tarik, derimot, tror jeg aldri jeg har hørt brukt på noen annen hund. Om noen av de jeg kjenner hadde valgt det navnet til sin hund hadde jeg kanskje tenkt at de hermer litt, men det er jo egentlig bare hyggelig at de liker navnet :) Jeg tenker over dette når jeg navngir mine hunder da, og prøver å unngå navn som er brukt av folk i samme miljø/omgangskrets. At navn ligner på mine hunders navn tenker jeg i alle fall ikke over. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg har hørt alle hundenavn som er nevnt her bortsett fra tre (Imouto, Skessa og X'en) på andre hunder enn sonenhunder, så vi er kanskje ikke så innmari orginale som vi tror at vi er :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Siri skrev:

Nå kom jeg på at jeg har reagert på en ting ang hva jeg har kalt hundene mine... Da jeg fikk Willy i hus, så begynte jeg jo å omtale ham som blant annet "guttungen"... I ettertid har jeg sett minst to personer i rasemiljøet som også omtaler sine hunder som "guttungen" - og det synes jeg kanskje er litt sånn... hermete :lol: Det er bare EN guttunge, nemlig :aww: 

Minner meg om en samtale jeg hadde med ei venninne en gang tidlig i tenårene. Familien hennes skulle kjøpe seg hund og de var så usikker på kallenavn for hunden deres het Amigo. Jeg foreslo at slikt bare kom etterhvert, også fortale jeg hvordan Harley hadde gått fra boffen, via moffen og etterhvert ble loffen. Og det kunne hun fortelle at var så søtt og det skulle hun bruke selv :aww: Ja, var akkurat det jeg mente. 

30 minutter siden, plutte skrev:

Min heiter Vaffel. Er berre gøy om det kjem fleire vafler. Eller pannekaker, lappar, sveler, lefser og moffeloffar. 

:lol: 

---

Jeg kan synes det er unødvendig om familie/venner velger samme navn - da av rent praktiske årsaker. Ellers legger jeg ikke særlig eierskap på navn (sånne dullenavn som er kommet under kosestund mellom deg og hunden er noe mer hellig da, men må være noe mer kreativt enn vovven :P).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, tutle skrev:

Minner meg om en samtale jeg hadde med ei venninne en gang tidlig i tenårene. Familien hennes skulle kjøpe seg hund og de var så usikker på kallenavn for hunden deres het Amigo. Jeg foreslo at slikt bare kom etterhvert, også fortale jeg hvordan Harley hadde gått fra boffen, via moffen og etterhvert ble loffen. Og det kunne hun fortelle at var så søtt og det skulle hun bruke selv :aww: Ja, var akkurat det jeg mente. 

:lol: Så klart det var det du mente :lol: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MarieR skrev:

Med ett unntak har hundene mine hatt nokså vanlige navn (Ask, Ziva og Twist). Tarik, derimot, tror jeg aldri jeg har hørt brukt på noen annen hund. Om noen av de jeg kjenner hadde valgt det navnet til sin hund hadde jeg kanskje tenkt at de hermer litt, men det er jo egentlig bare hyggelig at de liker navnet :) Jeg tenker over dette når jeg navngir mine hunder da, og prøver å unngå navn som er brukt av folk i samme miljø/omgangskrets. At navn ligner på mine hunders navn tenker jeg i alle fall ikke over. 

Tarik er hesten til Vanessa i Wendy bladet, så litt rart at det ikke er mer vanlig nesten! :lol:

 

18 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg tror jeg har hørt alle hundenavn som er nevnt her bortsett fra tre (Imouto, Skessa og X'en) på andre hunder enn sonenhunder, så vi er kanskje ikke så innmari orginale som vi tror at vi er :P 

Hvilken rase er den andre Balrog? :heart:

(Skessa er derimot et vanlig hestenavn tror jeg!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Marie skrev:

Hvilken rase er den andre Balrog? :heart:

(Skessa er derimot et vanlig hestenavn tror jeg!)

Det husker jeg ikke, men jeg husker at jeg tenkte at Balrog er et kelpienavn, så det er et navn jeg har hørt etter din Balrog :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Siri said:

Nå kom jeg på at jeg har reagert på en ting ang hva jeg har kalt hundene mine... Da jeg fikk Willy i hus, så begynte jeg jo å omtale ham som blant annet "guttungen"... I ettertid har jeg sett minst to personer i rasemiljøet som også omtaler sine hunder som "guttungen" - og det synes jeg kanskje er litt sånn... hermete :lol: Det er bare EN guttunge, nemlig :aww: 

Hadde samme opplevelsen da noen prøvde å kalle shibaen sin "trollbolla" (som riktignok er bittelitt mer egenarta enn guttungen), og tenkte bare "eh, nei." :lol: 

33 minutes ago, 2ne said:

Jeg tror jeg har hørt alle hundenavn som er nevnt her bortsett fra tre (Imouto, Skessa og X'en) på andre hunder enn sonenhunder, så vi er kanskje ikke så innmari orginale som vi tror at vi er :P 

Med tanke på at jeg har det desidert vanligste japanske jentenavnet på ene bikkja mi og det andre betyr lillesøster, er et vanlig etternavn i Japan og det er flere shibaer som heter det, så har jeg aldri næret noen illusjoner om å ha originale navn på bikkjene mine. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Hadde samme opplevelsen da noen prøvde å kalle shibaen sin "trollbolla" (som riktignok er bittelitt mer egenarta enn guttungen), og tenkte bare "eh, nei." :lol: 

Med tanke på at jeg har det desidert vanligste japanske jentenavnet på ene bikkja mi og det andre betyr lillesøster, er et vanlig etternavn i Japan og det er flere shibaer som heter det, så har jeg aldri næret noen illusjoner om å ha originale navn på bikkjene mine. :) 

Det finnes jo en barnesang hvor man synger om lille "olle bolle / trollebolle", så syns kanskje ikke det er så unikt heller :P 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Hadde samme opplevelsen da noen prøvde å kalle shibaen sin "trollbolla" (som riktignok er bittelitt mer egenarta enn guttungen), og tenkte bare "eh, nei." :lol: 

Leah er ei trollebolle, uten at det har noe med shibaer eller dine å gjøre :P Men vi kalte henne krøllebølla (som er svært lite orginalt btw), lillesøstra til datterbarnet klarte ikke å si det så hun sa kollabolla, og det ble til bolla/bolle. Hun er trollebolle når hun er trollete (og det er hun ofte), kosebolle når hun er kosete (det er hun ikke så ofte), tjukkebolle når hun har fått for lite mosjon og for mye mat :P, snusebolle når hun er på snusern, fjollebolle når hun fjoller osv. Hun er alt du kan sette bolle bak, rett og slett :) 

8 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Med tanke på at jeg har det desidert vanligste japanske jentenavnet på ene bikkja mi og det andre betyr lillesøster, er et vanlig etternavn i Japan og det er flere shibaer som heter det, så har jeg aldri næret noen illusjoner om å ha originale navn på bikkjene mine. :) 

Men jeg tror de fleste andre Aikoer jeg har kjent har vært hannhunder :lol: Så Aiko på en tispe er unikt for shibamiljøet, kanskje? :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje rarere om andre kopierer snodige kallenavn? Enn mer eller mindre ordentlige navn? Jeg hadde nok stusset litt om noen jeg kjente begynte kalle bikkja si for pringlebarnet, liksom :P At andre har hunder som heter Bri, Ping, Puff, Meera, Randi og Saga (siste to er ikke noe jeg har kalt bikkjene selv, da) Er jo å forvente, det er jo langt innafor normalen. Men Snult, Påsk og Ysta (det er jo ikke navn engang) ville være rart om noen jeg kjenner kopierte, tror ingen gidder det da...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, plutte said:

Min heiter Vaffel. Er berre gøy om det kjem fleire vafler. Eller pannekaker, lappar, sveler, lefser og moffeloffar. 

Eg hadde nok ikkje klart å kalle ein ny hund for det samme som nokon nære, men ikkje brydd meg om nokon kalla sin det samme som min(e). Eventuelt tykt at det var kjekt. :) Eg likar rare navn da. Tydeligvis. :P 

Mine er boffeloffer :aww:  og "offoffer", "snuskeluske", "fnuttenutte" mye annet rart som egentlig ikke betyr et skvadder.
En katteoppdretter jeg kjente kalte alle kattene for "bandit" når de gjorde noe de ikke burde, egentlig litt genialt på hundene også, men enn så lenge har det ikke gått inn i daglig ordforrådet her.  

Rareste navnet jeg har hørt på en hund er Agurk, og jeg har ikke tenkt å "stjele" det :P 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Rareste navnet jeg har hørt på en hund er Agurk, og jeg har ikke tenkt å "stjele" det :P 

Jeg hadde en hamster som het Gurken en gang i tida :aww: Lurer på om det stammet fra ett eller annet program med Anne-Cath Vestly :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I et så lite rasemiljø som kooikermiljøet så hevet jeg faktisk øyebrynet da jeg for noen få år siden leste om den norske kooikervalpen Marvin, siden min kooiker Marvin er en kjent hund i rasemiljøet. Men for all del! 
Finnes bare en original Marvin uansett :aww:

Men så fant jeg ut at det var en kar som het Marvin Kooiker som levde fra 1897 - 1968...Neida så :raksha:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Kelpiemind skrev:

I et så lite rasemiljø som kooikermiljøet så hevet jeg faktisk øyebrynet da jeg for noen få år siden leste om den norske kooikervalpen Marvin, siden min kooiker Marvin er en kjent hund i rasemiljøet. Men for all del! 
Finnes bare en original Marvin uansett :aww:

Men så fant jeg ut at det var en kar som het Marvin Kooiker som levde fra 1897 - 1968...Neida så :raksha:

:blink:

I det ene kullet til hunden min heter to av kooikerne Linus, den ene også på stamtavlen. Ser ikke på det som rart, begge ville at den skulle Linus. Ingen eier navn :) Så kjent er heller ikke Marvin:P Ikke alle eiere er crazydogladies og har oversikt over alle :icon_redface:

Forøvrig hadde jeg lyst til at min siste hund Zeta skulle hete Zelda, men det var plutselig en supergod agility sheltie tricolor (som er litt lik Zeta) som het Zelda + en treningskompis sin mudi het Zelda. Så var det plutselig Zelda'er overalt, og da fikk hun få sitt eget navn. Jeg ville ha med Z pga andre hunden heter Luiz, så da ble det Zeta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutes ago, Elita2005 said:

:blink:

I det ene kullet til hunden min heter to av kooikerne Linus, den ene også på stamtavlen. Ser ikke på det som rart, begge ville at den skulle Linus. Ingen eier navn :) Så kjent er heller ikke Marvin:P Ikke alle eiere er crazydogladies og har oversikt over alle :icon_redface:

Forøvrig hadde jeg lyst til at min siste hund Zeta skulle hete Zelda, men det var plutselig en supergod agility sheltie tricolor (som er litt lik Zeta) som het Zelda + en treningskompis sin mudi het Zelda. Så var det plutselig Zelda'er overalt, og da fikk hun få sitt eget navn. Jeg ville ha med Z pga andre hunden heter Luiz, så da ble det Zeta.

Mest sannsynlig så var ikke de aktive i rasemiljøet, hadde ikke begynt å stille osv og kanskje ikke kjente til mange kooikere heller. Dermed så hadde de ikke hørt om Marvin før. Rasemiljøet i Norge er meget lite så om du er aktiv så kjenner du til "de fleste". Det var liksom det som var poenget mitt.
At to stk tilfeldig velger Linus i samme kull blir ikke helt det samme for min del.

La til: Jeg har kanskje oversett at andre over her hevder at folk eier navnet til hunden sin, jeg har ikke hevdet det. At jeg hever øyebrynet over at det plutselig kommer en til med et goofy navn som det jeg har på min hund, var overraskende. Det var alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Teserere said:

Det finnes jo en barnesang hvor man synger om lille "olle bolle / trollebolle", så syns kanskje ikke det er så unikt heller :P 

Poenget var da ikke at verken guttungen eller trollbolla er så unikt, men å le av den irrasjonelle indignasjonen som dukker opp når noen "stjeler" et kjælenavn. :P Forøvrig har jeg hørt andre kalle hundene sine troll(e)bolle uten å reagere, men når ingen har kalt shibaen sin trollbolle så jeg har hørt det før, og så begynne idet Aiko "brandes" som trollbolla (og jeg tilogmed har ei nettside med det som url)? Herming. :aww:   

9 hours ago, 2ne said:

Men jeg tror de fleste andre Aikoer jeg har kjent har vært hannhunder :lol: Så Aiko på en tispe er unikt for shibamiljøet, kanskje? :P 

Ja, det er jo det som er bakgrunnen for min etterhvert ofte nevnte anekdote om hvor godt jeg ler for meg sjøl når jeg hører folk rope Aiko etter store, barske hannhunder. De skulle bare visst hva det betydde, liksom. :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16.4.2017 at 9:01 PM, SandyEyeCandy skrev:

Det er jo noen navn som går igjen i de ulike rasene (og på hunder generelt, som feks Beauty, Bella, Max, Molly, Bamse, Hera, Ekko), og da blir det jo litt rart å bli sur om noen "stjeler" navnet. :P På shiba er feks Aiko, Shiro, Tetsu, Kuma, Mio, Hiro, Mika, Taro, Chika, Kira/Kita, Kuro, Yuki/Yumi og Yoshi EKSTREMT vanlig. Jeg synes veldig mange bernere heter Bonzo, veldig mange schäfere heter Ekko og Hero og at alle grå elghunder heter Bamse. Om en likevel velger å kalle bikkja si noe sånt, må en liksom bare leve med at det navnet en sjøl synes er finest er utbredt. :P 

Mens en DS som heter Yumi i Norge er veldig uvanlig igjen :lol: Så noe man kan forvente i et rasemiljø er ikke noe man nødvendigvis forventer i et annet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men folkens, her var det ikke snakk om hverken samme rase, samme klubb, stamtavlenavn, noen jeg omgåes hver dag ELLER klin samme navn. Var et navn man kan lese ut ifra en navneliste, ikke sånne kjempespesielle som mange her nevner, bare med en annen forbokstav. Men nå endte det med at jeg ikke orka og rett og slett gikk for et annet navn... Jeg orka bare ikke miste venner pga at jeg var sta og skulle velge det navnet, jeg fikk bare akseptere at hun nekta meg å bruke det... er jo konfliktsky igrubb. Har andre ting å bruke krefter på... :sleep: sukk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 hours ago, Marie said:

Tarik er hesten til Vanessa i Wendy bladet, så litt rart at det ikke er mer vanlig nesten! :lol:

 

Hvilken rase er den andre Balrog? :heart:

(Skessa er derimot et vanlig hestenavn tror jeg!)

Navnet Skessa tror jeg Jeanette fikk fra en av listene mine, jeg hadde hvertfall en hest på rideskolen som het det da jeg var lita. Etter Freyr og Hind :P 

21 hours ago, 2ne said:

Jeg tror jeg har hørt alle hundenavn som er nevnt her bortsett fra tre (Imouto, Skessa og X'en) på andre hunder enn sonenhunder, så vi er kanskje ikke så innmari orginale som vi tror at vi er :P 

Virkelig? Inkludert Saeta, Tíbrá, Tonks OG River Song? :P Saeta har jeg aldri hørt på noe annet dyr (Sæta, derimot, er vanlig på Island, men Saeta er latin). Tíbrá har jeg hørt på hest (flere) og islandsk fårehund, naturlig nok, siden det er et islandsk navn. Tonks vet jeg om en katt som heter, ellers har jeg aldri hørt det. River Song vet jeg om én som heter i USA. Men jeg beveger meg kanskje ikke så mye ut av mine egne raser på internasjonalt nivå, så man finner sikkert hvis man leter. Det er i samme land/region innad i samme rase jeg synes det kan være irriterende, liksom. Bryr meg ikke om en amstaff i Russland heter Tonks eller en golden i Canada heter Tíbrá, for å sette det på spissen da (det finner jeg sikkert aldri ut uansett). Avalon har jeg funnet en til som heter (samme rase/farge), men også i utlandet. Moira har jeg som sagt lånt. Jeg hadde syntes det var kleint å låne noen andres navn om det var noe som skilte seg ut innenfor samme rase, så det er kanskje derfor jeg forventer litt det samme i retur, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Caroline skrev:

Virkelig? Inkludert Saeta, Tíbrá, Tonks OG River Song? :P Saeta har jeg aldri hørt på noe annet dyr (Sæta, derimot, er vanlig på Island, men Saeta er latin). Tíbrá har jeg hørt på hest (flere) og islandsk fårehund, naturlig nok, siden det er et islandsk navn. Tonks vet jeg om en katt som heter, ellers har jeg aldri hørt det. River Song vet jeg om én som heter i USA. Men jeg beveger meg kanskje ikke så mye ut av mine egne raser på internasjonalt nivå, så man finner sikkert hvis man leter. Det er i samme land/region innad i samme rase jeg synes det kan være irriterende, liksom. Bryr meg ikke om en amstaff i Russland heter Tonks eller en golden i Canada heter Tíbrá, for å sette det på spissen da (det finner jeg sikkert aldri ut uansett). Avalon har jeg funnet en til som heter (samme rase/farge), men også i utlandet. Moira har jeg som sagt lånt. Jeg hadde syntes det var kleint å låne noen andres navn om det var noe som skilte seg ut innenfor samme rase, så det er kanskje derfor jeg forventer litt det samme i retur, da.

Sorry, men etter Harry Potter-serien kan du ikke forvente at det ikke finnes andre Tonks enn din? Men nei, kanskje ikke River Song. Det er noen River, da. Tibra er det en som heter, Saeta er jeg litt usikker på :) 

Er det virkelig viktig, dette? Å ha orginale navn? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...