Gå til innhold
Hundesonen.no

De peneste tispenavnene du vet om


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Vi tenkte først lenge på Molly, men så fikk jeg høre at ca hver 3 hund visstnok heter Molly for tiden og jeg ble derfor skeptisk til det navnet.
Jeg bryr meg ikke om at det ikke er ultrasjeldent, men vil ikke ha "det vanligste hundenavnet i gata" (det har jeg allerede på hund nr 1.. Luna)

Vi har tenkt på:

Nelia
Zelda
Nille

Men ønsker flere forslag. Skriv opp tispenavnene du synes er pene/spesielle men enkle å bruke i hverdagen :)
Dere som har tisper, hva heter den? (Hverdagsnavn)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har hatt, og har, mange rare hundenavn, som sikkert ikke er noe andre ønsker å bruke  De fineste, som faktisk er ordentlige navn, synes jeg er Venka, Vaya, Lea, Yuma, Tirill og Villemo. Av de jeg

Jeg har ei boxertispe på snart 9 år som heter Lykke. Da jeg fikk henne og kom på navnet var jeg så fornøyd for jeg hadde aldri hørt det brukt før.  Nå vet jeg om mange hunder (og menneskebarn) som h

Jeg er litt imponert over at moren din er samboer med Bruce Springsteen jeg. Kan hun fikse en autograf til meg tror du? Jeg har forresten også et lager av hemmelige navn til framtidige tisper.

Posted Images

Har ikke hatt noen tisper, men noen av de navnene jeg har likt best på andres er:
Naimi, Taxi (egentlig mest fordi det er morsomt at folk står å roper det i skogen), Ayla og Scilla

Og det absolutt morsomste er det en svensk kelpie som heter: Seffaklumpen :D:D:D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke du ha en aussie? Jeg synes det er veldig kult med navn fra hundenes opprinnelsesland. :)

Jeg har jo en Aiko (kjærlighetsbarn) og en Imouto (lillesøster) fordi mine er japanske, hadde jeg hatt en kelpie skulle den hett Uluru, hadde jeg hatt en rottis skulle hun hett Mädchen osv. Du kan jo kalle henne noe som er fint på engelsk som likevel triller lett av tunga, feks et værfenomen eller fra naturen, hvis du ønsker å unngå navn alle andre har? Lykke, Molly, Happy, Luna, Zelda og generelle tostavelsesnavn er naturlig nok veldig vanlig og vanskelig å unngå at ikke "alle" har.

Kanskje får hun et navn på stamtavla det er lett å lage et hverdagsnavn av? Kanskje kan hun kalles opp etter foreldrene? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg liker (naturlig nok) navnet på tispa mi godt - Tesla :) Da jeg kom på det syns jeg det var kult, også er det litt gøy at hun både er rask og lydløs. 

Eneste med navnet hennes er at en god del personer kaller henne Teshla :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker så godt navnet Esther, drømmer om det på grey'n min. Hanna liker jeg også veldig godt. Har generelt fått veldig sansen for menneskenavn på hunder. :) Ellers har jeg blitt helt forelsket i Nora/Noora etter at Sofie kalte sin hund det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine tisper har hett Sara, Lotta, Babs og Yasmine... den siste er jo et skikkelig utskudd for det er jo ikke så lett å rope eller si liksom... Jeg er ikke så himla opptatt av navn, sånn egentlig, men synes det er greit å ha navn som er lette å uttale (og dermed - sistnevnte blir jo da et lite utskudd :aww:). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mine er Siberian Huskies og har navn deretter (de kan i all hovedsak knyttet opp mot rasen eller noe nordlig)
Denali, Fjellbris, Såga, Beringia, Stjerne og Huldra

og "utskuddene" Naisha og Gaia som jeg ikke har navngitt selv. 
Naisha er riktignok fra mitt oppdrett, men hun ble solgt som valp og kom tilbake som 4-åring, så hun har da det navnet hennes tidligere eier bestemte.  
Gaia fikk jeg også som voksen, og hun beholdt navnet hun hadde fra før. Hun heter Delilah på stamtavla.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt, og har, mange rare hundenavn, som sikkert ikke er noe andre ønsker å bruke :P De fineste, som faktisk er ordentlige navn, synes jeg er Venka, Vaya, Lea, Yuma, Tirill og Villemo. Av de jeg har nå er det vel Bri, Meera og Saga som har mest ordentlige/finest navn. En gang skal jeg ha en som heter Fly, det synes jeg er et fint navn, men det har aldri passet seg sånn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang jeg deler navnene jeg liker, ender noen opp med å "stjele" dem :P Så de jeg har planlagt for framtidig bruk skal spares, haha. De jeg allerede har, eller har hatt, eller brukt i avl, er Cirka (sheltie på 90-tallet), Jóga (etter sangen), Saeta, Villa, Silma, Spés, Alma, Sari, Taima, Tibra, Tonks, Moira og River Song. Jeg gir jo kallenavn til alle valpene i valpekassa også, der har jeg brukt Tia, Iora, Nigna, Spectra, Sphinx, Sóley, Seija, Satu, Suvi, Bellatrix, Kendra, Cedrella, Dorea, Isla (utt. på engelsk), Vastra, Amelia og Clara. Spectra, Bellatrix og Clara beholdt navnene sine, ellers har jeg jo de fleste av mine egne inkludert i den haugen der, de får jo navnene sine så fort jeg vet hvem jeg beholder :) Bruker litt energi på å pønske ut navn, ja :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid likt Sif godt, norrønt. Av de tradisjonelle rasenavnene er jeg svak for Floss. Nestemann blir nok en Sif eller Floss, vi får se :ahappy:

Vi har hovedsakelig hatt hanner her i hus, men frøknene heter Bonnie og Lyn (uttales Lynn) :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, maysofie said:

Jeg har alltid likt Sif godt, norrønt. Av de tradisjonelle rasenavnene er jeg svak for Floss. Nestemann blir nok en Sif eller Floss, vi får se :ahappy:

Vi har hovedsakelig hatt hanner her i hus, men frøknene heter Bonnie og Lyn (uttales Lynn) :) 

Den gangen jeg kikka på BC (ja, det har skjedd), bestemte jeg meg for navn. Det var før jeg havna på tispekjøret da, jeg skulle ha hannhund jeg, da jeg skulle ha min første egne hund (vokst opp med hannhunder). Men hvisomatte, så skulle den hett Swift. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Caroline skrev:

Hver gang jeg deler navnene jeg liker, ender noen opp med å "stjele" dem :P 

Jeg vil ikke se at andre har tatt "mine" navn jeg heller, så jeg sier de ikke - om jeg oppdager andre hunder med "mine" navn så er det i hvert fall fordi folk har samme hjerne, og ikke fordi jeg har sløst bort kreativiteten min :D Jeg har navn til de to neste tispene og den neste hannhunden klar.

Siden tidenes morgen har vi av tisper hatt Laika, Trulte, Darkie, Minnie, Tabitha, Bitten, Kelsie, Movi, Majken, Embi, X'en, og nå har jeg Foenix - samt at jeg døpte fôrtispa Gloria. Den andre fôrtispa het hos meg Punky, men fikk nytt navn da hun flyttet. Alle navnene har en historie og motivasjon - Laika var for eksempel oppkalt etter denne. Da Laika fikk sitt første kull, kalte jeg (jeg var 3.5 år) de for Minika (mini-Laika). Så tispene vi beholdt som var i rett linje etter Laika het også Minika. Jeg vurderte å bytte til Minika som kennelnavn da mine foreldre la oppdrettergjerningen på hylla og jeg fikk spørsmål om å overta deres kennelnavn, det var jo tross alt mitt forslag :D Men så ville jeg heller ha deres navn. Jeg ser dog ikke bort fra at Minika vil kunne brukes igjen en gang, for eksempel om jeg kommer til M-kullet - men vi har jo hatt seks tisper som hadde det som en del av stamtavlenavnet, så det er ikke så lett å holde det hemmelig :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, SFX said:

Jeg vil ikke se at andre har tatt "mine" navn jeg heller, så jeg sier de ikke - om jeg oppdager andre hunder med "mine" navn så er det i hvert fall fordi folk har samme hjerne, og ikke fordi jeg har sløst bort kreativiteten min :D Jeg har navn til de to neste tispene og den neste hannhunden klar.

Siden tidenes morgen har vi av tisper hatt Laika, Trulte, Darkie, Minnie, Tabitha, Bitten, Kelsie, Movi, Majken, Embi, X'en, og nå har jeg Foenix - samt at jeg døpte fôrtispa Gloria. Den andre fôrtispa het hos meg Punky, men fikk nytt navn da hun flyttet. Alle navnene har en historie og motivasjon - Laika var for eksempel oppkalt etter denne. Da Laika fikk sitt første kull, kalte jeg (jeg var 3.5 år) de for Minika (mini-Laika). Så tispene vi beholdt som var i rett linje etter Laika het også Minika. Jeg vurderte å bytte til Minika som kennelnavn da mine foreldre la oppdrettergjerningen på hylla og jeg fikk spørsmål om å overta deres kennelnavn, det var jo tross alt mitt forslag :D Men så ville jeg heller ha deres navn. Jeg ser dog ikke bort fra at Minika vil kunne brukes igjen en gang, for eksempel om jeg kommer til M-kullet - men vi har jo hatt seks tisper som hadde det som en del av stamtavlenavnet, så det er ikke så lett å holde det hemmelig :P 

Nemlig! Husker så godt da jeg vurderte navn til Avalon - han holdt jeg på å kalle Phoenix, faktisk. Da husker jeg du nevnte på at du hadde planer om at din neste tispe skulle hete det (med F, vel å merke). Og så fant jeg Avalon, og da ble han bare en Avalon. Han het London i valpekassa, og det passa overhodet ikke til ham, synes jeg. Ja apropos det. Jeg syntes River Song var rimelig spesielt, jeg. Så oppdaget jeg for noen dager siden at en amerikansk aussieoppdretter har en jevnaldrende tispe som heter akkurat det samme. Det er jo bare helt tilfeldig, og blir jo nesten bare morsomt. Hun hadde lagt ut video av sin River Song som lekte med en av ilderne sine, og hun så akkurat like morsom og smågal ut som min River Song :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Caroline skrev:

Nemlig! Husker så godt da jeg vurderte navn til Avalon - han holdt jeg på å kalle Phoenix, faktisk. Da husker jeg du nevnte på at du hadde planer om at din neste tispe skulle hete det (med F, vel å merke). Og så fant jeg Avalon, og da ble han bare en Avalon. Han het London i valpekassa, og det passa overhodet ikke til ham, synes jeg. Ja apropos det. Jeg syntes River Song var rimelig spesielt, jeg. Så oppdaget jeg for noen dager siden at en amerikansk aussieoppdretter har en jevnaldrende tispe som heter akkurat det samme. Det er jo bare helt tilfeldig, og blir jo nesten bare morsomt. Hun hadde lagt ut video av sin River Song som lekte med en av ilderne sine, og hun så akkurat like morsom og smågal ut som min River Song :P 

Navnet til Foenix hadde jeg vel klart i 2007, da jeg kjøpte mora hennes åtte uker gammel - om ikke før! Det fantes ikke noe annet aktuelt navn for meg når kennel Latruda skulle gjenoppstå som oppdretter etter at mine foreldre "pensjonerte" sin gjerning i 1998, det måtte bli en Foenix From the Ashes (siden jeg hadde et F-kull på trappene, og ikke P :P ) - jeg var ikke en gang bestemt på kjønn på den jeg beholdt, jeg skulle bare ha den beste valpen og den skulle hete Foenix. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...