Gå til innhold
Hundesonen.no

De peneste tispenavnene du vet om


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Vi tenkte først lenge på Molly, men så fikk jeg høre at ca hver 3 hund visstnok heter Molly for tiden og jeg ble derfor skeptisk til det navnet.
Jeg bryr meg ikke om at det ikke er ultrasjeldent, men vil ikke ha "det vanligste hundenavnet i gata" (det har jeg allerede på hund nr 1.. Luna)

Vi har tenkt på:

Nelia
Zelda
Nille

Men ønsker flere forslag. Skriv opp tispenavnene du synes er pene/spesielle men enkle å bruke i hverdagen :)
Dere som har tisper, hva heter den? (Hverdagsnavn)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har hatt, og har, mange rare hundenavn, som sikkert ikke er noe andre ønsker å bruke  De fineste, som faktisk er ordentlige navn, synes jeg er Venka, Vaya, Lea, Yuma, Tirill og Villemo. Av de jeg

Jeg har ei boxertispe på snart 9 år som heter Lykke. Da jeg fikk henne og kom på navnet var jeg så fornøyd for jeg hadde aldri hørt det brukt før.  Nå vet jeg om mange hunder (og menneskebarn) som h

Jeg er litt imponert over at moren din er samboer med Bruce Springsteen jeg. Kan hun fikse en autograf til meg tror du? Jeg har forresten også et lager av hemmelige navn til framtidige tisper.

Posted Images

Har ikke hatt noen tisper, men noen av de navnene jeg har likt best på andres er:
Naimi, Taxi (egentlig mest fordi det er morsomt at folk står å roper det i skogen), Ayla og Scilla

Og det absolutt morsomste er det en svensk kelpie som heter: Seffaklumpen :D:D:D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke du ha en aussie? Jeg synes det er veldig kult med navn fra hundenes opprinnelsesland. :)

Jeg har jo en Aiko (kjærlighetsbarn) og en Imouto (lillesøster) fordi mine er japanske, hadde jeg hatt en kelpie skulle den hett Uluru, hadde jeg hatt en rottis skulle hun hett Mädchen osv. Du kan jo kalle henne noe som er fint på engelsk som likevel triller lett av tunga, feks et værfenomen eller fra naturen, hvis du ønsker å unngå navn alle andre har? Lykke, Molly, Happy, Luna, Zelda og generelle tostavelsesnavn er naturlig nok veldig vanlig og vanskelig å unngå at ikke "alle" har.

Kanskje får hun et navn på stamtavla det er lett å lage et hverdagsnavn av? Kanskje kan hun kalles opp etter foreldrene? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg liker (naturlig nok) navnet på tispa mi godt - Tesla :) Da jeg kom på det syns jeg det var kult, også er det litt gøy at hun både er rask og lydløs. 

Eneste med navnet hennes er at en god del personer kaller henne Teshla :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker så godt navnet Esther, drømmer om det på grey'n min. Hanna liker jeg også veldig godt. Har generelt fått veldig sansen for menneskenavn på hunder. :) Ellers har jeg blitt helt forelsket i Nora/Noora etter at Sofie kalte sin hund det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine tisper har hett Sara, Lotta, Babs og Yasmine... den siste er jo et skikkelig utskudd for det er jo ikke så lett å rope eller si liksom... Jeg er ikke så himla opptatt av navn, sånn egentlig, men synes det er greit å ha navn som er lette å uttale (og dermed - sistnevnte blir jo da et lite utskudd :aww:). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mine er Siberian Huskies og har navn deretter (de kan i all hovedsak knyttet opp mot rasen eller noe nordlig)
Denali, Fjellbris, Såga, Beringia, Stjerne og Huldra

og "utskuddene" Naisha og Gaia som jeg ikke har navngitt selv. 
Naisha er riktignok fra mitt oppdrett, men hun ble solgt som valp og kom tilbake som 4-åring, så hun har da det navnet hennes tidligere eier bestemte.  
Gaia fikk jeg også som voksen, og hun beholdt navnet hun hadde fra før. Hun heter Delilah på stamtavla.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt, og har, mange rare hundenavn, som sikkert ikke er noe andre ønsker å bruke :P De fineste, som faktisk er ordentlige navn, synes jeg er Venka, Vaya, Lea, Yuma, Tirill og Villemo. Av de jeg har nå er det vel Bri, Meera og Saga som har mest ordentlige/finest navn. En gang skal jeg ha en som heter Fly, det synes jeg er et fint navn, men det har aldri passet seg sånn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang jeg deler navnene jeg liker, ender noen opp med å "stjele" dem :P Så de jeg har planlagt for framtidig bruk skal spares, haha. De jeg allerede har, eller har hatt, eller brukt i avl, er Cirka (sheltie på 90-tallet), Jóga (etter sangen), Saeta, Villa, Silma, Spés, Alma, Sari, Taima, Tibra, Tonks, Moira og River Song. Jeg gir jo kallenavn til alle valpene i valpekassa også, der har jeg brukt Tia, Iora, Nigna, Spectra, Sphinx, Sóley, Seija, Satu, Suvi, Bellatrix, Kendra, Cedrella, Dorea, Isla (utt. på engelsk), Vastra, Amelia og Clara. Spectra, Bellatrix og Clara beholdt navnene sine, ellers har jeg jo de fleste av mine egne inkludert i den haugen der, de får jo navnene sine så fort jeg vet hvem jeg beholder :) Bruker litt energi på å pønske ut navn, ja :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid likt Sif godt, norrønt. Av de tradisjonelle rasenavnene er jeg svak for Floss. Nestemann blir nok en Sif eller Floss, vi får se :ahappy:

Vi har hovedsakelig hatt hanner her i hus, men frøknene heter Bonnie og Lyn (uttales Lynn) :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, maysofie said:

Jeg har alltid likt Sif godt, norrønt. Av de tradisjonelle rasenavnene er jeg svak for Floss. Nestemann blir nok en Sif eller Floss, vi får se :ahappy:

Vi har hovedsakelig hatt hanner her i hus, men frøknene heter Bonnie og Lyn (uttales Lynn) :) 

Den gangen jeg kikka på BC (ja, det har skjedd), bestemte jeg meg for navn. Det var før jeg havna på tispekjøret da, jeg skulle ha hannhund jeg, da jeg skulle ha min første egne hund (vokst opp med hannhunder). Men hvisomatte, så skulle den hett Swift. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Caroline skrev:

Hver gang jeg deler navnene jeg liker, ender noen opp med å "stjele" dem :P 

Jeg vil ikke se at andre har tatt "mine" navn jeg heller, så jeg sier de ikke - om jeg oppdager andre hunder med "mine" navn så er det i hvert fall fordi folk har samme hjerne, og ikke fordi jeg har sløst bort kreativiteten min :D Jeg har navn til de to neste tispene og den neste hannhunden klar.

Siden tidenes morgen har vi av tisper hatt Laika, Trulte, Darkie, Minnie, Tabitha, Bitten, Kelsie, Movi, Majken, Embi, X'en, og nå har jeg Foenix - samt at jeg døpte fôrtispa Gloria. Den andre fôrtispa het hos meg Punky, men fikk nytt navn da hun flyttet. Alle navnene har en historie og motivasjon - Laika var for eksempel oppkalt etter denne. Da Laika fikk sitt første kull, kalte jeg (jeg var 3.5 år) de for Minika (mini-Laika). Så tispene vi beholdt som var i rett linje etter Laika het også Minika. Jeg vurderte å bytte til Minika som kennelnavn da mine foreldre la oppdrettergjerningen på hylla og jeg fikk spørsmål om å overta deres kennelnavn, det var jo tross alt mitt forslag :D Men så ville jeg heller ha deres navn. Jeg ser dog ikke bort fra at Minika vil kunne brukes igjen en gang, for eksempel om jeg kommer til M-kullet - men vi har jo hatt seks tisper som hadde det som en del av stamtavlenavnet, så det er ikke så lett å holde det hemmelig :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, SFX said:

Jeg vil ikke se at andre har tatt "mine" navn jeg heller, så jeg sier de ikke - om jeg oppdager andre hunder med "mine" navn så er det i hvert fall fordi folk har samme hjerne, og ikke fordi jeg har sløst bort kreativiteten min :D Jeg har navn til de to neste tispene og den neste hannhunden klar.

Siden tidenes morgen har vi av tisper hatt Laika, Trulte, Darkie, Minnie, Tabitha, Bitten, Kelsie, Movi, Majken, Embi, X'en, og nå har jeg Foenix - samt at jeg døpte fôrtispa Gloria. Den andre fôrtispa het hos meg Punky, men fikk nytt navn da hun flyttet. Alle navnene har en historie og motivasjon - Laika var for eksempel oppkalt etter denne. Da Laika fikk sitt første kull, kalte jeg (jeg var 3.5 år) de for Minika (mini-Laika). Så tispene vi beholdt som var i rett linje etter Laika het også Minika. Jeg vurderte å bytte til Minika som kennelnavn da mine foreldre la oppdrettergjerningen på hylla og jeg fikk spørsmål om å overta deres kennelnavn, det var jo tross alt mitt forslag :D Men så ville jeg heller ha deres navn. Jeg ser dog ikke bort fra at Minika vil kunne brukes igjen en gang, for eksempel om jeg kommer til M-kullet - men vi har jo hatt seks tisper som hadde det som en del av stamtavlenavnet, så det er ikke så lett å holde det hemmelig :P 

Nemlig! Husker så godt da jeg vurderte navn til Avalon - han holdt jeg på å kalle Phoenix, faktisk. Da husker jeg du nevnte på at du hadde planer om at din neste tispe skulle hete det (med F, vel å merke). Og så fant jeg Avalon, og da ble han bare en Avalon. Han het London i valpekassa, og det passa overhodet ikke til ham, synes jeg. Ja apropos det. Jeg syntes River Song var rimelig spesielt, jeg. Så oppdaget jeg for noen dager siden at en amerikansk aussieoppdretter har en jevnaldrende tispe som heter akkurat det samme. Det er jo bare helt tilfeldig, og blir jo nesten bare morsomt. Hun hadde lagt ut video av sin River Song som lekte med en av ilderne sine, og hun så akkurat like morsom og smågal ut som min River Song :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Caroline skrev:

Nemlig! Husker så godt da jeg vurderte navn til Avalon - han holdt jeg på å kalle Phoenix, faktisk. Da husker jeg du nevnte på at du hadde planer om at din neste tispe skulle hete det (med F, vel å merke). Og så fant jeg Avalon, og da ble han bare en Avalon. Han het London i valpekassa, og det passa overhodet ikke til ham, synes jeg. Ja apropos det. Jeg syntes River Song var rimelig spesielt, jeg. Så oppdaget jeg for noen dager siden at en amerikansk aussieoppdretter har en jevnaldrende tispe som heter akkurat det samme. Det er jo bare helt tilfeldig, og blir jo nesten bare morsomt. Hun hadde lagt ut video av sin River Song som lekte med en av ilderne sine, og hun så akkurat like morsom og smågal ut som min River Song :P 

Navnet til Foenix hadde jeg vel klart i 2007, da jeg kjøpte mora hennes åtte uker gammel - om ikke før! Det fantes ikke noe annet aktuelt navn for meg når kennel Latruda skulle gjenoppstå som oppdretter etter at mine foreldre "pensjonerte" sin gjerning i 1998, det måtte bli en Foenix From the Ashes (siden jeg hadde et F-kull på trappene, og ikke P :P ) - jeg var ikke en gang bestemt på kjønn på den jeg beholdt, jeg skulle bare ha den beste valpen og den skulle hete Foenix. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...