Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gira har en slags kul eller hevelse rett ved hoftekammen, det kjennes nesten ut som at selve hoftekammen er hoven. Hun har visstnok hatt det i 1-2uker (eller, da de la merke til det hvertfall). Noen som har vært borti noe lignende og har noen erfaringer? Jeg blir jo straks bekymret og tenker det værste, med tanke på at hun har litt å slite med fra før. Det virker forresten ikke som hun har noe ubehag når vi tar på den.

Prøvde å ta bilde, men det synes ikke så veldig godt.. Men det er på venstre side her, man ser det litt.

DSC_0230.JPG

Skrevet

Kan den beveges på? Jeg tenker at det kan være noe så ufarlig som en fettkul. De kommer flere steder på kroppen og går stort sett bort av seg selv :) 

Skrevet
Akkurat nå, Mardina skrev:

Kan den beveges på? Jeg tenker at det kan være noe så ufarlig som en fettkul. De kommer flere steder på kroppen og går stort sett bort av seg selv :) 

Nei, den er fast. Nesten som at den går i ett med beinet, på en måte. 

Skrevet
Akkurat nå, laikamor skrev:

Nei, den er fast. Nesten som at den går i ett med beinet, på en måte. 

Ahh, nei da er det ikke godt å si hva det kan være. Kanskje lurt å ta en tur til dyrlegen og få sjekket det :) 

  • Like 1
Skrevet

Ja, få det sjekket! Min forrige ES hadde det, og det viste seg å være kreft. Det var ikke en svulst, men halve hoftekulen var spist opp av kreft, og det hadde begynt å forkalke seg. De trodde først det var en betennelse. Han haltet da, og hadde tydelig vondt. Sier ikke at det er dette som feiler hunden din, men det var akkurat slik min så ut. Kulen kom over natta på han, fra en dag til en annen.

Skrevet
10 hours ago, Frida og fuglehundene said:

Ja, få det sjekket! Min forrige ES hadde det, og det viste seg å være kreft. Det var ikke en svulst, men halve hoftekulen var spist opp av kreft, og det hadde begynt å forkalke seg. De trodde først det var en betennelse. Han haltet da, og hadde tydelig vondt. Sier ikke at det er dette som feiler hunden din, men det var akkurat slik min så ut. Kulen kom over natta på han, fra en dag til en annen.

Ja, det var dessverre akkurat det samme jeg tenkte på. Utvekster på beinvev bør tas alvorlig og undersøkes så raskt som mulig.

Skrevet

Min hadde en mistenkelig "svulst" i skuldra, veterinæren var helt overbevist om at det var kreft (og tilogmed svært aggressiv sådan). Viste seg å være betennelse som forsvant etter to runder antibiotika.

  • Like 2
Skrevet
2 minutter siden, laikamor skrev:

Ringte dyrlegen nå og beskrev kulen, ble satt opp til time tirsdag morgen. Hadde håpt på å få komme inn idag eller imorgen... 

Så kjedelig å måtte vente. Det finnes ikke en annen dyrlege i nærheten som kan være aktuell? 

Skrevet
17 minutter siden, giggi skrev:

Så kjedelig å måtte vente. Det finnes ikke en annen dyrlege i nærheten som kan være aktuell? 

Nei, dessverre. Krysser alt for at det ikke er alvorlig. Hun ser i det minste ikke til å bry seg noe om det, så jeg velger å ta det som et godt tegn.

  • Like 1
Skrevet

Det var ikke noe å bekrymre seg over :D Veldig letta nå! Han så det av og til hos store hunder, spesielt når de har noen kilo ekstra. Nesten som en muskelknute eller overbelastning av sener osv som ligger der. Han sa så mye, men poenget var at det ikke var farlig :) Og hun kan gjerne slankes et par kilo.. Ikke barebare med sulten kortisonhund.

 

 

  • Like 11

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...