Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

hele gjengen her vet når vi kommer hjem fra jobb. Kommer vi tidligere kommer de gjespende ut av husene sine. Kommer vi senere får vi beskjed om at vi kommer aaaalt for sent :)

  • Like 1
Skrevet

Da jeg var liten hadde jeg en hund som alltid visste når jeg var på vei hjem fra skolen. Da stilte han seg opp slik at han kunne se langt nedover veien, og da visste alle i huset at jeg snart kom hjem :P Han gjorde ikke slik med noen andre, bare meg. Men når man går på skolen, så kommer man jo ikke hjem til samme tid hver dag heller? Så veldig rart. 

Skrevet

Sikkert flere faktorer, men jeg så et program der de mente det kunne være at det luktet mindre av deg. Altså, når luktmengden din sank til et visst nivå visste hunden at du kom hjem. De gjorde et forsøk der en hund reagerte veldig når en person i familien snart kom hjem. Først filmet de for å se hvordan det er vanligvis, og så filmet de når de gjorde eksperimentet, De tok et klesplagg med masse lukt og gikk rundt i huset med den for å spre lukta for å øke mengden lukt av denne personen. Da reagerte ikke hunden, og ble veldig overrasket da eieren kom hjem.

 

Dette forklarer ikke når hundene reagerer i det eieren tenker den skal hjem osv, men man så tydelig forskjell på under dette forsøket.

  • Like 4
Skrevet

Her vet Khal når mannen pleier å komme hjem fra jobb til vanlig. Da reagerer han på alle lyder ute ved døren.


Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

Skrevet

At hunder kan klokka er jo greit nok. Det er når de reagerer ti-femten minutter før bilen til et familiemedlem svinger inn på gårdsplassen på random tidspunkt, det begynner å bli uforklarlig :)

  • Like 7
Skrevet

Jeg tror litt på teorien om luktspor - jeg jobber stort sett til fastsatte tider, men har også mulighet for fleksitid, noe jeg benytter meg av innimellom. Om jeg begynner senere og kommer tilbake senere, så har jeg ikke sett særlig reaksjon. Om jeg jobber overtid derimot, da reagerer han...

  • Like 1
Skrevet

Første hunden min varslet konsekvent ca 10 min før moren min kom hjem (med bil) uansett hvor hun hadde vært, og når på dagen det var. Når Snorre sto i vinduskarmen og pep, så visste jeg at det var ca 10 min til muttern kom hjem :)

Ikke hatt noen sånne konsekvente varslere senere. Det er litt mer tilfeldig, men enkelte har hatt episoder man kan lure litt på.

Guest Christine
Skrevet

Her reagerer både jeg og hundene på vardøgeren til de andre i familien :aww: 

Guest lijenta
Skrevet
1 time siden, Pringlen skrev:

At hunder kan klokka er jo greit nok. Det er når de reagerer ti-femten minutter før bilen til et familiemedlem svinger inn på gårdsplassen på random tidspunkt, det begynner å bli uforklarlig :)

Jep ene hunden min hadde det samme. Far in kunne da komme mellom kl 0700 om morgenen og ja ca 1900 om kvelden. Og ja det var ikke hver dag eller noe fast når han kom i intervall men hunden varslet ca 10 min før faren min sto på trappa.

Skrevet
22 minutter siden, Pringlen skrev:

Første hunden min varslet konsekvent ca 10 min før moren min kom hjem (med bil) uansett hvor hun hadde vært, og når på dagen det var. Når Snorre sto i vinduskarmen og pep, så visste jeg at det var ca 10 min til muttern kom hjem :)

Ikke hatt noen sånne konsekvente varslere senere. Det er litt mer tilfeldig, men enkelte har hatt episoder man kan lure litt på.

Så utrolig interessant! Det hadde vært skikkelig spennende om de hadde forsket mer på det.

Skrevet

Når jeg kommer hjem til vanlig tid så bjeffes det når jeg går inn i huset (altså ikke døra inn til leiligheten). Når jeg kommer tidligere eller senere så er det stille til jeg setter nøkkelen i døra.

Skrevet

Medan min hund ikkje trur på at eg kjem heim, sjølv om han ser meg gjennom glaset i døra, før eg faktisk er innandørs. Eg har dog lite rutinar i kvardagen så han har ikkje så mykje forventningar/vanar/kontroll på meg. :P 

 

 

 

Eg trudde dette var forska på forøvrig? Muligens ikkje sånn veldig seriøs forskning, men dette har eg da lest om, og då handla det mykje om lydar. Lydar frå naboar og naboungar som kjem heim, bilar, fem-på-tre-bussen som alltid køyrer forbi tre minutt før far kjem heim, og sånt.

Guest lijenta
Skrevet
Akkurat nå, plutte skrev:

Medan min hund ikkje trur på at eg kjem heim, sjølv om han ser meg gjennom glaset i døra, før eg faktisk er innandørs. Eg har dog lite rutinar i kvardagen så han har ikkje så mykje forventningar/vanar/kontroll på meg. :P 

 

 

 

Eg trudde dette var forska på forøvrig? Muligens ikkje sånn veldig seriøs forskning, men dette har eg da lest om, og då handla det mykje om lydar. Lydar frå naboar og naboungar som kjem heim, bilar, fem-på-tre-bussen som alltid køyrer forbi tre minutt før far kjem heim, og sånt.

De lydene kunne ikke slå inn på min hund når min far kom. Den hunden jeg har nå har full kontroll men da jeg bodde i rekkehus med mange andre så skilte denne hunden på min far og alle andre naborer. Det var også i starten av en veg med mange rekkehus og tomansboliger innover så det var mye trafikk

Skrevet

Her har vi hatt våre egne "eksperiment", for å si det sånn :lol: 

Nå bruker jeg veldig lang tid på å busse hjem fra jobb, og har som regel kveldsvakter. Så er hjemme til ganske likt tidspunkt hver gang, og G har begynt å reagere 10-15 min før jeg har kommet hjem. Da setter han seg i gangen å ser mot døra, og venter.
Jeg og gubben har spekulert litt på om gubben gir ut noen signaler når han ser at det er 10-15 min igjen til jeg kommer hjem, så jeg testa det en dag jeg fikk skyss hjem. Kom hjem nesten 40 min tidligere enn vanlig, uten å gi beskjed til gubben!

Joda, G begynte å vente rundt 10 min før jeg kom hjem, noe gubben ble meget forvirra over :lol: Først når jeg satte nøkkelen i døra skjønte han hvorfor G satt i gangen!

Gubben jobber natt, så jeg og G sover som regel når han kommer hjem, så der har jeg ikke fulgt med noe særlig.. 

  • Like 3
Skrevet

Banzai vet også når gitte folk kommer :) 

Flere ganger har han begynt å vandre og styre alt fra 2-10 min før samboer kommer hjem. Det er så nøyaktig at jeg ut ifra hans reaksjon flere ganger har sendt til henne og spurt om hun straks er hjemme. Stemmer hver gang. Og dette er ikke fastsatte tidspunkt. det kan være en bytur, besøk til familie etc, så tidspunkt er aldri det samme og langt ifra hver dag :) 

Nå har hun vært borte siden lørdag og jeg har ikke sett noe venting enda. Vi får se i morgen om han varsler fra når hun er i nærheten:ahappy:

Han vet også når @Siljus og samboeren hennes er på vei! Hver gang :wub: 

Skrevet

Eldste tispa i huset her vet når guttungen kommer hjem. Hun legger seg på armlenet på sofaen, spisser øra og stirrer intenst mot døra. Jeg titter på klokka, tenker at hun må høre naboen eller noe, for D skal ikke komme hjem nå, men plutselig er han der. Hun går ikke etter klokka med unntak av på kvelden og det er (mener hun i alle fall) på tide å legge seg, og på morgenen når det er på tide å vekke guttungen. I helger og ferier hvor D er hos faren sin venter hun ikke på han. Men dagen han kommer hjem, da reagerer hun noe tid før bilen til faren svinger opp her. 

 

Skrevet

Kaninen min gjorde det når jeg var liten. Moren min var hjemme men det brydde ikke kaninen seg noe om. Han lå og sov i buret sitt helt til klokken var fem på to, da våknet han, strakte seg, gikk på do, fikset pelsen, spiste litt og 9 minutter over to begynte han å riste i burdøra for å få komme ut. Jeg kom alltid hjem ti over to :P En meget presis herremann kaninen min

Skrevet
14 hours ago, Wednesday said:

Da jeg var liten hadde jeg en hund som alltid visste når jeg var på vei hjem fra skolen. Da stilte han seg opp slik at han kunne se langt nedover veien, og da visste alle i huset at jeg snart kom hjem :P Han gjorde ikke slik med noen andre, bare meg. Men når man går på skolen, så kommer man jo ikke hjem til samme tid hver dag heller? Så veldig rart. 

Amigo, golden retrieveren jeg hadde pleide å gjøre det da jeg kom hjem fra skolen og jobb. Selv om det var varierte tider, så merket han at bilen var i rundkjøringen som var 2-3 min unna. Jeg pleide å kjøre en dypblå bil, og andre som gikk med ham sa at han stoppet og så etter alle små, dypblå biler som kjørte forbi. :lol: Men jeg og Amigo hadde et spesielt bånd, han var en sånn once in a lifetime-hund.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...