Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har Akita Inu?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg er ganske så ny her på forumene og selve siden, men jeg har lenge slitt med å prøvd å få info/kontakt med hundeoppdrettere som avler rasen japansk Akita Inu.. Jeg har prøvd akita-nettsiden også, men det ser ikke ut til å være noe aktivitet der fra de siste årene? Og for dere som lurer: ja, jeg har lest mye gjennom dette og tenkt grundig over å eie en Akita Inu, så jeg er fast bestemt :) så vennligst ikke kom med info om rasen som jeg allerede vet fra før, takk og jeg er allerede en erfaren hundeeier. Det jeg virkelig trenger hjelp med er å komme i kontakt med oppdrettere av denne rasen som har noe fremtidige kull, så om du eller noen du kjenner vet om noen så er jeg evig takknemlig! Forresten så bor jeg i Tromsø så jeg ønsker helst en valp som er innenfor Norges grenser da jeg ikke har noe bil..

- Christina

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 99
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Anbefaler deg å sette deg inn i litt mer moderne hundetrening før du får hunden din hvert fall. Jeg tror du når mye lenger med å spille på lag med hunden enn å gå i kamp med den om du skal ha en akita

Jeg tenker alltid litt sånn at hvis man vurderer en rase,  må man ta de negative egenskapene med i beregningen.  Ikke tenke at det kan trenes bort , for det kan det ofte ikke. Kan man ikke se for seg

Det er synd at TS ser ut til å velge å forlate forumet pga. tilbakemeldingene. Jeg synes ikke de har vært ufine, kanskje en tanke krasse. Jeg kan bare snakke for meg selv...men jeg ble en del av hunde

Posted Images

19 minutter siden, Chrissie Bell skrev:

Hei,

Jeg er ganske så ny her på forumene og selve siden, men jeg har lenge slitt med å prøvd å få info/kontakt med hundeoppdrettere som avler rasen japansk Akita Inu.. Jeg har prøvd akita-nettsiden også, men det ser ikke ut til å være noe aktivitet der fra de siste årene? Og for dere som lurer: ja, jeg har lest mye gjennom dette og tenkt grundig over å eie en Akita Inu, så jeg er fast bestemt :) så vennligst ikke kom med info om rasen som jeg allerede vet fra før, takk og jeg er allerede en erfaren hundeeier. Det jeg virkelig trenger hjelp med er å komme i kontakt med oppdrettere av denne rasen som har noe fremtidige kull, så om du eller noen du kjenner vet om noen så er jeg evig takknemlig! Forresten så bor jeg i Tromsø så jeg ønsker helst en valp som er innenfor Norges grenser da jeg ikke har noe bil..

- Christina

Du skal få ett råd av meg, selv om du ikke har bedt om det. Legg av deg den 'jeg kan og vet alt, allerede' holdningen. Ingen seriøs oppdretter selger valp, uansett rase, til en 17 åring som allerede er 'utlært'.. Jeg har hatt egne hunder i 37 år og er over gjennomsnittet interessert i hund. Jeg lærer stadig noe nytt og det er faktisk vedlig mye i følgende 'ordtak'; 'Jo mer man lærer, jo mer innser man at man egentlig ingenting kan'. Hvis du allerede har vært i kontakt med akita oppdrettere og ikke fått svar, så kan det være en grunn til det..

Vær en smule mer ydmyk , så er det mulig du får mer respons. 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har verken sagt at jeg er HELT utlært eller at jeg har stoppet å lest alt fordi jeg er så "smart" så det får du bare styre deg unna med. Dessuten så vet du godt reglene om å diskutere i dette forumet. Det er så utrolig lett å antyde hva folk er og har interesser for når du ikke en gang kjenner dem, så utrolig modent gjort av deg. Jeg sitter her å leser om rasen selv i skoletiden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Så hyggelig at du vurderer en japaner! :) Det er ikke noen voldsom produksjon av akita (som er det korrekte rasenavnet) i Norge, men aktive oppdrettere finnes absolutt, sjøl om jeg trur de fleste har migrert til Facebook framfor nettsider. @MaritaS, har du noen heite tips? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann, 

Akita, som rasen heter, er svært uvanlig i Norge. Det finnes kun rundt 200 eksemplarer. Det er en håndfull oppdrettere som er aktive, de finner du under "oppdrettere" på vår hjemmeside (som forøvrig oppdateres ofte, selv om det er en del eldre artikler der også), og også på vår Facebook-side, Norsk Akita Klubb. Vi har også en valpeformidlingsside på Facebook hvor oppdretterne kan legge ut kull/valpeplaner: Norsk Akita Klubb - valpeformidling heter den. 

Det er ikke mer enn 2-3 kull årlig innenfor Norges grenser, så en må belage seg på noe ventetid om man ønsker seg en akita. Derfor er det mange som ser til utlandet etter hund. 

I Tromsø vet jeg om 2-3 akita, vil virkelig anbefale deg å møte noen eksemplarer før du bestemmer deg for om rasen er den rette for deg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtidig så er de ofte en skikkelig håndfull :) Man kan sosialisere de så godt man bare kan som valper, sannsynligheten er fremdeles ganske stor for at man ender opp med en hund som ikke går godt sammen med andre hunder. De har en historie som jakthund, kamphund og vakthund og det er noe man må respektere. En akita i dag er mye mildere i gemyttet enn den var for bare noen tiår siden, da det har vært et fokus i avlen, men det er fremdeles mye jobb som må legges ned for å være best sikret å få en velfungerende hund. 

Omtrent alle oppdretterne i Norge er medlem på NAK på Facebook, så om du har spørsmål så er det et veldig fint sted å stille de. Masse lykke til i jakten på hund. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Vi trener sammen med en Akita her i Tromsø, kan gjerne formidle kontakt hvis du ønsker det :) Eieren har hatt flere eksemplarer av rasen, i begge ender av skalaen for å si det sånn. Så der kan det sikkert være mye nyttig lærdom å hente. 

Hun er her på forumet også, @Tiwi :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, MaritaS skrev:

Heisann, 

Akita, som rasen heter, er svært uvanlig i Norge. Det finnes kun rundt 200 eksemplarer. Det er en håndfull oppdrettere som er aktive, de finner du under "oppdrettere" på vår hjemmeside (som forøvrig oppdateres ofte, selv om det er en del eldre artikler der også), og også på vår Facebook-side, Norsk Akita Klubb. Vi har også en valpeformidlingsside på Facebook hvor oppdretterne kan legge ut kull/valpeplaner: Norsk Akita Klubb - valpeformidling heter den. 

Sorry, jeg kupper tråden litt. 200 på verdensbasis? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kristiin skrev:

Sorry, jeg kupper tråden litt. 200 på verdensbasis? 

 

 

Nei, i Norge :) Heldigvis en del flere på verdensbasis.. men man skal ikke langt tilbake i stamtavla før det er de samme hundene som går igjen :/ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..da er det jo ganske mange da :) (og det er jo heldig, da får du garantert møt et par stykk for å bli kjent med rasen). Svært uvanlig for meg er ett-sifrert tall. Rasen min har vokst de siste årene, de er rundt 50-60 stykk i Norge nå, og ser ikke på de som noe uvanlig er sjeldent (lengre).  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt er relativt. Shiba er jo over alt, mens akita ser man stort sett kun på utstillinger. Svært uvanlig var nok å ta litt i, men en rase hvor det ikke er mer enn 2-3 kull årlig kan ikke kalles vanlig.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Jeg synes 200 i Norge var greit mange jeg da, mange flere enn jeg trodde. Jeg ser for tiden på østeriksk pinscher, de er 20 eller noe sånt i Norge... :P

OT, men vet du at to av de er i OODK?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Marie said:

OT, men vet du at to av de er i OODK?

Visste bare om én, mulig hun nevnte at det var en til da jeg snakket med henne (en hannhund som ikke er helt trygg på folk). Jeg har møtt flere, inkl den største oppdretteren i Norge (en eller to til som har hatt kull), og siklet på rasen en stund. Hver gang jeg føler alderen på hundene graver jeg litt dypere på research, nå er jeg på raseklubben i hjemlandet-stadiet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes 200 virker som mange, mtp at det er ca. 800 aussier i Norge... Har møtt og håndtert ett eneste eksemplar, på kennel, og den var faktisk riktig så hyggelig. Møtt og håndtert langt flere am.akita, og de er vel som "broren", det er et vidt spekter hvs gjelder mentalitet, men er man heldig der er det jo unektelig flotte og majestetiske hunder :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Nå er vel ikke hvor mange akitaer som kvalifiserer til å bli omtalt som mange, det viktigste å fokusere på i denne tråden. :lol:  

En fordel med at det finnes ganske mange av de er at det er lettere for en førstegangskjøper av rasen. :) Sannsynligheten for at det er i noen nærheten som man kan hilse, flere eiere å melke erfaring av og litt mer valgtmuligheter mtp. fremtidige foreldre. Er liksom en smule verre å gjøre seg ordentlig kjent med en rase om det er få individer i landet. :)

Til trådstarter, lykke til med valget og en fremtidig valp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk du, Kristiin :)  i fremtiden (om 2 år, mest sannsynlig) tenker jeg å flytte til Oslo så det blir nok nærmere for meg å besøke andre Akitaer kanskje (forhåpentligvis)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, MaritaS skrev:

Samtidig så er de ofte en skikkelig håndfull :) Man kan sosialisere de så godt man bare kan som valper, sannsynligheten er fremdeles ganske stor for at man ender opp med en hund som ikke går godt sammen med andre hunder. De har en historie som jakthund, kamphund og vakthund og det er noe man må respektere. En akita i dag er mye mildere i gemyttet enn den var for bare noen tiår siden, da det har vært et fokus i avlen, men det er fremdeles mye jobb som må legges ned for å være best sikret å få en velfungerende hund.

Min erfaring med akita( stort sett fra utstillinger) er at det var ( stiller ikke lenger) en rase man gjorde lurt i å passere på god avstand, hvis man var redd for egen hund.. Det skumle var at de tilsynelatende ikke ga noen signaler, før de plutselig gjorde utfall mot andre hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Min erfaring med akita( stort sett fra utstillinger) er at det var ( stiller ikke lenger) en rase man gjorde lurt i å passere på god avstand, hvis man var redd for egen hund.. Det skumle var at de tilsynelatende ikke ga noen signaler, før de plutselig gjorde utfall mot andre hunder. 

Det høres ut som det er en god stund siden :) Nå har jeg bare stilt akita i nærmere 4 år, men har ikke opplevd bråk rundt ringen enda. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MaritaS skrev:

Det høres ut som det er en god stund siden :) Nå har jeg bare stilt akita i nærmere 4 år, men har ikke opplevd bråk rundt ringen enda. 

Ja, det begynner å bli ett 'par år' siden..:ahappy: Bråk i form av 'støy' som f.eks rundt rottweilereingen husker ikke jeg heller. Det var mer  'angrep uten forvarsel' som jeg opplevde som skummelt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Min erfaring med akita( stort sett fra utstillinger) er at det var ( stiller ikke lenger) en rase man gjorde lurt i å passere på god avstand, hvis man var redd for egen hund.. Det skumle var at de tilsynelatende ikke ga noen signaler, før de plutselig gjorde utfall mot andre hunder. 

Dette kan jeg vel skrive under på... Vi går på samme tursti som en Akita som var superhyggelig som valp. Nå er den nærmere 1 år og de må fysisk holde den for at den ikke skal gå på passerende hunder... Som oftest snur de og går en annen vei for å slippe å passere pga at hunden er stor og sterk og gjør "utfall" :/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...