Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har Akita Inu?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg er ganske så ny her på forumene og selve siden, men jeg har lenge slitt med å prøvd å få info/kontakt med hundeoppdrettere som avler rasen japansk Akita Inu.. Jeg har prøvd akita-nettsiden også, men det ser ikke ut til å være noe aktivitet der fra de siste årene? Og for dere som lurer: ja, jeg har lest mye gjennom dette og tenkt grundig over å eie en Akita Inu, så jeg er fast bestemt :) så vennligst ikke kom med info om rasen som jeg allerede vet fra før, takk og jeg er allerede en erfaren hundeeier. Det jeg virkelig trenger hjelp med er å komme i kontakt med oppdrettere av denne rasen som har noe fremtidige kull, så om du eller noen du kjenner vet om noen så er jeg evig takknemlig! Forresten så bor jeg i Tromsø så jeg ønsker helst en valp som er innenfor Norges grenser da jeg ikke har noe bil..

- Christina

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 99
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Anbefaler deg å sette deg inn i litt mer moderne hundetrening før du får hunden din hvert fall. Jeg tror du når mye lenger med å spille på lag med hunden enn å gå i kamp med den om du skal ha en akita

Jeg tenker alltid litt sånn at hvis man vurderer en rase,  må man ta de negative egenskapene med i beregningen.  Ikke tenke at det kan trenes bort , for det kan det ofte ikke. Kan man ikke se for seg

Det er synd at TS ser ut til å velge å forlate forumet pga. tilbakemeldingene. Jeg synes ikke de har vært ufine, kanskje en tanke krasse. Jeg kan bare snakke for meg selv...men jeg ble en del av hunde

Posted Images

19 minutter siden, Chrissie Bell skrev:

Hei,

Jeg er ganske så ny her på forumene og selve siden, men jeg har lenge slitt med å prøvd å få info/kontakt med hundeoppdrettere som avler rasen japansk Akita Inu.. Jeg har prøvd akita-nettsiden også, men det ser ikke ut til å være noe aktivitet der fra de siste årene? Og for dere som lurer: ja, jeg har lest mye gjennom dette og tenkt grundig over å eie en Akita Inu, så jeg er fast bestemt :) så vennligst ikke kom med info om rasen som jeg allerede vet fra før, takk og jeg er allerede en erfaren hundeeier. Det jeg virkelig trenger hjelp med er å komme i kontakt med oppdrettere av denne rasen som har noe fremtidige kull, så om du eller noen du kjenner vet om noen så er jeg evig takknemlig! Forresten så bor jeg i Tromsø så jeg ønsker helst en valp som er innenfor Norges grenser da jeg ikke har noe bil..

- Christina

Du skal få ett råd av meg, selv om du ikke har bedt om det. Legg av deg den 'jeg kan og vet alt, allerede' holdningen. Ingen seriøs oppdretter selger valp, uansett rase, til en 17 åring som allerede er 'utlært'.. Jeg har hatt egne hunder i 37 år og er over gjennomsnittet interessert i hund. Jeg lærer stadig noe nytt og det er faktisk vedlig mye i følgende 'ordtak'; 'Jo mer man lærer, jo mer innser man at man egentlig ingenting kan'. Hvis du allerede har vært i kontakt med akita oppdrettere og ikke fått svar, så kan det være en grunn til det..

Vær en smule mer ydmyk , så er det mulig du får mer respons. 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har verken sagt at jeg er HELT utlært eller at jeg har stoppet å lest alt fordi jeg er så "smart" så det får du bare styre deg unna med. Dessuten så vet du godt reglene om å diskutere i dette forumet. Det er så utrolig lett å antyde hva folk er og har interesser for når du ikke en gang kjenner dem, så utrolig modent gjort av deg. Jeg sitter her å leser om rasen selv i skoletiden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Så hyggelig at du vurderer en japaner! :) Det er ikke noen voldsom produksjon av akita (som er det korrekte rasenavnet) i Norge, men aktive oppdrettere finnes absolutt, sjøl om jeg trur de fleste har migrert til Facebook framfor nettsider. @MaritaS, har du noen heite tips? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann, 

Akita, som rasen heter, er svært uvanlig i Norge. Det finnes kun rundt 200 eksemplarer. Det er en håndfull oppdrettere som er aktive, de finner du under "oppdrettere" på vår hjemmeside (som forøvrig oppdateres ofte, selv om det er en del eldre artikler der også), og også på vår Facebook-side, Norsk Akita Klubb. Vi har også en valpeformidlingsside på Facebook hvor oppdretterne kan legge ut kull/valpeplaner: Norsk Akita Klubb - valpeformidling heter den. 

Det er ikke mer enn 2-3 kull årlig innenfor Norges grenser, så en må belage seg på noe ventetid om man ønsker seg en akita. Derfor er det mange som ser til utlandet etter hund. 

I Tromsø vet jeg om 2-3 akita, vil virkelig anbefale deg å møte noen eksemplarer før du bestemmer deg for om rasen er den rette for deg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtidig så er de ofte en skikkelig håndfull :) Man kan sosialisere de så godt man bare kan som valper, sannsynligheten er fremdeles ganske stor for at man ender opp med en hund som ikke går godt sammen med andre hunder. De har en historie som jakthund, kamphund og vakthund og det er noe man må respektere. En akita i dag er mye mildere i gemyttet enn den var for bare noen tiår siden, da det har vært et fokus i avlen, men det er fremdeles mye jobb som må legges ned for å være best sikret å få en velfungerende hund. 

Omtrent alle oppdretterne i Norge er medlem på NAK på Facebook, så om du har spørsmål så er det et veldig fint sted å stille de. Masse lykke til i jakten på hund. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Vi trener sammen med en Akita her i Tromsø, kan gjerne formidle kontakt hvis du ønsker det :) Eieren har hatt flere eksemplarer av rasen, i begge ender av skalaen for å si det sånn. Så der kan det sikkert være mye nyttig lærdom å hente. 

Hun er her på forumet også, @Tiwi :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, MaritaS skrev:

Heisann, 

Akita, som rasen heter, er svært uvanlig i Norge. Det finnes kun rundt 200 eksemplarer. Det er en håndfull oppdrettere som er aktive, de finner du under "oppdrettere" på vår hjemmeside (som forøvrig oppdateres ofte, selv om det er en del eldre artikler der også), og også på vår Facebook-side, Norsk Akita Klubb. Vi har også en valpeformidlingsside på Facebook hvor oppdretterne kan legge ut kull/valpeplaner: Norsk Akita Klubb - valpeformidling heter den. 

Sorry, jeg kupper tråden litt. 200 på verdensbasis? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kristiin skrev:

Sorry, jeg kupper tråden litt. 200 på verdensbasis? 

 

 

Nei, i Norge :) Heldigvis en del flere på verdensbasis.. men man skal ikke langt tilbake i stamtavla før det er de samme hundene som går igjen :/ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..da er det jo ganske mange da :) (og det er jo heldig, da får du garantert møt et par stykk for å bli kjent med rasen). Svært uvanlig for meg er ett-sifrert tall. Rasen min har vokst de siste årene, de er rundt 50-60 stykk i Norge nå, og ser ikke på de som noe uvanlig er sjeldent (lengre).  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt er relativt. Shiba er jo over alt, mens akita ser man stort sett kun på utstillinger. Svært uvanlig var nok å ta litt i, men en rase hvor det ikke er mer enn 2-3 kull årlig kan ikke kalles vanlig.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Jeg synes 200 i Norge var greit mange jeg da, mange flere enn jeg trodde. Jeg ser for tiden på østeriksk pinscher, de er 20 eller noe sånt i Norge... :P

OT, men vet du at to av de er i OODK?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Marie said:

OT, men vet du at to av de er i OODK?

Visste bare om én, mulig hun nevnte at det var en til da jeg snakket med henne (en hannhund som ikke er helt trygg på folk). Jeg har møtt flere, inkl den største oppdretteren i Norge (en eller to til som har hatt kull), og siklet på rasen en stund. Hver gang jeg føler alderen på hundene graver jeg litt dypere på research, nå er jeg på raseklubben i hjemlandet-stadiet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes 200 virker som mange, mtp at det er ca. 800 aussier i Norge... Har møtt og håndtert ett eneste eksemplar, på kennel, og den var faktisk riktig så hyggelig. Møtt og håndtert langt flere am.akita, og de er vel som "broren", det er et vidt spekter hvs gjelder mentalitet, men er man heldig der er det jo unektelig flotte og majestetiske hunder :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Nå er vel ikke hvor mange akitaer som kvalifiserer til å bli omtalt som mange, det viktigste å fokusere på i denne tråden. :lol:  

En fordel med at det finnes ganske mange av de er at det er lettere for en førstegangskjøper av rasen. :) Sannsynligheten for at det er i noen nærheten som man kan hilse, flere eiere å melke erfaring av og litt mer valgtmuligheter mtp. fremtidige foreldre. Er liksom en smule verre å gjøre seg ordentlig kjent med en rase om det er få individer i landet. :)

Til trådstarter, lykke til med valget og en fremtidig valp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk du, Kristiin :)  i fremtiden (om 2 år, mest sannsynlig) tenker jeg å flytte til Oslo så det blir nok nærmere for meg å besøke andre Akitaer kanskje (forhåpentligvis)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, MaritaS skrev:

Samtidig så er de ofte en skikkelig håndfull :) Man kan sosialisere de så godt man bare kan som valper, sannsynligheten er fremdeles ganske stor for at man ender opp med en hund som ikke går godt sammen med andre hunder. De har en historie som jakthund, kamphund og vakthund og det er noe man må respektere. En akita i dag er mye mildere i gemyttet enn den var for bare noen tiår siden, da det har vært et fokus i avlen, men det er fremdeles mye jobb som må legges ned for å være best sikret å få en velfungerende hund.

Min erfaring med akita( stort sett fra utstillinger) er at det var ( stiller ikke lenger) en rase man gjorde lurt i å passere på god avstand, hvis man var redd for egen hund.. Det skumle var at de tilsynelatende ikke ga noen signaler, før de plutselig gjorde utfall mot andre hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Min erfaring med akita( stort sett fra utstillinger) er at det var ( stiller ikke lenger) en rase man gjorde lurt i å passere på god avstand, hvis man var redd for egen hund.. Det skumle var at de tilsynelatende ikke ga noen signaler, før de plutselig gjorde utfall mot andre hunder. 

Det høres ut som det er en god stund siden :) Nå har jeg bare stilt akita i nærmere 4 år, men har ikke opplevd bråk rundt ringen enda. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MaritaS skrev:

Det høres ut som det er en god stund siden :) Nå har jeg bare stilt akita i nærmere 4 år, men har ikke opplevd bråk rundt ringen enda. 

Ja, det begynner å bli ett 'par år' siden..:ahappy: Bråk i form av 'støy' som f.eks rundt rottweilereingen husker ikke jeg heller. Det var mer  'angrep uten forvarsel' som jeg opplevde som skummelt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Min erfaring med akita( stort sett fra utstillinger) er at det var ( stiller ikke lenger) en rase man gjorde lurt i å passere på god avstand, hvis man var redd for egen hund.. Det skumle var at de tilsynelatende ikke ga noen signaler, før de plutselig gjorde utfall mot andre hunder. 

Dette kan jeg vel skrive under på... Vi går på samme tursti som en Akita som var superhyggelig som valp. Nå er den nærmere 1 år og de må fysisk holde den for at den ikke skal gå på passerende hunder... Som oftest snur de og går en annen vei for å slippe å passere pga at hunden er stor og sterk og gjør "utfall" :/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...