Gå til innhold
Hundesonen.no

Boerboel


Leyoness
 Share

Recommended Posts

Hei, vi er et par som er blitt veldig interessert i Boerboel og er på jakt etter mer informasjon om rasen. Er det noen her som eier rasen som kan fortelle hvordan det er å eie en slik hund? Finnes det gode nettsteder, bøker ol. som kan anbefales og hvor kan vi komme i kontakt med oppdrettere og eiere sånn at vi kan få møte disse flotte hundene?

 

Sent fra min F8131 via Tapatalk

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Leyoness skrev:

Flott at du ryddet opp i den misforståelsen. Synd at det er så få som faktisk vil fortelle om sine erfaringer med Boerboel.

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Det er ikke alle som er pålogget Sonen hver dag, så en må nok være litt mer tålmodig før en får svar - særlig når du spør om erfaringer med en rase som er særdeles lite utbredt i landet. Sjansen for at mange i den mikroskopiske andelen av norske hundeiere som er brukere av Hundesonen også har boerboel er jo ikke så stor :) 

Jeg har aldri hørt om rasen i Norge, men jeg har hørt om den i Danmark - og da kun i forbindelse med raseforbudet som rammet en håndfull raser for noen år siden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en voksen hannhund en kort periode for godt og vel 10 år siden. Fryktelig mye vokt i han, og jeg ga han tilbake til opprinnelig eier etter at han beit en eldre dame i hånden, han likte ikke eldre folk av en eller annen grunn. Han var helt herlig sammen med mennesker han kjente og likte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg hadde en tidligere og har ikke ønsket meg ny. Jeg hadde han riktignok bare til han var omkring ett år, og mye kan jo skje etter det. Han hadde VELDIG MYE egne og sterke meninger, det er jo en vokterhund. Han var grei med folk, men veldig uhøflig, busete og uforsiktig med andre hunder uansett størrelse (han var godt sosialisert, vi bodde i England hvor det er hunder absolutt over alt, vi gikk mye tur med andre i park, nærområdet, kurs osv).

Ekstremt atletisk, men jeg skjønte raskt at korsbåndproblemer er vanlig på dem og det virket nesten som oppdretterne bare mente man omtrent kunne forvente en operasjon. Jeg tror to av søsknene hans ble operert før de var 1,5 år. Kan nok være en følge av raskt vekst, mye muskler og utrolig eksplosiv styrke som er vanskelig å dempe på en valp og unghund.

Det jeg likte minst var at han var så og si umulig å både belønne (eller straffe). Gikk han inn i "modus" så var det bare å prøve å få bundet han fast i ett eller annet tråkke så hardt på båndet at han ikke hadde sjans. Noen dager gruet jeg meg til å stå opp fordi jeg lå der og tenkte "jaja, da er det på`n igjen!". Ble ganske lei og sliten av å bo med en hund som plutselig skulle snike seg over stuegulvet, stiv som ei katte og hvis jeg rørte meg begynte han å bjeffe og knurre og hoppe på meg. Det samme ville han også gjerne gjøre ute på tur av og til (og det er sånt jeg ikke vet om han har sluttet med, jeg har ikke kontakt med eksamboeren min som jeg tror fremdeles har ham). Han var fra ok linjer, ikke noe direkteimport fra stor gård i Afrika (som jeg vet mange gjør til UK) så han var ikke fra forventet hardere linjer enn andre boerboel. 
Jeg har hatt irsk ulvehund tidligere og er godt vant med store hunder, men dette er en hunderase som er ekstremt atletisk, eksplosiv og "tøff". Vil egentlig anbefale at man har mye erfaring med hund fra før av og/eller i hvert fall tilgang på gode folk rundt som kan hjelpe til å få god atferd på hunden fra tidlig av.

I tillegg ville jeg være litt reflektert omkring dere ønsker, i verste fall, å ha en 60kg + diger hund med sterke meninger som sannsynligvis ikke vil gå greit med ukjente hunder som voksen. Dere kan være heldig og at det går fint, men den er jo laget for å passe på store inngjerdede gårder i Afrika i flokk, jage tyver og bavianer på egenhånd, og min erfaring er i alle fall at at den er ikke så utvannet og "goslig" som eksempelvis en bullmastiff, da. Selv om det sikkert finnes de som er mer bedagelige og enklere i gemyttet tror jeg ikke det er normalen - men som sagt, hadde den ikke så lenge.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart at de er så uhøflig mot andre hunder, har lest det andre steder også, men er ikke de egentlig avlet for å fungere i flokk på bondens gård og vokte familien og dyrene der? Høres ikke ut som en hund jeg kunne tenke meg mtp snike seg stiv som en katt osv. Vi har i utgangspunktet tenkt oss ei tispe... Men lurer på om kanskje. Rhodesian ridgeback er mer i vår gate?

Sent fra min F8131 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med det Line? Tror du ikke det er nettopp derfor at vi har kommet frem til at en RR eller Boerboel kanskje er noe vi er interessert i? Vi har hatt hund siden 1986, både hannhunder og tisper av ulike bruksraser så jeg tror vi er godt nok rustet. Når det gjelder boerboel så er det slik som ble nevnt tidligere i tråden ikke akkurat en vanlig rase, og jeg har også forstått at det er veldig varierende både ved utseende, egenskaper og gemytt alt etter hvilke linjer den kommer fra. Line, hvis du ikke har noe mer konkret å si om boerboel så anbefaler jeg at du finner en annen tråd og leke bedreviter med. [emoji3] Jeg er ute etter info om Boerboel og ikke hva du synes vi bør gjøre, det har du overhode ikke noe grunnlag og uttale deg om.

Sent fra min F8131 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen erfaring med å boerboel i hjemmet selv, men har hatt en liten knippe av dem på kurs og som treningskompiser :) 

Med ett unntak har samtlige vært noe vanskelig i forhold til andre hunder, da spesielt hanner og hanner. To av disse var forøvrig kullsøsken, de andre to aner jeg ikke opprinnelse på. Tispene har somregel gått OK, men så helst at de fikk være i fred de også. Sistemann var av typen jeg ikke tror visste bedre, han var valp i en molosskropp i alder av 4 år på de fleste måter, trivelig med alt og alle.

Felles for dem alle har vært en ganske grov voktegenskap. Det var ofte en stiv kroppsholdning før de fant ut om fremmedfolk var OK eller ei. Samtidig meget reaktive hunder, de la ikke fem øre mellom å kjefte/utagere, slå ut i lek eller generelt vise manglende selv-/impulskontroll. Dette kombinert med en enorm fysikk og viljestyrke er vell ikke akkurat det enkleste å håndtere.

Det sagt så har samtlige vært sosialt trivelige skapninger når du lærte dem å kjenne, gjerne med litt bestikkelser i form av godbit. Hengiven til sine eiere er en underdrivelse. Ingen har vært nevneverdig lett å trene, men de har da fått til litt de også så lenge konsentrasjonen var tilstede og fører gav av seg selv. Ikke nødvendigvis den enkleste typen hund å holde om man lever en aktiv hverdag ute i verden.

 

Å skulle reflektere om ridgebacken er mer i deres gate er litt vanskelig uten informasjon om deres hverdag, planer, ønsker om type hund osv :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min samboer har erfaring med RR og har selv fått møte flere eksemplar så det er ikke en ukjent rase for oss. Det var kanskje litt flåsete sagt om en heller skulle gå for en RR. Er tydelig at folk har veldig ulik erfaring med Boerboel, og veldig glad for ulik syn på rasen. Fikk nesten inntrykk av at hunden var så ultramild og lett å trene for eier, men forstår at det ikke alltid stemmer...

Sent fra min F8131 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ei boerboel-tispe i en av treningsgruppene mine, og det er absolutt ikke en rase jeg ville hatt. Min erfaring begrenser seg jo til det ene individet, men det virker ikke som om hun er mottakelig for trening i det hele tatt. Ingen intensitet eller arbeidsglede, som er helt avgjørende egenskaper for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt erfaring, og det er ingen god erfaring. Har mange flere individer. Alle de jeg har møtt, har vært dårlig på sosialisering med andre hunder, gjerne mye knuffing, ufin oppførsel- gjerne yppe til bråk.

De er heller ikke lette å trene, og er vansklige å få til å konsentrere seg. De er snille med sin menneskeflokk, men de måtte passes på med fremmede. I mine øyne en upålitlig rase både med mennesker og dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri levd med en, så begrenset erfaring. MEN for å nyansere svarene litt: De to individene jeg kjenner til har vært stabile familiehunder hos erfarne hundefolk. Rasen er jo liten i Norge, kanskje et annet miljø enn i England f eks? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Leyoness said:

Rart at de er så uhøflig mot andre hunder, har lest det andre steder også, men er ikke de egentlig avlet for å fungere i flokk på bondens gård og vokte familien og dyrene der? Høres ikke ut som en hund jeg kunne tenke meg mtp snike seg stiv som en katt osv. Vi har i utgangspunktet tenkt oss ei tispe... Men lurer på om kanskje. Rhodesian ridgeback er mer i vår gate?

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Jeg har ridgeback og kjenner rasen litt, men det er vanskelig å si om de er noe for dere uten i vite hva dere ønsker dere i en hund, og hva dere kan tilby den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Leyoness skrev:

Hva mener du med det Line? Tror du ikke det er nettopp derfor at vi har kommet frem til at en RR eller Boerboel kanskje er noe vi er interessert i? Vi har hatt hund siden 1986, både hannhunder og tisper av ulike bruksraser så jeg tror vi er godt nok rustet. Når det gjelder boerboel så er det slik som ble nevnt tidligere i tråden ikke akkurat en vanlig rase, og jeg har også forstått at det er veldig varierende både ved utseende, egenskaper og gemytt alt etter hvilke linjer den kommer fra. Line, hvis du ikke har noe mer konkret å si om boerboel så anbefaler jeg at du finner en annen tråd og leke bedreviter med. emoji3.png Jeg er ute etter info om Boerboel og ikke hva du synes vi bør gjøre, det har du overhode ikke noe grunnlag og uttale deg om.

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Jøss da, det var da voldsomt til reaksjon. Når du kommenterer at kanskje en ridgeback passer bedre så hørtes du rett og slett litt usikker ut, og derfor skrev jeg at dere kanskje måtte gå litt tilbake og finne rammene. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Magica fra Tryll said:

@Mari har erfaring med rasen

Tja, jeg har vært så heldig at jeg har blitt kjent godt med en, men jeg har ikke eid en selv. 
Kunne godt ha tenkt meg det på en måte, men det er visse ting som må ligge på plass før jeg skaffer meg en. Og det bringer meg over i et spørsmål til @Leyoness, hvordan bor dere? En boerboel vokter. Mye. Det tar tid før voktingen modnes, og spesielt alvoret bak den, 3-4 år kanskje, men den tror jeg ikke er mulig å sosialisere bort. Jeg personlig ville ikke hatt en boerboel om jeg bodde i tettbebygd strøk. Den jeg kjente bodde midt i Oslo, og det fulgte med seg mange ulemper og hensyn og ta. Man må være veldig i forkant og restriktiv, ha haukeøyne både på andre hunder og fremmede folk. Hunden "min" var ikke tilgjengelig for fremmede. 

Han var en herlig fyr, når jeg først slapp inn i varmen. Noe som tok både tid og innsats for øvrig, før det kunne jeg ikke engang se på ham uten den dype fryktinngydende trusselbuldringen fra magen, og det er ingen overdrivelse på noen måte, et blikk var nok. Men når jeg ble en av hans så fikk jeg oppleve en lojalitet som jeg aldri har sett i en hund hverken før eller siden. Det var fantastisk å oppleve, en helt unik connection. Men den lojaliteten bunner fra voktingen, og den igjen er et stort, stort ansvar. Dette var en hund som tok ansvar i situasjoner han oppfattet som truende, han trakk seg ikke tilbake. Og terskelen for hva som var truende var lav. Å ta kollektivt var et problem. Å dra til veterinæren var et problem. Å få besøk hjemme var et problem. Med en boerboel slik jeg kjenner den må du som hundeeier være hele tiden. Det er en hund som ikke venter på din godkjennelse, men som tar ansvar selv. Og vi snakker heller ikke om en hund som boffer fordi den hører noe, den har et alvor i seg som gjør at den ikke er redd for å selv ordne opp. Når den veier 60+ kilo i tillegg må an være sitt ansvar bevisst. 

Alt det sagt så elsket jeg den hunden. Han var morsom, livlig, atletisk, lydig og vakker. Han kunne i prinsippet gått løs 24/7, han hadde aldri forlatt eier og han brydde seg hverken om folk eller fe så lenge de ignorerte han eller folkene hans. Han elsket å løpe etter kong og å vasse i elva. La igjen digre sikkelklaser overalt. De ble til stein om man ikke fikk tørket vekk med en gang, som havregrøt liksom. :lol:  En flott, flott hund som jeg godt kunne tenkt meg å eid. Men da skulle jeg ha bodd på landet med egen eiendom og uten naboer rett ved. Da tror jeg en boerboel kan få utløp for voktingen sin, kanalisert den på riktig vis, slik den kanskje blir mer balansert. Men jeg skulle også hatt høyt gjerde og skilt som advarte, for jeg tror ingen hadde sluppet inn uten spesifikk tillatelse fra eier.

Alt dette er basert på ett individ. Med en eier som var ganske involvert i rasen og hadde god oversikt. Kanskje var han mye mer voktete enn den jevne boerboel, det vet jeg ikke. Kanskje var han helt utypisk. Men han var helt sikkert en boerboel. På den tiden var det stor splittelse i rasemiljøet i Norge, hvor ene siden presenterte rasen som en fantastisk familiehund, mens den andre ønsket å være mer advarende og forebyggende. Jeg vet ikke om det er slik lenger, men det kan være greit å ha i bakhodet når du spør deg rundt i miljøet. Jeg hadde ikke uten videre trodd på den som maler en rosenrød hverdag med en boerboel, men jeg hadde definitivt vært åpen som en som tør fortelle om både fordeler og ulemper. Jeg ville oppsøkt mange individer og sett på og håndtert dem, men helst mest voksne og ferdig modnet for å få et realistisk inntrykk. 

RRer har jeg møtt mange flere av, og de er ikke det samme kaliber i et hele tatt. Jo, noen vokter her også, men det er ikke sammenlignbart i det hele tatt ut fra min erfaring. De er langt mer håndterbare, er ofte mer uinteresserte enn de er voktete, og de er ganske sære og snåle. :) 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, Leyoness said:

Rart at de er så uhøflig mot andre hunder, har lest det andre steder også, men er ikke de egentlig avlet for å fungere i flokk på bondens gård og vokte familien og dyrene der? Høres ikke ut som en hund jeg kunne tenke meg mtp snike seg stiv som en katt osv. Vi har i utgangspunktet tenkt oss ei tispe... Men lurer på om kanskje. Rhodesian ridgeback er mer i vår gate?

Sent fra min F8131 via Tapatalk
 

Nei, det er ikke så rart om du setter deg inn i hvordan vokting virker. Jeg sier ikke det for å være nedlatende på noen slags måte, for jeg forsto det ikke selv før jeg faktisk fikk oppleve det. Det er ikke det samme som å varsle, det er en territoriell greie, et alvor og en mistenksomhet. Flokken og hjemmet er det som betyr aller mest, og han jeg kjente hadde glatt gitt sitt liv i en kamp for å passe på meg. Ikke uten en drabelig fight mind you, men han hadde gjort det glatt. Som en selvfølge. Min daværende hund ble også inkludert i flokken hans og han var fantastisk med henne. Det er kanskje mye det det handler om i boerboelens hundeaggresjon. Det er litt oss mot røkla. 

Nå tror jeg @Mirais Marvel ikke rakk å bli voksen i hodet sitt mens hun bodde med ham, han var valpete og uhøflig. Det kan jeg uten problem se for meg kan være en ungundsgreie med en boerboel. :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er hundetypen dere ønsker; har dere vurdert dogo canario? De er nok hakket mildere ift vokt, og stort sett trenbare nok. Også her må dere forvente samkjønnsagressjon, i hvertfall med hanner, men det bruker ikke å være av uhåndterbar styrke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eneste 'erfaring' med rasen er at en bekjent hadde en hanhund, for en del år tilbake siden.  Denne ble vel avlivet da den var to-tre år pga korsbåndskader. Først røk det en med påfølgende dyre operasjoner og lang rekonvalsens , mener å huske at den ble avlivet da det andre også røk. Ifølge eier skjedde det samme med minst en av kullsøskenene og det var visst ikke så uvanlig på rasen med korsbåndskader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mari skrev:

Tja, jeg har vært så heldig at jeg har blitt kjent godt med en, men jeg har ikke eid en selv. 
Kunne godt ha tenkt meg det på en måte, men det er visse ting som må ligge på plass før jeg skaffer meg en. Og det bringer meg over i et spørsmål til @Leyoness, hvordan bor dere? En boerboel vokter. Mye. Det tar tid før voktingen modnes, og spesielt alvoret bak den, 3-4 år kanskje, men den tror jeg ikke er mulig å sosialisere bort. Jeg personlig ville ikke hatt en boerboel om jeg bodde i tettbebygd strøk. Den jeg kjente bodde midt i Oslo, og det fulgte med seg mange ulemper og hensyn og ta. Man må være veldig i forkant og restriktiv, ha haukeøyne både på andre hunder og fremmede folk. Hunden "min" var ikke tilgjengelig for fremmede. 

Han var en herlig fyr, når jeg først slapp inn i varmen. Noe som tok både tid og innsats for øvrig, før det kunne jeg ikke engang se på ham uten den dype fryktinngydende trusselbuldringen fra magen, og det er ingen overdrivelse på noen måte, et blikk var nok. Men når jeg ble en av hans så fikk jeg oppleve en lojalitet som jeg aldri har sett i en hund hverken før eller siden. Det var fantastisk å oppleve, en helt unik connection. Men den lojaliteten bunner fra voktingen, og den igjen er et stort, stort ansvar. Dette var en hund som tok ansvar i situasjoner han oppfattet som truende, han trakk seg ikke tilbake. Og terskelen for hva som var truende var lav. Å ta kollektivt var et problem. Å dra til veterinæren var et problem. Å få besøk hjemme var et problem. Med en boerboel slik jeg kjenner den må du som hundeeier være hele tiden. Det er en hund som ikke venter på din godkjennelse, men som tar ansvar selv. Og vi snakker heller ikke om en hund som boffer fordi den hører noe, den har et alvor i seg som gjør at den ikke er redd for å selv ordne opp. Når den veier 60+ kilo i tillegg må an være sitt ansvar bevisst. 

Alt det sagt så elsket jeg den hunden. Han var morsom, livlig, atletisk, lydig og vakker. Han kunne i prinsippet gått løs 24/7, han hadde aldri forlatt eier og han brydde seg hverken om folk eller fe så lenge de ignorerte han eller folkene hans. Han elsket å løpe etter kong og å vasse i elva. La igjen digre sikkelklaser overalt. De ble til stein om man ikke fikk tørket vekk med en gang, som havregrøt liksom. :lol:  En flott, flott hund som jeg godt kunne tenkt meg å eid. Men da skulle jeg ha bodd på landet med egen eiendom og uten naboer rett ved. Da tror jeg en boerboel kan få utløp for voktingen sin, kanalisert den på riktig vis, slik den kanskje blir mer balansert. Men jeg skulle også hatt høyt gjerde og skilt som advarte, for jeg tror ingen hadde sluppet inn uten spesifikk tillatelse fra eier.

Alt dette er basert på ett individ. Med en eier som var ganske involvert i rasen og hadde god oversikt. Kanskje var han mye mer voktete enn den jevne boerboel, det vet jeg ikke. Kanskje var han helt utypisk. Men han var helt sikkert en boerboel. På den tiden var det stor splittelse i rasemiljøet i Norge, hvor ene siden presenterte rasen som en fantastisk familiehund, mens den andre ønsket å være mer advarende og forebyggende. Jeg vet ikke om det er slik lenger, men det kan være greit å ha i bakhodet når du spør deg rundt i miljøet. Jeg hadde ikke uten videre trodd på den som maler en rosenrød hverdag med en boerboel, men jeg hadde definitivt vært åpen som en som tør fortelle om både fordeler og ulemper. Jeg ville oppsøkt mange individer og sett på og håndtert dem, men helst mest voksne og ferdig modnet for å få et realistisk inntrykk. 

RRer har jeg møtt mange flere av, og de er ikke det samme kaliber i et hele tatt. Jo, noen vokter her også, men det er ikke sammenlignbart i det hele tatt ut fra min erfaring. De er langt mer håndterbare, er ofte mer uinteresserte enn de er voktete, og de er ganske sære og snåle. :) 

Det er sjelden man ser så balanserte beskrivelser av 'kamphundraser' ! :) 'Tommel opp' Jeg er klar over at dette ikke er en 'kamphundrase' men det ble brukt som betegnelse på stor /krevende på flere plan ,rase.  

Du rosemaler slett ikke rasen men samtidig greier du på en utmerket måte og trekke frem de positive egenskapene ( i mine øyne). Hadde jeg bodd langt unna naboer, så hadde dette vært en interessant rase, sånn rent bortsett fra helsen muligens. 

De som driver med bulle/'kamphunder' har virkelig noe å lære av deg, når det kommer til rasebeskrivelser. ?? :)

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...