Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er man for gammel til å få barn?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Ja , hva mener du er øverste grense for å få barn?

Nå kan vi jo takket være vitenskapen også få barn ( kvinner) lenge etter at eggene har 'gått ut på dato'..

. Mener du det er forskjell på menn og kvinner, når det kommer til en tenkt aldersgrense for å få barn? 

Hvorfor mener du at det ikke er greit å få barn etter en viss alder? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror ting har en tendens til å BLI riktig jeg da. Det ser jo sånn ut i tråden at de fleste synes det er best å få barn i den aldersgruppen de selv var i da de fikk barn. Det må være et godt tegn.

Og man kan velge å hjelpe noen som faktisk trenger det i stedenfor å produsere egne , da kan man til og med velge bort å sitte med spebarn sent i livet . Jeg syns nesten det er litt hull i hodet at al

Jeg tenker at det er noe som kvinner og evt partner vet best ut fra sin personlige situasjon og fysiske helse, i samråd med helsepersonell om man trenger medisinsk hjelp. Det er ikke noe jeg har noe m

Jeg synes det kommer veldig an på fra person til person. Noen er ikke klare før de er 40, andre er klare når de er 20.

Har venninner som fikk barn i slutten og begynnelsen av førtiårene og de stortrives :)

Personlig så føler jeg meg for gammel, er 37 (jeg vil ikke ha barn uansett). For meg så går det på at jeg kjenner jeg ikke har tålmodigheten lenger og jeg kjenner på kroppen at et svangerskap hadde vært veldig tøft. Har slitt litt med hofter som jeg klarer å holde i sjakk, men en graviditet hadde nok ødelagt de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Oj det er ikke et eksakt tall for min del. Det må være helse og vitalitet eller hvordan en henger med i utviklingen som begrenser det. Ja foruten når en blir såpass gammel at det er stor sannsynlighet at en dør før barna er voksne da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er noe som kvinner og evt partner vet best ut fra sin personlige situasjon og fysiske helse, i samråd med helsepersonell om man trenger medisinsk hjelp. Det er ikke noe jeg har noe med. Jeg har lite formeninger om hva som er rett og galt når det kommer til andres reproduksjon. Din kropp, ditt valg. Min moralitet har ingenting i andres livmor å gjøre, og det synes jeg egentlig er et ganske viktig prinsipp.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det er noe fasitalder, men jo eldre man blir, jo mer bør man tenke gjennom om man er i fysisk stand til å ta seg av et barn. Jeg kjenner en som ble far i en alder av 60 (hans 4 unge), og han orket ikke være med nest yngste sønnen på fotball. Husker jeg syns synd på yngstemann som kanskje kommer til å miste faren sin i ung alder.

Jeg har også opplevd lignende gjennom jobben, og jeg tenker at jeg hadde syns det var trist å miste en eller begge foreldrene pga alderdomssykdom i ung alder. Selvfølgelig kan også unge dø av sykdom, men sannsynligheten øker med alderen. Så jeg har bestemt meg for at jeg ønsker å få barn før jeg blir for gammel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kjenner jeg at jeg har veldig lite meninger om på vegne av andres liv, kropp og helbred. 

Når det er sagt, så tenker jeg jo at dersom du (og evt partner) er så gammel da barnet kommer at hin høyst sannsynlig blir foreldreløs i ung alder, så kan det være greit å ha med i vurderinga. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selv er bare 19år gammel, men jeg vil ha barn i ung alder. Første barnet i typ 25årene fordi jeg er redd for eventuelle sykdommer hos barnet. Pluss at jeg vil ha god tid med barna mine.

Jeg synes at alderen rundt 36-37 er en stopper for graviditet. For min del i hvert fall. Moren min fikk meg da hun var 37år og det er litt for gammel for min del.

Jeg tenker mest pga sykdommene som kan påføre barnet ved å bli gravid i en eldre alder, men det er veldig individuelt og da selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, SofieAurora skrev:

Jeg tenker mest pga sykdommene som kan påføre barnet ved å bli gravid i en eldre alder, men det er veldig individuelt og da selvsagt.

Hva slag sjukdommer "påfører" en barnet om en får unger i godt voksen alder, tenker du? Bortsett fra at det er påvist en korrelasjon mellom å få barn med Downs syndrom (som ikke er en sjuldom) og fødende over 40 år, så er jeg ikke kjent med at en påfører unger så mange sjukdommer. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma var 40 da hun fikk meg, jeg er nr. 4 i rekken. Det var ikke til å stikke under en stol at det merktes at mamma var eldre enn de andre mammaene. Hun var heller ikke like aktiv med å delta og hjelpe til på fritidsaktivitene jeg gikk på(dugnader etc.), men det kan jo ha noe med mamma å gjøre, ikke hennes alder. 

Selv ønsker jeg å bli ferdig med det meste av barn før jeg blir 35, jeg er nå 23, så har jo greit med tid enda. Når man blir rundt 40 og eldre er også faren for å få barn med en utviklingshemming gradvis økende, og det kjenner jeg veldig på. 

En annen ting jeg ser på som negativt med høy alder, er jo at nå som jeg er 23, så er mamma 63. Jeg er utrolig glad i mammaen min, og tanken på å miste henne er helt uutholdelig, jeg føler ikke jeg er klar for å miste mammaen min enda(man blir vel aldri det da). Jeg vil sannsynligvis bli foreldreløs tidligere enn ganske mange andre på min alder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Hva slag sjukdommer "påfører" en barnet om en får unger i godt voksen alder, tenker du? Bortsett fra at det er påvist en korrelasjon mellom å få barn med Downs syndrom (som ikke er en sjuldom) og fødende over 40 år, så er jeg ikke kjent med at en påfører unger så mange sjukdommer. 

Nei, jeg tenker mer på CP og Downs da. Det er jo høyere risiko å få barn med disse plagene (om man ikke vil kalle det sykdom) hvis man får barn i eldre alder.

Edit: Og det er jo ikke bare sykdommer jeg tenker på. Det er også hvor lang tid man får med barna sine, så personlig vil jeg ha barn tidlig pga det bl. annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 28 og ferdig i år (er planen da, man vet jo aldri men føler per dags dato at når yngste nå kommer er jeg ferdig). Jeg merker at selv om jeg var i bedre form før denne graviditeten enn med første som jeg var 21, så er det mye tyngre. Kan være tilfeldighet, men legen min er enig i at det kan ha en sammenheng med alderen å gjøre absolutt, selv om jeg ikke er gammel på noe måte. 

Jeg føler ikke jeg var for ung når jeg fikk første, det er en veldig stor modningsprosess som gjøres når man får barn føler jeg, og jeg er glad jeg fikk første da. Tanken på at jeg skulle fått første nå, og vært ferdig først om 6 år frister ikke :P Jeg vet jo ikke hvordan jeg blir når jeg er eldre, men jeg synes det er gøy å delta på aktiviteter på fritiden, bhg og skole og håper på å ha muligheten i mange mange år fremover å være aktiv deltager i barnas liv. Men det kunne ha vært det samme om jeg fikk første når jeg var 35 også, det kan jeg jo ikke si noe :) Man aldri er noe skrevet i sten. Plutselig får jeg en attpåklatt når jeg er 37 liksom, jeg bare håper da at jeg klarer å tilby det barnet det samme som jeg gjør nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ting er litt annerledes i vår generasjon enn våre foreldres (vi som nå er 20-35 år). Det er mer vanlig å få barn sent, man tar lengre utdannelser og kommer senere i gang. Alder for førstegangsfødende i 2015 var 28,7 år - i Oslo var den 30,8 år. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 34 når jeg fikk A.  Det eneste negative jeg ser er at jeg blir gammel bestemor.  

Jeg er langt mer aktiv med barnet mitt enn noen av de yngre mødrene jeg kjenner. Jeg føler også at jeg ofte er tryggere i rollen og lar meg påvirke mindre av "mammapolitiet " . 

Men det kan like gjerne være personligheten min som alderen. 

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, SofieAurora skrev:

Nei, jeg tenker mer på CP og Downs da. Det er jo høyere risiko å få barn med disse plagene (om man ikke vil kalle det sykdom) hvis man får barn i eldre alder.

En kvinne på 40, må statistisk sett få 50 barn for at et av de har Downs syndrom. Risikoen er helt riktig høyere, men den er fortsatt veldig lav. For CP er forbindelsen med assistert befruktning mer aktuell enn alder på mor, det er bare slik at eldre mødre gjerne trenger assistert befrukting i større grad enn yngre. Assistert befruktning gir større sjanse for flerlinger og flerlingesvangerskap har høyere risiko for CP. Eldre kvinner uten assistert befruktning har også økt risiko for flerlinger. Og så kan man diskutere hvorvidt det er uetisk å få barn med Downs syndrom eller CP og hvordan vi forener det med likeverdighetsverdien som står så sterkt i vår kultur. Eller om det er uetisk å få hjelp av assistert befruktning for å få barn.

Jeg forstår flere argumenter mot høy alder på foreldre, men akkurat høyere risiko for Downs syndrom og CP synes jeg er litt overdrevet. Med forbehold om at mine tall stemmer da, jeg fant de her og her

Vi har alle våre styrker og svakheter som foreldre. På noen områder eller situasjoner er høyere alder en fordel, i andre en ulempe. I tillegg er det så store individforskjeller at jeg ikke er komfortabel med å mene noe om hva som er riktig for andre. Det er bedre å bruke energien og informasjonen til å finne ut hva som er rett for en selv. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whatever floats your boat ship, tenker jeg. :pirate:  Jeg er snart 30, men skal ikke ha barn. Er vel større sjangs for at livmora kommer ut enn at noe kommer inn. Tror jaggu en skulle ha blitt like nøye med å sjekke opp linjer, gener og arvelige sydommer hos mennesker som på bikkjene :teehe:

Men glemmer ikke de blikkene jeg fikk av godt voksne damer, jeg kunne ikke vært mer enn19-20 da, og passet nevøene mine og vi var på cafe. Var tydelig at jeg var fandens fristerinne *snort*  Varte helt til eldste gutten ropte  'tante, æ vil ha brus!':D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt avkom er 19. Han blir gammal nok til å få vidareføre slekta om ein sånn ca 30 år har eg tenkt.

 

Har ellers på generelt grunnlag lite meiningar om kva andre gjer med sine kroppar så lenge det ikkje går ut over andre, men kunne nok finne på å stemme for ein litt meir hensiktsmessig avling på menneskeheten enn det er i dag, utan at det på noko vis er gjennomførbart. :P 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 33 da jeg fikk yngste. Og det var omtrent øvre grense for min del. Først og fremst fordi jeg vil ha overskudd til å følge opp ungene mine ordentlig. Med økende alder øker risiko og sannsynlighet for sykdommer og plager, og nå som 46 merker jeg at energien nå ikke er på samme nivå som da jeg var 36, selv om jeg er mer aktiv enn de fleste jeg kjenner, både yngre og eldre. 

Jeg har venner som har fått barn "godt voksne", en mannlig venn var rundt 60 da han fikk sitt siste barn. Han blir da ca 75 når gutten konfirmeres. Jeg syns det er litt urettferdig ovenfor barnet. Selv om ingen har garanti for helse uansett alder, så er sannsynligheten for alvorlig sykdom og død mange ganger større hos en på 75 år enn en på 40 år. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt en del mødre som var 35+ når de fikk sin(e) barn og som er veldig engasjerte i ungene og så vidt jeg kan se er gode mødre. 
Det verste jeg ser er de som er helt uengasjert og uinteressert i ungene sine, da burde de kanskje tenkt seg om en ekstra gang? Og slikt noe har jo ingen "aldersgaranti". 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Mari skrev:

En kvinne på 40, må statistisk sett få 50 barn for at et av de har Downs syndrom. Risikoen er helt riktig høyere, men den er fortsatt veldig lav. For CP er forbindelsen med assistert befruktning mer aktuell enn alder på mor, det er bare slik at eldre mødre gjerne trenger assistert befrukting i større grad enn yngre. Assistert befruktning gir større sjanse for flerlinger og flerlingesvangerskap har høyere risiko for CP. Eldre kvinner uten assistert befruktning har også økt risiko for flerlinger. Og så kan man diskutere hvorvidt det er uetisk å få barn med Downs syndrom eller CP og hvordan vi forener det med likeverdighetsverdien som står så sterkt i vår kultur. Eller om det er uetisk å få hjelp av assistert befruktning for å få barn.

Jeg forstår flere argumenter mot høy alder på foreldre, men akkurat høyere risiko for Downs syndrom og CP synes jeg er litt overdrevet. Med forbehold om at mine tall stemmer da, jeg fant de her og her

Vi har alle våre styrker og svakheter som foreldre. På noen områder eller situasjoner er høyere alder en fordel, i andre en ulempe. I tillegg er det så store individforskjeller at jeg ikke er komfortabel med å mene noe om hva som er riktig for andre. Det er bedre å bruke energien og informasjonen til å finne ut hva som er rett for en selv. :) 

Forstår hva du mener, Mari! Jeg er jo som sagt bare 19år så jeg kan ikke uttale meg som "proff" på at jeg sier. Jeg har bare hørt at det kan være høyere risiko når man er eldre, men igjen så trenger ikke det stemme selvsagt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, SofieAurora skrev:

Forstår hva du mener, Mari! Jeg er jo som sagt bare 19år så jeg kan ikke uttale meg som "proff" på at jeg sier. Jeg har bare hørt at det kan være høyere risiko når man er eldre, men igjen så trenger ikke det stemme selvsagt. :)

Joda, du har helt rett i at det er større risiko. Men større risiko betyr ikke høy risiko, det var bare det jeg ville nyansere. :) Håper jeg ikke virket streng, for det var ikke meningen. :)

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mari skrev:

Joda, du har helt rett i at det er større risiko. Men større risiko betyr ikke høy risiko, det var bare det jeg ville nyansere. :) Håper jeg ikke virket streng, for det var ikke meningen. :)

 

 

Neiiida, du er ikke streng! Helt i orden å ville nyansere det! Det gir meg bare bedre informasjon om saken. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, SofieAurora skrev:

Neiiida, du er ikke streng! Helt i orden å ville nyansere det! Det gir meg bare bedre informasjon om saken. :ahappy:

Og bare på akkurat det med downs syndrom, så fødes flest barn med den tilstanden av yngre mødre, nettopp fordi det er flest som får barn i yngre alder :) 


_________

Ellers, tja, det tror jeg er et spørsmål nesten uten fasit. For min del fikk jeg min første når jeg var 28,5 år, sånn ca på landsgjennomsnittet tror jeg :P Når vi evt får fler får vi se. Det avhenger av helse, livssituasjon og selvsagt hvor fort det går å bli gravide igjen, der har man aldri noen garantier :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke når "man" er for gammel til å få barn, men jeg er glad jeg fikk mine tidlig (20 og 23 år). Jeg er også glad for at mine foreldre fortsatt er forholdsvis unge (63 år). Jeg kjenner (og har kjent det i mange år nå) at jeg ikke hadde hatt overskudd til å hatt barnehage/småskole-barn nå, bare tanken på det får meg til å grøsse :P Og ja, jeg skjønner jo at min manglende entusiasme og overskudd for å ha småbarn nå, har med helsa å gjøre, og jeg veit at det er langt mellom de som har helse som min, men jeg svarer ut fra mitt ståsted, ingen andres. Når andre får unger er helt deres egen sak, jeg har ikke tenkt å passe dem :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...