Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksen tispe begynt å tisse inne


Recommended Posts

Kjære sonen. 

Mitt elskede knertmonster, shibatispa Imouto på litt over 6 år, har begynt å tisse inne, og jeg er veldig lei meg, sliten og rådvill og ønsker å få deres innspill på saken. 

I midten av oktober kom jentene hjem fra hundepasser, og Imouto var innmari urolig den første natta. Jeg våkna til tre digre tissedammer på stua, og vaska overraska det hele. Den påfølgende natta sov jeg på stua sammen med dem, og opplevde at hun var ganske engstelig og redd. Hun ville bl.a. ligge oppå meg på sofaen, noe som sjelden/aldri skjer, og den lille kroppen hadde små sammentrekninger natta gjennom mens hun så mot kjøkkenet. Jeg la merke til at kjøleskapet lagde ordentlige ulyder, i tillegg til at treverket på kjøkkenet knaka voldsomt. De neste ukene sov de på soverommet vårt, og det var ikke noe tissing eller vandring om natta, sjøl om hun markerte på lista til skyvedøra inn til boden flere ganger. Så fant vi et nytt sted og bo, og lot jentene være hos hundepasser mens det var kaos hjemme. Vel ankommet på Torshov var det som de fant seg skikkelig til ro med en gang, ingen vandring om nettene eller tissing.

Men så starta det på nytt. Både med små markeringer ved peisen og balkongen, men også tidvis skikkelige dammer av tiss ulike steder. Og nå er vi der at det er tissing inne nærmest hver uke, vanligvis flere ganger. Hun begynte altså med tissinga før vi begynte å flytte, og tok det opp igjen etter litt tid i ny leilighet.

Jeg tenkte først at det hadde noe med overgangen fra hundepasser og oss og gjøre, og la til rette for å ha dem med meg på jobb på mandager og/eller at kjæresten min er hjemme med dem, i tillegg til at hundepasseren ikke fikk ha dem mer, for å gi Imouto ro. Det skal sies at dette normalt er to særdeles tilpasningsdyktige damer som faller til ro hvor som helst, og som elsker å være hos hundepasser (min svigerfar), som de har kjent og hatt som sitt andre hjem i 4 år. Det later ikke til at hun brått har fått separasjonsangst heller, for vi sørger for at hun er hjemme aleine maks 4 timer, og da kommer de gående rolig fra sengene sine (som er varme) for å hilse, og har ikke nødvendigvis tissa da heller. Hun tisser jo også inne om nettene mens vi er hjemme sammen med henne. Jakob drar også tidlig hjem fra trening og studier for å lufte, og det har hjulpet en del, men så har vi disse tilbakefallene som ikke har noen sammenheng med aleinetid eller aktivitet overhodet.

Hun er undersøkt hos veterinær, og jeg har vel aldri hatt så stort håp om å finne noe galt med bikkjene før da. Hun er frisk som en fisk, ingen tegn til UVI eller lignende.

Når det gjelder øvrig atferd, så opplever jeg henne som veldig skjør om dagen. Min Super-Samurai som normalt tar hele verden i besittelse med en ro og miljøstyrke som er ganske unik, synes nå at det er litt ekkelt å være på stua hvor jeg har malt bokhyller (og papirduker har hengt på veggene), og trenger masse nærhet på en nærmest irriterende måte. Ute opplever jeg henne som ganske voktete, hun har for eksempel bjeffa på et par mennesker (noe hun ALDRI ellers gjør) som hun av en eller annen grunn opplevde som skumle, og er veldig på alerten. Overfor andre hunder er hun derimot som vanlig, og vil veldig gjerne løpe og leke med alle glade og lekne hunder, uavhengig av kjønn eller størrelse.

Hun hadde løpetid sist i august (høyløpsk midt i måneden), så jeg har et håp om at dette er en lang dags ferd mot løpetid. Det betyr i så fall at opptakten begynner å bli litt drøy, og noe som har kommet med alderen. Jeg hadde jo ei tispe jeg ikke merka at skulle, hadde eller hadde hatt løpetid, noe som har endra seg gradvis med åra. Nå er hun også slapp og treig etter løpetid. 

Hva tenker dere at dette kan komme av? Finnes det tissesjukdommer som ikke påvises ved urinprøve? :P Har hun fått separasjonsangst i voksen alder, uten at hun lager lyd, ødelegger eller gjør noe annet enn å sove og tisse inne? Er det noe dere tenker at jeg kan gjøre som jeg ikke har gjort? Jeg ønsker ikke å ha henne i bur, og hun får masse tur og aktivitet hver dag. 

Setter pris på alle innspill. :heart: 

nutta2.JPGnutta.JPG

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 155
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hun er veldig glad, fornøyd og seg sjøl hos dem.  Fikk denne fra morgenlekeøkta deres ute:   

I går reiste Imouto til Vinje i Telemark. Med seg på lasset fikk de halve hjertet mitt.   Knertis skal bo på småbruk, får 30 kvm stor hundegård inni skogen, være med på elgjakt og annet, være kos

Jeg har vært så opptatt med livet at jeg helt har glemt å svare deg. Denne hunden er bokstavelig talt vokst opp ved siden av dobbeltspor med trikk og russebusser utenfor vinduet to år på rad uten å le

Posted Images

3 minutter siden, Raksha skrev:

For meg høres dette typisk smerterelatert ut. Er det tatt blodprøver av henne? En skikkelig gjennomgang av muskler og ledd? Stakkars lita :( 

 

Hun har ikke vondt noe sted, det er jeg helt sikker på. Bare i hodet og sjelen i så fall. :P Hun fikk nylig full massasje, og fikk skryt for å være særdeles avslappa, tillitsfull og mottakelig på første konsultasjon. I tillegg var hun flott muskelsatt og hadde ingen spenninger og skeivheter. Hun er også superaktiv, elsker å løpe, trekke og bruke kroppen, og beveger seg helt reint og fint. 

2 minutter siden, SFX skrev:

Min første tanke er noe nyre-relatert, det kan føre til økt urinering og problemer med å holde seg. Ble det kun sjekket UVI, eller ble det foretatt bredspektret blodprøve? UL?

Drikker hun mer også?

Kun sjekka UVI, ikke tatt blodprøve. Vi avtalte å se det an og heller komme tilbake om det ikke ga seg. Jeg opplever at hun drikker litt mer enn vanlig, men setter det også i sammenheng med at hun har fått en del tyggeting for å ha noe å drive med, i tillegg til at jeg sper ut vommen med litt tørrfôr i ny og ne. Har også tenkt nyrer, men synes det virker litt søkt... Jeg er så fortvila over dette nå at jeg nesten håper det er noe galt fysisk, for det er i alle fall noe mer håndfast enn at bikkja har blitt helt skjør i skolten. :hmm: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff så trasig. Ut ifra beskrivelsen din høres det ikke ut som knertemonsteret er helt seg selv. Kan du få tatt en ny undersøkelse hos veterinær med en bredere tilnærming? Jeg er enig med Raksha at det kan høres ut som hun er smertepåvirket.

Med tanke på utryggheten og skjørheten så har jeg god erfaring med Adaptil/Dap halsbånd. Sølve ble veldig skjør og skyggeredd etter rottweilerangrepet til tross for god smertelindring, men han fikk tryggheten mer tilbake ved hjelp av Adaptil halsbåndet synes jeg å merke. Om det er seperasjonsangst og emosjonell uro så kan Adaptil være til hjelp, men om det er smerterelatert har det nok ingen effekt. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lemen skrev:

Huff så trasig. Ut ifra beskrivelsen din høres det ikke ut som knertemonsteret er helt seg selv. Kan du få tatt en ny undersøkelse hos veterinær med en bredere tilnærming? Jeg er enig med Raksha at det kan høres ut som hun er smertepåvirket.

Med tanke på utryggheten og skjørheten så har jeg god erfaring med Adaptil/Dap halsbånd. Sølve ble veldig skjør og skyggeredd etter rottweilerangrepet til tross for god smertelindring, men han fikk tryggheten mer tilbake ved hjelp av Adaptil halsbåndet synes jeg å merke. Om det er seperasjonsangst og emosjonell uro så kan Adaptil være til hjelp, men om det er smerterelatert har det nok ingen effekt. 

Jeg trur som sagt ikke at det er smerterelatert. Jeg har en annen hund som tydelig er smertepåvirka tidvis, og dette er ikke det samme. Hun har ikke den typen kropp, liksom. Jeg har prøvd DAP-halsbånd for en del år tilbake da hun pesa voldsomt under bilkjøring, uten at det hjalp i det hele tatt, men jeg skal faktisk kjøpe sånne til å ha i kontakta, har ikke tenkt på det nå! :flowers: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, SandyEyeCandy skrev:

Hun har ikke vondt noe sted, det er jeg helt sikker på. Bare i hodet og sjelen i så fall. :P Hun fikk nylig full massasje, og fikk skryt for å være særdeles avslappa, tillitsfull og mottakelig på første konsultasjon. I tillegg var hun flott muskelsatt og hadde ingen spenninger og skeivheter. Hun er også superaktiv, elsker å løpe, trekke og bruke kroppen, og beveger seg helt reint og fint. 

7 minutter siden, SFX skrev:

Men nyresmerter ol, viser seg ikke på samme måte som muskel/skjelettsmerter. Min saluki ble stressa og urolig inne, masete, tissa inne (dette er jo en hund som normalt ikke synes inne), men i hundreoghelvete ute. Han har aldri vært sprekere og finere i kroppen, men inne var han helt rar, viste seg at han hadde strutvitter i urinen. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Raksha skrev:

Men nyresmerter ol, viser seg ikke på samme måte som muskel/skjelettsmerter. Min saluki ble stressa og urolig inne, masete, tissa inne (dette er jo en hund som normalt ikke synes inne), men i hundreoghelvete ute. Han har aldri vært sprekere og finere i kroppen, men inne var han helt rar, viste seg at han hadde strutvitter i urinen. 

 

Det høres veldig likt ut, ja. Hun er jo ekstremt reinslig normalt og veldig hyggelig å ha i hus. Men ville ikke strutvitter blitt påvist i urinprøva?

@Lemen, har bestilt adaptil til veggen nå. Krysser fingra! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Det høres veldig likt ut, ja. Hun er jo ekstremt reinslig normalt og veldig hyggelig å ha i hus. Men ville ikke strutvitter blitt påvist i urinprøva?

Ikke nødvendigvis visstnok - viste bare på ene prøva til Lupin, og vi tok tre. Man må "treffe" på akkurat den urineringen de skiller ut krystallene liksom. Der er forøvrig kuren å gi rimadyl og sette på for tilpasset sånt, og gi det tid. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

5 minutter siden, MonicaT skrev:

Får hun mat til andre tider/sent på kvelden? Mye salt hundesnacks? Som kan gi økt drikking. Og dermed ikke klare å holde seg? 

1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg opplever at hun drikker litt mer enn vanlig, men setter det også i sammenheng med at hun har fått en del tyggeting for å ha noe å drive med, i tillegg til at jeg sper ut vommen med litt tørrfôr i ny og ne. Har også tenkt nyrer, men synes det virker litt søkt... Jeg er så fortvila over dette nå at jeg nesten håper det er noe galt fysisk, for det er i alle fall noe mer håndfast enn at bikkja har blitt helt skjør i skolten. :hmm: 

Se over. Hun får ikke SÅ mye godis at det skal føre til disse kaskadene med tiss, synes jeg. Dessuten er det noe hun først har fått litt av siste uka, ikke i så lang tid som dette har pågått. I tillegg er hun verdensmester i holde seg om hun vil eller må det, så noe er ikke helt som det skal... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Det høres veldig likt ut, ja. Hun er jo ekstremt reinslig normalt og veldig hyggelig å ha i hus. Men ville ikke strutvitter blitt påvist i urinprøva?

@Lemen, har bestilt adaptil til veggen nå. Krysser fingra! 

Husk ikke la adaptilbeholderen bli tom/tørr og forbli i kontakten. Jeg glemte en slik i veggen og den var uttørket svidd! Skummelt..

Håper dere finner ut av det og at Imouto blir sitt gamle jeg snart :heart: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Siri skrev:

Har du sjekket stoffskiftet? Sukker i urinen (med tanke på diabetes)... Ser hun dårligere? Hørsel? 

Jeg har som sagt bare fått sjekka henne for UVI da vi var der, så det er fint med ei liste med andre ting vi kan få sjekka. Opplever ikke at hun verken ser eller hører dårligere, hun er skarp som en ørn som vanlig. Når jeg leser om andre hunder som begynner å høre dårlig, så sammenfaller ikke deres atferd med Imoutos, sjøl om hun virker litt mer vaktsom. 

7 minutter siden, tmp skrev:

Husk ikke la adaptilbeholderen bli tom/tørr og forbli i kontakten. Jeg glemte en slik i veggen og den var uttørket svidd! Skummelt..

Håper dere finner ut av det og at Imouto blir sitt gamle jeg snart :heart: 

Jeg har kjøpt refill også. :innocent: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkar voffsen :( Første jeg tenkte når jeg leste innlegget var nyresvikt. Kjente en hund som begynte som din, ble urolig - ikke helt selg selv, og begynte med små skvetting som gikk over til å tømme blæra. Det ble tatt urinprøve, blodprøver, og målt blodtrykk. Han fikk påvist kronisk nyresvikt.

God bedring til voffsen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Med Grimm og Gru skrev:

Stakkar voffsen :( Første jeg tenkte når jeg leste innlegget var nyresvikt. Kjente en hund som begynte som din, ble urolig - ikke helt selg selv, og begynte med små skvetting som gikk over til å tømme blæra. Det ble tatt urinprøve, blodprøver, og målt blodtrykk. Han fikk påvist kronisk nyresvikt.

God bedring til voffsen :)

Takk skal du ha. :heart: Har litt å snakke med vet om, ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde min hund oppført seg slik over 3 mnd så hadde jeg kjørt full blod analyse, undersøkelse av øyner, blære og nyrer. Klarer ikke helt skjønne at annet enn noe som plager hunden skal utløse en slik atferdsendring på en 6 år gammel hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville og som andre har nevnt her kjørt en full blodprøveanalyse, og sjekket særlig nyrer. Er litt likt sånn som det var de siste årene med Dina, hun ble engstelig og skvetten og redd for folk hun kjente godt. Hun tissa ikke så mye inne, det var vel en eller to episoder hvor hun åpenbart ikke klarte å holde seg (hun tissa mens hun gikk). Dina hadde begynnende nyresvikt, noe vi ikke fant ut av før vi kjørte en full blodprøveanalyse. 

Lykke til, og god bedring til knertemonsteret! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, tmp skrev:

Husk ikke la adaptilbeholderen bli tom/tørr og forbli i kontakten. Jeg glemte en slik i veggen og den var uttørket svidd! Skummelt..

Helt OT, men takk og lov at jeg leste denne tråden! Hadde helt glemt at det står adaptil i veggen her :o Den var passelig tom kan man si..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre sier, be om full blodprofil, og en ultralyd av nyrer og urinveier skader ikke heller tenker jeg.

Ganzie ble plutselig litt slik du nevner nå i høst, bare ikke så påtagelig, men det var "noe" som var galt, følte jeg. Urinprøve påviste blærekreft, og blodprøve viste nyresvikt. Etter kort tid på medisinering var hun tilbake til normalen, og har vært helt tørr siden oktober:) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, JeanetteH skrev:

Hadde min hund oppført seg slik over 3 mnd så hadde jeg kjørt full blod analyse, undersøkelse av øyner, blære og nyrer. Klarer ikke helt skjønne at annet enn noe som plager hunden skal utløse en slik atferdsendring på en 6 år gammel hund. 

Ja, at noe plager henne er heva over enhver tvil, og hadde dette pågått sammenhengende over tid hadde jeg nok vært raskere til veterinær, men jeg har jo tenkt (og tenker nok fortsatt) de gangene hun har tissa inne at dette er atferd forårsaka av noe emosjonelt, ikke fordi hun f.eks. ikke klarer å holde seg. :hmm: Hun er jo en type med mye følelser om ting. I tillegg er hun veldig blid, glad, leken og vanlig midt oppe i det hele. Men både Jakob og jeg er enige om at hun nok drikker mer enn vanlig og ikke minst at hun framstår "utafor", så mer enn UVI-undersøkelse må bare til, uansett hvor avfeiende veterinær måtte være. 

1 time siden, 2ne skrev:

Jeg ville og som andre har nevnt her kjørt en full blodprøveanalyse, og sjekket særlig nyrer. Er litt likt sånn som det var de siste årene med Dina, hun ble engstelig og skvetten og redd for folk hun kjente godt. Hun tissa ikke så mye inne, det var vel en eller to episoder hvor hun åpenbart ikke klarte å holde seg (hun tissa mens hun gikk). Dina hadde begynnende nyresvikt, noe vi ikke fant ut av før vi kjørte en full blodprøveanalyse. 

Lykke til, og god bedring til knertemonsteret! 

Med unntak av de to hun har bjeffa på, er det heldigvis fortsatt sånn i hennes øyne at alle mennesker er ute kun for å være sammen med henne, og alle som kommer på besøk må ligges tett ved siden av, så hun er liksom ikke skvetten og snål på alle områder, hun er bare litt "off", liksom, om du skjønner? Kan smyge seg inn på stua med halen litt nede og være engstelig, en ekstremt ukarakteristisk atferd fra hennes side. Samtidig er hun fortsatt sitt sedvanlige, skrekkfrekke seg, som tar seg til rette og holder på. Hun får ikke være i sofaen fordi vi er redde for at hun skal tisse i den, så i stedet har hun begynt å insistere på at den harde puffen skal være hennes tilholdssted. Dette møtte f.eks. Jakob da han kom hjem i dag (og hun ikke hadde tissa inne, jej!):Skjermbilde.PNG

Så det er absolutt ikke sånn at det er bare sorgen hele tida, sjøl om jeg er veldig bekymra nå fordi jeg vil at nutta mi skal ha det bra. 

Tusen takk for fine svar og gode tanker, dere er gull verdt! :flowers: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at hun har klart å holde seg i dag!

Hva om du noterer - i planneren din, for eksempel - hver dag hun tisser inne, så du får et tydelig mønster sort på hvitt? Så har du også noe håndfast å fortelle veterinær, det er lett å glemme og gå surr etter hvert.

Jeg dro til veterinær med X'en fordi jeg følte at noe var litt off. De eneste symptomene jeg hadde å gå på var at hun var mer klengete og kosete, og litt mer sikling. Heldigvis tok veterinær meg seriøst, for hvem drar til veterinær med en hund som klenger? Dette hadde vart i under ett døgn, men magefølelsen var bare skikkelig dårlig. Veterinær tok full blodanalyse, fordi det var ikke så mye annet å gå etter, og den avslørte at hun hadde reduserte nyreverdier, og hypotesen er at hun hadde spist snø med spylervæske/frostvæske/etellerannetjegikkehusker. Hun gikk på spesialfôr i to eller tre måneder, og så var verdiene tilbake til normalt igjen. Men det kunne gått verre om hun fikk gå ubehandlet mens jeg lette etter flere symptom.

Du sier du mistenker at årsakene til at hun tisser inne er emosjonelle - men det kan jo tenkes at hun lettere lar seg affisere nå fordi kroppen ikke er i ulage.

Masse god bedring og lykke til!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Med unntak av de to hun har bjeffa på, er det heldigvis fortsatt sånn i hennes øyne at alle mennesker er ute kun for å være sammen med henne, og alle som kommer på besøk må ligges tett ved siden av, så hun er liksom ikke skvetten og snål på alle områder, hun er bare litt "off", liksom, om du skjønner? Kan smyge seg inn på stua med halen litt nede og være engstelig, en ekstremt ukarakteristisk atferd fra hennes side. Samtidig er hun fortsatt sitt sedvanlige, skrekkfrekke seg, som tar seg til rette og holder på. Hun får ikke være i sofaen fordi vi er redde for at hun skal tisse i den, så i stedet har hun begynt å insistere på at den harde puffen skal være hennes tilholdssted. Dette møtte f.eks. Jakob da han kom hjem i dag (og hun ikke hadde tissa inne, jej!):Skjermbilde.PNG

Så det er absolutt ikke sånn at det er bare sorgen hele tida, sjøl om jeg er veldig bekymra nå fordi jeg vil at nutta mi skal ha det bra. 

Tusen takk for fine svar og gode tanker, dere er gull verdt! :flowers:

Dina var ikke sånn hele tiden hun heller, det var derfor det var vanskelig. Hun var off i perioder, også hadde hun perioder hvor hun var forholdsvis lik seg selv. Den gangen hun reagerte på folk sitter godt i da, fordi det var folk hun kjente godt, @JeanetteH og @Siri liksom, hun hadde jo møtt de minst en gang i uka i flere år, og plutselig var de så skumle at hun ble lang dachsebelger for å ta i mot pølsegodbitene de tilbød henne :rolleyes: Det var bare "men i svarte, hva er det med deg da?". Men hun ble mer følsom og reagerte på ting hun ikke hadde reagert på før, som f.eks lyd og miljøet i innendørshaller. Hun fikk også merkelig pels, den var ullen og tova seg, enda hun alltid hadde hatt ganske korrekt groenendaelpels som aldri tova seg. Det ble også vanskelig å holde henne i jevn vekt, hun gikk fra tykk til tynn til tykk til tynn igjen, og jeg traff aldri helt den "akkurat passe", hverken med vekta hennes eller foringa igjen. Så det var jo egentlig ingen klare symptomer på noe, hun var bare off og rar og tidvis skikkelig skrullete (det ligger nok litt mer naturlig for belgere enn shibaer :P ). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, SFX skrev:

Så bra at hun har klart å holde seg i dag!

Hva om du noterer - i planneren din, for eksempel - hver dag hun tisser inne, så du får et tydelig mønster sort på hvitt? Så har du også noe håndfast å fortelle veterinær, det er lett å glemme og gå surr etter hvert.

Veldig godt tenkt, det skal jeg absolutt gjøre! :yes:  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...