Like barn leker best? (i parforhold)

[QUEST]

Det heter jo at motsetninger tiltrekker hverandre og rent biologisk, så kan det jo være noe i det( genetisk variasjon) men jeg har stor tro på, at i lengden så leker like barn best.. Før noen  saler opp stridshesten, jeg snakker  IKKE om  rase/ hudfarge. 

Jeg tenker på kulturell bakgrunn, verdisyn , alder , syn på økonomi, religion og sikkert en hel del annet som jeg ikke kom på i farten.

Hva er din mening/erfaring?

 

[Gjest]

Det kommer an på hva du kan kompromisse på og ikke. Noen fellespunkter må man nesten ha for å ikke bare ha konflikter. Men mye kan man kompromisse på om viljen er der. Med masse raushet og mye vilje kan man få ting til å fungere, selv med store forskjeller. Jeg og min gubbe er et godt eksempel på DET.  Vi er veldig ulike på mange områder. Vi har felles verdier ift menneskesyn, tro, politikk, og felles familiefokus- der familien er førstepri. Vi er ekstremt ulike ift interesser. Og vi har veldig ulik bakgrunn- som vel er det vi merker mest ift det å være ulik. Jeg er bondetuppe som helst vil slappe av langt innpå øde vidder, og skulle helst ha bodd på landet med nærmeste nabo en km unna; han er urban, elsker å reise og oppleve storbyer, konserter ol og vil helst bo i sentrums-leilighet midt i bygryta(skjer ikke med meg på lasset....)

[Pringlen]

Ulikheter er bare slitsomt

[QUEST]

25 minutter siden, enna skrev:

Det kommer an på hva du kan kompromisse på og ikke. Noen fellespunkter må man nesten ha for å ikke bare ha konflikter. Men mye kan man kompromisse på om viljen er der. Med masse raushet og mye vilje kan man få ting til å fungere, selv med store forskjeller. Jeg og min gubbe er et godt eksempel på DET.  Vi er veldig ulike på mange områder. Vi har felles verdier ift menneskesyn, tro, politikk, og felles familiefokus- der familien er førstepri. Vi er ekstremt ulike ift interesser. Og vi har veldig ulik bakgrunn- som vel er det vi merker mest ift det å være ulik. Jeg er bondetuppe som helst vil slappe av langt innpå øde vidder, og skulle helst ha bodd på landet med nærmeste nabo en km unna; han er urban, elsker å reise og oppleve storbyer, konserter ol og vil helst bo i sentrums-leilighet midt i bygryta(skjer ikke med meg på lasset....)

He he..personlig skulle jeg ønske at mange fler ønsket å bo midt i byen, så ble det bedre plass til oss andre, som mener at nærmeste nabo bør bo minimum en km. unna..  Fred og ro er sterkt undervurdert! 

Glemte barneoppdragelse, der vil jeg mene at det er en stor fordel å være samkjørt, både av hensyn til en selv og ikke minst  barna. 

Jeg ser ikke ulike ønsker om hvordan f.eks ferien bør tilbringes som noe problem, medmindre man tilhører den kategorien som opphører å være en selvstendig person , så snart man er i ett parforhold. 

[Red Merle]

Tja, synes det blir slitsomt og lite variert om man er helt like. Men å ha felles normer og verdier, synes jeg er greit

[Gjest]

1 hour ago, QUEST said:

He he..personlig skulle jeg ønske at mange fler ønsket å bo midt i byen, så ble det bedre plass til oss andre, som mener at nærmeste nabo bør bo minimum en km. unna..  Fred og ro er sterkt undervurdert! 

Glemte barneoppdragelse, der vil jeg mene at det er en stor fordel å være samkjørt, både av hensyn til en selv og ikke minst  barna. 

Jeg ser ikke ulike ønsker om hvordan f.eks ferien bør tilbringes som noe problem, medmindre man tilhører den kategorien som opphører å være en selvstendig person , så snart man er i ett parforhold. 

Barneoppdragelse ble vi enig om da førstemann ble født: positiv forsterkning, ingen- overhode ingen bruk av fysisk straff eller mentalt/emosjonelt press, ungene måtte lære seg å diskutere for og imot og se konsekvenser: tap av ukelønn, ingen venner inn før rommet er rydda osv.

ift ferier har vi litt felles og litt hver for oss. Han tar med seg unger pluss sin mor på byferier i utlandet jeg ikke makter tanken på. Dobbel gevinst: jeg får fri OG han blir såpass metta av moren sin at jeg slipper å ha henne hyppig på besøk  

[QUEST]

 

@enna; ift ferier har vi litt felles og litt hver for oss. Han tar med seg unger pluss sin mor på byferier i utlandet jeg ikke makter tanken på. Dobbel gevinst: jeg får fri OG han blir såpass metta av moren sin at jeg slipper å ha henne hyppig på besøk   

 

En skikkelig vinn-vinn situasjon, med andre ord! 

 

[Djervekvinnen]

Man kan fint være ulike. Det er sunt å gjøre ting hver for seg. Men det som er viktig å være lik på er verdisyn og de tingene som er fundamentet i livet sitt. Som feks i mitt tilfelle må personen like dyr.  Og ha fullstendig tillit til hverandre.  Sånn kort fortalt.  Jeg og min samboer er veldig ulike på veldig mange områder.  Men samtidig utfyller vi hverandre og det funker. Er litt slitsomt hvis vi begge hadde samme type problemer og diller. Greit at noen er litt motvekt og kan holde en i sjakk.

Men klart,  hadde jo ikke sagt nei takk til noen som hadde mer like interesser, hvis jeg var singel. Er jo flere gleder man kan dele da. 

Men sjeldent man finner noen som klaffer på alle plan uansett.  

[Zitka]

Jeg tror at hvis man ønsker et harmonisk samliv, der man deler bosted og har et felles ansvar, som feks barn, så må man ha visse likheter når det gjelder grunnverdiene.. i tillegg man må ha gjensidig respekt og kompromiss.. 

[Aslan]

Jeg tror en god blanding er viktig jeg og, særlig mtp langvarig samliv og stifting av familie. Jeg og mannen har ganske likt verdisyn og grunnleggende verdier, vi har og temmelig lik oppvekst og bakgrunn til tross for helt ulike deler av landet, og vi har likt syn på barn og barneoppdragelse (og hund). Det gjør jo alt mye lettere for å ha et harmonisk samliv. Vi har både like og ulike interesser, og arbeidshverdag med både likehetstrekk og store ulikheter. En god miks, men likheter på "store og viktige" områder tror jeg gjør det lettere å få et forhold til å fungere  

[Mirai]

Jeg vet av erfaring at jeg fungerer mye bedre med en som er mer lik meg, enn en som er mer ulik  . Samme grad av åpenhet og vilje til å kommunisere er hvertfall viktig for meg. Samt det å kunne gjøre noe for hverandre, bare fordi det er hyggelig og naturlig! Ikke sånn "jeg har tatt oppvasken 3 ganger nå og du 2, så nå nekter jeg å røre det".  

[Tommy]

Kunne aldri, aldri vært sammen med en kvinnelig versjon av meg selv iallefall. Det er helt sikkert. Gud bedre, det ville vært grusomt.

Noen likhetstrekk er fordel. Litt sånn "same kind of different". Med unntak av sterke personlighetstrekk. Blir ikke mye action med to sykt introverte personer for å si det sånn. 30% likhet og 70% ulikhet tror jeg er en god kombo, gitt at man kan enes om fremtid og verdier og sånt.

[Snøfrost]

Jeg går for at like barn leker best, helt klart!
Mannen og jeg er på en del punkter merkverdig like, tror aldri jeg har møtt en som er likere meg enn ham på såpass mange punkter totalt. Selvsagt har vi også ulikheter. Litt ulike interesser, men ikke så ulike at motparten overhodet ikke er interessert i hva man driver med f.eks. 

Det dumme med denne likeheten er vel at vi har like stor aversjon mot husarbeid begge to  
Samtidig så er det veldig deilig å ha en som ikke huffer og stønner fordi det ligger litt ymse på stuebordet, eller pels på gulvet. 

 

Skulle jeg vært sammen med en direkte ekstrovert person tror jeg at jeg hadde blitt dønn sliten. Jeg synes folk er slitsomme i større doser   
Kan være hyggelig å møte folk altså, for all del. Men jeg drar helt klart mest energi av å være aleine. Mannen kan være der han er inkludert i "aleine" begrepet.  Bare fordi mange setter = mellom sjenert og introvert, så kan det jo nevnes at jeg er ikke nevneverdig sjenert, og det er heller ikke han, men introvert er vi nok begge to. 

[QUEST]

Snøfrost; du store..du skriver jo om meg jo! 

[QUEST]

5 timer siden, Tommy skrev:

Kunne aldri, aldri vært sammen med en kvinnelig versjon av meg selv iallefall. Det er helt sikkert. Gud bedre, det ville vært grusomt.

Noen likhetstrekk er fordel. Litt sånn "same kind of different". Med unntak av sterke personlighetstrekk. Blir ikke mye action med to sykt introverte personer for å si det sånn. 30% likhet og 70% ulikhet tror jeg er en god kombo, gitt at man kan enes om fremtid og verdier og sånt.

Nå har jeg inntrykk av at folk legger litt forskjellig i begrepet introvert men for meg betyr det at man b.l.a blir fort sliten av folk. Ville du vært sammen ( og trivdes) med en utpreget ekstrovert partner? Ville ikke det bli slitsomt?  

Forøvrig, har savnet deg, du skriver rasende morsomt! 

[Malamuten]

Jeg fungerer ihvertfall best med noen jeg er relativt lik. Ingen problem og ha forskjellige interesser osv, det har aldri gjort meg noe, men jeg fungerer best sammen noen som er ganske lik meg som person. Like verdier, likt syn på livet og lik væremåte. Vet ikke om jeg får helt frem poenget mitt, men både lik og ulik på en måte, men visse ting bør være likt, andre ting gjør ikke nødvendigvis noe at er veldig ulikt. 

[plutte]

Haha, eg og er som Snøfrost.  

Eg og pluttemannen er nok meir like enn ulike, trur eg? Ganske stille og rolige, ingen likar (eller gjer ) husarbeid, rimelig late generelt, samme verdiar, er like oppgitte over politikk, spelar og likar stort sett dei same spela, likar same type bøker og film og blabla. Er nok tilsynelatande ganske kjedelige begge to. Me har ganske forskjellig bakgrunn, og heilt forskjellig oppvekst, og eg har store problemer med å sjå for meg våre foreldre i samme rom. 

Eg tykkjer det er deilig å vere introverte saman, me kan fint sitte i same rom i fleire timar utan å snakke saman. Lese bok / spille / sjå tv / surfe eller kva som helst. Eller me kan drikke vin og skravle heile natta. 

Derimot er mine beste venner, og flesteparten av den nære slekta, ganske ekstroverte. Eg elskar dei heile gjengen, det er herlig å vere med energibuntane, men blir litt kokt i skallen etter ei stund.  Er allikevel dei eg trivst mest med. Å vere med introverte kan vere meir slitsomt tykkjer eg, sjølv om det stort sett er hyggelig det og, så krev det meir på eit vis.

[MegaMarie]

18 timer siden, Tommy skrev:

Noen likhetstrekk er fordel. Litt sånn "same kind of different". Med unntak av sterke personlighetstrekk. Blir ikke mye action med to sykt introverte personer for å si det sånn. 30% likhet og 70% ulikhet tror jeg er en god kombo, gitt at man kan enes om fremtid og verdier og sånt.

Det er en eller annen fyr som har en teori på dette. Det er en personlighetstest som heter Jung typology test hvor man får ulike bokstaver for ulike personlighetstrekk. Først får du I (introvert) eller E (ekstrovert). Disse mener han burde være ulike i et partnerskap. Deretter får du N (intuition) eller S (sensing), om du ser på verden med et veldig intuitivt syn eller om du bare går ut i fra hva sansene dine forteller deg, disse bokstavene bør være like i et parforhold. Så får man F (feeling) eller T (thinking) som handler om man handler basert på følelsene sine eller logikk, tror disse også burde være like i et parforhold. Tilslutt får du J (judging) eller P (perceiving), om du er en som liker å planlegge, eller en som er mer spontan. Den siste skal visstnok være ulik for at folk skal passe best sammen. Om han har rett med alt dette, det vet jeg ikke. Men en spennende teori!

Jeg er nok mest i den tro at like barn leker best. Kvaliteter jeg ser etter i en partner er stort sett ting som er like hos meg. Men jeg mener også at man kan ikke være helt lik, for det blir kjedelig. Hvis man er enig i alle diskusjoner om alle temaer, så tror jeg at man fort hadde kjedet seg i hverandres selskap. Litt diskusjon med ulike meninger er spennende tenker jeg. I tillegg er det kjekt med litt ulike interesser, så man kan ta del i dens andre sine interesser og få litt variasjon og spenning i hverdagen. Men i hovedsak tror jeg at de bør være like. 

Jeg er f.eks på jakt etter en aktiv mann fordi jeg selv er ganske aktiv, da tror jeg ikke at jeg hadde syntes det var spennende om en manns hovedinteresse var å spille dataspill. Men om han f.eks liker å klatre, noe jeg sjeldent gjør, så hadde det vært spennende! 

Men folk er så forskjellige. Noen trives med ulikheter, andre trives best med likheter. Jeg tror ikke noen har svaret på dette spørsmålet sånn egentlig. Mye kommer kanskje ann på hvordan man er oppdratt. Hvordan parforhold rundt en når en vokser opp har vært. 

[Maria]

Personlighetsmessig er jeg og samboer (snart ektemann ) gjennom 8 år veeeldig ulike. Jeg er urolig, han er rolig, jeg snakker masse, han er tenker før han snakker, jeg deler følelser, han er mer innesluttet, jeg er impulsiv, han trenger mer tid. 

Vi har begge vokst opp under ganske like forhold, men på ulike sider av byen. Mange har ment at DET går jo i alle fall ikke an - at jeg som er fra Nedre Romerike skal funke med en sånn vestkantsnobb. Sånt fjas har jeg ikke trua på i det hele tatt. Men at oppvekstvilkår, mulighet for utdannelse og slike ting har vært de samme, det tror jeg kan bety litt. Vi har likt syn på dyr, hundeoppdragelse, viktigheten av familie og slike ting. 

For oss fungerer det veldig bra. At vi er ulike personligheter gjør på et vis at vi balanserer hverandre. Vi krangler lite, vi er enige om ting, og jeg føler egentlig vi "flyter samme vei". Jeg tror likevel ikke det kunne fungert hvis vi var ulike på andre ting som f.eks. menneskesyn, ytterpunkter i politikk, verdier osv. For der matcher vi godt. Vi er slettes ikke like på alt, men vi klarer å respektere hverandres synspunkter, og til og med ofte å overbevise hverandre slik at den ene endrer mening. Så jeg tenker at personlighet ikke nødvendig vis er så avgjørende, men at noen lunde samstemte holdninger og meninger om fundamentale ting er veldig avgjørende for om et forhold fungerer eller ikke.    

[Mackenzie]

Jeg hverken er eller har vært i et forhold, men vet med meg selv at det er veldig viktig at vi er hvertfall relativt like på de fleste punkter. Jeg kunne ikke vært sammen med en uten et aktivt liv eller en som f.eks er veldig religiøs - når jeg absolutt ikke er det. Så det handler om både grunnleggende verdier men også at man har en livsstil/hobbyer som ikke kræsjer helt. Det blir som noen nevner at det er gøy med ulike interesser, men de må ikke bli så ulike at den andre parten ikke gidder å engasjere seg i det hele tatt.

Veldig spennende med den testen du nevner @MegaMarie. Jeg er ganske kjedelig da, har tatt den ved flere anledninger og gjennom ulike sider, men er veldig moderat på så og si alle punktene, særlig introvert/ekstrovert er jeg helt 50/50. Det samme gjelder judging/perceiving. Mine resultater fra denne siden var:

ENTJ

Extravert(16%)  iNtuitive(53%)  Thinking(25%)  Judging(1%)

• You have slight preference of Extraversion over Introversion (16%)
• You have moderate preference of Intuition over Sensing (53%)
• You have moderate preference of Thinking over Feeling (25%)
• You have marginal or no preference of Judging over Perceiving (1%)

Liker forøvrig denne siden her veldig godt når det kommer til denne personlighetstesten, de har også en veldig grei forklaring/beskrivelse for hver personlighetstype. Men det blir jo litt OT kanskje  

Lagt til: Så, siden jeg egentlig er såpass "moderat", betyr det da at jeg er en match med enda flere, eller enda færre?  

[Guest Maries]

Har vært sammen med kjæresten i to år nå Vi er veldig like på punkter som er viktig for meg: humor, begge liker å være aktive, begge liker å reise, vi er veldig glad i dyr, vi vil ikke ha barn  

Vi er nok egentlig veldig like fant jeg ut når jeg skulle ramse opp hva vi er ulike på

[Tommy]

22 timer siden, QUEST skrev:

Nå har jeg inntrykk av at folk legger litt forskjellig i begrepet introvert men for meg betyr det at man b.l.a blir fort sliten av folk. Ville du vært sammen ( og trivdes) med en utpreget ekstrovert partner? Ville ikke det bli slitsomt?  

Forøvrig, har savnet deg, du skriver rasende morsomt! 

En kvinnelig versjon av Alex Rosèn eller Charter-Svein hadde nok blitt litt too much, men de jeg omgås er stort sett ekstroverte i ulik grad. Så, ja. Jeg tror det er fordelaktig om dama er ekstrovert. Iallefall mer ekstrovert enn hva jeg er. 

Haha, takk (tror jeg, er ikke sikker på om det er korrekt å takke for sånt) 

8 timer siden, MegaMarie skrev:

Det er en eller annen fyr som har en teori på dette. Det er en personlighetstest som heter Jung typology test hvor man får ulike bokstaver for ulike personlighetstrekk. Først får du I (introvert) eller E (ekstrovert). Disse mener han burde være ulike i et partnerskap. Deretter får du N (intuition) eller S (sensing), om du ser på verden med et veldig intuitivt syn eller om du bare går ut i fra hva sansene dine forteller deg, disse bokstavene bør være like i et parforhold. Så får man F (feeling) eller T (thinking) som handler om man handler basert på følelsene sine eller logikk, tror disse også burde være like i et parforhold. Tilslutt får du J (judging) eller P (perceiving), om du er en som liker å planlegge, eller en som er mer spontan. Den siste skal visstnok være ulik for at folk skal passe best sammen. Om han har rett med alt dette, det vet jeg ikke. Men en spennende teori!

Jeg tror jeg har tatt alt av tester, inkludert "hvilken ferskvannsfisk er du?" (abbor forøvrig) Men den har jeg ikke tatt! 

INTJ

Introvert(44%)  iNtuitive(44%)  Thinking(19%)  Judging(3%)

• You have moderate preference of Introversion over Extraversion (44%)
• You have moderate preference of Intuition over Sensing (44%)
• You have slight preference of Thinking over Feeling (19%)
• You have marginal or no preference of Judging over Perceiving (3%)

 

Ja, damer. Dere vet hvor dere finner meg.

[yurij]

På 16.1.2017 at 5:32 PM, QUEST skrev:

Det heter jo at motsetninger tiltrekker hverandre og rent biologisk, så kan det jo være noe i det( genetisk variasjon) men jeg har stor tro på, at i lengden så leker like barn best.. Før noen  saler opp stridshesten, jeg snakker  IKKE om  rase/ hudfarge. 

Jeg tenker på kulturell bakgrunn, verdisyn , alder , syn på økonomi, religion og sikkert en hel del annet som jeg ikke kom på i farten.

Hva er din mening/erfaring?

 

Du tenker ikke utseende? Tiltrekkes man av folk i samme enden av skalaen som en selv? 

[Wachita]

Ang den personlighetstesten så er jeg en INFJ-T, mannen er en ENTP-A. Vi er stikk motsatt av hverandre, og har kun intuitiv traite likt som er avhengig av at man skal gå godt sammen vistnok. Vi har vært avhengig av å være så ulike for å fungere i et forhold sammen. Tror ikke vi hadde holdt så lenge om en av oss hadde hatt en annerledes personlighets type. De tingene jeg trenger gir mulighet for han til de tingene han trenger. 

[plutte]

Eg og pluttemann er visst identiske. Fikk samme bokstavkombo på den testen. Det var det eg visste, at me er litt forutsigbare begge to. 

Andre kjende ISTJ'er er f.eks. Eddard Stark. 

http://www.humanmetrics.com/westeros/