Gå til innhold
Hundesonen.no

Som kjøper, hva ser du etter når du velger oppdretter og hvem styrer du unna?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Bedre seint enn aldri... skal jeg ha flere hunder senere vil jeg se etter oppdretter som følger raseklubbens krav og har kull som annonseres gjennom klubbens nettsider, som via facebook og kennelside viser at valpene sosialiseres og miljøtrenes, som bruker egne hunder til noe (hundesport, lydighet osv) og som har en interesse for slikt som MH, røntging osv som er interessant men ikke "nødvendig" om man ikke skal drive avl. Jeg vil også ha en oppdretter som tar seg tid til å kvalitetssikre meg, som tar seg tid til å sikre at jeg og valp er riktig for hverandre, og som følger "normale" regler når det gjelder kjøpskontrakt. Jeg ønsker også en oppdretter som oppmuntrer til kontakt videre både med h*n og eierne til kullsøsken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært leksa mi med årene. Så nå kjøper jeg kun hund av oppdrettere som

  1.  Har fokus på mentalitet og helse og viser det konkret gjennom tester og valg av avlsdyr. Jeg sjekker norsk (og ev utenlandsk) dogweb og ser på testresultater, helse, bruksresultater osv. Jeg begynner gjerne her før jeg ev går videre....
  2.  Som har godt rykte og er godt likt av tidligere valpekjøpere.
  3. Som ikke snakker nedsettende om egne valpekjøpere - det de gjør mot andre gjør de mot deg.
  4. Om mulig besøker jeg oppdretter i god tid før ev kjøp, og hilser på aktuelle tispe, og andre hunder oppdretter har i huset sitt.
  5. Om mulig drar jeg også rundt og hilser på avkom etter den tispa jeg vil ha valp etter, og snakker med eierne av disse.
  6. Og så har jeg blitt obs på hva slags sosialisering og miljøtrening tispene som brukes har fått...tyder historien på at tispa har stått mye i kennel, ikke er trygg på "krevende" miljøer som by, barn osv, skygger jeg unna. Samme om tispene viser tegn til aggresjon, frykt, redsler av noe slag.
  7. OG: jeg kjøper ikke av noen som viser tegn på å overbruke tispene sine i avl..Veldig unge tisper, tette kull, mange kull, og oppdretter er uaktuell for min del.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang hadde vi ikke mye peiling. Det vi trodde var nøye undersøkelser var jo ingenting visst. Men denne gang hadde vi større krav. Jeg sjekker helsehistorikk bakover i linjene og hva hundene brukes til.

For meg er det viktig at hundene er så nærme som mulig det vi har tenkt å bruke valpen til. Derfor ble det for meg naturlig å gå bort fra oppdrettere som avler på de hardeste brukslinjene og bort i fra de som avler på utstillings-malamute. Jeg vil ha en malamute nærmest mulig rasestandard som kan brukes til både trekk og utstilling, på hobbybasis men som funker som det, men viktigst av alt en god familiehund og turkompis. 

For meg er det viktig at oppdretteren kan begrunne avlen sin og forklare hvorfor valgt kombinasjon og ser på det som en selvfølge å fortelle om helsehistorikk og bruksresultater.

En annen viktig ting jeg fikk erfare er kjemi og at oppdretter er villig til å følge opp oss som valpekjøpere ved spørsmål. Jeg har nemlig ingen kjemi med forrige oppdretter og kvier meg for å kontakte de.

Jeg vil at oppdretteren skal fremme sine ønsker/krav men likevel ikke ha for urimelige krav til oss som valpekjøpere. F.eks så synes jeg det er fair at oppdretter vil møte hele familien før henting, men jeg synes det er drygt å dra med hele familien på en 8 timers kjøretur før valpene i det hele tatt er unnfanget.(har fått dette som et krav av en oppdretter).

Edit: oppdrettere som ikke tar rollen sin på alvor og feks henger ut valpekjøpere på sin offentlige facebook side er usmaklig. Da mister de min oppfatning av å være seriøse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper hunder fra folk som virker kunnskapsrike på hund generelt og spesielt på den rasen de avler på. Jeg vil også se at de bruker hundene til det jeg ønsker (i mitt tilfelle trekkhundarbeid), og at de fokuserer på dette i avlen. For meg er det også viktig at jeg får god kjemi med oppdretterene og kan holde god kontakt etterpå også. 

Fokus på helse og gemytt ser jeg på som en selvfølge hos de oppdretterne jeg velger. Eksteriørt må hundene være etter rasestandard, mer trenger ikke jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller litt forskjellige krav til oppdretter, alt etter hva slags hund jeg skal ha.
Skal jeg ha brukshund stiller jeg følgende krav:
- Foreldre er helsetestet for de sykdommer som er relevant å teste for på den rasen.
- Foreldre har kjent mental status enten via MH eller FA.
- Foreldrene har prestasjoner å vise til i de bruksgrener som er aktuelle for rasen(ikke nødvendigvis alle, men foreldrene skal ha noen resultater å vise til).
- Jeg ønsker en oppdretter som stiller krav til at valpekjøperne tester sine hunder for relevante sykdommer på rasen, samt arrangerer felles MH for kullet, eller i det minste krever kjent mental status på valpene. 
- Jeg ønsker at oppdretter har forventninger til at jeg som valpekjøper skal bruke hunden til noe fornuftig. Det må ikke være krav om konkurranse nødvendigvis. 

Skal jeg ha selskapshund stiller jeg følgende krav:
- Foreldrene er helsetestet for sykdommer som er relevant for rasen.
- Oppdretter streber etter å avle fram sosiale og stødige hunder og kan vise til egne hunder som innehar slike kvaliteter.
- Det er absolutt et stort pluss om hundene har kjent mental status, men det kan være litt vanskelig å ha som krav.
- Hundene har gjerne vist på utstilling at de er sånn noenlunde innenfor rasestandard, men må ikke være toppremierte for min del.
 

Ut over dette har jeg noen mer generelle krav/ønsker:
- Jeg ønsker at oppdretter skal ta seg god tid til å bli kjent med meg. Spørre og grave om alt vedkommende måtte lure på i forhold til om jeg kan gi hunden et godt liv.
- God kjemi med oppdretter er et must.
- Jeg ønsker en oppdretter som holder meg oppdatert på kullet, med bilder og beskrivelser av valpene fra de er født til de er leveringsklare, med jevne mellomrom.
- Jeg ønsker en oppdretter som er ærlig på helsa til hundene i oppdrettet og de hundene h*n har oppdrettet. 
- Det er også ganske viktig for meg at oppdretter ikke bruker mye tid på å snakke ned andre oppdrettere i rasemiljøet. 
- Jeg ønsker en oppdretter som er genuint interessert i valpene sine, og som er på pletten til å svare på spørsmål jeg måtte lure på. 
- Jeg ønsker en oppdretter som vil ha kontakt med meg som valpekjøper med ujevne mellomrom resten av hundens liv. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først å fremst magefølelsen. 

Derretter er det viktig med en oppdretter: 

som du får god kontakt med

Som kan rasen sin 

Som virker intrisert i rasen hun/han driver  med 

Som ikke rakker ned på tidligere valpekjøpere 

Som minst har vist hunden på et par utstillingen med ok kritikk

Som tester for det som er av kjente sykdommer på rasen

Som kan opplyse meg om slekta til valpen i mange ledd bakover 

Som vill holde kantakt etter at valpen er hentet 

Som er klar på at valper er velkommen til bake i gjen vis det viser seg at valget om val ikke var rett

Dette er miste krav. Ellers er jo spørsmåle hvilken type hund det er snakk om,  det er forsell på en selskaps hund som muligens skal brukes til utstilling å ellers skall være familie hund. Til en hund av bruks rase som er tiltenkt et spesifikt bruk. Hva kraven til en slik hun er vill variere avhengig av type hund. Men minste krav ligger alltid der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, enna skrev:

Kjøper du dachs av hvilken som helst oppdretter? 

Hunder -ift kvalitet- speiler vel ofte oppdretter. 

Oppdretteren kan være hvem som helst for min del. Det er foreldredyrene som er interessante. Nå har vi bare kjøpt en dachs de siste 8 årene. Det var hos en kar som hadde sitt første valpekull. Kun valgt ut fra foreldrenes prestasjoner i skogen.

Samme grunnlaget er hygenene kjøpt på. Der har jeg fortsatt ikke hverken møtt eller pratet med oppdretteren :P (gubben har det, da)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Oppdretteren kan være hvem som helst for min del. Det er foreldredyrene som er interessante. Nå har vi bare kjøpt en dachs de siste 8 årene. Det var hos en kar som hadde sitt første valpekull. Kun valgt ut fra foreldrenes prestasjoner i skogen.

Samme grunnlaget er hygenene kjøpt på. Der har jeg fortsatt ikke hverken møtt eller pratet med oppdretteren :P (gubben har det, da)

 

Ja men vet du om kvalifikasjonene i skogen så vet du allerede to ting: 1.oppdretter bruker hundene på jakt eller prøve.

2. Prøveresultat/jaktprestasjoner.

Men vet du noe om helsa?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, enna skrev:

Ja men vet du om kvalifikasjonene i skogen så vet du allerede to ting: 1.oppdretter bruker hundene på jakt eller prøve.

2. Prøveresultat/jaktprestasjoner.

Men vet du noe om helsa?

Ikke noe mer enn linjene bakover. Det sier strengt tatt mye mer enn å spørre en oppdretter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Ikke noe mer enn linjene bakover. Det sier strengt tatt mye mer enn å spørre en oppdretter :)

Det er jeg ikke uenig i.? Jeg sjekker linjene. Og tidligere valpekjøpere.  Jeg spør ikke oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Pringlen skrev:

Oppdretteren kan være hvem som helst for min del. Det er foreldredyrene som er interessante. Nå har vi bare kjøpt en dachs de siste 8 årene. Det var hos en kar som hadde sitt første valpekull. Kun valgt ut fra foreldrenes prestasjoner i skogen.

Samme grunnlaget er hygenene kjøpt på. Der har jeg fortsatt ikke hverken møtt eller pratet med oppdretteren :P (gubben har det, da)

 

Men dette er stor forskjell på raser. Jeg holder på å sjekke ut en "ny" rase nå og der er miljøet for avl helt annerledes enn det man er vant med feks i rottismiljøet. For her spiller egentlig ikke oppdretter noen rolle. Det handler kun om linjer, prestasjoner osv. 

Til oss valpekjøpere er det heller ikke mange runder med forhør på å få oss hund osv, fordi kullene aldri blir annonsert, nesten ingen har kennelnavn og derfor er det kun igjennom interesse man får vite om de.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Krutsi skrev:

Men dette er stor forskjell på raser. Jeg holder på å sjekke ut en "ny" rase nå og der er miljøet for avl helt annerledes enn det man er vant med feks i rottismiljøet. For her spiller egentlig ikke oppdretter noen rolle. Det handler kun om linjer, prestasjoner osv. 

Til oss valpekjøpere er det heller ikke mange runder med forhør på å få oss hund osv, fordi kullene aldri blir annonsert, nesten ingen har kennelnavn og derfor er det kun igjennom interesse man får vite om de.. 

Skal du kjøpe deg støver? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Pringlen skrev:

Skal du kjøpe deg støver? :lol:

Hahaha nei, for det hadde jo vært "enkelt"! Og det hadde nok vært fra samme oppdretter som dine, for jeg ble helt solgt da jeg møtte Nemi :P

Men jeg kan forestille meg at det er litt likt miljø egentlig :lol:  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Krutsi skrev:

Hahaha nei, for det hadde jo vært "enkelt"! Og det hadde nok vært fra samme oppdretter som dine, for jeg ble helt solgt da jeg møtte Nemi :P

Men jeg kan forestille meg at det er litt likt miljø egentlig :lol:  

Du er ikke så god på det der med a og b, altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper hund fra folk som har en plan med oppdrettet sitt og har beviselig fokus på helse og gemytt. 

Jeg kjøper ikke fra folk som har hatt flere kull og aldri har  solgt "dårlige " valper,  folk som kverner uendelig om utstillingsresultater på linjene, eller baksnakker tidligere valpekjøpere eller andre oppdrettere.  

Riktig fokus og ærlighet rundt oppdrettet er viktig for meg. Jeg kjøper tross alt et nytt familiemedlem..

Ellers gir jeg beng i om jeg er uenig i oppdretteren på alt annet her i verden. Jeg har ikke noe behov for en ny tobent bestevenn på kjøpet. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjøpt fra storoppdretter og fra småskala oppdretter som definitivt kunne mindre om hund enn meg. Men var dyktig på sin rase. Og "alt" i mellom.  Vurderer "ellemelle"metoden nestegang :lol:  

Ønsker meg oppdretter som ser helheten i rasen, som fokuserer på både helse og mentalitet, og som er ærlig med meg som valpekjøper, som stiller krav og vil vite hvem de selger til. Det har jeg på de hundene jeg har nå - så veldig happy med de oppdretterne. Jeg ønsker meg IKKE oppdretter som vil ha bilde annenhver dag og oppdatering hver dag. Det blir for mye mas for min del. Sender gjerne bilder og oppdatering, men ikke heeeeele tiden. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Raksha skrev:

Jeg har kjøpt fra storoppdretter og fra småskala oppdretter som definitivt kunne mindre om hund enn meg. Men var dyktig på sin rase. Og "alt" i mellom.  Vurderer "ellemelle"metoden nestegang :lol:  

Ønsker meg oppdretter som ser helheten i rasen, som fokuserer på både helse og mentalitet, og som er ærlig med meg som valpekjøper, som stiller krav og vil vite hvem de selger til. Det har jeg på de hundene jeg har nå - så veldig happy med de oppdretterne. Jeg ønsker meg IKKE oppdretter som vil ha bilde annenhver dag og oppdatering hver dag. Det blir for mye mas for min del. Sender gjerne bilder og oppdatering, men ikke heeeeele tiden. 

 

Trodde du skulle kjøpe av meg jeg? :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...