Gå til innhold
Hundesonen.no

"For oss som har mål om å få en litt mer funksjonell kropp på en måte"


Snoffe
 Share

Recommended Posts

  • Svar 179
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kroppen har begynt å bli så funksjonell at jeg planlegger en tur til England i sommer - for å løpe!   26 kg i minus så langt, og kroppen fungerer himla mye bedre på alle måter  

Vil bare presisere at det ikke er meningen at tråden skal handle om hvem som har mest vondt og er sykest, men det skal være en tråd for alle oss som har utfordringer med helsen men som likevel må/vil

Det er skummelt å lese disse "ketose-sidene" på nett - det er jo rein hjernevasking. I dyreprodusjonsverden regnes jo ketose som en farlig sykdomstilstand. 

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg har gått 2 etasjer med trapp i dag, uten å bli helt skjelven i beina! Det er en seier! :D

Du veit du er i dårlig form når, liksom :lol: 

Veldig kjent følelse her også (sannsynligvis kun her i denne tråden at dette er "kjent"). :P

Alle framskritt er bra framskritt! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja :ahappy: Det gikk overraskende bra å gå trapper faktisk, det er noe som har vært veldig slitsomt til nå. 

Jeg sov et par timer på sofaen når jeg kom hjem, men vi var ute av huset i noen timer, det pleier å ta på litt det :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I morgen skal jeg trene styrke på treningssenter, noe jeg ikke har gjort på ca ett år. Er lenge siden jeg har trent styrke regelmessig, så er spent på hvordan det kommer til å gå! Blir om å gjøre og holde igjen og ikke ta i for mye! 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Poter skrev:

I morgen skal jeg trene styrke på treningssenter, noe jeg ikke har gjort på ca ett år. Er lenge siden jeg har trent styrke regelmessig, så er spent på hvordan det kommer til å gå! Blir om å gjøre og holde igjen og ikke ta i for mye! 

Så moro. Styrketrening er fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy fader du er flink!

Et av mine tiltak for helsa - to uker i varme strøk om vinteren. Bare at denne gangen ble jeg så sliten av reisen av det tok tid å komme meg igjen, og jeg var forkjølet og tufs i noen dager i tillegg. Men definitivt bedre enn hjemme her i kulden, merket vesentlig forskjell på smertene i kroppen da jeg kom hjem.

Kjempeskuffa over at jeg ikke gikk ned et gram i vekt på turen, selv om jeg ikke spiste noe snop (litt dessert på hotellet noen dager, de hadde knøtteporsjoner). Nå er det på med faktisk kaloritelling, masse rå grønnsakssnacks og full skjerpings. Prøver også kromtilskudd igjen. Jeg fikk vite at man visstnok bør ta firdobbel dose om det skal funke (og ingen reell fare for forgiftning), så da prøver vi det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, simira skrev:

Fy fader du er flink!

Et av mine tiltak for helsa - to uker i varme strøk om vinteren. Bare at denne gangen ble jeg så sliten av reisen av det tok tid å komme meg igjen, og jeg var forkjølet og tufs i noen dager i tillegg. Men definitivt bedre enn hjemme her i kulden, merket vesentlig forskjell på smertene i kroppen da jeg kom hjem.

Kjempeskuffa over at jeg ikke gikk ned et gram i vekt på turen, selv om jeg ikke spiste noe snop (litt dessert på hotellet noen dager, de hadde knøtteporsjoner). Nå er det på med faktisk kaloritelling, masse rå grønnsakssnacks og full skjerpings. Prøver også kromtilskudd igjen. Jeg fikk vite at man visstnok bør ta firdobbel dose om det skal funke (og ingen reell fare for forgiftning), så da prøver vi det.

Tusen takk! :)

Skulle gjerne ha hatt meg en tur til varmere strøk jeg også, men det begrenses litt av økonomi, NAV, form og hundepass.

Kromtilskudd er fint, jeg tar også dobbel dose (med legens velsignelse). :) Jeg er veldig sjelden sulten, for jeg spiser mye, men lite kaloritett, men hvis det skulle forekomme, så tar jeg meg et stort glass vann iblandet en spiseskje fiberhusk og litt linfrø. :) Da får jeg fylt opp magen, og i tillegg er det bra for fordøyelsen. :) Vet man at man skal spise noe veldig godt som man sliter med å begrense seg med, kan man også kjøre denne taktikken en halvtime før måltidet. :) Da orker man rett og slett ikke så mye mat. :P

Jeg har også blitt veldig obs på å spise sakte. :) Jeg nyter hver eneste matbit, og bruker sikkert dobbelt så lang tid på halvparten så lite mat ift før. :) Noe av "problemet" mitt før var kanskje at jeg klarte å gafle i meg ubegrensede mengder til middag, fordi jeg spiste fort og store biter, og rakk aldri å kjenne at jeg var mett før jeg hadde spist masse, masse. I tillegg drikker jeg mye til hvert måltid, samt at jeg forsyner meg rikelig med grønnsaker (som regel salat og rå gulrøtter) til jeg ikke orker mer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært ute og gått 20 minutter tur med hundene i dag, langs fortau (vi har en 500 kvm stor "hundegård" :P )! Og, største grunnen til at vi snudde når vi snudde fremfor å gå hele runden var at det var ett eller annet løpe-stevne og vi møtte på en haug med joggere, frk. terv syns sånt er veldig mistenksomt, og jeg har ikke overskudd til fjollet hennes, noe som gjør henne enda med fjollete, og blir hun fjollete nok henger den minste lille fillebikkja seg på, og det har jeg i hvert fall ikke overskudd til :P Så vi snudde, så jeg slapp å bli rasende på dem :lol: Men vi gikk 20 minutter tur! :D 

Det høres ikke så masse ut, men det er bare noen uker siden jeg ble skjelven i beina av å gå til nærbutikken og tilbake (200 meter en vei), så det er en liten seier :ahappy: Jeg føler meg faktisk forholdsvis sprek for tiden, jeg håper det fortsetter sånn! :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg har vært ute og gått 20 minutter tur med hundene i dag, langs fortau (vi har en 500 kvm stor "hundegård" :P )! Og, største grunnen til at vi snudde når vi snudde fremfor å gå hele runden var at det var ett eller annet løpe-stevne og vi møtte på en haug med joggere, frk. terv syns sånt er veldig mistenksomt, og jeg har ikke overskudd til fjollet hennes, noe som gjør henne enda med fjollete, og blir hun fjollete nok henger den minste lille fillebikkja seg på, og det har jeg i hvert fall ikke overskudd til :P Så vi snudde, så jeg slapp å bli rasende på dem :lol: Men vi gikk 20 minutter tur! :D 

Det høres ikke så masse ut, men det er bare noen uker siden jeg ble skjelven i beina av å gå til nærbutikken og tilbake (200 meter en vei), så det er en liten seier :ahappy: Jeg føler meg faktisk forholdsvis sprek for tiden, jeg håper det fortsetter sånn! :aww: 

Kjempebra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Her har det ikke vært sagt stort på noen måneder ;)

Formen min blir sakte men sikkert bedre. Det hender jeg tygger over litt for store biter, så jeg blir mer sliten/utmatta enn jeg trodde på forhånd, men jeg syns jeg stort sett er flink til å posjonere ut hva jeg bruker energi på :)  

Her har de siste dagene vært en anelse slitsomme, jeg fikk plutselig innkallelse til en operasjon jeg egentlig har venta på i 4 mnd, men ikke visste om jeg ville ha lenger, så det har vært en del grubling på det. I dag ble det avgjort at vi avventer og ser til høsten om jeg har noen sterkere mening for eller i mot operasjon da, nå har det vært svært variabelt og avhengig av humør og form ellers. Men da rekker jeg å se om de bedringene jeg har følt er en oppadgående trend eller bare en god periode, i hvert fall :) 

Ja, det gjaldt mageproblematikken.. Jeg har vært veldig revmatisk denne våren, uten at jeg helt veit hvorfor, jeg antar det er den ekstra belastninga generelt som har gjort utslag. Føkker du med immunforsvar, får man som regel kjenne det i leddene når du er revmatiker. Det føler jeg er veldig slitsomt om dagen, for det er vondt og stivt å komme i gang på dagen, og det er vondt og stivt igjen på kvelden, og det stjeler både humør og energi. Våren pleier å være min årstid, men det ser dårlig ut i år gitt :P 

Men jeg har hatt såpass mer energi at jeg har orka å drive ute med hundene i "timesvis" (gjerne med en pause i midten, så jeg får i meg litt væske og kan sitte ned litt - jeg er ikke noe flink til å drikke når jeg gjør noe), både lekt og trent litt, selv om det har skorta litt på turene igjen. Det er godt de er greie jenter, som tåler sånne rolige "perioder" (årelange perioder *sukk*) uten å bli helt apekatter av det :heart: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vår! Jeg er frisk! Ok, ikke helt. Men jeg glemmer alltid hvor dårlig jeg faktisk blir om vinteren.

Jeg håper denne formen varer. På lørdag gikk jeg for første gang på lenge en lang ("lang", 5,5 km på halvannen time) og relativt bratt tur, før jeg lempet en del skiferheller som skulle bort fra hagen. Og jeg var litt sliten i går og i dag, men har ikke fått noen kjempesmell etter det.

Ulempen er at jeg også kjenner hvor svak jeg har blitt i kroppen i vinter, men håper jeg greier å trene meg opp litt igjen i løpet av sommeren.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjekt å lese at dere føler dere bedre :ahappy:

Jeg har vært mye dårlig i vinter, og nå i vår. Håper det snart snur, for jeg er litt lei. 

Har gjort noen endringer i hundeholdet i løpet av vinteren, og det har tatt litt tid å venne seg til :P Nå bruker jeg hundegården (stor inngjerdet hage) som lufting morgen og kveld, også får hunden en tur om dagen. Kontra flere turer om dagen som det var før. Merker at jeg har litt mer overskudd til å gi Casper en god og fin tur om dagen, enn flere veldig dårlige turer. Trenger også betraktelig mindre hjelp etter at jeg gjorde endringene :) Casper får bedre utbytte av turene han nå får, og det veier opp for den dårlige samvittigheten min :P

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har energien vært ganske bra i vinter og jeg har stort sett fått gjort det jeg har villet. Så i påsken fikk jeg en kraftig allergisk reaksjon og etter det har jeg vært ganske dårlig. Veldig slapp og svak med nye allergiske reaksjoner nesten hver dag og problemer med pusten. I dag er vel første dagen jeg har kjent at jeg har hatt litt energi igjen. Verken Max eller Eine er hjemme og jeg vet ikke når jeg kan ta dem hjem og heller ikke om det er de som er årsaken til allergien/astmaen eller om ting vil roe seg. Venter fortsatt på utredning (de synes visst ikke det er akutt nok). Jeg håper bare jeg kan få dem hjem igjen snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Ja, hvordan går det? Noen som føler seg knallspreke? :lol:

Jeg prøver ut omlegging av kosthold. Eller, kuttet ut alt av mel + laktose. Ellers har jeg spist ganske sundt tidligere også. Så langt positivt formmessig. Uten noen wow-effekt, selvsagt... Trening er nok viktigere. Men litt sløvt der nå i disse ferietider *sparke seg i r***va*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Pringlen skrev:

Ja, hvordan går det? Noen som føler seg knallspreke? :lol:

Jeg prøver ut omlegging av kosthold. Eller, kuttet ut alt av mel + laktose. Ellers har jeg spist ganske sundt tidligere også. Så langt positivt formmessig. Uten noen wow-effekt, selvsagt... Trening er nok viktigere. Men litt sløvt der nå i disse ferietider *sparke seg i r***va*

Nope :aww: Tvert i mot. :aww::lol:  "I morgon i morgon, men ikkje i dag, i dag skal eg ikkje gjera det slag..." mitt livsmotto :aww:  Men har jo fått meg terapi/ridehest igjen, så når barnehagen begynner igjen så blir det mer fokus på meg og han på dagtid. :ahappy: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kutta ned fra 2 liter intravenøs væske om dagen til bare 1 liter, det har jeg gjort i 6 uker nå, så nå vurderer jeg om jeg skal prøve å kutte ned til 1 liter annenhver dag, eller om jeg bare skal drøye litt og se an hvordan det går. Men outputen er fortsatt lavere, og jeg har jo sykepleiere her annenhver dag i så fall, så jeg tror det kan gå bra. Jeg lurer også på om jeg skal kutte ned på Imodium, men kanskje ikke begge deler samtidig :P 

Sånn utover det, så er jeg fortsatt veldig revmatisk. Jeg klarer fortsatt å kle på meg selv, sånn ca, jeg har jo klær som er revmatiker-vennlig, det hjelper jo :P Jeg føler heller ikke at jeg har fått den boosten jeg pleier av at det har vært/er vår og sommer, men jeg er antageligvis litt storforlangende, jeg har ikke pleid å ligge på sykehus i 2 mnd, slite med væskeopptak og næringsopptak hele vinteren heller, liksom :lol: Men jeg kjenner jeg har sånn post-høst-depresjon på gang, hvis sommeren skal være så kjip som den er nå, kommer høsten og vinteren til å bli skrekkelig lang. Det er ikke egentlig likt meg å ta sorgene på forskudd sånn, men selv min psyke kan bli litt tynnslitt innimellom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Pringlen skrev:

Ja, hvordan går det? Noen som føler seg knallspreke? :lol:

Jeg prøver ut omlegging av kosthold. Eller, kuttet ut alt av mel + laktose. Ellers har jeg spist ganske sundt tidligere også. Så langt positivt formmessig. Uten noen wow-effekt, selvsagt... Trening er nok viktigere. Men litt sløvt der nå i disse ferietider *sparke seg i r***va*

Jeg merket stor forskjell bare på å bytte ut hvetemel. Bruker havremel og spelt, det går bra. Baker selv, med veldig lite gjær og lite sukker. Og surmelk (Cultura), det er naturlig lavt på laktose.

Sånn ellers har jeg vel sjelden følt meg mindre sprek enn nå. Hodet er fullt av bekymringer, jeg sliter med å få sove, skuldrene og nakken kjennes som stålvaiere strukket litt for hardt og vekta kryper stadig oppover. Håper på å få en mulighet til å komme i jobb snart, ihvertfall litt. Det vil hjelpe på noen av bekymringene, men typen jobb hjelper ikke på det fysiske. Jeg har bare ikke råd til å ta hensyn til kroppen nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

går ikke så bra her heller :lol:

Har prøvd å legge om litt, men kommer fort tilbake til gamle vaner. Har vært et år med MYE stress /usikkerhet og lite/dårlig søvn og mye smerter, så får bli litt som det blir. Håper det roer seg litt i nermeste fremtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pixie said:

Sånn ellers har jeg vel sjelden følt meg mindre sprek enn nå. Hodet er fullt av bekymringer, jeg sliter med å få sove, skuldrene og nakken kjennes som stålvaiere strukket litt for hardt og vekta kryper stadig oppover. Håper på å få en mulighet til å komme i jobb snart, ihvertfall litt. Det vil hjelpe på noen av bekymringene, men typen jobb hjelper ikke på det fysiske. Jeg har bare ikke råd til å ta hensyn til kroppen nå.

Merker det såååå godt nå, så fort jeg går noen uker arbeidsledig så begynner jeg å kjenne på vondter og jeg bekymrer meg for ting som er helt poengløse. Noen ganger er det en virkelig vond sirkel å gå uten jobb, for man får alt for mye ekstratid til å tenke seg sjuk... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Merker det såååå godt nå, så fort jeg går noen uker arbeidsledig så begynner jeg å kjenne på vondter og jeg bekymrer meg for ting som er helt poengløse. Noen ganger er det en virkelig vond sirkel å gå uten jobb, for man får alt for mye ekstratid til å tenke seg sjuk... :hmm:

Har vært uten betalt jobb i 4 1/2 år nå, men flere ganger i praksis uten å få noe annet enn løfter som aldri holdes. Det verste er at NAV ser ut til å mene at det som gjør at jeg ikke får jobb er at jeg ikke vil det nok, at bare de presser meg litt mer og jeg blir desperat nok så får jeg jobb. For jeg har jo ikke sendt søknad på alt jeg har kommet over de siste fire årene... klart alt kommer til å endre seg på noen måneder bare fordi de tar fra meg halve inntekten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg blitt dårligere og dårligere i vår og sommer. Men jeg har i hvertfall funnet noen småting som gjør hverdagen litt enklere. Vurderer hele tiden om jeg skal gjøre noe med kostholdet, men sånn som formen er nå så orker jeg ikke å begynne på noe som krever at jeg må tenke og bytte tankegang. Så det blir med tanken enn så lenge :P

Mentalt så syntes jeg det har vært veldig tøft det siste året (årene). De fysiske plagene mine er håndterbare på sett og vis, men når hodet begynner å tulle så blir det veldig vanskelig å takle ting. 

Man har jo vanvittige mange timer å tenke på, og det blir vanskeligere og vanskeligere å holde "motet" oppe. Får muligens psykologhjelp til høsten, men jeg vet ikke før i slutten av august. Hvis ikke så kan det hende jeg får hjelp over nyttår. Per nå så er det 1 1/2 år siden jeg søkte om hjelp *sukk* ser ut til at ingen mener man trenger psykologhjelp når man har ME og er ufør. 

Det eneste svaret jeg får når jeg sier ting er vanskelig å håndtere er at jeg kommer ikke til å være syk for alltid, og uføretrygd er ikke noe som jeg nødvendigvis må ha resten av livet. Problemet er at de som sier det har "kjent" meg i 1 år eller 1 time. Ikke de 9 årene dette har vart. Og ingen kan noe om sykdommen min, så de vet ikke at det ikke kommer medisiner med det første. Ingen forstår heller hvordan man blir påvirket av å ikke være delaktig i samfunnet, eller hvordan man blir påvirket av å gå hjemme hele dagen hver dag i mange år uten å ha noe å gjøre.

Oj.. her ble det langt, men det går vel greit i denne tråden :P

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...