Gå til innhold
Hundesonen.no

"For oss som har mål om å få en litt mer funksjonell kropp på en måte"


Snoffe
 Share

Recommended Posts

  • Svar 179
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kroppen har begynt å bli så funksjonell at jeg planlegger en tur til England i sommer - for å løpe!   26 kg i minus så langt, og kroppen fungerer himla mye bedre på alle måter  

Vil bare presisere at det ikke er meningen at tråden skal handle om hvem som har mest vondt og er sykest, men det skal være en tråd for alle oss som har utfordringer med helsen men som likevel må/vil

Det er skummelt å lese disse "ketose-sidene" på nett - det er jo rein hjernevasking. I dyreprodusjonsverden regnes jo ketose som en farlig sykdomstilstand. 

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg har gått 2 etasjer med trapp i dag, uten å bli helt skjelven i beina! Det er en seier! :D

Du veit du er i dårlig form når, liksom :lol: 

Veldig kjent følelse her også (sannsynligvis kun her i denne tråden at dette er "kjent"). :P

Alle framskritt er bra framskritt! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja :ahappy: Det gikk overraskende bra å gå trapper faktisk, det er noe som har vært veldig slitsomt til nå. 

Jeg sov et par timer på sofaen når jeg kom hjem, men vi var ute av huset i noen timer, det pleier å ta på litt det :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I morgen skal jeg trene styrke på treningssenter, noe jeg ikke har gjort på ca ett år. Er lenge siden jeg har trent styrke regelmessig, så er spent på hvordan det kommer til å gå! Blir om å gjøre og holde igjen og ikke ta i for mye! 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Poter skrev:

I morgen skal jeg trene styrke på treningssenter, noe jeg ikke har gjort på ca ett år. Er lenge siden jeg har trent styrke regelmessig, så er spent på hvordan det kommer til å gå! Blir om å gjøre og holde igjen og ikke ta i for mye! 

Så moro. Styrketrening er fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy fader du er flink!

Et av mine tiltak for helsa - to uker i varme strøk om vinteren. Bare at denne gangen ble jeg så sliten av reisen av det tok tid å komme meg igjen, og jeg var forkjølet og tufs i noen dager i tillegg. Men definitivt bedre enn hjemme her i kulden, merket vesentlig forskjell på smertene i kroppen da jeg kom hjem.

Kjempeskuffa over at jeg ikke gikk ned et gram i vekt på turen, selv om jeg ikke spiste noe snop (litt dessert på hotellet noen dager, de hadde knøtteporsjoner). Nå er det på med faktisk kaloritelling, masse rå grønnsakssnacks og full skjerpings. Prøver også kromtilskudd igjen. Jeg fikk vite at man visstnok bør ta firdobbel dose om det skal funke (og ingen reell fare for forgiftning), så da prøver vi det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, simira skrev:

Fy fader du er flink!

Et av mine tiltak for helsa - to uker i varme strøk om vinteren. Bare at denne gangen ble jeg så sliten av reisen av det tok tid å komme meg igjen, og jeg var forkjølet og tufs i noen dager i tillegg. Men definitivt bedre enn hjemme her i kulden, merket vesentlig forskjell på smertene i kroppen da jeg kom hjem.

Kjempeskuffa over at jeg ikke gikk ned et gram i vekt på turen, selv om jeg ikke spiste noe snop (litt dessert på hotellet noen dager, de hadde knøtteporsjoner). Nå er det på med faktisk kaloritelling, masse rå grønnsakssnacks og full skjerpings. Prøver også kromtilskudd igjen. Jeg fikk vite at man visstnok bør ta firdobbel dose om det skal funke (og ingen reell fare for forgiftning), så da prøver vi det.

Tusen takk! :)

Skulle gjerne ha hatt meg en tur til varmere strøk jeg også, men det begrenses litt av økonomi, NAV, form og hundepass.

Kromtilskudd er fint, jeg tar også dobbel dose (med legens velsignelse). :) Jeg er veldig sjelden sulten, for jeg spiser mye, men lite kaloritett, men hvis det skulle forekomme, så tar jeg meg et stort glass vann iblandet en spiseskje fiberhusk og litt linfrø. :) Da får jeg fylt opp magen, og i tillegg er det bra for fordøyelsen. :) Vet man at man skal spise noe veldig godt som man sliter med å begrense seg med, kan man også kjøre denne taktikken en halvtime før måltidet. :) Da orker man rett og slett ikke så mye mat. :P

Jeg har også blitt veldig obs på å spise sakte. :) Jeg nyter hver eneste matbit, og bruker sikkert dobbelt så lang tid på halvparten så lite mat ift før. :) Noe av "problemet" mitt før var kanskje at jeg klarte å gafle i meg ubegrensede mengder til middag, fordi jeg spiste fort og store biter, og rakk aldri å kjenne at jeg var mett før jeg hadde spist masse, masse. I tillegg drikker jeg mye til hvert måltid, samt at jeg forsyner meg rikelig med grønnsaker (som regel salat og rå gulrøtter) til jeg ikke orker mer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært ute og gått 20 minutter tur med hundene i dag, langs fortau (vi har en 500 kvm stor "hundegård" :P )! Og, største grunnen til at vi snudde når vi snudde fremfor å gå hele runden var at det var ett eller annet løpe-stevne og vi møtte på en haug med joggere, frk. terv syns sånt er veldig mistenksomt, og jeg har ikke overskudd til fjollet hennes, noe som gjør henne enda med fjollete, og blir hun fjollete nok henger den minste lille fillebikkja seg på, og det har jeg i hvert fall ikke overskudd til :P Så vi snudde, så jeg slapp å bli rasende på dem :lol: Men vi gikk 20 minutter tur! :D 

Det høres ikke så masse ut, men det er bare noen uker siden jeg ble skjelven i beina av å gå til nærbutikken og tilbake (200 meter en vei), så det er en liten seier :ahappy: Jeg føler meg faktisk forholdsvis sprek for tiden, jeg håper det fortsetter sånn! :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg har vært ute og gått 20 minutter tur med hundene i dag, langs fortau (vi har en 500 kvm stor "hundegård" :P )! Og, største grunnen til at vi snudde når vi snudde fremfor å gå hele runden var at det var ett eller annet løpe-stevne og vi møtte på en haug med joggere, frk. terv syns sånt er veldig mistenksomt, og jeg har ikke overskudd til fjollet hennes, noe som gjør henne enda med fjollete, og blir hun fjollete nok henger den minste lille fillebikkja seg på, og det har jeg i hvert fall ikke overskudd til :P Så vi snudde, så jeg slapp å bli rasende på dem :lol: Men vi gikk 20 minutter tur! :D 

Det høres ikke så masse ut, men det er bare noen uker siden jeg ble skjelven i beina av å gå til nærbutikken og tilbake (200 meter en vei), så det er en liten seier :ahappy: Jeg føler meg faktisk forholdsvis sprek for tiden, jeg håper det fortsetter sånn! :aww: 

Kjempebra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Her har det ikke vært sagt stort på noen måneder ;)

Formen min blir sakte men sikkert bedre. Det hender jeg tygger over litt for store biter, så jeg blir mer sliten/utmatta enn jeg trodde på forhånd, men jeg syns jeg stort sett er flink til å posjonere ut hva jeg bruker energi på :)  

Her har de siste dagene vært en anelse slitsomme, jeg fikk plutselig innkallelse til en operasjon jeg egentlig har venta på i 4 mnd, men ikke visste om jeg ville ha lenger, så det har vært en del grubling på det. I dag ble det avgjort at vi avventer og ser til høsten om jeg har noen sterkere mening for eller i mot operasjon da, nå har det vært svært variabelt og avhengig av humør og form ellers. Men da rekker jeg å se om de bedringene jeg har følt er en oppadgående trend eller bare en god periode, i hvert fall :) 

Ja, det gjaldt mageproblematikken.. Jeg har vært veldig revmatisk denne våren, uten at jeg helt veit hvorfor, jeg antar det er den ekstra belastninga generelt som har gjort utslag. Føkker du med immunforsvar, får man som regel kjenne det i leddene når du er revmatiker. Det føler jeg er veldig slitsomt om dagen, for det er vondt og stivt å komme i gang på dagen, og det er vondt og stivt igjen på kvelden, og det stjeler både humør og energi. Våren pleier å være min årstid, men det ser dårlig ut i år gitt :P 

Men jeg har hatt såpass mer energi at jeg har orka å drive ute med hundene i "timesvis" (gjerne med en pause i midten, så jeg får i meg litt væske og kan sitte ned litt - jeg er ikke noe flink til å drikke når jeg gjør noe), både lekt og trent litt, selv om det har skorta litt på turene igjen. Det er godt de er greie jenter, som tåler sånne rolige "perioder" (årelange perioder *sukk*) uten å bli helt apekatter av det :heart: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vår! Jeg er frisk! Ok, ikke helt. Men jeg glemmer alltid hvor dårlig jeg faktisk blir om vinteren.

Jeg håper denne formen varer. På lørdag gikk jeg for første gang på lenge en lang ("lang", 5,5 km på halvannen time) og relativt bratt tur, før jeg lempet en del skiferheller som skulle bort fra hagen. Og jeg var litt sliten i går og i dag, men har ikke fått noen kjempesmell etter det.

Ulempen er at jeg også kjenner hvor svak jeg har blitt i kroppen i vinter, men håper jeg greier å trene meg opp litt igjen i løpet av sommeren.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjekt å lese at dere føler dere bedre :ahappy:

Jeg har vært mye dårlig i vinter, og nå i vår. Håper det snart snur, for jeg er litt lei. 

Har gjort noen endringer i hundeholdet i løpet av vinteren, og det har tatt litt tid å venne seg til :P Nå bruker jeg hundegården (stor inngjerdet hage) som lufting morgen og kveld, også får hunden en tur om dagen. Kontra flere turer om dagen som det var før. Merker at jeg har litt mer overskudd til å gi Casper en god og fin tur om dagen, enn flere veldig dårlige turer. Trenger også betraktelig mindre hjelp etter at jeg gjorde endringene :) Casper får bedre utbytte av turene han nå får, og det veier opp for den dårlige samvittigheten min :P

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har energien vært ganske bra i vinter og jeg har stort sett fått gjort det jeg har villet. Så i påsken fikk jeg en kraftig allergisk reaksjon og etter det har jeg vært ganske dårlig. Veldig slapp og svak med nye allergiske reaksjoner nesten hver dag og problemer med pusten. I dag er vel første dagen jeg har kjent at jeg har hatt litt energi igjen. Verken Max eller Eine er hjemme og jeg vet ikke når jeg kan ta dem hjem og heller ikke om det er de som er årsaken til allergien/astmaen eller om ting vil roe seg. Venter fortsatt på utredning (de synes visst ikke det er akutt nok). Jeg håper bare jeg kan få dem hjem igjen snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Ja, hvordan går det? Noen som føler seg knallspreke? :lol:

Jeg prøver ut omlegging av kosthold. Eller, kuttet ut alt av mel + laktose. Ellers har jeg spist ganske sundt tidligere også. Så langt positivt formmessig. Uten noen wow-effekt, selvsagt... Trening er nok viktigere. Men litt sløvt der nå i disse ferietider *sparke seg i r***va*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Pringlen skrev:

Ja, hvordan går det? Noen som føler seg knallspreke? :lol:

Jeg prøver ut omlegging av kosthold. Eller, kuttet ut alt av mel + laktose. Ellers har jeg spist ganske sundt tidligere også. Så langt positivt formmessig. Uten noen wow-effekt, selvsagt... Trening er nok viktigere. Men litt sløvt der nå i disse ferietider *sparke seg i r***va*

Nope :aww: Tvert i mot. :aww::lol:  "I morgon i morgon, men ikkje i dag, i dag skal eg ikkje gjera det slag..." mitt livsmotto :aww:  Men har jo fått meg terapi/ridehest igjen, så når barnehagen begynner igjen så blir det mer fokus på meg og han på dagtid. :ahappy: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kutta ned fra 2 liter intravenøs væske om dagen til bare 1 liter, det har jeg gjort i 6 uker nå, så nå vurderer jeg om jeg skal prøve å kutte ned til 1 liter annenhver dag, eller om jeg bare skal drøye litt og se an hvordan det går. Men outputen er fortsatt lavere, og jeg har jo sykepleiere her annenhver dag i så fall, så jeg tror det kan gå bra. Jeg lurer også på om jeg skal kutte ned på Imodium, men kanskje ikke begge deler samtidig :P 

Sånn utover det, så er jeg fortsatt veldig revmatisk. Jeg klarer fortsatt å kle på meg selv, sånn ca, jeg har jo klær som er revmatiker-vennlig, det hjelper jo :P Jeg føler heller ikke at jeg har fått den boosten jeg pleier av at det har vært/er vår og sommer, men jeg er antageligvis litt storforlangende, jeg har ikke pleid å ligge på sykehus i 2 mnd, slite med væskeopptak og næringsopptak hele vinteren heller, liksom :lol: Men jeg kjenner jeg har sånn post-høst-depresjon på gang, hvis sommeren skal være så kjip som den er nå, kommer høsten og vinteren til å bli skrekkelig lang. Det er ikke egentlig likt meg å ta sorgene på forskudd sånn, men selv min psyke kan bli litt tynnslitt innimellom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Pringlen skrev:

Ja, hvordan går det? Noen som føler seg knallspreke? :lol:

Jeg prøver ut omlegging av kosthold. Eller, kuttet ut alt av mel + laktose. Ellers har jeg spist ganske sundt tidligere også. Så langt positivt formmessig. Uten noen wow-effekt, selvsagt... Trening er nok viktigere. Men litt sløvt der nå i disse ferietider *sparke seg i r***va*

Jeg merket stor forskjell bare på å bytte ut hvetemel. Bruker havremel og spelt, det går bra. Baker selv, med veldig lite gjær og lite sukker. Og surmelk (Cultura), det er naturlig lavt på laktose.

Sånn ellers har jeg vel sjelden følt meg mindre sprek enn nå. Hodet er fullt av bekymringer, jeg sliter med å få sove, skuldrene og nakken kjennes som stålvaiere strukket litt for hardt og vekta kryper stadig oppover. Håper på å få en mulighet til å komme i jobb snart, ihvertfall litt. Det vil hjelpe på noen av bekymringene, men typen jobb hjelper ikke på det fysiske. Jeg har bare ikke råd til å ta hensyn til kroppen nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

går ikke så bra her heller :lol:

Har prøvd å legge om litt, men kommer fort tilbake til gamle vaner. Har vært et år med MYE stress /usikkerhet og lite/dårlig søvn og mye smerter, så får bli litt som det blir. Håper det roer seg litt i nermeste fremtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pixie said:

Sånn ellers har jeg vel sjelden følt meg mindre sprek enn nå. Hodet er fullt av bekymringer, jeg sliter med å få sove, skuldrene og nakken kjennes som stålvaiere strukket litt for hardt og vekta kryper stadig oppover. Håper på å få en mulighet til å komme i jobb snart, ihvertfall litt. Det vil hjelpe på noen av bekymringene, men typen jobb hjelper ikke på det fysiske. Jeg har bare ikke råd til å ta hensyn til kroppen nå.

Merker det såååå godt nå, så fort jeg går noen uker arbeidsledig så begynner jeg å kjenne på vondter og jeg bekymrer meg for ting som er helt poengløse. Noen ganger er det en virkelig vond sirkel å gå uten jobb, for man får alt for mye ekstratid til å tenke seg sjuk... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Merker det såååå godt nå, så fort jeg går noen uker arbeidsledig så begynner jeg å kjenne på vondter og jeg bekymrer meg for ting som er helt poengløse. Noen ganger er det en virkelig vond sirkel å gå uten jobb, for man får alt for mye ekstratid til å tenke seg sjuk... :hmm:

Har vært uten betalt jobb i 4 1/2 år nå, men flere ganger i praksis uten å få noe annet enn løfter som aldri holdes. Det verste er at NAV ser ut til å mene at det som gjør at jeg ikke får jobb er at jeg ikke vil det nok, at bare de presser meg litt mer og jeg blir desperat nok så får jeg jobb. For jeg har jo ikke sendt søknad på alt jeg har kommet over de siste fire årene... klart alt kommer til å endre seg på noen måneder bare fordi de tar fra meg halve inntekten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg blitt dårligere og dårligere i vår og sommer. Men jeg har i hvertfall funnet noen småting som gjør hverdagen litt enklere. Vurderer hele tiden om jeg skal gjøre noe med kostholdet, men sånn som formen er nå så orker jeg ikke å begynne på noe som krever at jeg må tenke og bytte tankegang. Så det blir med tanken enn så lenge :P

Mentalt så syntes jeg det har vært veldig tøft det siste året (årene). De fysiske plagene mine er håndterbare på sett og vis, men når hodet begynner å tulle så blir det veldig vanskelig å takle ting. 

Man har jo vanvittige mange timer å tenke på, og det blir vanskeligere og vanskeligere å holde "motet" oppe. Får muligens psykologhjelp til høsten, men jeg vet ikke før i slutten av august. Hvis ikke så kan det hende jeg får hjelp over nyttår. Per nå så er det 1 1/2 år siden jeg søkte om hjelp *sukk* ser ut til at ingen mener man trenger psykologhjelp når man har ME og er ufør. 

Det eneste svaret jeg får når jeg sier ting er vanskelig å håndtere er at jeg kommer ikke til å være syk for alltid, og uføretrygd er ikke noe som jeg nødvendigvis må ha resten av livet. Problemet er at de som sier det har "kjent" meg i 1 år eller 1 time. Ikke de 9 årene dette har vart. Og ingen kan noe om sykdommen min, så de vet ikke at det ikke kommer medisiner med det første. Ingen forstår heller hvordan man blir påvirket av å ikke være delaktig i samfunnet, eller hvordan man blir påvirket av å gå hjemme hele dagen hver dag i mange år uten å ha noe å gjøre.

Oj.. her ble det langt, men det går vel greit i denne tråden :P

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...