Gå til innhold
Hundesonen.no

Siberian Husky - noe for oss?


Recommended Posts

Skrevet
3 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg skjønner ikke at folk er så redde for dette jaktinstinktet, jeg. :icon_confused:  Det er da så mange fordeler med et instinkt som gjør at hunden får med seg absolutt alt, sånn at naturopplevelsene dine blir forsterka pga det. Samtidig har hunder med jaktinstinkt ofte en modig natur, som gjør dem selvstendige, uredde og enkle å leve med. 

Noen foretrekker jo hunder som er limt til seg og som får all sin stimuli fra eier, mens det å få leve sammen med et vesen (eller flere) som tar inn verden helt på egenhånd og som velger deg som sitt menneske fordi de synes du er kul og fordi du har gjort deg fortjent til det, ikke fordi verden ikke finnes uten deg, det er en himla stor gave, altså. :heart: 

Ikke vær redd for siberan pga instinkter, når du får alle de andre kvalitetene som gjør verden til et mer interessant sted å leve med hund på kjøpet. 

Jeg er enig og uenig ? for jeg tenker... dette er jo en hund man skal ha i mange mange år. og da er det jo også viktig at man faktisk kan og har lyst til å leve med en båndhund også... Jeg ser har alltid likt SH, en drømmerase! Samboern har også lyst på SH. Men for oss er det helt uaktuelt og ugunstig å ha båndhund. ikke bare fordi vi liker å kunne ha hundene løs på tur men også fordi vi bor landlig til og faktisk kan ha dørene litt åpne og hundene kan leke og kose seg ute på eiendommen... uten å stikke på jakt ? enkelte egenskaper hos raser er bare no go... selv om resten av hunden er perfekt !

  • Like 1
  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja nå jobber vi oss sakte men sikkert gjennom rase etter rase. Startet som dere vet, på polar-rasene. Start hos Alaskan Malamute, før vi tok en lang stopp og spørsmålsrunde hos Siberian Husky. Takk fo

Jeg skjønner ikke at folk er så redde for dette jaktinstinktet, jeg.   Det er da så mange fordeler med et instinkt som gjør at hunden får med seg absolutt alt, sånn at naturopplevelsene dine blir fors

Jeg syns det er null problem å ha båndhunder. Det krever at du er mer aktiv selv og bruker mer tid på fysisk aktivitet. Der folk tursler med hundene som springer løs en time, må man finne andre muligh

Skrevet
25 minutter siden, Shlush skrev:

Jeg er enig og uenig ? for jeg tenker... dette er jo en hund man skal ha i mange mange år. og da er det jo også viktig at man faktisk kan og har lyst til å leve med en båndhund også... Jeg ser har alltid likt SH, en drømmerase! Samboern har også lyst på SH. Men for oss er det helt uaktuelt og ugunstig å ha båndhund. ikke bare fordi vi liker å kunne ha hundene løs på tur men også fordi vi bor landlig til og faktisk kan ha dørene litt åpne og hundene kan leke og kose seg ute på eiendommen... uten å stikke på jakt ? enkelte egenskaper hos raser er bare no go... selv om resten av hunden er perfekt !

Det der har vi løst ved å binde bikkja i langt bånd ute. Jeg synes det er mye mer behagelig med en hund som står bindt og man ikke trenger å tenke på enn en som virrer løs rundt :P

Huskyer er gjerne takknemlige sånn,  de roer seg fint i bånd og bare slapper av..

Sambo er helt motsatt.  Han synes synd på bikkja som står i bånd og synes det er bedre med pulien. Jeg vet hun sannsynligvis ikke stikker av ,  men jeg klarer aldri helt å slappe av med løse hunder , uansett rase og individ.

 

Skrevet
23 minutter siden, Mud skrev:

Det der har vi løst ved å binde bikkja i langt bånd ute. Jeg synes det er mye mer behagelig med en hund som står bindt og man ikke trenger å tenke på enn en som virrer løs rundt :P

Huskyer er gjerne takknemlige sånn,  de roer seg fint i bånd og bare slapper av..

Sambo er helt motsatt.  Han synes synd på bikkja som står i bånd og synes det er bedre med pulien. Jeg vet hun sannsynligvis ikke stikker av ,  men jeg klarer aldri helt å slappe av med løse hunder , uansett rase og individ.

 

Hadde tatt 2 minutter så hadde det vært stor knute ?? kelpisene liker å leke sisten rundt og rundt trærne!

Skrevet
1 time siden, Shlush skrev:

Jeg er enig og uenig ? for jeg tenker... dette er jo en hund man skal ha i mange mange år. og da er det jo også viktig at man faktisk kan og har lyst til å leve med en båndhund også... Jeg ser har alltid likt SH, en drømmerase! Samboern har også lyst på SH. Men for oss er det helt uaktuelt og ugunstig å ha båndhund. ikke bare fordi vi liker å kunne ha hundene løs på tur men også fordi vi bor landlig til og faktisk kan ha dørene litt åpne og hundene kan leke og kose seg ute på eiendommen... uten å stikke på jakt ? enkelte egenskaper hos raser er bare no go... selv om resten av hunden er perfekt !

bare å gjerde inn eiendommen :)

 

 

  • Like 1
Skrevet

Om man vil ha båndhund eller ikke, kommer vel an på hvilket hundehold man ønsker. Jeg har i flere år nå sagt at jeg ikke vil ha en husky nettopp pga jaktinstinktet og at de må være i bånd hele tiden, men nå er det ikke mange ukene før jeg får en i hus og jeg tenker og håper det skal gå fint. Dere får spørre meg igjen om ett år eller to :lol: Men det jeg mener er at det kan være verdt det. Huskyer har mange gode egenskaper som jeg ønsker og om TS ønsker det samme i en hund, så tilpasser man seg. 

Men det er klart, både labrador, golden, flat og springer spaniel kan være raser som også kan passe for dere. Der er ikke trekk-biten like gitt at vil være til stede som hos en husky, men som oftes kan de trekke de også (min labrador trekker ikke alene).

Skrevet
25 minutter siden, Shlush skrev:

Hadde tatt 2 minutter så hadde det vært stor knute ?? kelpisene liker å leke sisten rundt og rundt trærne!

Nico virrer seg også inni alt,  og blir sur om hun er bindt. Huskyen er litt mer mentalt tilpasset livet som båndhund :P

 

Skrevet
1 time siden, Poter skrev:

Om man vil ha båndhund eller ikke, kommer vel an på hvilket hundehold man ønsker. Jeg har i flere år nå sagt at jeg ikke vil ha en husky nettopp pga jaktinstinktet og at de må være i bånd hele tiden, men nå er det ikke mange ukene før jeg får en i hus og jeg tenker og håper det skal gå fint. Dere får spørre meg igjen om ett år eller to :lol: Men det jeg mener er at det kan være verdt det. Huskyer har mange gode egenskaper som jeg ønsker og om TS ønsker det samme i en hund, så tilpasser man seg. 

Men det er klart, både labrador, golden, flat og springer spaniel kan være raser som også kan passe for dere. Der er ikke trekk-biten like gitt at vil være til stede som hos en husky, men som oftes kan de trekke de også (min labrador trekker ikke alene).

men det er ganske langt mellom retrievere/spaniels og siberian da :) Det er liksom ikke helt samme hund, selv om alle er "sporty" hunder.

 

 

Skrevet
Akkurat nå, Meg skrev:

men det er ganske langt mellom retrievere/spaniels og siberian da :) Det er liksom ikke helt samme hund, selv om alle er "sporty" hunder.

 

 

Ja, sant det, nevnte det bare i tilfelle de ville vurdere andre alternativer også :) 

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Shlush skrev:

Jeg er enig og uenig ? for jeg tenker... dette er jo en hund man skal ha i mange mange år. og da er det jo også viktig at man faktisk kan og har lyst til å leve med en båndhund også... Jeg ser har alltid likt SH, en drømmerase! Samboern har også lyst på SH. Men for oss er det helt uaktuelt og ugunstig å ha båndhund. ikke bare fordi vi liker å kunne ha hundene løs på tur men også fordi vi bor landlig til og faktisk kan ha dørene litt åpne og hundene kan leke og kose seg ute på eiendommen... uten å stikke på jakt ? enkelte egenskaper hos raser er bare no go... selv om resten av hunden er perfekt !

Er noe som heter gjerder, altså :ahappy:

Skrevet
6 timer siden, Mona skrev:

Jeg håper jeg ikke sporer av tråden nå, men jeg driver å funderer på rasevalg for neste hund (som nok ikke kommer i hus så lenge jeg har min kjære Mona). Siden jeg er mye på tur og lite på hundeklubben er husky en av rasene jeg vurderer. Det å ha båndhund anser jeg ikke som et stort problem, men det er et par ting som gjør meg betenkelig:

Det ene er skiturer på fjellet, der jeg må innrømme at det er veldig behagelig å kunne slippe hunden under enkelte partier på nedkjøringen - typisk der det er bratt, eller når jeg svninger meg nedover skogkledde sider (jeg og Mona er i alle fall ikke alltid enige om hvilken side av trærne vi skal velge...greit å ha hunden løs da).

Det andre er toppturer sommerstid, der jeg ser for meg at det kan være vanskelig å gå med en trekkhund i urete og bratte partier (og på enkelte fjell her oppe er jo hele turen urete og bratt...).

Hvordan løser dere med husky slike situasjoner? Er det ikke noe problem? Eller unngår dere slike turer?

Her løses det med: god "stå" kommando (også veldig kjekk når jeg kjører spannet), en grei "bak" kommando ned de bratteste kneikene. Opp og ned ur er ikke noe problem for hunden, selv om kløv kan være til hinder i store urer, men da kan man jo enten velge å ikke bruke kløv på akkurat den turen, eller bære kløven selv gjennom verste ura. 

Må man tisse finnes det stort sett et tre å sette hunden fast i, om man ikke stoler på at hunden står stille (mine står stille). 

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar, @enna, @Meg, @Snusmumrikk og @Snøfrost. Jeg forstår det slik at man "bare" må lære inn gode kommandoer (som uansett er viktig for skiturer i lysløypenettet) og bruke dem aktivt på andre turer.  Det er jo unektelig enklere med hund man bare kan slippe når terrenget blir vanskelig, men siden jeg har lagt alle tanker om randoneé med hund på hylla er det egentlig ikke et must å kunne ha den løs under nedkjøringene.  

 

 

 

  • Like 2
Skrevet
6 timer siden, Meg skrev:

bare å gjerde inn eiendommen :)

 

 

Øh..har du vært borti fenomenet snø?  :PPå disse trakter kan det derre hvite nedbøret oppholde seg på marka i opptil 5-6 måneder og godt over meteren er ikke så uvanlig.. Sånn rent bortsett fra at det ville kostet en formue og gjerde inn tomta i sikker høyde ( hvor høyt et det forresten, når det kommer til SH?) , så er så høye gjerder ikke tillatt i boligstrøk. 

Skrevet
29 minutter siden, QUEST skrev:

Øh..har du vært borti fenomenet snø?  :PPå disse trakter kan det derre hvite nedbøret oppholde seg på marka i opptil 5-6 måneder og godt over meteren er ikke så uvanlig.. Sånn rent bortsett fra at det ville kostet en formue og gjerde inn tomta i sikker høyde ( hvor høyt et det forresten, når det kommer til SH?) , så er så høye gjerder ikke tillatt i boligstrøk. 

Snø?? Hva er det??? :)  Her drives det oppsøkende virksomhet for å finne snø :D elendig vinter så langt :sint_01:

En del klarer seg med 1.50 noen må  ha 1.80 (hundegården her er 1.80 og vi måker den slik at det ikke skal bli for lavt). 

av våre er det ei som kan gå løs overalt (hun er ikke intr i vilt, husdyr eller andre hunder), tre kan slippes under visse omstendigheter, og resten er båndhunder.  Det siste er det vanligste.  Så mine går stort sett i bånd. Sånn er det bare. Det går fint. 

 

Skrevet
Akkurat nå, Meg skrev:

Snø?? Hva er det??? :)  Her drives det oppsøkende virksomhet for å finne snø :D elendig vinter så langt :sint_01:

En del klarer seg med 1.50 noen må  ha 1.80 (hundegården her er 1.80 og vi måker den slik at det ikke skal bli for lavt). 

 

Du bor åpenbart på feil plass..:D

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Av ren nysgjerrighet, er det noen som har/har hatt SH som kan gå løse, som 'normale' hunder? :)

 

Jeg hadde to malamuter som kunne det. Men jeg følte meg aldri helt trygg. Det hadde nok gått bra 99% av turene da det er sjeldent vi går oss på dyr som vi ser, og det var det som var problemet for mine. Jeg var ikke redd for at de skulle stikke bare fordi eller etter spor, det gjorde de ikke. Og jeg har ved et par anledninger greid å stoppe dem fra å sette etter hjort/elg, og en gang kalt de tilbake etter elglos (vi var hjemme og de brukte å gå løse på tunet, gikk inn en tur for å hente noe og kom tilbake og så ingen hunder, men hørte bjeffing i skogen). De fikk sjeldent gå løs på tur da, det var helst snakk om at jeg kunne slippe de litt på ei myr eller noe så de fikk herje litt også kobla jeg de og gikk videre. Jeg var ganske forsiktig, likevell hendte det et par ganger at vi kom over vilt, det gikk bra, men jeg føler at det var vell så mye flaks som trening/lydighet. Dvs, vi hadde trent mye og de hadde en veldig solid stopp-kommando(innkalling kunne jeg bare glemme om en hjort løp fra dem), men før eller siden så kan jeg nesten garantere at den hadde røket og hadde de nok vært over alle hauger. Hadde jeg hatt dem i dag så hadde de nok ikke fått gå særlig mye løse etter valp/unghundperioden.

Selvsagt finnes de huskyer, malamuter osv som aldri kommer til å gjøre en flue fortred. Men de er unntakene.

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Øh..har du vært borti fenomenet snø?  :PPå disse trakter kan det derre hvite nedbøret oppholde seg på marka i opptil 5-6 måneder og godt over meteren er ikke så uvanlig.. Sånn rent bortsett fra at det ville kostet en formue og gjerde inn tomta i sikker høyde ( hvor høyt et det forresten, når det kommer til SH?) , så er så høye gjerder ikke tillatt i boligstrøk. 

De fleste av mine holder seg innenfor 1,25m gjerde så lenge jeg er ute med dem ved å merke. Gjerdet må ikke være med "komfortabel" kant på toppen (type hagegjerde) eller for stabilt. Jeg bruker høyt småfegjerde tror jeg det heter. 
 
Har en som spratt over før hvis man ikke passet på som en hauk, men nå har hun roet seg litt med det (er 8,5år). Sønnen er derimot bulldozer så der må alle porter tåle en trøkk :P 
 

Forøvrig bor jeg tydeligvis i ish.... det var snøvintre når jeg flyttet hit for 12 år siden...

 

Akkurat nå, QUEST skrev:

Av ren nysgjerrighet, er det noen som har/har hatt SH som kan gå løse, som 'normale' hunder? :)

 

Nja, tjah. Antagelig har jeg et par det hadde gått helt fint med, men jeg har ikke latt de få sjansen. Det sagt så var hun ene fint løs ute i hagen UTEN gjerde før jeg fikk om gjerde sammen med meg, og stakk aldri. Gikk også løs i skogen til hun var 1,5-2 år og jeg fikk flere (slipper ALDRI mer enn en om jeg slipper noen). De andre to jeg tenker på har jeg ikke testet like godt, og selv hun her er jo ikke testet i fullvoksen alder.  Bare sånn nesten siden det har hendt andre har lånt båndet til mine hunder på tur og da får de jo alltid låne de som ikke stikker dersom noe glipper. Det har skjedd et par ganger, men føler ikke det er det samme som å gå med henne løs på tur. 

Hun har en sønn som pr. idag kan gå løs på egnede steder og har knall innkalling. Han er nå 2 år.  

En ting er i alle fall sikkert, disse hundene er helt annerledes enn min første og et søskenpar jeg har, for de forsvant/forsvinner som et olja lyn om de får sjansen :P 

Alt dette sagt jeg kommer aldri til å selge en Siberian til en som vil ha hunden løs og uttrykker at dette er en viktig egenskap, for noe sånt tør i alle fall ikke jeg garantere. Og ikke skriver jeg på mitt ene planlagte kull at mora er veldig opptatt av meg og ikke stikker om hun kommer løs + faren kan gå løs heller. For sånt noe vil jeg ikke reklamere med rett og slett. 

Skrevet

Joda, gjerder er kjekt nok det... men jeg liker å ha dem løse på telttur også ? og på andre turer. 

Med oppussing av hus som vi kjøpte i høst så var det veldig kjekt å ikke måtte stresse med å bygge gjerder ? Og med en SH hadde det blirt stress med sau hos naboen.... ja og naboens katt!!

Skrevet

Syntes egentlig det er litt festlig at på en del facebookgrupper kan man ikke nevne "husky" og "jaktinstinkt" i samme setning engang før det blir bråk. For da renner det inn med kommentarer om flust med polarhunder som ikke stikker av, ikke jager dyr, og som til og med kan gå løse i en saueflokk. Skamme seg de som pent nevner at høyt jaktinstinkt (inkl dreping av byttet) og båndtvang året rundt er noe man bør forberede seg på når man skaffer seg husky...

Skrevet
12 minutes ago, tonjek said:

Syntes egentlig det er litt festlig at på en del facebookgrupper kan man ikke nevne "husky" og "jaktinstinkt" i samme setning engang før det blir bråk. For da renner det inn med kommentarer om flust med polarhunder som ikke stikker av, ikke jager dyr, og som til og med kan gå løse i en saueflokk. Skamme seg de som pent nevner at høyt jaktinstinkt (inkl dreping av byttet) og båndtvang året rundt er noe man bør forberede seg på når man skaffer seg husky...

De er jo så søte...spesielt når de er valper. Og søte kosedyr dreper jo ikke andre søte dyr...
Tragiske holdninger som er grunnen til at så mange hunder, spesielt polare, greier å ta sau (og annet vilt).
 

Legg for øvrig merke til hvilekn "gruppe" blandt befolkningen det er som har de holdningene og ideene du beskriver..

Guest Snusmumrikk
Skrevet
9 timer siden, tonjek skrev:

Syntes egentlig det er litt festlig at på en del facebookgrupper kan man ikke nevne "husky" og "jaktinstinkt" i samme setning engang før det blir bråk. For da renner det inn med kommentarer om flust med polarhunder som ikke stikker av, ikke jager dyr, og som til og med kan gå løse i en saueflokk. Skamme seg de som pent nevner at høyt jaktinstinkt (inkl dreping av byttet) og båndtvang året rundt er noe man bør forberede seg på når man skaffer seg husky...

Det er jo ikke sånn at det ikke finnes huskyer som kan gå løs. Men det er veldig stor sannsynlighet for å få en som har så stort jaktinstinkt at den må være båndhund. Så om det å kunne ha hunden løs er veldig viktig, så er det bedre å kjøpe en rase som gir større sannsynlighet for at hunden kan gå løs. Jeg foretrekker også å kunne la hundene løpe løs, men for meg er det ikke noe problem å ha han ene i bånd bestandig heller (kan hende jeg hadde syntes det var mer problematisk om jeg hadde en som prøvde å snike seg ut og stikke av).

Og så er det vel ikke noen stor hemmelighet at alle skryter av at det er bare opp til eier å trene skikkelig på det, så kan de gå løs. Huskyen deres kan gå løs, for de har gjort en skikkelig jobbe med å trene på det. Og dette hevder de hardnakka til hunden bikker 2 år og stikker for å jakte for første og andre gang... De aller fleste huskyer kan gå mye løs når de er unge (jeg har ett unntak der og - han hadde heftig jaktinstinkt fra han var ca 4 mnd gammel).

Skrevet
18 timer siden, enna skrev:

De er jo så søte...spesielt når de er valper. Og søte kosedyr dreper jo ikke andre søte dyr...
Tragiske holdninger som er grunnen til at så mange hunder, spesielt polare, greier å ta sau (og annet vilt).
 

Legg for øvrig merke til hvilekn "gruppe" blandt befolkningen det er som har de holdningene og ideene du beskriver..

ja, for mange er det utenkelig at deres kjære, søte hund er i stand til å jage eller ta andre dyr. De fleste med husky vet det, så husky er ikke overrepresentert når det gjelder tap av sau til hund. 

 

 

  • Like 3
Skrevet
16 timer siden, tonjek skrev:

Syntes egentlig det er litt festlig at på en del facebookgrupper kan man ikke nevne "husky" og "jaktinstinkt" i samme setning engang før det blir bråk. For da renner det inn med kommentarer om flust med polarhunder som ikke stikker av, ikke jager dyr, og som til og med kan gå løse i en saueflokk. Skamme seg de som pent nevner at høyt jaktinstinkt (inkl dreping av byttet) og båndtvang året rundt er noe man bør forberede seg på når man skaffer seg husky...

Ofte syns jeg det gjelder folk med unge hunder eller få hunder. Min eldste malamute kunne gå løs på tur til hun ble 3,5 år. Hun jaga ikke før det, og løp ofte samme med andre hundevenner. 

Når yngste ble kjønnsmoden og våkna skikkelig, våkna den eldste også. Nå er de like gale og kan absolutt ikke gå løs. 

De jeg leier hos har to malamuter som de har hatt mye løs. Etter det ble 4 malamuter her og en større flokk, kan de ikke gå like mye løse lengre. De har både blitt eldre og flokken har vokst. 

  • Like 2
Skrevet

Kom på at det kanskje er greit å svare litt seriøst om husky som familiehund i en aktiv familie,  siden det er det ts spør om :P

Jeg har jo ikke "ren" husky , jeg har en polar AH fra langdistanselinjer. Det eneste som i praksis skiller han fra sh fra trekklinjer er at han er større og at han har Alaska foran husky.  Fuglehundblodet er så godt som ikke - eksisterende.

Han er min første trekkhund,  men jeg har vokst opp med hundekjøring i familien og jeg kjenner godt til Ah fra før.

For oss er han en perfekt familiehund,  og de egenskapene som gjør han perfekt er de samme du ser igjen hos trekkhunder generelt.

Han hauser seg aldri opp av barn i lek.  Aldri.  Han er roen selv og lar de små barna komme til seg.  Og da slikker han de på nesa og er så forsiktig han bare kan.

Jeg har to hunder,  en liten gjeterhund og en stor trekkhund.  Den som er med på alt er trekkhunden fordi han er lettere å håndtere.  Han bærer fotballutstyr og vannflasker på kamper og treninger og ligger rolig og ser seg rundt  ( eller sovner ) i mens alle de andre hundene bjeffer og stresser. Alle barna på fotballaget til poden ønsker seg husky , de kommer og stiller seg i kø for å kose han etter trening/ kamp.

 I akebakken er han gull verdt. Han trekker akebrettet opp bakken og er roen selv. 

Han trekker ungen på sykkel og han trekker pulk eller de voksne på skiturer.  

I nabolaget vårt er det både hester ,frittgående  kaniner,  høns og katter.  Går vi forbi hestegjerdene lusker og stirrer han,  men han gjør ikke utfall. Det samme med kaninene og hønene. Møter vi hester på tur sitter han pent på kommando  og lar de passere uten tull. Katter er det eneste han er gira på , de løper jo. 

Sauer er ikke noe problem å passere heller. 

Men jeg har han i bånd og jeg komanderer han forbi. 

Han er i det hele tatt mye enklere å kontrollere på tur i bånd enn mine tidligere hunder.  Det være seg når han trekker og må ta retningskomandoer,  når jeg kobler han om til halsbåndet og han må gå pent eller bak , eller når han skal være i ro. 

Det er litt typisk for trekkhunder tror jeg. Sist vi møtte gamlespannet hans i sommer lå det 17 huskyer ( inkl min)  i lyngen rett ved grusveien og jeg tror ingen av de som gikk forbi så eller hørte en eneste hund . 

 

Ulempen med husky er at du bare kan glemme sokker uten pels. Vi kaller det ekstra fôring til støvlene.  De har gulvtepper i garderoben på SFO og du ser på gulvet hvor sønnen min har plassen sin :icon_redface: 

Man kan heller ikke kjøpe billig hundeutstyr på tilbud og tro det holder. Nå er min sterkere enn en vanlig SH,  men jeg vil tro de fleste med trekkhund må gå over utstyret jevnlig og sjekke for svake punkt.  

Som tidligere nevnt er de ofte utbryterkonger,  så min står ikke bindt uten tilsyn. Må vi gå fra han for å hente ved /vann etc,  binder jeg han i både sele og halsbånd.  

De må få jobbe fysisk. Det er ikke noen stor utfordring her , han bærer kløv når vi er i bymiljø eller på korte turer, og jeg har på magebelte og trekksele og lar han trekke meg i gangfart på vanlige turer. Da trener vi samtidig på komandoene vi bruker under "ordentlig " trekk.  

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...