Gå til innhold
Hundesonen.no

Er skuddredsel ok å avle på?


Recommended Posts

Skrevet
2 timer siden, Red Merle skrev:

Hysteriske hunder bør ikke avles på nei. Hunder som er hysterisk redde for raketter og lyder altså, som blir et mareritt å ha i hus (jeg har hatt en). Man må nesten ha nulltåleranse for det, men da spørs det jo hva man sitter igjen med. Genpoulasjonen vil jo bli ganske snever, om man vil ha i pose og sekk.
 

Det vil jo nødvendigvis være store forskjeller fra rase til rase. Enkelt raser ville vel omtrent bli utryddet ved å utelukke lydberørte hunder. Hos andre er det null problem å unngå.

  • Like 5
Skrevet

Jeg syns det er uakseptabelt å avle på egenskaper som hindrer hunden i å leve et normalt liv. Enten det dreier seg om fysiske eller mentale brister. For meg går individets velferd alltid foran rasens eventuelle bestående. En hund som f.eks reagerer på vind eller ikke takler å krysse et gulv, har absolutt ingenting i avlen å gjøre. Hvis rasen er så 'befengt' med en eller flere brister at det ikke lar seg gjøre å opprettholde en hensiktsmessig genpool, så har den rett og slett ikke livets rett. 

Å bevisst avle på individer med fysiske eller mentale brister bare for å 'redde' rasen  er i mine øyne ikke etisk forsvarlig. 

  • Like 7
Skrevet

BC er ofte skuddredde og jeg har hørt at det skyldes at de må være vare for lyd når de skal kunne motta kommandoer under gjeting. Der tipper jeg avlen ikke endres.

Skrevet (endret)
15 timer siden, Turb skrev:

En ganske stor generalisering fra min side, men sånn du beskriver det så vil jeg si at hun har en konflikt mellom drift og redsel, hvis rakettene er på lang nok avstand så vinner driften, er de nærmere vinner redselen. Det er jo ikke noe enkelt med det her med lydredsel... og jeg ser gjerne på det som normalfordelt (jeg ser på de fleste komplekse atferder på den måten) - du har de som kunne lekt seg gjennom krigen også har du de der du ikke kan droppen en knappenål på gulvet uten at de tisser på seg, de fleste ligger jo noe sted mellom og det er flytende overganger.

Ja, hun har helt klart noen konflikter mellom redsler og drifter. Driftene hennes er grunnen til at jeg vurderte å avle på henne til tross for skuddredslen helt frem til hun ble allergisk som 4åring, fordi de skulle jeg gjerne hatt med meg videre i en evt terv-avl, men så er det det å finne en hannhund som passer til ei tispe som henne da.. Så ble det et slags valg mellom det å avle ned driftene hennes så valpene kunne passet inn "hvor som helst", og å avle valper som jeg ville ha, men som jeg ville ha problemer med å finne valpekjøpere til - fordi de som kunne håndtere valper med de driftene ville neppe kjøpt valp etter ei tispe med 5 på skuddet. "Heldigvis" ble hun allergisk, så da slapp jeg å vurdere det lenger.. (Bare for å få inn det at en hund er ikke bare redslene sine, det er mye positivt med Nora som jeg syns mangler hos mange belgere i dag). 

Sitat

Ull, min bcblanding, generaliserte raketter på himmelen, til kraner, ballonger, paraglidere også etterhvert vifter som satt høyt oppe på veggen på hus og alle lys på himmelen - siste året hans kunne jeg ikke gå tur etter at det hadde blitt mørkt for han fikk panikk av billysene som man så mot himmelen (eneste grunnen til at jeg beholdt ham så lenge var at han var med på jobb og jeg kunne gå på dagtid med ham). Tilslutt generaliserte han til klokkeslett - han kunne ikke forlate nærområdet etter klokken fem for da ble han redd og jeg ringte veterinæren den dagen han generaliserte til lukt. Gikk rundt hushjørnet en varm sommerdag, han dro opp nesa, skrek i panikk og løp hjem... da var det slutt... er en grunn til at jeg leste alt jeg kom over av artikler om det kan man si... 

Uff, stakkas Ull :hmm: Han må jo ha vært et ekstremtilfelle? De er jo heldigvis ikke så generaliserende og engstelige som han var.. 

14 timer siden, Red Merle skrev:

Men hva når en hund aldri har vært lydredd før den ble godt voksen? Min har aldri brydd seg, men for et par år siden begynte hun plutselig å reagere. Hu blir 9 i mars, så dette begynte etter hu ble 7.. Hun kunne jo ha blitt avlet på hun, lenge før hu ble 7 år..

Det er ikke uvanlig at de utvikler lydredsler rundt den alderen, dessverre, for det er jo som du sier sånn at hadde hun gått i avl, så ville hun jo gjort det før hun ble 7 år. Jeg håper jo dog at de oppdretterne som har hunder som utvikler lydredsler som voksne, husker det når de avler videre, sånn at det går an å prøve å gjøre noe med det..

1 time siden, Avani skrev:

BC er ofte skuddredde og jeg har hørt at det skyldes at de må være vare for lyd når de skal kunne motta kommandoer under gjeting. Der tipper jeg avlen ikke endres.

Ja, eller så gir de blanke i at bikkja er lydberørt så lenge den jobber. 

Endret av 2ne
EDIT: Glemte å svare på alt :P
Guest Maries
Skrevet

Men er dette noe de fleste oppdrettere tar hensyn til? Hva med f eks seperasjonsangst? Blir det tatt hensyn til i avlen? 

Hvordan skal en valpekjøper kunne avdekke slike ting? Man har jo også f eks luftrørkollaps som er et problem på små raser (min har en mild grad) Det er ikke så lett for valpekjøpere selv om de finner en hund med godkjent stamtavle, skulle nesten fått en sjekkliste. 

Ville en mentaltest kunne avdekke dette? Skal det bli krav til mentaltesting på alle raser? 

Skrevet
Akkurat nå, Maries skrev:

Men er dette noe de fleste oppdrettere tar hensyn til? Hva med f eks seperasjonsangst? Blir det tatt hensyn til i avlen? 

Hvordan skal en valpekjøper kunne avdekke slike ting? Man har jo også f eks luftrørkollaps som er et problem på små raser (min har en mild grad) Det er ikke så lett for valpekjøpere selv om de finner en hund med godkjent stamtavle, skulle nesten fått en sjekkliste. 

Ville en mentaltest kunne avdekke dette? Skal det bli krav til mentaltesting på alle raser? 

Hverken seperasjonsangst eller luftrørskollaps er noe som ville blitt avdekket ved en mentaltest. 

Guest Maries
Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Hverken seperasjonsangst eller luftrørskollaps er noe som ville blitt avdekket ved en mentaltest. 

Det vet jeg. 

Hvordan får man da avdekket seperasjonsangst og luftrørkollaps? Er alle oppdrettere bevist på dette og ærlige?

Skrevet
Akkurat nå, Maries skrev:

Men er dette noe de fleste oppdrettere tar hensyn til? Hva med f eks seperasjonsangst? Blir det tatt hensyn til i avlen? 

Hvordan skal en valpekjøper kunne avdekke slike ting? Man har jo også f eks luftrørkollaps som er et problem på små raser (min har en mild grad) Det er ikke så lett for valpekjøpere selv om de finner en hund med godkjent stamtavle, skulle nesten fått en sjekkliste. 

Ville en mentaltest kunne avdekke dette? Skal det bli krav til mentaltesting på alle raser? 

Luftrørskollaps? Nei, du skjønner det at det er ikke noe problem.. Det er bare 'chihuahuahoste' og ikke noe å bry seg om :sleep: Hundene er nesten ikke plaget av det, bare når de blir glade, leker, løper, bjeffer eller når de blir utsatt for temperaturforskjeller. Såe, no problem..

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Maries skrev:

Det vet jeg. 

Hvordan får man da avdekket seperasjonsangst og luftrørkollaps? Er alle oppdrettere bevist på dette og ærlige?

Nei, ikke alle oppdrettere er bevisste på dette og ærlige, da ville vi jo ikke hatt et problem med det, vil jeg tro? Så du må nok grave og spørre for å finne det ut. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Nei, ikke alle oppdrettere er bevisste på dette og ærlige, da ville vi jo ikke hatt et problem med det, vil jeg tro? Så du må nok grave og spørre for å finne det ut. 

Eventuellt observere. Separasjonsangst er du nok avhengig av oppdretters ærlighet , det kan jo bli vanskelig å få testet , når det ikke gjelder egne hunder. Når det gjelder luftrørskollaps, så ville jeg ønsket å se hundene i aktivitet og da mener jeg ikke en runde rundt i ringen. Her mener jeg de voksne hundene  først og fremst, da hvalper ikke behøver å vise symptomer i særlig grad, før de blir eldre/voksne.

Skrevet

Nå er jo nyttårsaften ( mer eller mindre) over for denne gang. Surfer man litt rundt på nettet, så er det nok av folk som beskriver hunder som ikke 'bare' blir redde på selve nyttårsaften men som er mer eller mindre nervevrak, flere dager etter også :| Et slikt individ kan jo umulig ha et godt liv og tydeligjør jo bare hvor viktig det er å luke ut lydberørte individer fra avlen. 

Det er noe som er fullstendig feil, hvis diverse hjelpemidler, enten de måtte være fysiske eller medikamentelle, begynner å ansees som normalt. 

  • Like 2
Skrevet
6 minutter siden, QUEST skrev:

Nå er jo nyttårsaften ( mer eller mindre) over for denne gang. Surfer man litt rundt på nettet, så er det nok av folk som beskriver hunder som ikke 'bare' blir redde på selve nyttårsaften men som er mer eller mindre nervevrak, flere dager etter også :| Et slikt individ kan jo umulig ha et godt liv og tydeligjør jo bare hvor viktig det er å luke ut lydberørte individer fra avlen. 

Det er noe som er fullstendig feil, hvis diverse hjelpemidler, enten de måtte være fysiske eller medikamentelle, begynner å ansees som normalt. 

Hva skal man si? Annet enn; :blink:

 

  • Like 1
Skrevet

Nå er vel min hund et ekstremtilfelle mtp. lyd, men jeg har jo alltid lurt på om det ligger noe genetisk bak eller om det skyldes traume. Hun hadde ingen reaksjoner på noe som helst slags lyd før et rasshøl smelte av fyrverkeri rett over hodet på oss på tur (lenge før nyttårsaften). Nå har det uansett aldri vært aktuelt å avle på henne så sånn sett er det egentlig irrelevant, men jeg lurer jo på om det er forventet at "normale" hunder skal takle sånne opplevelser...?

Skrevet
15 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Nå er vel min hund et ekstremtilfelle mtp. lyd, men jeg har jo alltid lurt på om det ligger noe genetisk bak eller om det skyldes traume. Hun hadde ingen reaksjoner på noe som helst slags lyd før et rasshøl smelte av fyrverkeri rett over hodet på oss på tur (lenge før nyttårsaften). Nå har det uansett aldri vært aktuelt å avle på henne så sånn sett er det egentlig irrelevant, men jeg lurer jo på om det er forventet at "normale" hunder skal takle sånne opplevelser...?

"Normale" hunder vil vel kanskje skvette der og da, og kanskje være skvetne resten av turen, men ikke få traumer som varer resten av deres liv, tenker jeg. Hunder som allerede har litt problemer med lyd derimot, vil ha større problemer med å legge sånne opplevelser bak seg. 

Så ja, jeg forventer egentlig at "normale" hunder takler sånne opplevelser uten å være ødelagt for resten av sitt liv. 

Skrevet

Siden det har vært mye snakk om hunders velferd i det siste her, så er det vel ikke helt feil å mene at avl på dyr/linjer der dette er ofte forekommende, ikke kan sies å være nettopp det, god dyrevelferd. Det må være fryktelig slitsomt og vondt og gå å være redd i lange perioder av gangen. 

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, QUEST skrev:

Siden det har vært mye snakk om hunders velferd i det siste her, så er det vel ikke helt feil å mene at avl på dyr/linjer der dette er ofte forekommende, ikke kan sies å være nettopp det, god dyrevelferd. Det må være fryktelig slitsomt og vondt og gå å være redd i lange perioder av gangen. 

Ja, man ser jo bare hvor invalidiserende det kan være for mennesker med angst, så en hund med angst/mye redsler, har det nok ikke så himla mye bedre. At kroppen nesten hele tiden er i alarmberedskap pga redsler, er virkelig ikke sundt.

  • Like 1
Skrevet
9 minutter siden, Poter skrev:

Ja, man ser jo bare hvor invalidiserende det kan være for mennesker med angst, så en hund med angst/mye redsler, har det nok ikke så himla mye bedre. At kroppen nesten hele tiden er i alarmberedskap pga redsler, er virkelig ikke sundt.

Det er ikke spesielt god velferd for eier heller å ha en sånn hund. Jeg begynner å grue meg til nyttårsaften allerede i oktober :no:

Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Det er ikke spesielt god velferd for eier heller å ha en sånn hund. Jeg begynner å grue meg til nyttårsaften allerede i oktober :no:

Ikke noe særlig det, nei! :heart:

Skrevet

Nei, jeg syns ikke  det er ok å avle på.
Nå har jeg to schæfere i huset som ikke bryr seg om skudd eller fyrverkeri, så jeg har aldri opplevd redde hunder.
Vi hadde en irsk setter som syns det var ubehagelig, men som ikke var skudd redd. Han gikk det greit å ha i kjelleren, men lyset på og ingen vinduer i rommet.

En har jo hunder som er berørte, men ikke fordi de er redde, men fordi et skudd genererer forventning. Feks fuglehunder, hunder i forsvaret. 

Skrevet
7 timer siden, Wilhelmina skrev:

Det er ikke spesielt god velferd for eier heller å ha en sånn hund. Jeg begynner å grue meg til nyttårsaften allerede i oktober :no:

Nei, det forstår jeg veldig godt.. :ermm:

Skrevet

Jeg avler på kaniner, og jeg prioriterer helse og gemytt først, og utseende som nr 2. Dukker det opp individer som er nervøse eller har "avvikende" gemytt, så blir de raskt plukket vekk. Det er ikke trivelig for hverken dyret eller eieren dersom de er nervøse eller aggressive. Samme tenker jeg om hundeavl (og all annen avl). Skuddredsel/lydfobi er et stort nei-nei å avle på i mine øyne.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...