Gå til innhold
Hundesonen.no

Er skuddredsel ok å avle på?


Recommended Posts

Skrevet
2 timer siden, Red Merle skrev:

Hysteriske hunder bør ikke avles på nei. Hunder som er hysterisk redde for raketter og lyder altså, som blir et mareritt å ha i hus (jeg har hatt en). Man må nesten ha nulltåleranse for det, men da spørs det jo hva man sitter igjen med. Genpoulasjonen vil jo bli ganske snever, om man vil ha i pose og sekk.
 

Det vil jo nødvendigvis være store forskjeller fra rase til rase. Enkelt raser ville vel omtrent bli utryddet ved å utelukke lydberørte hunder. Hos andre er det null problem å unngå.

  • Like 5
Skrevet

Jeg syns det er uakseptabelt å avle på egenskaper som hindrer hunden i å leve et normalt liv. Enten det dreier seg om fysiske eller mentale brister. For meg går individets velferd alltid foran rasens eventuelle bestående. En hund som f.eks reagerer på vind eller ikke takler å krysse et gulv, har absolutt ingenting i avlen å gjøre. Hvis rasen er så 'befengt' med en eller flere brister at det ikke lar seg gjøre å opprettholde en hensiktsmessig genpool, så har den rett og slett ikke livets rett. 

Å bevisst avle på individer med fysiske eller mentale brister bare for å 'redde' rasen  er i mine øyne ikke etisk forsvarlig. 

  • Like 7
Skrevet

BC er ofte skuddredde og jeg har hørt at det skyldes at de må være vare for lyd når de skal kunne motta kommandoer under gjeting. Der tipper jeg avlen ikke endres.

Skrevet (endret)
15 timer siden, Turb skrev:

En ganske stor generalisering fra min side, men sånn du beskriver det så vil jeg si at hun har en konflikt mellom drift og redsel, hvis rakettene er på lang nok avstand så vinner driften, er de nærmere vinner redselen. Det er jo ikke noe enkelt med det her med lydredsel... og jeg ser gjerne på det som normalfordelt (jeg ser på de fleste komplekse atferder på den måten) - du har de som kunne lekt seg gjennom krigen også har du de der du ikke kan droppen en knappenål på gulvet uten at de tisser på seg, de fleste ligger jo noe sted mellom og det er flytende overganger.

Ja, hun har helt klart noen konflikter mellom redsler og drifter. Driftene hennes er grunnen til at jeg vurderte å avle på henne til tross for skuddredslen helt frem til hun ble allergisk som 4åring, fordi de skulle jeg gjerne hatt med meg videre i en evt terv-avl, men så er det det å finne en hannhund som passer til ei tispe som henne da.. Så ble det et slags valg mellom det å avle ned driftene hennes så valpene kunne passet inn "hvor som helst", og å avle valper som jeg ville ha, men som jeg ville ha problemer med å finne valpekjøpere til - fordi de som kunne håndtere valper med de driftene ville neppe kjøpt valp etter ei tispe med 5 på skuddet. "Heldigvis" ble hun allergisk, så da slapp jeg å vurdere det lenger.. (Bare for å få inn det at en hund er ikke bare redslene sine, det er mye positivt med Nora som jeg syns mangler hos mange belgere i dag). 

Sitat

Ull, min bcblanding, generaliserte raketter på himmelen, til kraner, ballonger, paraglidere også etterhvert vifter som satt høyt oppe på veggen på hus og alle lys på himmelen - siste året hans kunne jeg ikke gå tur etter at det hadde blitt mørkt for han fikk panikk av billysene som man så mot himmelen (eneste grunnen til at jeg beholdt ham så lenge var at han var med på jobb og jeg kunne gå på dagtid med ham). Tilslutt generaliserte han til klokkeslett - han kunne ikke forlate nærområdet etter klokken fem for da ble han redd og jeg ringte veterinæren den dagen han generaliserte til lukt. Gikk rundt hushjørnet en varm sommerdag, han dro opp nesa, skrek i panikk og løp hjem... da var det slutt... er en grunn til at jeg leste alt jeg kom over av artikler om det kan man si... 

Uff, stakkas Ull :hmm: Han må jo ha vært et ekstremtilfelle? De er jo heldigvis ikke så generaliserende og engstelige som han var.. 

14 timer siden, Red Merle skrev:

Men hva når en hund aldri har vært lydredd før den ble godt voksen? Min har aldri brydd seg, men for et par år siden begynte hun plutselig å reagere. Hu blir 9 i mars, så dette begynte etter hu ble 7.. Hun kunne jo ha blitt avlet på hun, lenge før hu ble 7 år..

Det er ikke uvanlig at de utvikler lydredsler rundt den alderen, dessverre, for det er jo som du sier sånn at hadde hun gått i avl, så ville hun jo gjort det før hun ble 7 år. Jeg håper jo dog at de oppdretterne som har hunder som utvikler lydredsler som voksne, husker det når de avler videre, sånn at det går an å prøve å gjøre noe med det..

1 time siden, Avani skrev:

BC er ofte skuddredde og jeg har hørt at det skyldes at de må være vare for lyd når de skal kunne motta kommandoer under gjeting. Der tipper jeg avlen ikke endres.

Ja, eller så gir de blanke i at bikkja er lydberørt så lenge den jobber. 

Endret av 2ne
EDIT: Glemte å svare på alt :P
Guest Maries
Skrevet

Men er dette noe de fleste oppdrettere tar hensyn til? Hva med f eks seperasjonsangst? Blir det tatt hensyn til i avlen? 

Hvordan skal en valpekjøper kunne avdekke slike ting? Man har jo også f eks luftrørkollaps som er et problem på små raser (min har en mild grad) Det er ikke så lett for valpekjøpere selv om de finner en hund med godkjent stamtavle, skulle nesten fått en sjekkliste. 

Ville en mentaltest kunne avdekke dette? Skal det bli krav til mentaltesting på alle raser? 

Skrevet
Akkurat nå, Maries skrev:

Men er dette noe de fleste oppdrettere tar hensyn til? Hva med f eks seperasjonsangst? Blir det tatt hensyn til i avlen? 

Hvordan skal en valpekjøper kunne avdekke slike ting? Man har jo også f eks luftrørkollaps som er et problem på små raser (min har en mild grad) Det er ikke så lett for valpekjøpere selv om de finner en hund med godkjent stamtavle, skulle nesten fått en sjekkliste. 

Ville en mentaltest kunne avdekke dette? Skal det bli krav til mentaltesting på alle raser? 

Hverken seperasjonsangst eller luftrørskollaps er noe som ville blitt avdekket ved en mentaltest. 

Guest Maries
Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Hverken seperasjonsangst eller luftrørskollaps er noe som ville blitt avdekket ved en mentaltest. 

Det vet jeg. 

Hvordan får man da avdekket seperasjonsangst og luftrørkollaps? Er alle oppdrettere bevist på dette og ærlige?

Skrevet
Akkurat nå, Maries skrev:

Men er dette noe de fleste oppdrettere tar hensyn til? Hva med f eks seperasjonsangst? Blir det tatt hensyn til i avlen? 

Hvordan skal en valpekjøper kunne avdekke slike ting? Man har jo også f eks luftrørkollaps som er et problem på små raser (min har en mild grad) Det er ikke så lett for valpekjøpere selv om de finner en hund med godkjent stamtavle, skulle nesten fått en sjekkliste. 

Ville en mentaltest kunne avdekke dette? Skal det bli krav til mentaltesting på alle raser? 

Luftrørskollaps? Nei, du skjønner det at det er ikke noe problem.. Det er bare 'chihuahuahoste' og ikke noe å bry seg om :sleep: Hundene er nesten ikke plaget av det, bare når de blir glade, leker, løper, bjeffer eller når de blir utsatt for temperaturforskjeller. Såe, no problem..

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Maries skrev:

Det vet jeg. 

Hvordan får man da avdekket seperasjonsangst og luftrørkollaps? Er alle oppdrettere bevist på dette og ærlige?

Nei, ikke alle oppdrettere er bevisste på dette og ærlige, da ville vi jo ikke hatt et problem med det, vil jeg tro? Så du må nok grave og spørre for å finne det ut. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Nei, ikke alle oppdrettere er bevisste på dette og ærlige, da ville vi jo ikke hatt et problem med det, vil jeg tro? Så du må nok grave og spørre for å finne det ut. 

Eventuellt observere. Separasjonsangst er du nok avhengig av oppdretters ærlighet , det kan jo bli vanskelig å få testet , når det ikke gjelder egne hunder. Når det gjelder luftrørskollaps, så ville jeg ønsket å se hundene i aktivitet og da mener jeg ikke en runde rundt i ringen. Her mener jeg de voksne hundene  først og fremst, da hvalper ikke behøver å vise symptomer i særlig grad, før de blir eldre/voksne.

Skrevet

Nå er jo nyttårsaften ( mer eller mindre) over for denne gang. Surfer man litt rundt på nettet, så er det nok av folk som beskriver hunder som ikke 'bare' blir redde på selve nyttårsaften men som er mer eller mindre nervevrak, flere dager etter også :| Et slikt individ kan jo umulig ha et godt liv og tydeligjør jo bare hvor viktig det er å luke ut lydberørte individer fra avlen. 

Det er noe som er fullstendig feil, hvis diverse hjelpemidler, enten de måtte være fysiske eller medikamentelle, begynner å ansees som normalt. 

  • Like 2
Skrevet
6 minutter siden, QUEST skrev:

Nå er jo nyttårsaften ( mer eller mindre) over for denne gang. Surfer man litt rundt på nettet, så er det nok av folk som beskriver hunder som ikke 'bare' blir redde på selve nyttårsaften men som er mer eller mindre nervevrak, flere dager etter også :| Et slikt individ kan jo umulig ha et godt liv og tydeligjør jo bare hvor viktig det er å luke ut lydberørte individer fra avlen. 

Det er noe som er fullstendig feil, hvis diverse hjelpemidler, enten de måtte være fysiske eller medikamentelle, begynner å ansees som normalt. 

Hva skal man si? Annet enn; :blink:

 

  • Like 1
Skrevet

Nå er vel min hund et ekstremtilfelle mtp. lyd, men jeg har jo alltid lurt på om det ligger noe genetisk bak eller om det skyldes traume. Hun hadde ingen reaksjoner på noe som helst slags lyd før et rasshøl smelte av fyrverkeri rett over hodet på oss på tur (lenge før nyttårsaften). Nå har det uansett aldri vært aktuelt å avle på henne så sånn sett er det egentlig irrelevant, men jeg lurer jo på om det er forventet at "normale" hunder skal takle sånne opplevelser...?

Skrevet
15 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Nå er vel min hund et ekstremtilfelle mtp. lyd, men jeg har jo alltid lurt på om det ligger noe genetisk bak eller om det skyldes traume. Hun hadde ingen reaksjoner på noe som helst slags lyd før et rasshøl smelte av fyrverkeri rett over hodet på oss på tur (lenge før nyttårsaften). Nå har det uansett aldri vært aktuelt å avle på henne så sånn sett er det egentlig irrelevant, men jeg lurer jo på om det er forventet at "normale" hunder skal takle sånne opplevelser...?

"Normale" hunder vil vel kanskje skvette der og da, og kanskje være skvetne resten av turen, men ikke få traumer som varer resten av deres liv, tenker jeg. Hunder som allerede har litt problemer med lyd derimot, vil ha større problemer med å legge sånne opplevelser bak seg. 

Så ja, jeg forventer egentlig at "normale" hunder takler sånne opplevelser uten å være ødelagt for resten av sitt liv. 

Skrevet

Siden det har vært mye snakk om hunders velferd i det siste her, så er det vel ikke helt feil å mene at avl på dyr/linjer der dette er ofte forekommende, ikke kan sies å være nettopp det, god dyrevelferd. Det må være fryktelig slitsomt og vondt og gå å være redd i lange perioder av gangen. 

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, QUEST skrev:

Siden det har vært mye snakk om hunders velferd i det siste her, så er det vel ikke helt feil å mene at avl på dyr/linjer der dette er ofte forekommende, ikke kan sies å være nettopp det, god dyrevelferd. Det må være fryktelig slitsomt og vondt og gå å være redd i lange perioder av gangen. 

Ja, man ser jo bare hvor invalidiserende det kan være for mennesker med angst, så en hund med angst/mye redsler, har det nok ikke så himla mye bedre. At kroppen nesten hele tiden er i alarmberedskap pga redsler, er virkelig ikke sundt.

  • Like 1
Skrevet
9 minutter siden, Poter skrev:

Ja, man ser jo bare hvor invalidiserende det kan være for mennesker med angst, så en hund med angst/mye redsler, har det nok ikke så himla mye bedre. At kroppen nesten hele tiden er i alarmberedskap pga redsler, er virkelig ikke sundt.

Det er ikke spesielt god velferd for eier heller å ha en sånn hund. Jeg begynner å grue meg til nyttårsaften allerede i oktober :no:

Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Det er ikke spesielt god velferd for eier heller å ha en sånn hund. Jeg begynner å grue meg til nyttårsaften allerede i oktober :no:

Ikke noe særlig det, nei! :heart:

Skrevet

Nei, jeg syns ikke  det er ok å avle på.
Nå har jeg to schæfere i huset som ikke bryr seg om skudd eller fyrverkeri, så jeg har aldri opplevd redde hunder.
Vi hadde en irsk setter som syns det var ubehagelig, men som ikke var skudd redd. Han gikk det greit å ha i kjelleren, men lyset på og ingen vinduer i rommet.

En har jo hunder som er berørte, men ikke fordi de er redde, men fordi et skudd genererer forventning. Feks fuglehunder, hunder i forsvaret. 

Skrevet
7 timer siden, Wilhelmina skrev:

Det er ikke spesielt god velferd for eier heller å ha en sånn hund. Jeg begynner å grue meg til nyttårsaften allerede i oktober :no:

Nei, det forstår jeg veldig godt.. :ermm:

Skrevet

Jeg avler på kaniner, og jeg prioriterer helse og gemytt først, og utseende som nr 2. Dukker det opp individer som er nervøse eller har "avvikende" gemytt, så blir de raskt plukket vekk. Det er ikke trivelig for hverken dyret eller eieren dersom de er nervøse eller aggressive. Samme tenker jeg om hundeavl (og all annen avl). Skuddredsel/lydfobi er et stort nei-nei å avle på i mine øyne.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...