Gå til innhold
Hundesonen.no

Er skuddredsel ok å avle på?


Gjest
 Share

Recommended Posts

2 timer siden, Red Merle skrev:

Hysteriske hunder bør ikke avles på nei. Hunder som er hysterisk redde for raketter og lyder altså, som blir et mareritt å ha i hus (jeg har hatt en). Man må nesten ha nulltåleranse for det, men da spørs det jo hva man sitter igjen med. Genpoulasjonen vil jo bli ganske snever, om man vil ha i pose og sekk.
 

Det vil jo nødvendigvis være store forskjeller fra rase til rase. Enkelt raser ville vel omtrent bli utryddet ved å utelukke lydberørte hunder. Hos andre er det null problem å unngå.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er uakseptabelt å avle på egenskaper som hindrer hunden i å leve et normalt liv. Enten det dreier seg om fysiske eller mentale brister. For meg går individets velferd alltid foran rasens eventuelle bestående. En hund som f.eks reagerer på vind eller ikke takler å krysse et gulv, har absolutt ingenting i avlen å gjøre. Hvis rasen er så 'befengt' med en eller flere brister at det ikke lar seg gjøre å opprettholde en hensiktsmessig genpool, så har den rett og slett ikke livets rett. 

Å bevisst avle på individer med fysiske eller mentale brister bare for å 'redde' rasen  er i mine øyne ikke etisk forsvarlig. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Turb skrev:

En ganske stor generalisering fra min side, men sånn du beskriver det så vil jeg si at hun har en konflikt mellom drift og redsel, hvis rakettene er på lang nok avstand så vinner driften, er de nærmere vinner redselen. Det er jo ikke noe enkelt med det her med lydredsel... og jeg ser gjerne på det som normalfordelt (jeg ser på de fleste komplekse atferder på den måten) - du har de som kunne lekt seg gjennom krigen også har du de der du ikke kan droppen en knappenål på gulvet uten at de tisser på seg, de fleste ligger jo noe sted mellom og det er flytende overganger.

Ja, hun har helt klart noen konflikter mellom redsler og drifter. Driftene hennes er grunnen til at jeg vurderte å avle på henne til tross for skuddredslen helt frem til hun ble allergisk som 4åring, fordi de skulle jeg gjerne hatt med meg videre i en evt terv-avl, men så er det det å finne en hannhund som passer til ei tispe som henne da.. Så ble det et slags valg mellom det å avle ned driftene hennes så valpene kunne passet inn "hvor som helst", og å avle valper som jeg ville ha, men som jeg ville ha problemer med å finne valpekjøpere til - fordi de som kunne håndtere valper med de driftene ville neppe kjøpt valp etter ei tispe med 5 på skuddet. "Heldigvis" ble hun allergisk, så da slapp jeg å vurdere det lenger.. (Bare for å få inn det at en hund er ikke bare redslene sine, det er mye positivt med Nora som jeg syns mangler hos mange belgere i dag). 

Sitat

Ull, min bcblanding, generaliserte raketter på himmelen, til kraner, ballonger, paraglidere også etterhvert vifter som satt høyt oppe på veggen på hus og alle lys på himmelen - siste året hans kunne jeg ikke gå tur etter at det hadde blitt mørkt for han fikk panikk av billysene som man så mot himmelen (eneste grunnen til at jeg beholdt ham så lenge var at han var med på jobb og jeg kunne gå på dagtid med ham). Tilslutt generaliserte han til klokkeslett - han kunne ikke forlate nærområdet etter klokken fem for da ble han redd og jeg ringte veterinæren den dagen han generaliserte til lukt. Gikk rundt hushjørnet en varm sommerdag, han dro opp nesa, skrek i panikk og løp hjem... da var det slutt... er en grunn til at jeg leste alt jeg kom over av artikler om det kan man si... 

Uff, stakkas Ull :hmm: Han må jo ha vært et ekstremtilfelle? De er jo heldigvis ikke så generaliserende og engstelige som han var.. 

14 timer siden, Red Merle skrev:

Men hva når en hund aldri har vært lydredd før den ble godt voksen? Min har aldri brydd seg, men for et par år siden begynte hun plutselig å reagere. Hu blir 9 i mars, så dette begynte etter hu ble 7.. Hun kunne jo ha blitt avlet på hun, lenge før hu ble 7 år..

Det er ikke uvanlig at de utvikler lydredsler rundt den alderen, dessverre, for det er jo som du sier sånn at hadde hun gått i avl, så ville hun jo gjort det før hun ble 7 år. Jeg håper jo dog at de oppdretterne som har hunder som utvikler lydredsler som voksne, husker det når de avler videre, sånn at det går an å prøve å gjøre noe med det..

1 time siden, Avani skrev:

BC er ofte skuddredde og jeg har hørt at det skyldes at de må være vare for lyd når de skal kunne motta kommandoer under gjeting. Der tipper jeg avlen ikke endres.

Ja, eller så gir de blanke i at bikkja er lydberørt så lenge den jobber. 

Endret av 2ne
EDIT: Glemte å svare på alt :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maries

Men er dette noe de fleste oppdrettere tar hensyn til? Hva med f eks seperasjonsangst? Blir det tatt hensyn til i avlen? 

Hvordan skal en valpekjøper kunne avdekke slike ting? Man har jo også f eks luftrørkollaps som er et problem på små raser (min har en mild grad) Det er ikke så lett for valpekjøpere selv om de finner en hund med godkjent stamtavle, skulle nesten fått en sjekkliste. 

Ville en mentaltest kunne avdekke dette? Skal det bli krav til mentaltesting på alle raser? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Maries skrev:

Men er dette noe de fleste oppdrettere tar hensyn til? Hva med f eks seperasjonsangst? Blir det tatt hensyn til i avlen? 

Hvordan skal en valpekjøper kunne avdekke slike ting? Man har jo også f eks luftrørkollaps som er et problem på små raser (min har en mild grad) Det er ikke så lett for valpekjøpere selv om de finner en hund med godkjent stamtavle, skulle nesten fått en sjekkliste. 

Ville en mentaltest kunne avdekke dette? Skal det bli krav til mentaltesting på alle raser? 

Hverken seperasjonsangst eller luftrørskollaps er noe som ville blitt avdekket ved en mentaltest. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maries
Akkurat nå, 2ne skrev:

Hverken seperasjonsangst eller luftrørskollaps er noe som ville blitt avdekket ved en mentaltest. 

Det vet jeg. 

Hvordan får man da avdekket seperasjonsangst og luftrørkollaps? Er alle oppdrettere bevist på dette og ærlige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Maries skrev:

Men er dette noe de fleste oppdrettere tar hensyn til? Hva med f eks seperasjonsangst? Blir det tatt hensyn til i avlen? 

Hvordan skal en valpekjøper kunne avdekke slike ting? Man har jo også f eks luftrørkollaps som er et problem på små raser (min har en mild grad) Det er ikke så lett for valpekjøpere selv om de finner en hund med godkjent stamtavle, skulle nesten fått en sjekkliste. 

Ville en mentaltest kunne avdekke dette? Skal det bli krav til mentaltesting på alle raser? 

Luftrørskollaps? Nei, du skjønner det at det er ikke noe problem.. Det er bare 'chihuahuahoste' og ikke noe å bry seg om :sleep: Hundene er nesten ikke plaget av det, bare når de blir glade, leker, løper, bjeffer eller når de blir utsatt for temperaturforskjeller. Såe, no problem..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Maries skrev:

Det vet jeg. 

Hvordan får man da avdekket seperasjonsangst og luftrørkollaps? Er alle oppdrettere bevist på dette og ærlige?

Nei, ikke alle oppdrettere er bevisste på dette og ærlige, da ville vi jo ikke hatt et problem med det, vil jeg tro? Så du må nok grave og spørre for å finne det ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Nei, ikke alle oppdrettere er bevisste på dette og ærlige, da ville vi jo ikke hatt et problem med det, vil jeg tro? Så du må nok grave og spørre for å finne det ut. 

Eventuellt observere. Separasjonsangst er du nok avhengig av oppdretters ærlighet , det kan jo bli vanskelig å få testet , når det ikke gjelder egne hunder. Når det gjelder luftrørskollaps, så ville jeg ønsket å se hundene i aktivitet og da mener jeg ikke en runde rundt i ringen. Her mener jeg de voksne hundene  først og fremst, da hvalper ikke behøver å vise symptomer i særlig grad, før de blir eldre/voksne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo nyttårsaften ( mer eller mindre) over for denne gang. Surfer man litt rundt på nettet, så er det nok av folk som beskriver hunder som ikke 'bare' blir redde på selve nyttårsaften men som er mer eller mindre nervevrak, flere dager etter også :| Et slikt individ kan jo umulig ha et godt liv og tydeligjør jo bare hvor viktig det er å luke ut lydberørte individer fra avlen. 

Det er noe som er fullstendig feil, hvis diverse hjelpemidler, enten de måtte være fysiske eller medikamentelle, begynner å ansees som normalt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, QUEST skrev:

Nå er jo nyttårsaften ( mer eller mindre) over for denne gang. Surfer man litt rundt på nettet, så er det nok av folk som beskriver hunder som ikke 'bare' blir redde på selve nyttårsaften men som er mer eller mindre nervevrak, flere dager etter også :| Et slikt individ kan jo umulig ha et godt liv og tydeligjør jo bare hvor viktig det er å luke ut lydberørte individer fra avlen. 

Det er noe som er fullstendig feil, hvis diverse hjelpemidler, enten de måtte være fysiske eller medikamentelle, begynner å ansees som normalt. 

Hva skal man si? Annet enn; :blink:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel min hund et ekstremtilfelle mtp. lyd, men jeg har jo alltid lurt på om det ligger noe genetisk bak eller om det skyldes traume. Hun hadde ingen reaksjoner på noe som helst slags lyd før et rasshøl smelte av fyrverkeri rett over hodet på oss på tur (lenge før nyttårsaften). Nå har det uansett aldri vært aktuelt å avle på henne så sånn sett er det egentlig irrelevant, men jeg lurer jo på om det er forventet at "normale" hunder skal takle sånne opplevelser...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Nå er vel min hund et ekstremtilfelle mtp. lyd, men jeg har jo alltid lurt på om det ligger noe genetisk bak eller om det skyldes traume. Hun hadde ingen reaksjoner på noe som helst slags lyd før et rasshøl smelte av fyrverkeri rett over hodet på oss på tur (lenge før nyttårsaften). Nå har det uansett aldri vært aktuelt å avle på henne så sånn sett er det egentlig irrelevant, men jeg lurer jo på om det er forventet at "normale" hunder skal takle sånne opplevelser...?

"Normale" hunder vil vel kanskje skvette der og da, og kanskje være skvetne resten av turen, men ikke få traumer som varer resten av deres liv, tenker jeg. Hunder som allerede har litt problemer med lyd derimot, vil ha større problemer med å legge sånne opplevelser bak seg. 

Så ja, jeg forventer egentlig at "normale" hunder takler sånne opplevelser uten å være ødelagt for resten av sitt liv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det har vært mye snakk om hunders velferd i det siste her, så er det vel ikke helt feil å mene at avl på dyr/linjer der dette er ofte forekommende, ikke kan sies å være nettopp det, god dyrevelferd. Det må være fryktelig slitsomt og vondt og gå å være redd i lange perioder av gangen. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Siden det har vært mye snakk om hunders velferd i det siste her, så er det vel ikke helt feil å mene at avl på dyr/linjer der dette er ofte forekommende, ikke kan sies å være nettopp det, god dyrevelferd. Det må være fryktelig slitsomt og vondt og gå å være redd i lange perioder av gangen. 

Ja, man ser jo bare hvor invalidiserende det kan være for mennesker med angst, så en hund med angst/mye redsler, har det nok ikke så himla mye bedre. At kroppen nesten hele tiden er i alarmberedskap pga redsler, er virkelig ikke sundt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Poter skrev:

Ja, man ser jo bare hvor invalidiserende det kan være for mennesker med angst, så en hund med angst/mye redsler, har det nok ikke så himla mye bedre. At kroppen nesten hele tiden er i alarmberedskap pga redsler, er virkelig ikke sundt.

Det er ikke spesielt god velferd for eier heller å ha en sånn hund. Jeg begynner å grue meg til nyttårsaften allerede i oktober :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg syns ikke  det er ok å avle på.
Nå har jeg to schæfere i huset som ikke bryr seg om skudd eller fyrverkeri, så jeg har aldri opplevd redde hunder.
Vi hadde en irsk setter som syns det var ubehagelig, men som ikke var skudd redd. Han gikk det greit å ha i kjelleren, men lyset på og ingen vinduer i rommet.

En har jo hunder som er berørte, men ikke fordi de er redde, men fordi et skudd genererer forventning. Feks fuglehunder, hunder i forsvaret. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg avler på kaniner, og jeg prioriterer helse og gemytt først, og utseende som nr 2. Dukker det opp individer som er nervøse eller har "avvikende" gemytt, så blir de raskt plukket vekk. Det er ikke trivelig for hverken dyret eller eieren dersom de er nervøse eller aggressive. Samme tenker jeg om hundeavl (og all annen avl). Skuddredsel/lydfobi er et stort nei-nei å avle på i mine øyne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...