Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

Folkens... 

 

Musikeren og jeg ble spurt av svigermor om vi vil bli fosterforeldre. Fosterbroren til Musikeren skal bli storebror, nemlig.

I juli blir det født en liten jente, til en mor som sannsynligvis ikke er i stand til å ta vare på henne, og da vil barnevernet gjerne ha en fosterfamilie klar i tilfelle, så de slipper å begynne å lete når ungen er fire uker gammel.

Vi klarer ikke slutte å tenke på det... 

Hvis dere selv føler at dere er et sted i livet der dere kunne ha planlagt egne barn, så ser jeg ikke noe galt i vurdere dette :) hadde jo vært fint for søskene å vært i samme familie :) 

  • Like 3
  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet
Just now, Krutsi said:

Hvis dere selv føler at dere er et sted i livet der dere kunne ha planlagt egne barn, så ser jeg ikke noe galt i vurdere dette :) hadde jo vært fint for søskene å vært i samme familie :) 

Ja, absolutt, det er jo derfor vi har blitt spurt. Vi hadde ikke egentlig tenkt oss barn nå, men vi ser jo for oss å være fosterforeldre en gang i fremtiden. Om et eller to år kunne dette vært kjempeaktuelt, men nå kom det veldig brått på! :| Dette er griseskummelt! Vi må ta livets viktigste valg... 

Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

Ja, absolutt, det er jo derfor vi har blitt spurt. Vi hadde ikke egentlig tenkt oss barn nå, men vi ser jo for oss å være fosterforeldre en gang i fremtiden. Om et eller to år kunne dette vært kjempeaktuelt, men nå kom det veldig brått på! :| Dette er griseskummelt! Vi må ta livets viktigste valg... 

Sånne ting kjem som oftest brått på :lol: i alle fall hos slike som meg :P 

men hvis det er noen trøst; det kommer til å være skummelt lenge etter barnet er i hus også :P 

Skrevet
Just now, Krutsi said:

Sånne ting kjem som oftest brått på :lol: i alle fall hos slike som meg :P 

men hvis det er noen trøst; det kommer til å være skummelt lenge etter barnet er i hus også :P 

Ingen trøst, jeg er så stressa at jeg er skikkelig kvalm og ikke fikk sove i natt, Musikeren satt og hyperventilerte i stad... :lol: 

Hvordan i all verden tar man en sånn beslutning?!

Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

Ingen trøst, jeg er så stressa at jeg er skikkelig kvalm og ikke fikk sove i natt, Musikeren satt og hyperventilerte i stad... :lol: 

Hvordan i all verden tar man en sånn beslutning?!

Vel, vi kan gjøre det veldig enkelt; 

hvis dere ble gravid nå, hadde dere tatt abort? 

Skrevet
Just now, Krutsi said:

Vel, vi kan gjøre det veldig enkelt; 

hvis dere ble gravid nå, hadde dere tatt abort? 

Jeg vet ikke! :lol: 

 

 

 

Antakeligvis ikke... Men jeg føler at det er den situasjonen jeg står i, at jeg vurderer om jeg skal ta abort eller ikke. 

Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

Jeg vet ikke! :lol: 

 

 

 

Antakeligvis ikke... Men jeg føler at det er den situasjonen jeg står i, at jeg vurderer om jeg skal ta abort eller ikke. 

Hvis dere føler at dere egentlig er litt klar for det, men at det er bare panikk og frykt som får dere til å knekke sammen, så snakk med BV. Jeg lover dere at dere kommer da aldri til å få den babyen uten kurs og godkjennelse ifra BV. Og hvis da enten dere eller BV finner ut at kanskje dere bør gå for hund i noen år til, så er der da ingen skam i det. Det viktigste er at dere er ærlige ang det hvis den følelsen skulle dukke opp.. 

Men den angsten for "hva i helvette har vi gjort?!!", den blir dere neppe kvitt dette året :lol: 

  • Like 1
Skrevet

Å få baby er skummelt, om det er på den ene eller den andre måten. :P

Men heldigvis går tida fort, så ting går seg til og blir bedre og bedre (for de fleste, vil jeg tro). 

Snakk med BV ja :) 

Skrevet
Just now, Krutsi said:

Hvis dere føler at dere egentlig er litt klar for det, men at det er bare panikk og frykt som får dere til å knekke sammen, så snakk med BV. Jeg lover dere at dere kommer da aldri til å få den babyen uten kurs og godkjennelse ifra BV. Og hvis da enten dere eller BV finner ut at kanskje dere bør gå for hund i noen år til, så er der da ingen skam i det. Det viktigste er at dere er ærlige ang det hvis den følelsen skulle dukke opp.. 

Men den angsten for "hva i helvette har vi gjort?!!", den blir dere neppe kvitt dette året :lol: 

 

Just now, Lillekrapyl said:

Å få baby er skummelt, om det er på den ene eller den andre måten. :P

Men heldigvis går tida fort, så ting går seg til og blir bedre og bedre (for de fleste, vil jeg tro). 

Snakk med BV ja :) 

Jeg har skikkelig hjerteklapp og klarer ikke tenke på NOE annet :lol: Vi skal en tur til svigers på torsdag, de er tross alt ganske godt bevandret i barnevernet, og så vurderer vi etter det om vi føler at det er aktuelt, før vi evt tar kontakt med BV selv.

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

 

Jeg har skikkelig hjerteklapp og klarer ikke tenke på NOE annet :lol: Vi skal en tur til svigers på torsdag, de er tross alt ganske godt bevandret i barnevernet, og så vurderer vi etter det om vi føler at det er aktuelt, før vi evt tar kontakt med BV selv.

Det er vel egentlig eggstokkene som rasler mistenker jeg :aww::lol: 

  • Like 1
Skrevet
Ingen trøst, jeg er så stressa at jeg er skikkelig kvalm og ikke fikk sove i natt, Musikeren satt og hyperventilerte i stad... :lol: 
Hvordan i all verden tar man en sånn beslutning?!

Det er vel en prossess man må gjennom for å bli godkjent som fosterforeldre. Denne prosessen gir dere samtidig anledning til å vurdere, tenke gjennom og komme til en felles beslutning. Det skal ikke være en enkel avgjørelse å ta, men en riktig [emoji173]


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
Just now, ida said:


Det er vel en prossess man må gjennom for å bli godkjent som fosterforeldre. Denne prosessen gir dere samtidig anledning til å vurdere, tenke gjennom og komme til en felles beslutning. Det skal ikke være en enkel avgjørelse å ta, men en riktig emoji173.png


Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja, men vi må jo vurdere om vi har lyst til å bli godkjent som fosterforeldre også. :P Vi vil ikke sette i gang den prosessen før vi tror at vi faktisk kunne tenkt oss å si ja...

  • Like 1
Skrevet

De positive sidene ved å være fosterfamilie er jo ganske klare, det å kunne gi et barn en sjanse til en god og trygg oppvekst er givende i seg selv. Så her kommer de negative: 

1. Dette er ikke ditt barn. Å bli fosterforeldre er ikke det samme som å bli biologiske foreldre. Du har omsorgsansvar for barnet, men du har ikke foreldreansvar. I realiteten betyr det at du ikke står fritt til å ta de valgene du ønsker angående barnet. Biologiske foreldre har også et ord med i spillet, og det er barnevernet som har foreldreansvaret. Du åpner ikke hjemmet til bare et barn, du åpner det også til et annet par med foreldre og du åpner det til en offentlig instans. Med alt det innebærer. 

2. Målet med fosterplassering er tilbakeføring. Dette betyr at dere har biologiske foreldre å forholde dere til, de skal gjerne ha samvær og det er en helt reell mulighet for at barnet skal flytte til dem. Dere må forholde dere til samvær som kan være skadelig for barnet. Det må være opprivende å jevnlig sende et barn til et miljø du føler ikke er bra for de, allikevel skal dere oppfordre til et godt forhold mellom barn og biologiske foreldre. Dere kan ha vidt forskjellige oppfatninger om barneoppdragelse og viktige valg. Det kan være en krevende relasjon, men en veldig viktig en. Samarbeidsevner og konflikthåndtering er gode egenskaper å ha. Husk også at både dere og biologiske foreldre sannsynligvis vil være veldig følelsesmessig investert og det kan gjøre det enda mer komplisert. 

3. Barnevernet og forsterhjemstjenesten kan være tungrodde system å forholde seg til. Ting kan ta tid og dere kan føle at dere ikke får den oppfølgingen dere har behov for. Mange fosterforeldre erfarer det slik.

4. Det kommer til å bli utfordringer. Utfordringer har man med alle barn, dere vil få utfordringer utover det.

5. Jeg er ganske sikker på at som fosterforeldre skal man ikke planlegge å få egne barn i de nærmeste årene etter plassering.

 

Dette er noe dere skal gå inn i med åpne øyne. Det er mange positive ting med å åpne hjemmet sitt til et barn som trenger det, og det er et fantastisk flott valg, men det er en stor avgjørelse. Mye større enn å få biologisk barn føler jeg. Konsensusen blant fosterforeldre er at det er tøffere enn de trodde, men at det er verdt det. Dere vil gå gjennom PRIDE kurs før eventuell godkjennelse. Har hørt veldig mye bra om det opplegget. Snakk med barnevernet eller fosterhjemstjenesten. De vil gi deg god og realistisk informasjon om å være fosterforelder, det vil hjelpe dere på veien. Dere trenger ikke ta en avgjørelse på om dere vil ha fosterbarn enda, først tar dere en avgjørelse på om dere ønsker å ta kurs eller ikke. 

Jeg mener på ingen måte å fraråde dere på noen slags måte. Ingenting er bedre om dette er det riktige for dere. Men det er ikke så "enkelt" som å få eget barn, valget er ikke det samme som en evt abort, og det er ikke bare barnet du inkluderer inn i familien din. 

  • Like 11
Skrevet
Akkurat nå, Mari skrev:

De positive sidene ved å være fosterfamilie er jo ganske klare, det å kunne gi et barn en sjanse til en god og trygg oppvekst er givende i seg selv. Så her kommer de negative: 

1. Dette er ikke ditt barn. Å bli fosterforeldre er ikke det samme som å bli biologiske foreldre. Du har omsorgsansvar for barnet, men du har ikke foreldreansvar. I realiteten betyr det at du ikke står fritt til å ta de valgene du ønsker angående barnet. Biologiske foreldre har også et ord med i spillet, og det er barnevernet som har foreldreansvaret. Du åpner ikke hjemmet til bare et barn, du åpner det også til et annet par med foreldre og du åpner det til en offentlig instans. Med alt det innebærer. 

2. Målet med fosterplassering er tilbakeføring. Dette betyr at dere har biologiske foreldre å forholde dere til, de skal gjerne ha samvær og det er en helt reell mulighet for at barnet skal flytte til dem. Dere må forholde dere til samvær som kan være skadelig for barnet. Det må være opprivende å jevnlig sende et barn til et miljø du føler ikke er bra for de, allikevel skal dere oppfordre til et godt forhold mellom barn og biologiske foreldre. Dere kan ha vidt forskjellige oppfatninger om barneoppdragelse og viktige valg. Det kan være en krevende relasjon, men en veldig viktig en. Samarbeidsevner og konflikthåndtering er gode egenskaper å ha. Husk også at både dere og biologiske foreldre sannsynligvis vil være veldig følelsesmessig investert og det kan gjøre det enda mer komplisert. 

3. Barnevernet og forsterhjemstjenesten kan være tungrodde system å forholde seg til. Ting kan ta tid og dere kan føle at dere ikke får den oppfølgingen dere har behov for. Mange fosterforeldre erfarer det slik.

4. Det kommer til å bli utfordringer. Utfordringer har man med alle barn, dere vil få utfordringer utover det.

5. Jeg er ganske sikker på at som fosterforeldre skal man ikke planlegge å få egne barn i de nærmeste årene etter plassering.

 

Dette er noe dere skal gå inn i med åpne øyne. Det er mange positive ting med å åpne hjemmet sitt til et barn som trenger det, og det er et fantastisk flott valg, men det er en stor avgjørelse. Mye større enn å få biologisk barn føler jeg. Konsensusen blant fosterforeldre er at det er tøffere enn de trodde, men at det er verdt det. Dere vil gå gjennom PRIDE kurs før eventuell godkjennelse. Har hørt veldig mye bra om det opplegget. Snakk med barnevernet eller fosterhjemstjenesten. De vil gi deg god og realistisk informasjon om å være fosterforelder, det vil hjelpe dere på veien. Dere trenger ikke ta en avgjørelse på om dere vil ha fosterbarn enda, først tar dere en avgjørelse på om dere ønsker å ta kurs eller ikke. 

Jeg mener på ingen måte å fraråde dere på noen slags måte. Ingenting er bedre om dette er det riktige for dere. Men det er ikke så "enkelt" som å få eget barn, valget er ikke det samme som en evt abort, og det er ikke bare barnet du inkluderer inn i familien din. 

Jeg vet du ikke snakker direkte om min kommentar, men jeg føler jeg må kommentere allikevel; men tanken bak den "hadde dere tatt abort?" Var mer en tanke imot retning om de var klar for barn eller ikke :) for som du sier så er BV en hel egen sak å forholde seg til osv. 

Jeg har vært støttekontakt for fosterbarn, ganske aktiv støttekontakt i hverdagen og mine foreldre har vært både avlastningshjem, fosterhjem og beredskapshjem. Og jeg personlig skulle gjerne ha åpnet hjemmet mitt til barn som trenger et hjem med omsorg, men jeg aner virkelig ikke om jeg orker. Nå er min erfaring med ungdommer som går ungdomsskole, så ikke reelt i denne sammenhengen, men det er fryktelig tungt å jobbe med et barn som ikke ønsker å være hos deg. For uansett hvor mye dritt de har opplevd, så er det hos foreldrene sine lojaliteten ligger og det er der de vil bo.. 

Men igjen; jeg er nok dessverre noe farget av å hatt med de litt mer utfordrende barna i systemet.. 

Skrevet
Just now, Krutsi said:

Jeg vet du ikke snakker direkte om min kommentar, men jeg føler jeg må kommentere allikevel; men tanken bak den "hadde dere tatt abort?" Var mer en tanke imot retning om de var klar for barn eller ikke :) for som du sier så er BV en hel egen sak å forholde seg til osv. 

Jeg har vært støttekontakt for fosterbarn, ganske aktiv støttekontakt i hverdagen og mine foreldre har vært både avlastningshjem, fosterhjem og beredskapshjem. Og jeg personlig skulle gjerne ha åpnet hjemmet mitt til barn som trenger et hjem med omsorg, men jeg aner virkelig ikke om jeg orker. Nå er min erfaring med ungdommer som går ungdomsskole, så ikke reelt i denne sammenhengen, men det er fryktelig tungt å jobbe med et barn som ikke ønsker å være hos deg. For uansett hvor mye dritt de har opplevd, så er det hos foreldrene sine lojaliteten ligger og det er der de vil bo.. 

Men igjen; jeg er nok dessverre noe farget av å hatt med de litt mer utfordrende barna i systemet.. 

Poenget mitt var at selv om man kan svare et rungende ja til at man er klar for barn, så kan man samtidig svare like rungende nei på om man er klar for fosterbarn. Og det er helt ok og ikke selvmotsigende, for det er rett og slett to forskjellige valg. 

Siden du har erfaring med dette, så vet du jo også om hvilke utfordringer man kan få og hvor komplekst det kan bli. :) 

Skrevet
Akkurat nå, Mari skrev:

Poenget mitt var at selv om man kan svare et rungende ja til at man er klar for barn, så kan man samtidig svare like rungende nei på om man er klar for fosterbarn. Og det er helt ok og ikke selvmotsigende, for det er rett og slett to forskjellige valg. 

Siden du har erfaring med dette, så vet du jo også om hvilke utfordringer man kan få og hvor komplekst det kan bli. :) 

Jepps, jeg er helt enig med deg.. 

Og jeg vet veldig godt hvor komplekst det kan bli, men det betyr ikke nødvendigvis at det blir det heller. Jeg vet om flere som har tatt over spedbarn og det er aldri snakk om at verken mor eller far skal ha noe særlig samvær, og etter x antall år fikk de muligheten til adopsjon. Derfor prøver jeg å ikke komme med mine erfaringer, for de var vanskelige saker, men heller la BV ta seg av jobben med å fortelle hvordan denne spesifikke saken vil være :)

  • Like 1
Skrevet

Mye nyttig du sier, @Mari! Og @Krutsi og. 

Vi skal tenke på det, snakke med svigers som har vært fosterhjem lenge og fremdeles er det, blant annet for storebroren til denne jenta, så vi kan få et lite inntrykk av hva slags mor vi åpner hjemmet vårt for. Og hvis det er aktuelt for oss etter det, så tar vi kontakt med barnevernet.

  • Like 4
Skrevet
41 minutes ago, Tinkie said:

Ja, men vi må jo vurdere om vi har lyst til å bli godkjent som fosterforeldre også. :P Vi vil ikke sette i gang den prosessen før vi tror at vi faktisk kunne tenkt oss å si ja...

Joda, det er der dere starter. Valget om dere har lyst til å bli godkjent tar dere etter kurs, da er det et mye mer informert valg. Så ikke ta den største avgjørelsen enda, ta den som er litt mindre. :) 

 

Just now, Krutsi said:

Jepps, jeg er helt enig med deg.. 

Og jeg vet veldig godt hvor komplekst det kan bli, men det betyr ikke nødvendigvis at det blir det heller. Jeg vet om flere som har tatt over spedbarn og det er aldri snakk om at verken mor eller far skal ha noe særlig samvær, og etter x antall år fikk de muligheten til adopsjon. Derfor prøver jeg å ikke komme med mine erfaringer, for de var vanskelige saker, men heller la BV ta seg av jobben med å fortelle hvordan denne spesifikke saken vil være :)

Men det er ikke de enkle plasseringene man skal forberede seg på. Klart de finnes, men det er kanskje ikke sånn kjemperelevant siden man som fosterforelder ikke vet hva man får eller hvordan ting blir. Det er en av grunnene til at det er en innmari stor avgjørelse, man vet ikke i forkant om det er en "enkel" plassering eller ikke. Jeg tror for øvrig ikke mange barnevernssaker er enkle, de er alle vanskelige.

Ja, barnevernet/fosterhjemstjenesten er rette instans å snakke med, de vil hjelpe Tinkie til å ta valget som er riktig for dem. :)

  • Like 4
Skrevet

http://supporterfrue.blogg.no/1495543803_nr_kona_fder_og_jeg_har_like_vondt_som_henne.html

"Jeg ble vekt midt på natten av en DIGER kjærring som stod ved fotenden og lo og peste om hverandre. "Det?er..igang?». Jeg leitet etter den våte flekken med hånda, for jeg hadde jo sett for meg tidenes fostervann-bonansa på den nye overmadrassen jeg kjøpte, og gav meg en klapp på skulderen for at jeg hadde lagt ut tisselaken under kona. Tisselakenet som har holdt meg våken når hun dreide på lasset sitt, fordi det knitret så inni granskæven. Men det var ingen våt flekk. Eneste våte flekken var min egen sikleflekk på puta jeg får når jeg sover på siden."

Herregud som jeg lo av det blogginnlegget :lol:  

  • Like 3
Skrevet
25 minutter siden, Ozzy skrev:

http://supporterfrue.blogg.no/1495543803_nr_kona_fder_og_jeg_har_like_vondt_som_henne.html

"Jeg ble vekt midt på natten av en DIGER kjærring som stod ved fotenden og lo og peste om hverandre. "Det?er..igang?». Jeg leitet etter den våte flekken med hånda, for jeg hadde jo sett for meg tidenes fostervann-bonansa på den nye overmadrassen jeg kjøpte, og gav meg en klapp på skulderen for at jeg hadde lagt ut tisselaken under kona. Tisselakenet som har holdt meg våken når hun dreide på lasset sitt, fordi det knitret så inni granskæven. Men det var ingen våt flekk. Eneste våte flekken var min egen sikleflekk på puta jeg får når jeg sover på siden."

Herregud som jeg lo av det blogginnlegget :lol:  

" Jeg håpa nesten at vi ble stoppet av politiet, ingenting er som å øvelseskjøre med et fødende draug ved siden av seg."

 

"-Kan du hente kaffe til meg? spurte Line. KAFFE? Nå? Med de ristende og veivete armene så skal du ha en kopp kokende varm kaffe i fanget mens beina ligger i sånne sæler opp mot taket? "Fyyyy fader, det kan bli moro å se kaffesprut overalt når hun får en ny rie!", tenkte jeg og løp mot kaffemaskinen ute i gangen. Jeg tok kaffe heeeelt opp til randen. Brant meg litt på vei inn i fødestuen igjen. Hun reagerte ikke engang."

 

:lol: 

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville kanskje også sett litt på hvor/hva barnet kommer fra. Nå skal du/dere selvsagt ikke si et ord om det her, men jeg deler kun mine tanker om det på en generell basis:
Hvis et barn kommer fra f.eks rusproblemer vet man jo at det kan være ekstra krevende å ta vare på barnet. Eller andre forhold/tilstander som gjør at barnet er "unormalt" (i gåsetegn for hva er nå egentlig normalt osv, men jeg tenker i denne konteksten er det tydelig hvor jeg vil). Det ville for meg vært ganske avgjørende.

Skrevet
På ‎22‎.‎05‎.‎2017 at 9:03 PM, Tinkie skrev:

Mye nyttig du sier, @Mari! Og @Krutsi og. 

Vi skal tenke på det, snakke med svigers som har vært fosterhjem lenge og fremdeles er det, blant annet for storebroren til denne jenta, så vi kan få et lite inntrykk av hva slags mor vi åpner hjemmet vårt for. Og hvis det er aktuelt for oss etter det, så tar vi kontakt med barnevernet.

Livet byr på mye spennende - også store valg. Jeg jobber i en av landets fosterhjemstjenester, både med rekruttering, opplæring, utredning og formidling av fosterhjem. Hvis du/dere ønsker veiledning mtp ulike prosesser mtp fosterhjem i slekt og nettverk, så send meg en PM.

Uansett: lykke til med vurderingene! Og samme hva dere lander på; ta det som et stort kompliment at dere blir spurt!!!!

  • Like 4
Skrevet
2 hours ago, Kangerlussuaq said:

Jeg ville kanskje også sett litt på hvor/hva barnet kommer fra. Nå skal du/dere selvsagt ikke si et ord om det her, men jeg deler kun mine tanker om det på en generell basis:
Hvis et barn kommer fra f.eks rusproblemer vet man jo at det kan være ekstra krevende å ta vare på barnet. Eller andre forhold/tilstander som gjør at barnet er "unormalt" (i gåsetegn for hva er nå egentlig normalt osv, men jeg tenker i denne konteksten er det tydelig hvor jeg vil). Det ville for meg vært ganske avgjørende.

Nå er vel dette snakk om et barn som ikke enda er født, hvorfor vil det være mer problematisk med et barn fra "rusproblemer"  (i mangel på bedre ord). 

Skrevet
Just now, Kaja said:

Nå er vel dette snakk om et barn som ikke enda er født, hvorfor vil det være mer problematisk med et barn fra "rusproblemer"  (i mangel på bedre ord). 

Rus under graviditeten kan gi fosterskader og abstinensproblematikk hos den nyfødte for eksempel. Noen barn får varige skader av narkotikamisbruk i svangerskapet. 

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...