Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

1 minutt siden, *Marianne* skrev:

Regner med at han er for liten til at du settes i gang hvis han ligger i seteleie? Jeg fikk beskjed om at H på litt over 2 kg uansett var for liten til at de tillot en naturlig fødsel, så her ble det ks.

Går ikke det på hvor langt en har kommet, ikke hvor mye de veier?

Jeg fødte jo twinsa vaginalt, og de veide 2160 og 2230. En i hodeleie og en i seteleie.

 

-

Masse lykke til Wachita!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Høres ut som situasjonen m H (minus morkaka osv, men det hadde jeg m L[emoji12]) ganske slitsomt og stressende, men det er veldig godt de følger med. Men du har jo kommet så langt at det som regel går veldig bra (og ganske "normalt"), og selv om han er liten, så er han ikke bitteliten (men du kommer til å syns det når han kommer ut;) Regner med at han er for liten til at du settes i gang hvis han ligger i seteleie? Jeg fikk beskjed om at H på litt over 2 kg uansett var for liten til at de tillot en naturlig fødsel, så her ble det ks.
Og lykke til med de neste dagene, det er veldig surrealistisk når det begynner å nærme seg sånn plutselig 

Jeg er mest bekymret over at han er så liten! Hvordan det vil påvirke han senere, og hvordan det blir for oss på sykehuset. Jeg hater å ikke ha kontroll kjenner jeg [emoji23]

Hvor lenge lå dere på sykehus etterpå? Jeg er veldig forberedt på KS, så slipper jeg å bli skuffet. Og jeg er redd han ikke skal tåle en vanlig fødsel siden han ikke får alt han trenger av næring, i tillegg til å ligge i sete.


Sent from my iPhone using Tapatalk Pro
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Wachita skrev:

Her blir det mest sannsynlig april baby på oss, fremfor en baby som går til termin 1 juni. Jeg er er HELDIG om jeg kan gå til uke 37. Var på vekstkontroll i går, hvor de fant en liten baby, og en morkake som ikke får nok blod til å gi han næringen han trenger. Han har allerede begynt å spare på det lille han får i følge blodgjennomstrømming i hjernen hans. Tok også en sparketest i går, han var veldig rolig, så blir det ny sparketest på fredag og ny UL på fostermedisinsk på mandag. Om alt på mandag er likt som det var i går kan jeg gå litt til, har det forværret seg må vi se hvor mye det har forværret seg, og om han vokser noe særlig. Så for alt vi vet kan vi være foreldre allerede neste uke :o Nå er alt så usikkert, og kontrollfreaken i meg stresser litt over det. Heldigvis er alt klart hjemme til han, så nå er livet satt litt på vent til mandag rett og slett. 

I tillegg ligger han i sete enda, så blir spennende å se om han snur seg selv eller ikke. Det er jo enda en ting å ta i betraktning :P 

Godt dere blir fulgt nøye med! Håper han får være inne der lengre enn til neste uke. Skjønner du stresser litt, en har jo ikke kontroll i en sånn situasjon i det hele tatt. Lykke til! <3 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til, @Wachita! L ble født i uke 35+5, veide 2236. Vi fikk fra uke 15 beskjed om at vi måtte forberede oss på at det ikke kom til å gå bra, og fra uke 19 fikk vi beskjed om at de måtte se an hvor lenge han hadde det bra der inne. Dvs, de var ganske sikre på at det ble enten senabort eller at han ble ekstremt prematur pga dårlig blodgjennomstrømming til livmoren.  Han er nå snart 2 år, løper rundt som en gærning så lenge han er våken :aww: Helt på nivå som andre på samme alder, om ikke enda litt lengre fremme (ifølge bhg). Fikk svangerskapsforgiftning i uke 35+3, og ble veldig dårlig, så da fikk han komme ut da. Fødte vaginalt. 

@*Marianne*, om man skal føde vaginalt eller ks er ikke avhengig av vekten. Veldig mange av de ekstremt premature vi får blir født naturlig. Ofte mange flere komplikasjoner ved ks, så det unngår de så langt det lar seg gjøre. Så lenge det ikke er veldig hastverk med å få ut barnet, da. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Martine skrev:

Lykke til, @Wachita! L ble født i uke 35+5, veide 2236. Vi fikk fra uke 15 beskjed om at vi måtte forberede oss på at det ikke kom til å gå bra, og fra uke 19 fikk vi beskjed om at de måtte se an hvor lenge han hadde det bra der inne. Dvs, de var ganske sikre på at det ble enten senabort eller at han ble ekstremt prematur pga dårlig blodgjennomstrømming til livmoren.  Han er nå snart 2 år, løper rundt som en gærning så lenge han er våken :aww: Helt på nivå som andre på samme alder, om ikke enda litt lengre fremme (ifølge bhg). Fikk svangerskapsforgiftning i uke 35+3, og ble veldig dårlig, så da fikk han komme ut da. Fødte vaginalt. 

@*Marianne*, om man skal føde vaginalt eller ks er ikke avhengig av vekten. Veldig mange av de ekstremt premature vi får blir født naturlig. Ofte mange flere komplikasjoner ved ks, så det unngår de så langt det lar seg gjøre. Så lenge det ikke er veldig hastverk med å få ut barnet, da. 

Jeg vet ikke fasiten jeg altså. Men jeg fikk beskjed om, på riksen, at de tillot bare setefødsler mellom 2, 5etellerannet og 4 kg (ta akkurat vektgrensen m en klype salt, det var ikke aktuelt for H uansett, så akkurat vekten husker jeg ikke), så når vi nærmet oss og han var så liten som han var, fikk jeg beskjed om at det ikke var noe valg. Men det var setefødsel da, mulig jeg ikke presiserte det...

2 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Går ikke det på hvor langt en har kommet, ikke hvor mye de veier?

Jeg fødte jo twinsa vaginalt, og de veide 2160 og 2230. En i hodeleie og en i seteleie.

 

-

Masse lykke til Wachita!

Se over. Det var ivertfall det jeg fikk beskjed om, og de var veldig nøye på det. Jeg kan selvfølgelig ha misforstått, men de pratet om setefødsel eller ks langt opp i ukene (H ble født i uke 36+4), men etterhvert som de så at han var så liten sa de at nå hadde jeg ikke noe valg lenger pga vekten... (måtte spørre mannen om han husket likt som meg, og han var helt sikker på at det var sånn vi fikk beskjed om; hvis han ikke nådde over en viss vekt før han måtte ut, og han fortsatt lå i seteleie, så ble det ks)

2 timer siden, Wachita skrev:


Jeg er mest bekymret over at han er så liten! Hvordan det vil påvirke han senere, og hvordan det blir for oss på sykehuset. Jeg hater å ikke ha kontroll kjenner jeg emoji23.png

Hvor lenge lå dere på sykehus etterpå? Jeg er veldig forberedt på KS, så slipper jeg å bli skuffet. Og jeg er redd han ikke skal tåle en vanlig fødsel siden han ikke får alt han trenger av næring, i tillegg til å ligge i sete.


Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

På riksen var de ivertfall veldig nøye på å ikke ta noen sjanser ift hva barnet eller mor tålte, så de fulgte veldig godt med. H har foreløpig utviklet seg veldig bra, ganske så innafor gjennomsnittet på det meste. Vi har jo også en jente født i uke 32, bare 1164 g (dysmatur). Hun har utviklet seg veldig fint hele vegen, ganske sped, men tidlig ute med prating og finmotorikk, litt senere med gåing og hoppet over krabbing, men ikke noe tydelig påvirket av prematuriteten foreløpig, og ikke noe tyder på at hun blir det heller. Vi lå på sykehuset fra onsdag (ks kl 08.00) til lørdag formiddag.  Siden vi hadde fire uker på sykehuset sist, og jeg var så innstilt på at det kom til å bli komplikasjoner gjennom hele svangerskapet med H også, var jeg helt sjokkert over at vi fikk dra hjem så fort:P Men alt var helt fint, og ammingen på vei opp så det var ikke noe problem:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Aslan skrev:

Huff, det er kjedelig å få beskjed om slikt @Wachita :hug: Men dere blir passet på nå, og de vet nok hva de gjør mtp lillegutt! De er noen fightere de små :console: Lykke til med tida fremover!

 

1 time siden, Marie skrev:

Lykke til Wachita! ❤

 

1 time siden, Fillerya skrev:

Godt at det ble fanget opp og at de passer på @Wachita ! Lykke til :heart: 

 

1 time siden, Betty skrev:

Godt dere blir fulgt nøye med! Håper han får være inne der lengre enn til neste uke. Skjønner du stresser litt, en har jo ikke kontroll i en sånn situasjon i det hele tatt. Lykke til! <3 

Takk! :heart:

38 minutter siden, Martine skrev:

Lykke til, @Wachita! L ble født i uke 35+5, veide 2236. Vi fikk fra uke 15 beskjed om at vi måtte forberede oss på at det ikke kom til å gå bra, og fra uke 19 fikk vi beskjed om at de måtte se an hvor lenge han hadde det bra der inne. Dvs, de var ganske sikre på at det ble enten senabort eller at han ble ekstremt prematur pga dårlig blodgjennomstrømming til livmoren.  Han er nå snart 2 år, løper rundt som en gærning så lenge han er våken :aww: Helt på nivå som andre på samme alder, om ikke enda litt lengre fremme (ifølge bhg). Fikk svangerskapsforgiftning i uke 35+3, og ble veldig dårlig, så da fikk han komme ut da. Fødte vaginalt. 

@*Marianne*, om man skal føde vaginalt eller ks er ikke avhengig av vekten. Veldig mange av de ekstremt premature vi får blir født naturlig. Ofte mange flere komplikasjoner ved ks, så det unngår de så langt det lar seg gjøre. Så lenge det ikke er veldig hastverk med å få ut barnet, da. 

Så deilig å høre slike historier! Må ha vært en grusom beskjed å få så tidlig da! Men så deilig at alt har gått bra med han! :heart:

Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Jeg vet ikke fasiten jeg altså. Men jeg fikk beskjed om, på riksen, at de tillot bare setefødsler mellom 2, 5etellerannet og 4 kg (ta akkurat vektgrensen m en klype salt, det var ikke aktuelt for H uansett, så akkurat vekten husker jeg ikke), så når vi nærmet oss og han var så liten som han var, fikk jeg beskjed om at det ikke var noe valg. Men det var setefødsel da, mulig jeg ikke presiserte det...

Se over. Det var ivertfall det jeg fikk beskjed om, og de var veldig nøye på det. Jeg kan selvfølgelig ha misforstått, men de pratet om setefødsel eller ks langt opp i ukene (H ble født i uke 36+4), men etterhvert som de så at han var så liten sa de at nå hadde jeg ikke noe valg lenger pga vekten... (måtte spørre mannen om han husket likt som meg, og han var helt sikker på at det var sånn vi fikk beskjed om; hvis han ikke nådde over en viss vekt før han måtte ut, og han fortsatt lå i seteleie, så ble det ks)

På riksen var de ivertfall veldig nøye på å ikke ta noen sjanser ift hva barnet eller mor tålte, så de fulgte veldig godt med. H har foreløpig utviklet seg veldig bra, ganske så innafor gjennomsnittet på det meste. Vi har jo også en jente født i uke 32, bare 1164 g (dysmatur). Hun har utviklet seg veldig fint hele vegen, ganske sped, men tidlig ute med prating og finmotorikk, litt senere med gåing og hoppet over krabbing, men ikke noe tydelig påvirket av prematuriteten foreløpig, og ikke noe tyder på at hun blir det heller. Vi lå på sykehuset fra onsdag (ks kl 08.00) til lørdag formiddag.  Siden vi hadde fire uker på sykehuset sist, og jeg var så innstilt på at det kom til å bli komplikasjoner gjennom hele svangerskapet med H også, var jeg helt sjokkert over at vi fikk dra hjem så fort:P Men alt var helt fint, og ammingen på vei opp så det var ikke noe problem:)

Her har de alt sagt at jeg er VIP pasient, og de vurderte å legge meg inn i går, men siden jeg bor så nært så kunne jeg være hjemme, så det syns jeg er helt greit :P Er jo dysmatur han her også er, men vi vet jo ikke helt enda hvordan det ligger ann. Det finner vi enten ut på sparketest i morgen, eller ul på mandag. Men både jeg og mannen er forberedt på at vi får en KS dato på mandag, så vi ikke blir overrasket eller tatt litt på sengen ang det. Men jeg tror det blir KS mest pga at han ligger i sete rett og slett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Martine skrev:

@*Marianne* Vi har babyer i alle størrelser som har kommet ut i seteleie :) 

@Wachita, glemte å si at vi var på sykehuset i under 3 døgn med L :) 

Hm, veldig rar beskjed jeg fikk da. Noe ide om hva som var bakgrunnen for at jeg fikk en sånn beskjed? For H var jo "bare" liten og i seteleie. Ikke noe annet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Hm, veldig rar beskjed jeg fikk da. Noe ide om hva som var bakgrunnen for at jeg fikk en sånn beskjed? For H var jo "bare" liten og i seteleie. Ikke noe annet...

Nei, jeg vet ikke. Kan spørre på jobben :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse lykke til @Wachita :heart: de er noen tøffe små fightere de små altså :) 

nevøen min er både dysmatur og veldig prematur, bare noen og 20 uker, han ville vært liten om han gikk til termin, så han var virkelig knøttliten når han ble født, type plass i håndflaten. Men han er en superaktiv liten 4-åring, tynn tass som er litt lavere enn snittet, og har noen ekstra ting, men ikke noe vi merker noe stort til i hverdagen :) og veldig mye mindre enn de trodde han kom til å få av diverse "stæsj".

 

----

 

i morgen bytter jeg og samboer plass, han kommer og blir med H i helgen i mens jeg er hjemme med storesøster. Veldig rart å ikke skulle sove med H om natta, men han har det kjempe fint med pappaen sin, og storesøster trenger også mammaen sin, og mammaen trenger å hente seg litt inn før ny uke. Og det er tid for ny leppelukking 18.05, så vi rekker nesten bare å snu i døra før vi skal tilbake på riksen...

men de er så herlige her på avdelingen, vasker og koker flasker for meg, triller av gårde med H så jeg får spist eller bare slappet litt av, og kommer innom for å bare prate litt så man får lettet litt på alle tankene en har :) og 3 av de som er mest med oss har også spalte i familien :P også har vi hatt alenerom hele oppholdet til nå, det er virkelig digg det :D 

 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wachita skrev:

 

 

 

Takk! :heart:

Så deilig å høre slike historier! Må ha vært en grusom beskjed å få så tidlig da! Men så deilig at alt har gått bra med han! :heart:

Her har de alt sagt at jeg er VIP pasient, og de vurderte å legge meg inn i går, men siden jeg bor så nært så kunne jeg være hjemme, så det syns jeg er helt greit :P Er jo dysmatur han her også er, men vi vet jo ikke helt enda hvordan det ligger ann. Det finner vi enten ut på sparketest i morgen, eller ul på mandag. Men både jeg og mannen er forberedt på at vi får en KS dato på mandag, så vi ikke blir overrasket eller tatt litt på sengen ang det. Men jeg tror det blir KS mest pga at han ligger i sete rett og slett. 

Lykke til! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har termindatoen kommet og gått, men ikke uten en liten gave på selveste dagen.

Kl 22:14 kom store og sterke Nichlas på 4220g til verden, en fantastisk fødselsopplevelse!

Morkaken derimot ville ikke ut,  og når den først løsnet resulterte det i endel blødninger og slik og jeg ble sendt på utskraping. Mistet 2.2l blod så måtte få blodoverføring og endel hjelp til å trekke sammen livmoren. Så barsel kom jeg meg ikke på før kl 07:00 neste morgen. Fikk heldigvis ammet ham i nesten en time etter fødsel og en ny ammerunde etter oppvåkning på post-op.

Sitter dog mest igjen med minnet av en god fødsel :)

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, SiriEveline skrev:

Da har termindatoen kommet og gått, men ikke uten en liten gave på selveste dagen.

Kl 22:14 kom store og sterke Nichlas på 4220g til verden, en fantastisk fødselsopplevelse!

Morkaken derimot ville ikke ut,  og når den først løsnet resulterte det i endel blødninger og slik og jeg ble sendt på utskraping. Mistet 2.2l blod så måtte få blodoverføring og endel hjelp til å trekke sammen livmoren. Så barsel kom jeg meg ikke på før kl 07:00 neste morgen. Fikk heldigvis ammet ham i nesten en time etter fødsel og en ny ammerunde etter oppvåkning på post-op.

Sitter dog mest igjen med minnet av en god fødsel :)

Gratulerer så utrolig mye :D Presis liten fyr det der :P

 

@Wachita: Lykke til ! De er utrolig robuste de små , så dette går nok helt fint  <3

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutes ago, Aslan said:

Gratulerer @SiriEveline!! Kjedelig avslutning på en fin fødsel, men i sånne tilfeller er det godt å være på sykehuset :) 

Veldig takknemlig for at jeg var på et sykehus ja, og at de var raske i reaksjonen. Samarbeidet inne på fødedtua var helt rått og vitne. En som passer på baby og at han fikk melk, en som tar blodtrykket mitt, setter i veneflon osv osv. Det var en utrolig flyt i det de gjorde :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SiriEveline skrev:

Veldig takknemlig for at jeg var på et sykehus ja, og at de var raske i reaksjonen. Samarbeidet inne på fødedtua var helt rått og vitne. En som passer på baby og at han fikk melk, en som tar blodtrykket mitt, setter i veneflon osv osv. Det var en utrolig flyt i det de gjorde :)

Å, så bra! Er godt når ting fungerer! Jeg havnet også på operasjonsstua etter fødsel (rift), men var aldri skummelt eller utrygt, de var så trygge og forberedte meg på en fin måte hele veien, så jeg sitter også igjen med en opplevelse av topp fødsel selv om jeg fikk fødselsskade og kan få planlagt KS neste gang :teehe: 

Nyt tida med lille presise lillemann :heart: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, SiriEveline skrev:

Da har termindatoen kommet og gått, men ikke uten en liten gave på selveste dagen.

Kl 22:14 kom store og sterke Nichlas på 4220g til verden, en fantastisk fødselsopplevelse!

Morkaken derimot ville ikke ut,  og når den først løsnet resulterte det i endel blødninger og slik og jeg ble sendt på utskraping. Mistet 2.2l blod så måtte få blodoverføring og endel hjelp til å trekke sammen livmoren. Så barsel kom jeg meg ikke på før kl 07:00 neste morgen. Fikk heldigvis ammet ham i nesten en time etter fødsel og en ny ammerunde etter oppvåkning på post-op.

Sitter dog mest igjen med minnet av en god fødsel :)

Gratulerer så mye:) (jeg lurer på om jeg noen gang kommer dit at jeg kan lese om at et barn er født uten å felle en tåre:icon_redface::P, jeg var myk før også altså, men ikke SÅ myk)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...