Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Tinkie skrev:

Folkens... 

 

Musikeren og jeg ble spurt av svigermor om vi vil bli fosterforeldre. Fosterbroren til Musikeren skal bli storebror, nemlig.

I juli blir det født en liten jente, til en mor som sannsynligvis ikke er i stand til å ta vare på henne, og da vil barnevernet gjerne ha en fosterfamilie klar i tilfelle, så de slipper å begynne å lete når ungen er fire uker gammel.

Vi klarer ikke slutte å tenke på det... 

Hvis dere selv føler at dere er et sted i livet der dere kunne ha planlagt egne barn, så ser jeg ikke noe galt i vurdere dette :) hadde jo vært fint for søskene å vært i samme familie :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Just now, Krutsi said:

Hvis dere selv føler at dere er et sted i livet der dere kunne ha planlagt egne barn, så ser jeg ikke noe galt i vurdere dette :) hadde jo vært fint for søskene å vært i samme familie :) 

Ja, absolutt, det er jo derfor vi har blitt spurt. Vi hadde ikke egentlig tenkt oss barn nå, men vi ser jo for oss å være fosterforeldre en gang i fremtiden. Om et eller to år kunne dette vært kjempeaktuelt, men nå kom det veldig brått på! :| Dette er griseskummelt! Vi må ta livets viktigste valg... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tinkie skrev:

Ja, absolutt, det er jo derfor vi har blitt spurt. Vi hadde ikke egentlig tenkt oss barn nå, men vi ser jo for oss å være fosterforeldre en gang i fremtiden. Om et eller to år kunne dette vært kjempeaktuelt, men nå kom det veldig brått på! :| Dette er griseskummelt! Vi må ta livets viktigste valg... 

Sånne ting kjem som oftest brått på :lol: i alle fall hos slike som meg :P 

men hvis det er noen trøst; det kommer til å være skummelt lenge etter barnet er i hus også :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Krutsi said:

Sånne ting kjem som oftest brått på :lol: i alle fall hos slike som meg :P 

men hvis det er noen trøst; det kommer til å være skummelt lenge etter barnet er i hus også :P 

Ingen trøst, jeg er så stressa at jeg er skikkelig kvalm og ikke fikk sove i natt, Musikeren satt og hyperventilerte i stad... :lol: 

Hvordan i all verden tar man en sånn beslutning?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tinkie skrev:

Ingen trøst, jeg er så stressa at jeg er skikkelig kvalm og ikke fikk sove i natt, Musikeren satt og hyperventilerte i stad... :lol: 

Hvordan i all verden tar man en sånn beslutning?!

Vel, vi kan gjøre det veldig enkelt; 

hvis dere ble gravid nå, hadde dere tatt abort? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Krutsi said:

Vel, vi kan gjøre det veldig enkelt; 

hvis dere ble gravid nå, hadde dere tatt abort? 

Jeg vet ikke! :lol: 

 

 

 

Antakeligvis ikke... Men jeg føler at det er den situasjonen jeg står i, at jeg vurderer om jeg skal ta abort eller ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tinkie skrev:

Jeg vet ikke! :lol: 

 

 

 

Antakeligvis ikke... Men jeg føler at det er den situasjonen jeg står i, at jeg vurderer om jeg skal ta abort eller ikke. 

Hvis dere føler at dere egentlig er litt klar for det, men at det er bare panikk og frykt som får dere til å knekke sammen, så snakk med BV. Jeg lover dere at dere kommer da aldri til å få den babyen uten kurs og godkjennelse ifra BV. Og hvis da enten dere eller BV finner ut at kanskje dere bør gå for hund i noen år til, så er der da ingen skam i det. Det viktigste er at dere er ærlige ang det hvis den følelsen skulle dukke opp.. 

Men den angsten for "hva i helvette har vi gjort?!!", den blir dere neppe kvitt dette året :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Krutsi said:

Hvis dere føler at dere egentlig er litt klar for det, men at det er bare panikk og frykt som får dere til å knekke sammen, så snakk med BV. Jeg lover dere at dere kommer da aldri til å få den babyen uten kurs og godkjennelse ifra BV. Og hvis da enten dere eller BV finner ut at kanskje dere bør gå for hund i noen år til, så er der da ingen skam i det. Det viktigste er at dere er ærlige ang det hvis den følelsen skulle dukke opp.. 

Men den angsten for "hva i helvette har vi gjort?!!", den blir dere neppe kvitt dette året :lol: 

 

Just now, Lillekrapyl said:

Å få baby er skummelt, om det er på den ene eller den andre måten. :P

Men heldigvis går tida fort, så ting går seg til og blir bedre og bedre (for de fleste, vil jeg tro). 

Snakk med BV ja :) 

Jeg har skikkelig hjerteklapp og klarer ikke tenke på NOE annet :lol: Vi skal en tur til svigers på torsdag, de er tross alt ganske godt bevandret i barnevernet, og så vurderer vi etter det om vi føler at det er aktuelt, før vi evt tar kontakt med BV selv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tinkie skrev:

 

Jeg har skikkelig hjerteklapp og klarer ikke tenke på NOE annet :lol: Vi skal en tur til svigers på torsdag, de er tross alt ganske godt bevandret i barnevernet, og så vurderer vi etter det om vi føler at det er aktuelt, før vi evt tar kontakt med BV selv.

Det er vel egentlig eggstokkene som rasler mistenker jeg :aww::lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen trøst, jeg er så stressa at jeg er skikkelig kvalm og ikke fikk sove i natt, Musikeren satt og hyperventilerte i stad... :lol: 
Hvordan i all verden tar man en sånn beslutning?!

Det er vel en prossess man må gjennom for å bli godkjent som fosterforeldre. Denne prosessen gir dere samtidig anledning til å vurdere, tenke gjennom og komme til en felles beslutning. Det skal ikke være en enkel avgjørelse å ta, men en riktig [emoji173]


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, ida said:


Det er vel en prossess man må gjennom for å bli godkjent som fosterforeldre. Denne prosessen gir dere samtidig anledning til å vurdere, tenke gjennom og komme til en felles beslutning. Det skal ikke være en enkel avgjørelse å ta, men en riktig emoji173.png


Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja, men vi må jo vurdere om vi har lyst til å bli godkjent som fosterforeldre også. :P Vi vil ikke sette i gang den prosessen før vi tror at vi faktisk kunne tenkt oss å si ja...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De positive sidene ved å være fosterfamilie er jo ganske klare, det å kunne gi et barn en sjanse til en god og trygg oppvekst er givende i seg selv. Så her kommer de negative: 

1. Dette er ikke ditt barn. Å bli fosterforeldre er ikke det samme som å bli biologiske foreldre. Du har omsorgsansvar for barnet, men du har ikke foreldreansvar. I realiteten betyr det at du ikke står fritt til å ta de valgene du ønsker angående barnet. Biologiske foreldre har også et ord med i spillet, og det er barnevernet som har foreldreansvaret. Du åpner ikke hjemmet til bare et barn, du åpner det også til et annet par med foreldre og du åpner det til en offentlig instans. Med alt det innebærer. 

2. Målet med fosterplassering er tilbakeføring. Dette betyr at dere har biologiske foreldre å forholde dere til, de skal gjerne ha samvær og det er en helt reell mulighet for at barnet skal flytte til dem. Dere må forholde dere til samvær som kan være skadelig for barnet. Det må være opprivende å jevnlig sende et barn til et miljø du føler ikke er bra for de, allikevel skal dere oppfordre til et godt forhold mellom barn og biologiske foreldre. Dere kan ha vidt forskjellige oppfatninger om barneoppdragelse og viktige valg. Det kan være en krevende relasjon, men en veldig viktig en. Samarbeidsevner og konflikthåndtering er gode egenskaper å ha. Husk også at både dere og biologiske foreldre sannsynligvis vil være veldig følelsesmessig investert og det kan gjøre det enda mer komplisert. 

3. Barnevernet og forsterhjemstjenesten kan være tungrodde system å forholde seg til. Ting kan ta tid og dere kan føle at dere ikke får den oppfølgingen dere har behov for. Mange fosterforeldre erfarer det slik.

4. Det kommer til å bli utfordringer. Utfordringer har man med alle barn, dere vil få utfordringer utover det.

5. Jeg er ganske sikker på at som fosterforeldre skal man ikke planlegge å få egne barn i de nærmeste årene etter plassering.

 

Dette er noe dere skal gå inn i med åpne øyne. Det er mange positive ting med å åpne hjemmet sitt til et barn som trenger det, og det er et fantastisk flott valg, men det er en stor avgjørelse. Mye større enn å få biologisk barn føler jeg. Konsensusen blant fosterforeldre er at det er tøffere enn de trodde, men at det er verdt det. Dere vil gå gjennom PRIDE kurs før eventuell godkjennelse. Har hørt veldig mye bra om det opplegget. Snakk med barnevernet eller fosterhjemstjenesten. De vil gi deg god og realistisk informasjon om å være fosterforelder, det vil hjelpe dere på veien. Dere trenger ikke ta en avgjørelse på om dere vil ha fosterbarn enda, først tar dere en avgjørelse på om dere ønsker å ta kurs eller ikke. 

Jeg mener på ingen måte å fraråde dere på noen slags måte. Ingenting er bedre om dette er det riktige for dere. Men det er ikke så "enkelt" som å få eget barn, valget er ikke det samme som en evt abort, og det er ikke bare barnet du inkluderer inn i familien din. 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mari skrev:

De positive sidene ved å være fosterfamilie er jo ganske klare, det å kunne gi et barn en sjanse til en god og trygg oppvekst er givende i seg selv. Så her kommer de negative: 

1. Dette er ikke ditt barn. Å bli fosterforeldre er ikke det samme som å bli biologiske foreldre. Du har omsorgsansvar for barnet, men du har ikke foreldreansvar. I realiteten betyr det at du ikke står fritt til å ta de valgene du ønsker angående barnet. Biologiske foreldre har også et ord med i spillet, og det er barnevernet som har foreldreansvaret. Du åpner ikke hjemmet til bare et barn, du åpner det også til et annet par med foreldre og du åpner det til en offentlig instans. Med alt det innebærer. 

2. Målet med fosterplassering er tilbakeføring. Dette betyr at dere har biologiske foreldre å forholde dere til, de skal gjerne ha samvær og det er en helt reell mulighet for at barnet skal flytte til dem. Dere må forholde dere til samvær som kan være skadelig for barnet. Det må være opprivende å jevnlig sende et barn til et miljø du føler ikke er bra for de, allikevel skal dere oppfordre til et godt forhold mellom barn og biologiske foreldre. Dere kan ha vidt forskjellige oppfatninger om barneoppdragelse og viktige valg. Det kan være en krevende relasjon, men en veldig viktig en. Samarbeidsevner og konflikthåndtering er gode egenskaper å ha. Husk også at både dere og biologiske foreldre sannsynligvis vil være veldig følelsesmessig investert og det kan gjøre det enda mer komplisert. 

3. Barnevernet og forsterhjemstjenesten kan være tungrodde system å forholde seg til. Ting kan ta tid og dere kan føle at dere ikke får den oppfølgingen dere har behov for. Mange fosterforeldre erfarer det slik.

4. Det kommer til å bli utfordringer. Utfordringer har man med alle barn, dere vil få utfordringer utover det.

5. Jeg er ganske sikker på at som fosterforeldre skal man ikke planlegge å få egne barn i de nærmeste årene etter plassering.

 

Dette er noe dere skal gå inn i med åpne øyne. Det er mange positive ting med å åpne hjemmet sitt til et barn som trenger det, og det er et fantastisk flott valg, men det er en stor avgjørelse. Mye større enn å få biologisk barn føler jeg. Konsensusen blant fosterforeldre er at det er tøffere enn de trodde, men at det er verdt det. Dere vil gå gjennom PRIDE kurs før eventuell godkjennelse. Har hørt veldig mye bra om det opplegget. Snakk med barnevernet eller fosterhjemstjenesten. De vil gi deg god og realistisk informasjon om å være fosterforelder, det vil hjelpe dere på veien. Dere trenger ikke ta en avgjørelse på om dere vil ha fosterbarn enda, først tar dere en avgjørelse på om dere ønsker å ta kurs eller ikke. 

Jeg mener på ingen måte å fraråde dere på noen slags måte. Ingenting er bedre om dette er det riktige for dere. Men det er ikke så "enkelt" som å få eget barn, valget er ikke det samme som en evt abort, og det er ikke bare barnet du inkluderer inn i familien din. 

Jeg vet du ikke snakker direkte om min kommentar, men jeg føler jeg må kommentere allikevel; men tanken bak den "hadde dere tatt abort?" Var mer en tanke imot retning om de var klar for barn eller ikke :) for som du sier så er BV en hel egen sak å forholde seg til osv. 

Jeg har vært støttekontakt for fosterbarn, ganske aktiv støttekontakt i hverdagen og mine foreldre har vært både avlastningshjem, fosterhjem og beredskapshjem. Og jeg personlig skulle gjerne ha åpnet hjemmet mitt til barn som trenger et hjem med omsorg, men jeg aner virkelig ikke om jeg orker. Nå er min erfaring med ungdommer som går ungdomsskole, så ikke reelt i denne sammenhengen, men det er fryktelig tungt å jobbe med et barn som ikke ønsker å være hos deg. For uansett hvor mye dritt de har opplevd, så er det hos foreldrene sine lojaliteten ligger og det er der de vil bo.. 

Men igjen; jeg er nok dessverre noe farget av å hatt med de litt mer utfordrende barna i systemet.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Krutsi said:

Jeg vet du ikke snakker direkte om min kommentar, men jeg føler jeg må kommentere allikevel; men tanken bak den "hadde dere tatt abort?" Var mer en tanke imot retning om de var klar for barn eller ikke :) for som du sier så er BV en hel egen sak å forholde seg til osv. 

Jeg har vært støttekontakt for fosterbarn, ganske aktiv støttekontakt i hverdagen og mine foreldre har vært både avlastningshjem, fosterhjem og beredskapshjem. Og jeg personlig skulle gjerne ha åpnet hjemmet mitt til barn som trenger et hjem med omsorg, men jeg aner virkelig ikke om jeg orker. Nå er min erfaring med ungdommer som går ungdomsskole, så ikke reelt i denne sammenhengen, men det er fryktelig tungt å jobbe med et barn som ikke ønsker å være hos deg. For uansett hvor mye dritt de har opplevd, så er det hos foreldrene sine lojaliteten ligger og det er der de vil bo.. 

Men igjen; jeg er nok dessverre noe farget av å hatt med de litt mer utfordrende barna i systemet.. 

Poenget mitt var at selv om man kan svare et rungende ja til at man er klar for barn, så kan man samtidig svare like rungende nei på om man er klar for fosterbarn. Og det er helt ok og ikke selvmotsigende, for det er rett og slett to forskjellige valg. 

Siden du har erfaring med dette, så vet du jo også om hvilke utfordringer man kan få og hvor komplekst det kan bli. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mari skrev:

Poenget mitt var at selv om man kan svare et rungende ja til at man er klar for barn, så kan man samtidig svare like rungende nei på om man er klar for fosterbarn. Og det er helt ok og ikke selvmotsigende, for det er rett og slett to forskjellige valg. 

Siden du har erfaring med dette, så vet du jo også om hvilke utfordringer man kan få og hvor komplekst det kan bli. :) 

Jepps, jeg er helt enig med deg.. 

Og jeg vet veldig godt hvor komplekst det kan bli, men det betyr ikke nødvendigvis at det blir det heller. Jeg vet om flere som har tatt over spedbarn og det er aldri snakk om at verken mor eller far skal ha noe særlig samvær, og etter x antall år fikk de muligheten til adopsjon. Derfor prøver jeg å ikke komme med mine erfaringer, for de var vanskelige saker, men heller la BV ta seg av jobben med å fortelle hvordan denne spesifikke saken vil være :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye nyttig du sier, @Mari! Og @Krutsi og. 

Vi skal tenke på det, snakke med svigers som har vært fosterhjem lenge og fremdeles er det, blant annet for storebroren til denne jenta, så vi kan få et lite inntrykk av hva slags mor vi åpner hjemmet vårt for. Og hvis det er aktuelt for oss etter det, så tar vi kontakt med barnevernet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutes ago, Tinkie said:

Ja, men vi må jo vurdere om vi har lyst til å bli godkjent som fosterforeldre også. :P Vi vil ikke sette i gang den prosessen før vi tror at vi faktisk kunne tenkt oss å si ja...

Joda, det er der dere starter. Valget om dere har lyst til å bli godkjent tar dere etter kurs, da er det et mye mer informert valg. Så ikke ta den største avgjørelsen enda, ta den som er litt mindre. :) 

 

Just now, Krutsi said:

Jepps, jeg er helt enig med deg.. 

Og jeg vet veldig godt hvor komplekst det kan bli, men det betyr ikke nødvendigvis at det blir det heller. Jeg vet om flere som har tatt over spedbarn og det er aldri snakk om at verken mor eller far skal ha noe særlig samvær, og etter x antall år fikk de muligheten til adopsjon. Derfor prøver jeg å ikke komme med mine erfaringer, for de var vanskelige saker, men heller la BV ta seg av jobben med å fortelle hvordan denne spesifikke saken vil være :)

Men det er ikke de enkle plasseringene man skal forberede seg på. Klart de finnes, men det er kanskje ikke sånn kjemperelevant siden man som fosterforelder ikke vet hva man får eller hvordan ting blir. Det er en av grunnene til at det er en innmari stor avgjørelse, man vet ikke i forkant om det er en "enkel" plassering eller ikke. Jeg tror for øvrig ikke mange barnevernssaker er enkle, de er alle vanskelige.

Ja, barnevernet/fosterhjemstjenesten er rette instans å snakke med, de vil hjelpe Tinkie til å ta valget som er riktig for dem. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://supporterfrue.blogg.no/1495543803_nr_kona_fder_og_jeg_har_like_vondt_som_henne.html

"Jeg ble vekt midt på natten av en DIGER kjærring som stod ved fotenden og lo og peste om hverandre. "Det?er..igang?». Jeg leitet etter den våte flekken med hånda, for jeg hadde jo sett for meg tidenes fostervann-bonansa på den nye overmadrassen jeg kjøpte, og gav meg en klapp på skulderen for at jeg hadde lagt ut tisselaken under kona. Tisselakenet som har holdt meg våken når hun dreide på lasset sitt, fordi det knitret så inni granskæven. Men det var ingen våt flekk. Eneste våte flekken var min egen sikleflekk på puta jeg får når jeg sover på siden."

Herregud som jeg lo av det blogginnlegget :lol:  

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Ozzy skrev:

http://supporterfrue.blogg.no/1495543803_nr_kona_fder_og_jeg_har_like_vondt_som_henne.html

"Jeg ble vekt midt på natten av en DIGER kjærring som stod ved fotenden og lo og peste om hverandre. "Det?er..igang?». Jeg leitet etter den våte flekken med hånda, for jeg hadde jo sett for meg tidenes fostervann-bonansa på den nye overmadrassen jeg kjøpte, og gav meg en klapp på skulderen for at jeg hadde lagt ut tisselaken under kona. Tisselakenet som har holdt meg våken når hun dreide på lasset sitt, fordi det knitret så inni granskæven. Men det var ingen våt flekk. Eneste våte flekken var min egen sikleflekk på puta jeg får når jeg sover på siden."

Herregud som jeg lo av det blogginnlegget :lol:  

" Jeg håpa nesten at vi ble stoppet av politiet, ingenting er som å øvelseskjøre med et fødende draug ved siden av seg."

 

"-Kan du hente kaffe til meg? spurte Line. KAFFE? Nå? Med de ristende og veivete armene så skal du ha en kopp kokende varm kaffe i fanget mens beina ligger i sånne sæler opp mot taket? "Fyyyy fader, det kan bli moro å se kaffesprut overalt når hun får en ny rie!", tenkte jeg og løp mot kaffemaskinen ute i gangen. Jeg tok kaffe heeeelt opp til randen. Brant meg litt på vei inn i fødestuen igjen. Hun reagerte ikke engang."

 

:lol: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kanskje også sett litt på hvor/hva barnet kommer fra. Nå skal du/dere selvsagt ikke si et ord om det her, men jeg deler kun mine tanker om det på en generell basis:
Hvis et barn kommer fra f.eks rusproblemer vet man jo at det kan være ekstra krevende å ta vare på barnet. Eller andre forhold/tilstander som gjør at barnet er "unormalt" (i gåsetegn for hva er nå egentlig normalt osv, men jeg tenker i denne konteksten er det tydelig hvor jeg vil). Det ville for meg vært ganske avgjørende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎22‎.‎05‎.‎2017 at 9:03 PM, Tinkie skrev:

Mye nyttig du sier, @Mari! Og @Krutsi og. 

Vi skal tenke på det, snakke med svigers som har vært fosterhjem lenge og fremdeles er det, blant annet for storebroren til denne jenta, så vi kan få et lite inntrykk av hva slags mor vi åpner hjemmet vårt for. Og hvis det er aktuelt for oss etter det, så tar vi kontakt med barnevernet.

Livet byr på mye spennende - også store valg. Jeg jobber i en av landets fosterhjemstjenester, både med rekruttering, opplæring, utredning og formidling av fosterhjem. Hvis du/dere ønsker veiledning mtp ulike prosesser mtp fosterhjem i slekt og nettverk, så send meg en PM.

Uansett: lykke til med vurderingene! Og samme hva dere lander på; ta det som et stort kompliment at dere blir spurt!!!!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Kangerlussuaq said:

Jeg ville kanskje også sett litt på hvor/hva barnet kommer fra. Nå skal du/dere selvsagt ikke si et ord om det her, men jeg deler kun mine tanker om det på en generell basis:
Hvis et barn kommer fra f.eks rusproblemer vet man jo at det kan være ekstra krevende å ta vare på barnet. Eller andre forhold/tilstander som gjør at barnet er "unormalt" (i gåsetegn for hva er nå egentlig normalt osv, men jeg tenker i denne konteksten er det tydelig hvor jeg vil). Det ville for meg vært ganske avgjørende.

Nå er vel dette snakk om et barn som ikke enda er født, hvorfor vil det være mer problematisk med et barn fra "rusproblemer"  (i mangel på bedre ord). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kaja said:

Nå er vel dette snakk om et barn som ikke enda er født, hvorfor vil det være mer problematisk med et barn fra "rusproblemer"  (i mangel på bedre ord). 

Rus under graviditeten kan gi fosterskader og abstinensproblematikk hos den nyfødte for eksempel. Noen barn får varige skader av narkotikamisbruk i svangerskapet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...