Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

Folkens... 

 

Musikeren og jeg ble spurt av svigermor om vi vil bli fosterforeldre. Fosterbroren til Musikeren skal bli storebror, nemlig.

I juli blir det født en liten jente, til en mor som sannsynligvis ikke er i stand til å ta vare på henne, og da vil barnevernet gjerne ha en fosterfamilie klar i tilfelle, så de slipper å begynne å lete når ungen er fire uker gammel.

Vi klarer ikke slutte å tenke på det... 

Hvis dere selv føler at dere er et sted i livet der dere kunne ha planlagt egne barn, så ser jeg ikke noe galt i vurdere dette :) hadde jo vært fint for søskene å vært i samme familie :) 

  • Like 3
  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet
Just now, Krutsi said:

Hvis dere selv føler at dere er et sted i livet der dere kunne ha planlagt egne barn, så ser jeg ikke noe galt i vurdere dette :) hadde jo vært fint for søskene å vært i samme familie :) 

Ja, absolutt, det er jo derfor vi har blitt spurt. Vi hadde ikke egentlig tenkt oss barn nå, men vi ser jo for oss å være fosterforeldre en gang i fremtiden. Om et eller to år kunne dette vært kjempeaktuelt, men nå kom det veldig brått på! :| Dette er griseskummelt! Vi må ta livets viktigste valg... 

Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

Ja, absolutt, det er jo derfor vi har blitt spurt. Vi hadde ikke egentlig tenkt oss barn nå, men vi ser jo for oss å være fosterforeldre en gang i fremtiden. Om et eller to år kunne dette vært kjempeaktuelt, men nå kom det veldig brått på! :| Dette er griseskummelt! Vi må ta livets viktigste valg... 

Sånne ting kjem som oftest brått på :lol: i alle fall hos slike som meg :P 

men hvis det er noen trøst; det kommer til å være skummelt lenge etter barnet er i hus også :P 

Skrevet
Just now, Krutsi said:

Sånne ting kjem som oftest brått på :lol: i alle fall hos slike som meg :P 

men hvis det er noen trøst; det kommer til å være skummelt lenge etter barnet er i hus også :P 

Ingen trøst, jeg er så stressa at jeg er skikkelig kvalm og ikke fikk sove i natt, Musikeren satt og hyperventilerte i stad... :lol: 

Hvordan i all verden tar man en sånn beslutning?!

Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

Ingen trøst, jeg er så stressa at jeg er skikkelig kvalm og ikke fikk sove i natt, Musikeren satt og hyperventilerte i stad... :lol: 

Hvordan i all verden tar man en sånn beslutning?!

Vel, vi kan gjøre det veldig enkelt; 

hvis dere ble gravid nå, hadde dere tatt abort? 

Skrevet
Just now, Krutsi said:

Vel, vi kan gjøre det veldig enkelt; 

hvis dere ble gravid nå, hadde dere tatt abort? 

Jeg vet ikke! :lol: 

 

 

 

Antakeligvis ikke... Men jeg føler at det er den situasjonen jeg står i, at jeg vurderer om jeg skal ta abort eller ikke. 

Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

Jeg vet ikke! :lol: 

 

 

 

Antakeligvis ikke... Men jeg føler at det er den situasjonen jeg står i, at jeg vurderer om jeg skal ta abort eller ikke. 

Hvis dere føler at dere egentlig er litt klar for det, men at det er bare panikk og frykt som får dere til å knekke sammen, så snakk med BV. Jeg lover dere at dere kommer da aldri til å få den babyen uten kurs og godkjennelse ifra BV. Og hvis da enten dere eller BV finner ut at kanskje dere bør gå for hund i noen år til, så er der da ingen skam i det. Det viktigste er at dere er ærlige ang det hvis den følelsen skulle dukke opp.. 

Men den angsten for "hva i helvette har vi gjort?!!", den blir dere neppe kvitt dette året :lol: 

  • Like 1
Skrevet

Å få baby er skummelt, om det er på den ene eller den andre måten. :P

Men heldigvis går tida fort, så ting går seg til og blir bedre og bedre (for de fleste, vil jeg tro). 

Snakk med BV ja :) 

Skrevet
Just now, Krutsi said:

Hvis dere føler at dere egentlig er litt klar for det, men at det er bare panikk og frykt som får dere til å knekke sammen, så snakk med BV. Jeg lover dere at dere kommer da aldri til å få den babyen uten kurs og godkjennelse ifra BV. Og hvis da enten dere eller BV finner ut at kanskje dere bør gå for hund i noen år til, så er der da ingen skam i det. Det viktigste er at dere er ærlige ang det hvis den følelsen skulle dukke opp.. 

Men den angsten for "hva i helvette har vi gjort?!!", den blir dere neppe kvitt dette året :lol: 

 

Just now, Lillekrapyl said:

Å få baby er skummelt, om det er på den ene eller den andre måten. :P

Men heldigvis går tida fort, så ting går seg til og blir bedre og bedre (for de fleste, vil jeg tro). 

Snakk med BV ja :) 

Jeg har skikkelig hjerteklapp og klarer ikke tenke på NOE annet :lol: Vi skal en tur til svigers på torsdag, de er tross alt ganske godt bevandret i barnevernet, og så vurderer vi etter det om vi føler at det er aktuelt, før vi evt tar kontakt med BV selv.

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

 

Jeg har skikkelig hjerteklapp og klarer ikke tenke på NOE annet :lol: Vi skal en tur til svigers på torsdag, de er tross alt ganske godt bevandret i barnevernet, og så vurderer vi etter det om vi føler at det er aktuelt, før vi evt tar kontakt med BV selv.

Det er vel egentlig eggstokkene som rasler mistenker jeg :aww::lol: 

  • Like 1
Skrevet
Ingen trøst, jeg er så stressa at jeg er skikkelig kvalm og ikke fikk sove i natt, Musikeren satt og hyperventilerte i stad... :lol: 
Hvordan i all verden tar man en sånn beslutning?!

Det er vel en prossess man må gjennom for å bli godkjent som fosterforeldre. Denne prosessen gir dere samtidig anledning til å vurdere, tenke gjennom og komme til en felles beslutning. Det skal ikke være en enkel avgjørelse å ta, men en riktig [emoji173]


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
Just now, ida said:


Det er vel en prossess man må gjennom for å bli godkjent som fosterforeldre. Denne prosessen gir dere samtidig anledning til å vurdere, tenke gjennom og komme til en felles beslutning. Det skal ikke være en enkel avgjørelse å ta, men en riktig emoji173.png


Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja, men vi må jo vurdere om vi har lyst til å bli godkjent som fosterforeldre også. :P Vi vil ikke sette i gang den prosessen før vi tror at vi faktisk kunne tenkt oss å si ja...

  • Like 1
Skrevet

De positive sidene ved å være fosterfamilie er jo ganske klare, det å kunne gi et barn en sjanse til en god og trygg oppvekst er givende i seg selv. Så her kommer de negative: 

1. Dette er ikke ditt barn. Å bli fosterforeldre er ikke det samme som å bli biologiske foreldre. Du har omsorgsansvar for barnet, men du har ikke foreldreansvar. I realiteten betyr det at du ikke står fritt til å ta de valgene du ønsker angående barnet. Biologiske foreldre har også et ord med i spillet, og det er barnevernet som har foreldreansvaret. Du åpner ikke hjemmet til bare et barn, du åpner det også til et annet par med foreldre og du åpner det til en offentlig instans. Med alt det innebærer. 

2. Målet med fosterplassering er tilbakeføring. Dette betyr at dere har biologiske foreldre å forholde dere til, de skal gjerne ha samvær og det er en helt reell mulighet for at barnet skal flytte til dem. Dere må forholde dere til samvær som kan være skadelig for barnet. Det må være opprivende å jevnlig sende et barn til et miljø du føler ikke er bra for de, allikevel skal dere oppfordre til et godt forhold mellom barn og biologiske foreldre. Dere kan ha vidt forskjellige oppfatninger om barneoppdragelse og viktige valg. Det kan være en krevende relasjon, men en veldig viktig en. Samarbeidsevner og konflikthåndtering er gode egenskaper å ha. Husk også at både dere og biologiske foreldre sannsynligvis vil være veldig følelsesmessig investert og det kan gjøre det enda mer komplisert. 

3. Barnevernet og forsterhjemstjenesten kan være tungrodde system å forholde seg til. Ting kan ta tid og dere kan føle at dere ikke får den oppfølgingen dere har behov for. Mange fosterforeldre erfarer det slik.

4. Det kommer til å bli utfordringer. Utfordringer har man med alle barn, dere vil få utfordringer utover det.

5. Jeg er ganske sikker på at som fosterforeldre skal man ikke planlegge å få egne barn i de nærmeste årene etter plassering.

 

Dette er noe dere skal gå inn i med åpne øyne. Det er mange positive ting med å åpne hjemmet sitt til et barn som trenger det, og det er et fantastisk flott valg, men det er en stor avgjørelse. Mye større enn å få biologisk barn føler jeg. Konsensusen blant fosterforeldre er at det er tøffere enn de trodde, men at det er verdt det. Dere vil gå gjennom PRIDE kurs før eventuell godkjennelse. Har hørt veldig mye bra om det opplegget. Snakk med barnevernet eller fosterhjemstjenesten. De vil gi deg god og realistisk informasjon om å være fosterforelder, det vil hjelpe dere på veien. Dere trenger ikke ta en avgjørelse på om dere vil ha fosterbarn enda, først tar dere en avgjørelse på om dere ønsker å ta kurs eller ikke. 

Jeg mener på ingen måte å fraråde dere på noen slags måte. Ingenting er bedre om dette er det riktige for dere. Men det er ikke så "enkelt" som å få eget barn, valget er ikke det samme som en evt abort, og det er ikke bare barnet du inkluderer inn i familien din. 

  • Like 11
Skrevet
Akkurat nå, Mari skrev:

De positive sidene ved å være fosterfamilie er jo ganske klare, det å kunne gi et barn en sjanse til en god og trygg oppvekst er givende i seg selv. Så her kommer de negative: 

1. Dette er ikke ditt barn. Å bli fosterforeldre er ikke det samme som å bli biologiske foreldre. Du har omsorgsansvar for barnet, men du har ikke foreldreansvar. I realiteten betyr det at du ikke står fritt til å ta de valgene du ønsker angående barnet. Biologiske foreldre har også et ord med i spillet, og det er barnevernet som har foreldreansvaret. Du åpner ikke hjemmet til bare et barn, du åpner det også til et annet par med foreldre og du åpner det til en offentlig instans. Med alt det innebærer. 

2. Målet med fosterplassering er tilbakeføring. Dette betyr at dere har biologiske foreldre å forholde dere til, de skal gjerne ha samvær og det er en helt reell mulighet for at barnet skal flytte til dem. Dere må forholde dere til samvær som kan være skadelig for barnet. Det må være opprivende å jevnlig sende et barn til et miljø du føler ikke er bra for de, allikevel skal dere oppfordre til et godt forhold mellom barn og biologiske foreldre. Dere kan ha vidt forskjellige oppfatninger om barneoppdragelse og viktige valg. Det kan være en krevende relasjon, men en veldig viktig en. Samarbeidsevner og konflikthåndtering er gode egenskaper å ha. Husk også at både dere og biologiske foreldre sannsynligvis vil være veldig følelsesmessig investert og det kan gjøre det enda mer komplisert. 

3. Barnevernet og forsterhjemstjenesten kan være tungrodde system å forholde seg til. Ting kan ta tid og dere kan føle at dere ikke får den oppfølgingen dere har behov for. Mange fosterforeldre erfarer det slik.

4. Det kommer til å bli utfordringer. Utfordringer har man med alle barn, dere vil få utfordringer utover det.

5. Jeg er ganske sikker på at som fosterforeldre skal man ikke planlegge å få egne barn i de nærmeste årene etter plassering.

 

Dette er noe dere skal gå inn i med åpne øyne. Det er mange positive ting med å åpne hjemmet sitt til et barn som trenger det, og det er et fantastisk flott valg, men det er en stor avgjørelse. Mye større enn å få biologisk barn føler jeg. Konsensusen blant fosterforeldre er at det er tøffere enn de trodde, men at det er verdt det. Dere vil gå gjennom PRIDE kurs før eventuell godkjennelse. Har hørt veldig mye bra om det opplegget. Snakk med barnevernet eller fosterhjemstjenesten. De vil gi deg god og realistisk informasjon om å være fosterforelder, det vil hjelpe dere på veien. Dere trenger ikke ta en avgjørelse på om dere vil ha fosterbarn enda, først tar dere en avgjørelse på om dere ønsker å ta kurs eller ikke. 

Jeg mener på ingen måte å fraråde dere på noen slags måte. Ingenting er bedre om dette er det riktige for dere. Men det er ikke så "enkelt" som å få eget barn, valget er ikke det samme som en evt abort, og det er ikke bare barnet du inkluderer inn i familien din. 

Jeg vet du ikke snakker direkte om min kommentar, men jeg føler jeg må kommentere allikevel; men tanken bak den "hadde dere tatt abort?" Var mer en tanke imot retning om de var klar for barn eller ikke :) for som du sier så er BV en hel egen sak å forholde seg til osv. 

Jeg har vært støttekontakt for fosterbarn, ganske aktiv støttekontakt i hverdagen og mine foreldre har vært både avlastningshjem, fosterhjem og beredskapshjem. Og jeg personlig skulle gjerne ha åpnet hjemmet mitt til barn som trenger et hjem med omsorg, men jeg aner virkelig ikke om jeg orker. Nå er min erfaring med ungdommer som går ungdomsskole, så ikke reelt i denne sammenhengen, men det er fryktelig tungt å jobbe med et barn som ikke ønsker å være hos deg. For uansett hvor mye dritt de har opplevd, så er det hos foreldrene sine lojaliteten ligger og det er der de vil bo.. 

Men igjen; jeg er nok dessverre noe farget av å hatt med de litt mer utfordrende barna i systemet.. 

Skrevet
Just now, Krutsi said:

Jeg vet du ikke snakker direkte om min kommentar, men jeg føler jeg må kommentere allikevel; men tanken bak den "hadde dere tatt abort?" Var mer en tanke imot retning om de var klar for barn eller ikke :) for som du sier så er BV en hel egen sak å forholde seg til osv. 

Jeg har vært støttekontakt for fosterbarn, ganske aktiv støttekontakt i hverdagen og mine foreldre har vært både avlastningshjem, fosterhjem og beredskapshjem. Og jeg personlig skulle gjerne ha åpnet hjemmet mitt til barn som trenger et hjem med omsorg, men jeg aner virkelig ikke om jeg orker. Nå er min erfaring med ungdommer som går ungdomsskole, så ikke reelt i denne sammenhengen, men det er fryktelig tungt å jobbe med et barn som ikke ønsker å være hos deg. For uansett hvor mye dritt de har opplevd, så er det hos foreldrene sine lojaliteten ligger og det er der de vil bo.. 

Men igjen; jeg er nok dessverre noe farget av å hatt med de litt mer utfordrende barna i systemet.. 

Poenget mitt var at selv om man kan svare et rungende ja til at man er klar for barn, så kan man samtidig svare like rungende nei på om man er klar for fosterbarn. Og det er helt ok og ikke selvmotsigende, for det er rett og slett to forskjellige valg. 

Siden du har erfaring med dette, så vet du jo også om hvilke utfordringer man kan få og hvor komplekst det kan bli. :) 

Skrevet
Akkurat nå, Mari skrev:

Poenget mitt var at selv om man kan svare et rungende ja til at man er klar for barn, så kan man samtidig svare like rungende nei på om man er klar for fosterbarn. Og det er helt ok og ikke selvmotsigende, for det er rett og slett to forskjellige valg. 

Siden du har erfaring med dette, så vet du jo også om hvilke utfordringer man kan få og hvor komplekst det kan bli. :) 

Jepps, jeg er helt enig med deg.. 

Og jeg vet veldig godt hvor komplekst det kan bli, men det betyr ikke nødvendigvis at det blir det heller. Jeg vet om flere som har tatt over spedbarn og det er aldri snakk om at verken mor eller far skal ha noe særlig samvær, og etter x antall år fikk de muligheten til adopsjon. Derfor prøver jeg å ikke komme med mine erfaringer, for de var vanskelige saker, men heller la BV ta seg av jobben med å fortelle hvordan denne spesifikke saken vil være :)

  • Like 1
Skrevet

Mye nyttig du sier, @Mari! Og @Krutsi og. 

Vi skal tenke på det, snakke med svigers som har vært fosterhjem lenge og fremdeles er det, blant annet for storebroren til denne jenta, så vi kan få et lite inntrykk av hva slags mor vi åpner hjemmet vårt for. Og hvis det er aktuelt for oss etter det, så tar vi kontakt med barnevernet.

  • Like 4
Skrevet
41 minutes ago, Tinkie said:

Ja, men vi må jo vurdere om vi har lyst til å bli godkjent som fosterforeldre også. :P Vi vil ikke sette i gang den prosessen før vi tror at vi faktisk kunne tenkt oss å si ja...

Joda, det er der dere starter. Valget om dere har lyst til å bli godkjent tar dere etter kurs, da er det et mye mer informert valg. Så ikke ta den største avgjørelsen enda, ta den som er litt mindre. :) 

 

Just now, Krutsi said:

Jepps, jeg er helt enig med deg.. 

Og jeg vet veldig godt hvor komplekst det kan bli, men det betyr ikke nødvendigvis at det blir det heller. Jeg vet om flere som har tatt over spedbarn og det er aldri snakk om at verken mor eller far skal ha noe særlig samvær, og etter x antall år fikk de muligheten til adopsjon. Derfor prøver jeg å ikke komme med mine erfaringer, for de var vanskelige saker, men heller la BV ta seg av jobben med å fortelle hvordan denne spesifikke saken vil være :)

Men det er ikke de enkle plasseringene man skal forberede seg på. Klart de finnes, men det er kanskje ikke sånn kjemperelevant siden man som fosterforelder ikke vet hva man får eller hvordan ting blir. Det er en av grunnene til at det er en innmari stor avgjørelse, man vet ikke i forkant om det er en "enkel" plassering eller ikke. Jeg tror for øvrig ikke mange barnevernssaker er enkle, de er alle vanskelige.

Ja, barnevernet/fosterhjemstjenesten er rette instans å snakke med, de vil hjelpe Tinkie til å ta valget som er riktig for dem. :)

  • Like 4
Skrevet

http://supporterfrue.blogg.no/1495543803_nr_kona_fder_og_jeg_har_like_vondt_som_henne.html

"Jeg ble vekt midt på natten av en DIGER kjærring som stod ved fotenden og lo og peste om hverandre. "Det?er..igang?». Jeg leitet etter den våte flekken med hånda, for jeg hadde jo sett for meg tidenes fostervann-bonansa på den nye overmadrassen jeg kjøpte, og gav meg en klapp på skulderen for at jeg hadde lagt ut tisselaken under kona. Tisselakenet som har holdt meg våken når hun dreide på lasset sitt, fordi det knitret så inni granskæven. Men det var ingen våt flekk. Eneste våte flekken var min egen sikleflekk på puta jeg får når jeg sover på siden."

Herregud som jeg lo av det blogginnlegget :lol:  

  • Like 3
Skrevet
25 minutter siden, Ozzy skrev:

http://supporterfrue.blogg.no/1495543803_nr_kona_fder_og_jeg_har_like_vondt_som_henne.html

"Jeg ble vekt midt på natten av en DIGER kjærring som stod ved fotenden og lo og peste om hverandre. "Det?er..igang?». Jeg leitet etter den våte flekken med hånda, for jeg hadde jo sett for meg tidenes fostervann-bonansa på den nye overmadrassen jeg kjøpte, og gav meg en klapp på skulderen for at jeg hadde lagt ut tisselaken under kona. Tisselakenet som har holdt meg våken når hun dreide på lasset sitt, fordi det knitret så inni granskæven. Men det var ingen våt flekk. Eneste våte flekken var min egen sikleflekk på puta jeg får når jeg sover på siden."

Herregud som jeg lo av det blogginnlegget :lol:  

" Jeg håpa nesten at vi ble stoppet av politiet, ingenting er som å øvelseskjøre med et fødende draug ved siden av seg."

 

"-Kan du hente kaffe til meg? spurte Line. KAFFE? Nå? Med de ristende og veivete armene så skal du ha en kopp kokende varm kaffe i fanget mens beina ligger i sånne sæler opp mot taket? "Fyyyy fader, det kan bli moro å se kaffesprut overalt når hun får en ny rie!", tenkte jeg og løp mot kaffemaskinen ute i gangen. Jeg tok kaffe heeeelt opp til randen. Brant meg litt på vei inn i fødestuen igjen. Hun reagerte ikke engang."

 

:lol: 

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville kanskje også sett litt på hvor/hva barnet kommer fra. Nå skal du/dere selvsagt ikke si et ord om det her, men jeg deler kun mine tanker om det på en generell basis:
Hvis et barn kommer fra f.eks rusproblemer vet man jo at det kan være ekstra krevende å ta vare på barnet. Eller andre forhold/tilstander som gjør at barnet er "unormalt" (i gåsetegn for hva er nå egentlig normalt osv, men jeg tenker i denne konteksten er det tydelig hvor jeg vil). Det ville for meg vært ganske avgjørende.

Skrevet
På ‎22‎.‎05‎.‎2017 at 9:03 PM, Tinkie skrev:

Mye nyttig du sier, @Mari! Og @Krutsi og. 

Vi skal tenke på det, snakke med svigers som har vært fosterhjem lenge og fremdeles er det, blant annet for storebroren til denne jenta, så vi kan få et lite inntrykk av hva slags mor vi åpner hjemmet vårt for. Og hvis det er aktuelt for oss etter det, så tar vi kontakt med barnevernet.

Livet byr på mye spennende - også store valg. Jeg jobber i en av landets fosterhjemstjenester, både med rekruttering, opplæring, utredning og formidling av fosterhjem. Hvis du/dere ønsker veiledning mtp ulike prosesser mtp fosterhjem i slekt og nettverk, så send meg en PM.

Uansett: lykke til med vurderingene! Og samme hva dere lander på; ta det som et stort kompliment at dere blir spurt!!!!

  • Like 4
Skrevet
2 hours ago, Kangerlussuaq said:

Jeg ville kanskje også sett litt på hvor/hva barnet kommer fra. Nå skal du/dere selvsagt ikke si et ord om det her, men jeg deler kun mine tanker om det på en generell basis:
Hvis et barn kommer fra f.eks rusproblemer vet man jo at det kan være ekstra krevende å ta vare på barnet. Eller andre forhold/tilstander som gjør at barnet er "unormalt" (i gåsetegn for hva er nå egentlig normalt osv, men jeg tenker i denne konteksten er det tydelig hvor jeg vil). Det ville for meg vært ganske avgjørende.

Nå er vel dette snakk om et barn som ikke enda er født, hvorfor vil det være mer problematisk med et barn fra "rusproblemer"  (i mangel på bedre ord). 

Skrevet
Just now, Kaja said:

Nå er vel dette snakk om et barn som ikke enda er født, hvorfor vil det være mer problematisk med et barn fra "rusproblemer"  (i mangel på bedre ord). 

Rus under graviditeten kan gi fosterskader og abstinensproblematikk hos den nyfødte for eksempel. Noen barn får varige skader av narkotikamisbruk i svangerskapet. 

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...