Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

10 minutter siden, MarieR skrev:

Maja er nå 1,5 år ( :o ), hun har enda ingen "rene" ord, og et familiemedlem påstår hun er ekstremt sent ute språklig sett. Stemmer det, da? Det er jo store individuelle forskjeller regner jeg med, men jeg tenker at det kommer nok naturlig etterhvert og synes det virker mye forlangt at et barn på den alderen skal ha et spesielt stort ordforråd. Hva kan jeg evt. gjøre for å hjelpe henne med å komme bedre i gang med språket sitt? 

Forøvrig en skikkelig morsom alder og jeg er så imponert over hvor mye hun forstår! Det kan godt hende det er litt som med ikke-hundefolk som blir imponert av ferdigheter vi hundeeiere knapt legger merke til, men jeg lar meg uansett imponere av at hun kan bli bedt om å kaste ting i søpla (det eeeeer så gøy, hilsen Maja), hente klær og sko hun skal ha på seg, flytte/hente/levere gjenstander fra A til B etc etc. Den lille, hjelpeløse bylten har blitt til et vesen som lytter, tenker og handler! :o Det er ikke dermed sagt at hun alltid hører etter da, for hun har virkelig oppdaget at hun har egne meninger og en vilje av stål :lol: Hun skal helst klare ting selv, og hun er sta nok og utholden nok til å prøve til hun får det til. Ellers lever hun veldig opp til kallenavnet "lille duracell" og om hun sitter i ro i mer enn 15 sekund er hun mest sannsynlig syk :P 

Frøkna her begynte ikke å prate ordentlig før i jula, da var det et par mnd til hun fylte to, løsnet masse i juleferien, men fortsatt en del uforståelig, nå i påska løsnet det enda mer og hun skravler som en foss og det meste skjønner andre enn oss her i huset også :lol: 

jeg stresset litt med det før jul selv, syntes hun bar så treg, men både ped lederen, mamma og stemoren min (jobber med barn og utdannet ped ledere) roet meg ned med at det er store forskjeller, og så lenge hun har god språkforståelse, noe hun virkelig har, var ikke de noe bekymret. Og når det begynte å løsne snakket hun setninger med engang :P 

 

edit, er først nå hun har begynt å herme etter det andre sier, og sier mer enn "bæ" når vi spør hva de forskjellige dyrene sier :P og først nå hun liker og har tid til å bli lest for og se på barne tv :lol: hun er 2 år og straks 4 mnd :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

59 minutter siden, MarieR skrev:

Maja er nå 1,5 år ( :o ), hun har enda ingen "rene" ord, og et familiemedlem påstår hun er ekstremt sent ute språklig sett. Stemmer det, da? Det er jo store individuelle forskjeller regner jeg med, men jeg tenker at det kommer nok naturlig etterhvert og synes det virker mye forlangt at et barn på den alderen skal ha et spesielt stort ordforråd. Hva kan jeg evt. gjøre for å hjelpe henne med å komme bedre i gang med språket sitt? 

Forøvrig en skikkelig morsom alder og jeg er så imponert over hvor mye hun forstår! Det kan godt hende det er litt som med ikke-hundefolk som blir imponert av ferdigheter vi hundeeiere knapt legger merke til, men jeg lar meg uansett imponere av at hun kan bli bedt om å kaste ting i søpla (det eeeeer så gøy, hilsen Maja), hente klær og sko hun skal ha på seg, flytte/hente/levere gjenstander fra A til B etc etc. Den lille, hjelpeløse bylten har blitt til et vesen som lytter, tenker og handler! :o Det er ikke dermed sagt at hun alltid hører etter da, for hun har virkelig oppdaget at hun har egne meninger og en vilje av stål :lol: Hun skal helst klare ting selv, og hun er sta nok og utholden nok til å prøve til hun får det til. Ellers lever hun veldig opp til kallenavnet "lille duracell" og om hun sitter i ro i mer enn 15 sekund er hun mest sannsynlig syk :P 

Sønnen min sa omtrent ikke et kløyva ord før han var to. Jeg synes ikke det er noe å stresse med, men å lese for dem er jo fin stimulans og dessuten koselig for begge parter. :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, MarieR said:

Maja er nå 1,5 år ( :o ), hun har enda ingen "rene" ord, og et familiemedlem påstår hun er ekstremt sent ute språklig sett. Stemmer det, da? Det er jo store individuelle forskjeller regner jeg med, men jeg tenker at det kommer nok naturlig etterhvert og synes det virker mye forlangt at et barn på den alderen skal ha et spesielt stort ordforråd. Hva kan jeg evt. gjøre for å hjelpe henne med å komme bedre i gang med språket sitt? 

Forøvrig en skikkelig morsom alder og jeg er så imponert over hvor mye hun forstår! Det kan godt hende det er litt som med ikke-hundefolk som blir imponert av ferdigheter vi hundeeiere knapt legger merke til, men jeg lar meg uansett imponere av at hun kan bli bedt om å kaste ting i søpla (det eeeeer så gøy, hilsen Maja), hente klær og sko hun skal ha på seg, flytte/hente/levere gjenstander fra A til B etc etc. Den lille, hjelpeløse bylten har blitt til et vesen som lytter, tenker og handler! :o Det er ikke dermed sagt at hun alltid hører etter da, for hun har virkelig oppdaget at hun har egne meninger og en vilje av stål :lol: Hun skal helst klare ting selv, og hun er sta nok og utholden nok til å prøve til hun får det til. Ellers lever hun veldig opp til kallenavnet "lille duracell" og om hun sitter i ro i mer enn 15 sekund er hun mest sannsynlig syk :P 

Min blir 2 år i juli og prater masse, men snakker veldig lite rent :P Har en del ord som er rene "nok" til at andre som kjenner han forstår, men det meste er det bare vi som skjønner. Men han forstår det meste og kommuniserer jo veldig mye også, bare på sin måte, hehe. Er mange i bhg som snakker mer enn han, men jeg stresser ikke med det. Det eneste vi gjør er å snakke mye sammen, ha samtaler om alt som interesserer og generelt bruke språket mye så han eksponeres for det. Men det er jo noe vi gjør uansett da, ikke for å trene på snakking liksom :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MarieR skrev:

Maja er nå 1,5 år ( :o ), hun har enda ingen "rene" ord, og et familiemedlem påstår hun er ekstremt sent ute språklig sett. Stemmer det, da? Det er jo store individuelle forskjeller regner jeg med, men jeg tenker at det kommer nok naturlig etterhvert og synes det virker mye forlangt at et barn på den alderen skal ha et spesielt stort ordforråd. Hva kan jeg evt. gjøre for å hjelpe henne med å komme bedre i gang med språket sitt? 

Forøvrig en skikkelig morsom alder og jeg er så imponert over hvor mye hun forstår! Det kan godt hende det er litt som med ikke-hundefolk som blir imponert av ferdigheter vi hundeeiere knapt legger merke til, men jeg lar meg uansett imponere av at hun kan bli bedt om å kaste ting i søpla (det eeeeer så gøy, hilsen Maja), hente klær og sko hun skal ha på seg, flytte/hente/levere gjenstander fra A til B etc etc. Den lille, hjelpeløse bylten har blitt til et vesen som lytter, tenker og handler! :o Det er ikke dermed sagt at hun alltid hører etter da, for hun har virkelig oppdaget at hun har egne meninger og en vilje av stål :lol: Hun skal helst klare ting selv, og hun er sta nok og utholden nok til å prøve til hun får det til. Ellers lever hun veldig opp til kallenavnet "lille duracell" og om hun sitter i ro i mer enn 15 sekund er hun mest sannsynlig syk :P 

Hos mi, som ligger langt foran på språk i en alder av snart 4, løsna det rett før hun ble to. Hun skravla som en foss før det,  på inn og utpust og hadde veldig god språkforståelse. Den sommern hun ble to så løsna det skikkelig og plutselig så prata hun relativt rent. Hun slipper litt lettere unna da, siden hun har skarre-r - så det høres renere ut enn barn som snakker like bra med sliter med rulle-ren.  Men nei, Maja er overhodet ikke sent ute. :)  Syns hun høres helt perfekt ut :wub: 

 

Jeg irriterer meg over at lillemor har begynt å snakke "babyspråk" isteden for å snakke ordentlig. Hun er ekstremt opptatt av babyer da, så regner med det bare er en fase, men gaaaah - tålmodigheten min får kjørt seg. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var kjempetidlig ute med språket og snakket omtrent rent med en gang. (Ble en del sjokkerte folk utav det kan man si. :lol: ) Søsteren min klarte ikke si R før hun var 5, men det hang nok i hop med tuttebruk.
"Nevøen" min derimot snakket ikke rent når han var fylt 3, nå er han 4,5 og snakker rent og fint. :) Hans far igjen måtte derimot ha logoped, han hadde altfor mye og si og for liten tid å si det på. 
Tror det med språk er veldig individuelt!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Raksha skrev:

Hos mi, som ligger langt foran på språk i en alder av snart 4, løsna det rett før hun ble to. Hun skravla som en foss før det,  på inn og utpust og hadde veldig god språkforståelse. Den sommern hun ble to så løsna det skikkelig og plutselig så prata hun relativt rent. Hun slipper litt lettere unna da, siden hun har skarre-r - så det høres renere ut enn barn som snakker like bra med sliter med rulle-ren.  Men nei, Maja er overhodet ikke sent ute. :)  Syns hun høres helt perfekt ut :wub: 

 

Jeg irriterer meg over at lillemor har begynt å snakke "babyspråk" isteden for å snakke ordentlig. Hun er ekstremt opptatt av babyer da, så regner med det bare er en fase, men gaaaah - tålmodigheten min får kjørt seg. :lol:

Vi har også hatt sånn babyspråkfase? Det går over, selv om det av og til kommer noen små runder fortsatt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Niesa mi begynner å ha noen forståelige ord nå, hun ble 2 i april. Mini her er straks 1 og har ingen rene ord. Men forstår mye allerede :)

 

Vi har debutert med telttur med mini i helga og det var suuupergøy! Mons har storkost seg på tur og soving i telt var null problem, selv om han sovnet seinere enn vanlig :) Måtte jo rekke telttur før ettårsdagen :teehe: 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Aslan skrev:

Niesa mi begynner å ha noen forståelige ord nå, hun ble 2 i april. Mini her er straks 1 og har ingen rene ord. Men forstår mye allerede :)

 

Vi har debutert med telttur med mini i helga og det var suuupergøy! Mons har storkost seg på tur og soving i telt var null problem, selv om han sovnet seinere enn vanlig :) Måtte jo rekke telttur før ettårsdagen :teehe: 

Så herlig med telttur :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, MarieR skrev:

Maja er nå 1,5 år ( :o ), hun har enda ingen "rene" ord, og et familiemedlem påstår hun er ekstremt sent ute språklig sett. Stemmer det, da? Det er jo store individuelle forskjeller regner jeg med, men jeg tenker at det kommer nok naturlig etterhvert og synes det virker mye forlangt at et barn på den alderen skal ha et spesielt stort ordforråd. Hva kan jeg evt. gjøre for å hjelpe henne med å komme bedre i gang med språket sitt? 

Forøvrig en skikkelig morsom alder og jeg er så imponert over hvor mye hun forstår! Det kan godt hende det er litt som med ikke-hundefolk som blir imponert av ferdigheter vi hundeeiere knapt legger merke til, men jeg lar meg uansett imponere av at hun kan bli bedt om å kaste ting i søpla (det eeeeer så gøy, hilsen Maja), hente klær og sko hun skal ha på seg, flytte/hente/levere gjenstander fra A til B etc etc. Den lille, hjelpeløse bylten har blitt til et vesen som lytter, tenker og handler! :o Det er ikke dermed sagt at hun alltid hører etter da, for hun har virkelig oppdaget at hun har egne meninger og en vilje av stål :lol: Hun skal helst klare ting selv, og hun er sta nok og utholden nok til å prøve til hun får det til. Ellers lever hun veldig opp til kallenavnet "lille duracell" og om hun sitter i ro i mer enn 15 sekund er hun mest sannsynlig syk :P 

Ikke stress med språket. Hun høres helt "normal" ut. At hun er ekstremt sent ute språklig sett må være en ren overdrivelse. Hvor mange barn har rene ord når de er 1,5 år? Når hun forstår så mye som du beskriver, så mener ihvertfall jeg at du kan ta det helt med ro. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

En kollega ryddet bort vinterklærne sammen sin tre år gamle datter i dag. "Denne kan vi gi bort, den er for liten til neste vinter", sa hun. "Hvordan blir jakkene mindre?" spurte lille Emma.

Barn er herlige :) Men akkurat den biten, finne frem og rydde bort klær, kjenner jeg at jeg ikke gleder meg til i fremtiden.. Snakk om kjedelig oppgave :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Barn er herlige :) Men akkurat den biten, finne frem og rydde bort klær, kjenner jeg at jeg ikke gleder meg til i fremtiden.. Snakk om kjedelig oppgave :P 

Finne fram er mye artigere enn å pakke bort. :) Tenker liksom "neeeih, har du vokst ut av denne allerede, du er jo så søt med den!" og "oooh, men i neste størrelse har vi jo MASSE fint". Barneklær er litt gøy. 

Min lille sprellemann skravler og lager lyd hele tida, det har hun gjort hele veien. Ikke så mange ord ennå da, hun er bare 10,5 måneder. Men hun hermer toneleie mye, har en spørrende pipelyd når hun vil ha hjelp til noe, sier mamma (mest til meg, men og litt til pappa og mormor), smatter når hun vil ha mat, sier drrr med leppa til biler, og flere andre "ord" som KAN være tilfeldig eller bevisst uten at jeg er sikker. Til gjengjeld kan hun ikke å krabbe ennå, men åler mye på magen. Unger er veldig forskjellige og mye et normalt :)

Elsker denne alderen! Det skjer så mye! Og det beste er at hun har skjønt forespørselen "kan mamma få kos?" :heart: Jeg får mange gode koser :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Barn er herlige :) Men akkurat den biten, finne frem og rydde bort klær, kjenner jeg at jeg ikke gleder meg til i fremtiden.. Snakk om kjedelig oppgave :P 

Og det blir alltid glemt såpass lenge at det blir en kjempeoppgave?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, *Marianne* skrev:

Og det blir alltid glemt såpass lenge at det blir en kjempeoppgave?

Tviler ikke :P Men når jeg tenker meg om så er jo det å finne FRAM nytt gøy da (mulig ikke for lommeboka men), likevel er det å rydde tøy kjedelig altså. Jeg er flink med mine egne, men det blir jo dramaskrik hver gang jeg tvinger samboer til å rydde i haugen med ubrukte klær han har i klesskapet.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har lille Nichlas begynt å våkne og kommer med henrykte lyder i babygymmen og tar masse kontakt.

Vi koser oss så mye! Og Christoffer syntes det er stas at han faktisk gjør noe annet enn å sove og spise :) Det er på en måte mye jobb med to små, men akk så verdt det! 

Nå gjelder det bare å få inn litt partid med mannen inni denne kabalen, han har gått litt for lut og kaldt vann stakkars...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det garderobeskiftet to ganger i året var det minste morsomt da mine fortsatt var små, må jeg innrømme. Jeg syns bare det var dyrt, jeg.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her bruker vi ull fra august til slutten av juli :aww: og  slipper stort sett å pakke vekk vintertøyet, for man vet aldri når man trenger det :lol: Sommertøy blir det ikke så mye av. Men gruer meg til høsten, da må hun ha det aller meste nytt, og det svir i lommeboka. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff ja. Det er dyrt med klær. Har kjøpt endel brukt til tvillingene. Fikk kjøpt en flyttekasse med klær til 300,- + porto, og da var det to av hvert plagg. Genialt.

Til storebror ønsker vi oss ofte dyre klær og sko til bursdagen eller jul (som vinterdress, regntøy, vintersko, sandaler).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, SiriEveline skrev:

Kjøpte akkurat 4 ullstilonger og 13 ulloverdeler (pent brukt) til Christoffer for 225kr, takk og lov for disse kjøp og salg sidene på facebook. Det blir fort dyrt!

Er jo bare tull å kjøpe alt nytt :) Kan like gjerne nettshoppe på Finn som på andre butikker ;) Eneste jeg ikke vil handle brukt er undertøy og sko! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folkens... 

 

Musikeren og jeg ble spurt av svigermor om vi vil bli fosterforeldre. Fosterbroren til Musikeren skal bli storebror, nemlig.

I juli blir det født en liten jente, til en mor som sannsynligvis ikke er i stand til å ta vare på henne, og da vil barnevernet gjerne ha en fosterfamilie klar i tilfelle, så de slipper å begynne å lete når ungen er fire uker gammel.

Vi klarer ikke slutte å tenke på det... 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...