Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
1 minutt siden, *Marianne* skrev:

Regner med at han er for liten til at du settes i gang hvis han ligger i seteleie? Jeg fikk beskjed om at H på litt over 2 kg uansett var for liten til at de tillot en naturlig fødsel, så her ble det ks.

Går ikke det på hvor langt en har kommet, ikke hvor mye de veier?

Jeg fødte jo twinsa vaginalt, og de veide 2160 og 2230. En i hodeleie og en i seteleie.

 

-

Masse lykke til Wachita!

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet
Høres ut som situasjonen m H (minus morkaka osv, men det hadde jeg m L[emoji12]) ganske slitsomt og stressende, men det er veldig godt de følger med. Men du har jo kommet så langt at det som regel går veldig bra (og ganske "normalt"), og selv om han er liten, så er han ikke bitteliten (men du kommer til å syns det når han kommer ut;) Regner med at han er for liten til at du settes i gang hvis han ligger i seteleie? Jeg fikk beskjed om at H på litt over 2 kg uansett var for liten til at de tillot en naturlig fødsel, så her ble det ks.
Og lykke til med de neste dagene, det er veldig surrealistisk når det begynner å nærme seg sånn plutselig 

Jeg er mest bekymret over at han er så liten! Hvordan det vil påvirke han senere, og hvordan det blir for oss på sykehuset. Jeg hater å ikke ha kontroll kjenner jeg [emoji23]

Hvor lenge lå dere på sykehus etterpå? Jeg er veldig forberedt på KS, så slipper jeg å bli skuffet. Og jeg er redd han ikke skal tåle en vanlig fødsel siden han ikke får alt han trenger av næring, i tillegg til å ligge i sete.


Sent from my iPhone using Tapatalk Pro
Skrevet

Huff, det er kjedelig å få beskjed om slikt @Wachita :hug: Men dere blir passet på nå, og de vet nok hva de gjør mtp lillegutt! De er noen fightere de små :console: Lykke til med tida fremover!

Skrevet
5 timer siden, Wachita skrev:

Her blir det mest sannsynlig april baby på oss, fremfor en baby som går til termin 1 juni. Jeg er er HELDIG om jeg kan gå til uke 37. Var på vekstkontroll i går, hvor de fant en liten baby, og en morkake som ikke får nok blod til å gi han næringen han trenger. Han har allerede begynt å spare på det lille han får i følge blodgjennomstrømming i hjernen hans. Tok også en sparketest i går, han var veldig rolig, så blir det ny sparketest på fredag og ny UL på fostermedisinsk på mandag. Om alt på mandag er likt som det var i går kan jeg gå litt til, har det forværret seg må vi se hvor mye det har forværret seg, og om han vokser noe særlig. Så for alt vi vet kan vi være foreldre allerede neste uke :o Nå er alt så usikkert, og kontrollfreaken i meg stresser litt over det. Heldigvis er alt klart hjemme til han, så nå er livet satt litt på vent til mandag rett og slett. 

I tillegg ligger han i sete enda, så blir spennende å se om han snur seg selv eller ikke. Det er jo enda en ting å ta i betraktning :P 

Godt dere blir fulgt nøye med! Håper han får være inne der lengre enn til neste uke. Skjønner du stresser litt, en har jo ikke kontroll i en sånn situasjon i det hele tatt. Lykke til! <3 

Skrevet

Lykke til, @Wachita! L ble født i uke 35+5, veide 2236. Vi fikk fra uke 15 beskjed om at vi måtte forberede oss på at det ikke kom til å gå bra, og fra uke 19 fikk vi beskjed om at de måtte se an hvor lenge han hadde det bra der inne. Dvs, de var ganske sikre på at det ble enten senabort eller at han ble ekstremt prematur pga dårlig blodgjennomstrømming til livmoren.  Han er nå snart 2 år, løper rundt som en gærning så lenge han er våken :aww: Helt på nivå som andre på samme alder, om ikke enda litt lengre fremme (ifølge bhg). Fikk svangerskapsforgiftning i uke 35+3, og ble veldig dårlig, så da fikk han komme ut da. Fødte vaginalt. 

@*Marianne*, om man skal føde vaginalt eller ks er ikke avhengig av vekten. Veldig mange av de ekstremt premature vi får blir født naturlig. Ofte mange flere komplikasjoner ved ks, så det unngår de så langt det lar seg gjøre. Så lenge det ikke er veldig hastverk med å få ut barnet, da. 

  • Like 1
Skrevet
19 minutter siden, Martine skrev:

Lykke til, @Wachita! L ble født i uke 35+5, veide 2236. Vi fikk fra uke 15 beskjed om at vi måtte forberede oss på at det ikke kom til å gå bra, og fra uke 19 fikk vi beskjed om at de måtte se an hvor lenge han hadde det bra der inne. Dvs, de var ganske sikre på at det ble enten senabort eller at han ble ekstremt prematur pga dårlig blodgjennomstrømming til livmoren.  Han er nå snart 2 år, løper rundt som en gærning så lenge han er våken :aww: Helt på nivå som andre på samme alder, om ikke enda litt lengre fremme (ifølge bhg). Fikk svangerskapsforgiftning i uke 35+3, og ble veldig dårlig, så da fikk han komme ut da. Fødte vaginalt. 

@*Marianne*, om man skal føde vaginalt eller ks er ikke avhengig av vekten. Veldig mange av de ekstremt premature vi får blir født naturlig. Ofte mange flere komplikasjoner ved ks, så det unngår de så langt det lar seg gjøre. Så lenge det ikke er veldig hastverk med å få ut barnet, da. 

Jeg vet ikke fasiten jeg altså. Men jeg fikk beskjed om, på riksen, at de tillot bare setefødsler mellom 2, 5etellerannet og 4 kg (ta akkurat vektgrensen m en klype salt, det var ikke aktuelt for H uansett, så akkurat vekten husker jeg ikke), så når vi nærmet oss og han var så liten som han var, fikk jeg beskjed om at det ikke var noe valg. Men det var setefødsel da, mulig jeg ikke presiserte det...

2 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Går ikke det på hvor langt en har kommet, ikke hvor mye de veier?

Jeg fødte jo twinsa vaginalt, og de veide 2160 og 2230. En i hodeleie og en i seteleie.

 

-

Masse lykke til Wachita!

Se over. Det var ivertfall det jeg fikk beskjed om, og de var veldig nøye på det. Jeg kan selvfølgelig ha misforstått, men de pratet om setefødsel eller ks langt opp i ukene (H ble født i uke 36+4), men etterhvert som de så at han var så liten sa de at nå hadde jeg ikke noe valg lenger pga vekten... (måtte spørre mannen om han husket likt som meg, og han var helt sikker på at det var sånn vi fikk beskjed om; hvis han ikke nådde over en viss vekt før han måtte ut, og han fortsatt lå i seteleie, så ble det ks)

2 timer siden, Wachita skrev:


Jeg er mest bekymret over at han er så liten! Hvordan det vil påvirke han senere, og hvordan det blir for oss på sykehuset. Jeg hater å ikke ha kontroll kjenner jeg emoji23.png

Hvor lenge lå dere på sykehus etterpå? Jeg er veldig forberedt på KS, så slipper jeg å bli skuffet. Og jeg er redd han ikke skal tåle en vanlig fødsel siden han ikke får alt han trenger av næring, i tillegg til å ligge i sete.


Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

På riksen var de ivertfall veldig nøye på å ikke ta noen sjanser ift hva barnet eller mor tålte, så de fulgte veldig godt med. H har foreløpig utviklet seg veldig bra, ganske så innafor gjennomsnittet på det meste. Vi har jo også en jente født i uke 32, bare 1164 g (dysmatur). Hun har utviklet seg veldig fint hele vegen, ganske sped, men tidlig ute med prating og finmotorikk, litt senere med gåing og hoppet over krabbing, men ikke noe tydelig påvirket av prematuriteten foreløpig, og ikke noe tyder på at hun blir det heller. Vi lå på sykehuset fra onsdag (ks kl 08.00) til lørdag formiddag.  Siden vi hadde fire uker på sykehuset sist, og jeg var så innstilt på at det kom til å bli komplikasjoner gjennom hele svangerskapet med H også, var jeg helt sjokkert over at vi fikk dra hjem så fort:P Men alt var helt fint, og ammingen på vei opp så det var ikke noe problem:)

Skrevet
2 timer siden, Aslan skrev:

Huff, det er kjedelig å få beskjed om slikt @Wachita :hug: Men dere blir passet på nå, og de vet nok hva de gjør mtp lillegutt! De er noen fightere de små :console: Lykke til med tida fremover!

 

1 time siden, Marie skrev:

Lykke til Wachita! ❤

 

1 time siden, Fillerya skrev:

Godt at det ble fanget opp og at de passer på @Wachita ! Lykke til :heart: 

 

1 time siden, Betty skrev:

Godt dere blir fulgt nøye med! Håper han får være inne der lengre enn til neste uke. Skjønner du stresser litt, en har jo ikke kontroll i en sånn situasjon i det hele tatt. Lykke til! <3 

Takk! :heart:

38 minutter siden, Martine skrev:

Lykke til, @Wachita! L ble født i uke 35+5, veide 2236. Vi fikk fra uke 15 beskjed om at vi måtte forberede oss på at det ikke kom til å gå bra, og fra uke 19 fikk vi beskjed om at de måtte se an hvor lenge han hadde det bra der inne. Dvs, de var ganske sikre på at det ble enten senabort eller at han ble ekstremt prematur pga dårlig blodgjennomstrømming til livmoren.  Han er nå snart 2 år, løper rundt som en gærning så lenge han er våken :aww: Helt på nivå som andre på samme alder, om ikke enda litt lengre fremme (ifølge bhg). Fikk svangerskapsforgiftning i uke 35+3, og ble veldig dårlig, så da fikk han komme ut da. Fødte vaginalt. 

@*Marianne*, om man skal føde vaginalt eller ks er ikke avhengig av vekten. Veldig mange av de ekstremt premature vi får blir født naturlig. Ofte mange flere komplikasjoner ved ks, så det unngår de så langt det lar seg gjøre. Så lenge det ikke er veldig hastverk med å få ut barnet, da. 

Så deilig å høre slike historier! Må ha vært en grusom beskjed å få så tidlig da! Men så deilig at alt har gått bra med han! :heart:

Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Jeg vet ikke fasiten jeg altså. Men jeg fikk beskjed om, på riksen, at de tillot bare setefødsler mellom 2, 5etellerannet og 4 kg (ta akkurat vektgrensen m en klype salt, det var ikke aktuelt for H uansett, så akkurat vekten husker jeg ikke), så når vi nærmet oss og han var så liten som han var, fikk jeg beskjed om at det ikke var noe valg. Men det var setefødsel da, mulig jeg ikke presiserte det...

Se over. Det var ivertfall det jeg fikk beskjed om, og de var veldig nøye på det. Jeg kan selvfølgelig ha misforstått, men de pratet om setefødsel eller ks langt opp i ukene (H ble født i uke 36+4), men etterhvert som de så at han var så liten sa de at nå hadde jeg ikke noe valg lenger pga vekten... (måtte spørre mannen om han husket likt som meg, og han var helt sikker på at det var sånn vi fikk beskjed om; hvis han ikke nådde over en viss vekt før han måtte ut, og han fortsatt lå i seteleie, så ble det ks)

På riksen var de ivertfall veldig nøye på å ikke ta noen sjanser ift hva barnet eller mor tålte, så de fulgte veldig godt med. H har foreløpig utviklet seg veldig bra, ganske så innafor gjennomsnittet på det meste. Vi har jo også en jente født i uke 32, bare 1164 g (dysmatur). Hun har utviklet seg veldig fint hele vegen, ganske sped, men tidlig ute med prating og finmotorikk, litt senere med gåing og hoppet over krabbing, men ikke noe tydelig påvirket av prematuriteten foreløpig, og ikke noe tyder på at hun blir det heller. Vi lå på sykehuset fra onsdag (ks kl 08.00) til lørdag formiddag.  Siden vi hadde fire uker på sykehuset sist, og jeg var så innstilt på at det kom til å bli komplikasjoner gjennom hele svangerskapet med H også, var jeg helt sjokkert over at vi fikk dra hjem så fort:P Men alt var helt fint, og ammingen på vei opp så det var ikke noe problem:)

Her har de alt sagt at jeg er VIP pasient, og de vurderte å legge meg inn i går, men siden jeg bor så nært så kunne jeg være hjemme, så det syns jeg er helt greit :P Er jo dysmatur han her også er, men vi vet jo ikke helt enda hvordan det ligger ann. Det finner vi enten ut på sparketest i morgen, eller ul på mandag. Men både jeg og mannen er forberedt på at vi får en KS dato på mandag, så vi ikke blir overrasket eller tatt litt på sengen ang det. Men jeg tror det blir KS mest pga at han ligger i sete rett og slett. 

Skrevet
Akkurat nå, Martine skrev:

@*Marianne* Vi har babyer i alle størrelser som har kommet ut i seteleie :) 

@Wachita, glemte å si at vi var på sykehuset i under 3 døgn med L :) 

Hm, veldig rar beskjed jeg fikk da. Noe ide om hva som var bakgrunnen for at jeg fikk en sånn beskjed? For H var jo "bare" liten og i seteleie. Ikke noe annet...

Skrevet
Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Hm, veldig rar beskjed jeg fikk da. Noe ide om hva som var bakgrunnen for at jeg fikk en sånn beskjed? For H var jo "bare" liten og i seteleie. Ikke noe annet...

Nei, jeg vet ikke. Kan spørre på jobben :) 

  • Like 1
Skrevet

Masse lykke til @Wachita :heart: de er noen tøffe små fightere de små altså :) 

nevøen min er både dysmatur og veldig prematur, bare noen og 20 uker, han ville vært liten om han gikk til termin, så han var virkelig knøttliten når han ble født, type plass i håndflaten. Men han er en superaktiv liten 4-åring, tynn tass som er litt lavere enn snittet, og har noen ekstra ting, men ikke noe vi merker noe stort til i hverdagen :) og veldig mye mindre enn de trodde han kom til å få av diverse "stæsj".

 

----

 

i morgen bytter jeg og samboer plass, han kommer og blir med H i helgen i mens jeg er hjemme med storesøster. Veldig rart å ikke skulle sove med H om natta, men han har det kjempe fint med pappaen sin, og storesøster trenger også mammaen sin, og mammaen trenger å hente seg litt inn før ny uke. Og det er tid for ny leppelukking 18.05, så vi rekker nesten bare å snu i døra før vi skal tilbake på riksen...

men de er så herlige her på avdelingen, vasker og koker flasker for meg, triller av gårde med H så jeg får spist eller bare slappet litt av, og kommer innom for å bare prate litt så man får lettet litt på alle tankene en har :) og 3 av de som er mest med oss har også spalte i familien :P også har vi hatt alenerom hele oppholdet til nå, det er virkelig digg det :D 

 

  • Like 8
Skrevet
1 time siden, Wachita skrev:

 

 

 

Takk! :heart:

Så deilig å høre slike historier! Må ha vært en grusom beskjed å få så tidlig da! Men så deilig at alt har gått bra med han! :heart:

Her har de alt sagt at jeg er VIP pasient, og de vurderte å legge meg inn i går, men siden jeg bor så nært så kunne jeg være hjemme, så det syns jeg er helt greit :P Er jo dysmatur han her også er, men vi vet jo ikke helt enda hvordan det ligger ann. Det finner vi enten ut på sparketest i morgen, eller ul på mandag. Men både jeg og mannen er forberedt på at vi får en KS dato på mandag, så vi ikke blir overrasket eller tatt litt på sengen ang det. Men jeg tror det blir KS mest pga at han ligger i sete rett og slett. 

Lykke til! 

  • Like 1
Skrevet

Da har termindatoen kommet og gått, men ikke uten en liten gave på selveste dagen.

Kl 22:14 kom store og sterke Nichlas på 4220g til verden, en fantastisk fødselsopplevelse!

Morkaken derimot ville ikke ut,  og når den først løsnet resulterte det i endel blødninger og slik og jeg ble sendt på utskraping. Mistet 2.2l blod så måtte få blodoverføring og endel hjelp til å trekke sammen livmoren. Så barsel kom jeg meg ikke på før kl 07:00 neste morgen. Fikk heldigvis ammet ham i nesten en time etter fødsel og en ny ammerunde etter oppvåkning på post-op.

Sitter dog mest igjen med minnet av en god fødsel :)

  • Like 16
Skrevet
3 timer siden, SiriEveline skrev:

Da har termindatoen kommet og gått, men ikke uten en liten gave på selveste dagen.

Kl 22:14 kom store og sterke Nichlas på 4220g til verden, en fantastisk fødselsopplevelse!

Morkaken derimot ville ikke ut,  og når den først løsnet resulterte det i endel blødninger og slik og jeg ble sendt på utskraping. Mistet 2.2l blod så måtte få blodoverføring og endel hjelp til å trekke sammen livmoren. Så barsel kom jeg meg ikke på før kl 07:00 neste morgen. Fikk heldigvis ammet ham i nesten en time etter fødsel og en ny ammerunde etter oppvåkning på post-op.

Sitter dog mest igjen med minnet av en god fødsel :)

Gratulerer så utrolig mye :D Presis liten fyr det der :P

 

@Wachita: Lykke til ! De er utrolig robuste de små , så dette går nok helt fint  <3

  • Like 2
Skrevet
15 minutes ago, Aslan said:

Gratulerer @SiriEveline!! Kjedelig avslutning på en fin fødsel, men i sånne tilfeller er det godt å være på sykehuset :) 

Veldig takknemlig for at jeg var på et sykehus ja, og at de var raske i reaksjonen. Samarbeidet inne på fødedtua var helt rått og vitne. En som passer på baby og at han fikk melk, en som tar blodtrykket mitt, setter i veneflon osv osv. Det var en utrolig flyt i det de gjorde :)

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, SiriEveline skrev:

Veldig takknemlig for at jeg var på et sykehus ja, og at de var raske i reaksjonen. Samarbeidet inne på fødedtua var helt rått og vitne. En som passer på baby og at han fikk melk, en som tar blodtrykket mitt, setter i veneflon osv osv. Det var en utrolig flyt i det de gjorde :)

Å, så bra! Er godt når ting fungerer! Jeg havnet også på operasjonsstua etter fødsel (rift), men var aldri skummelt eller utrygt, de var så trygge og forberedte meg på en fin måte hele veien, så jeg sitter også igjen med en opplevelse av topp fødsel selv om jeg fikk fødselsskade og kan få planlagt KS neste gang :teehe: 

Nyt tida med lille presise lillemann :heart: 

Skrevet
5 timer siden, SiriEveline skrev:

Da har termindatoen kommet og gått, men ikke uten en liten gave på selveste dagen.

Kl 22:14 kom store og sterke Nichlas på 4220g til verden, en fantastisk fødselsopplevelse!

Morkaken derimot ville ikke ut,  og når den først løsnet resulterte det i endel blødninger og slik og jeg ble sendt på utskraping. Mistet 2.2l blod så måtte få blodoverføring og endel hjelp til å trekke sammen livmoren. Så barsel kom jeg meg ikke på før kl 07:00 neste morgen. Fikk heldigvis ammet ham i nesten en time etter fødsel og en ny ammerunde etter oppvåkning på post-op.

Sitter dog mest igjen med minnet av en god fødsel :)

Gratulerer så mye:) (jeg lurer på om jeg noen gang kommer dit at jeg kan lese om at et barn er født uten å felle en tåre:icon_redface::P, jeg var myk før også altså, men ikke SÅ myk)

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...