Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

55 minutter siden, Aslan skrev:

Men i alle dager da @Annik! Det høres jo helt rart ut! Og hyppige veiinger uten at det er medisinsk nødvendig er jo bare tull, da vil jo små naturlige svingninger og rykk og napp-voksing bare skape stress og uro. for å si det sånn skøyt mini sin vekt i været når helsesøster slutta å mase om de derre ukentlige veiingene.. ved et evt barn nr to kommer jeg til å si takk men nei takk til ekstra veiinger (helsestasjon er heldigvis frivillig!), vi veier på kontroll med mindre det er medisinsk nødvendig. Det veiemaset der ødela mye av tidlige tida vår sammen fordi det ble så mye stress og styr med antall gram i uka og konstant følelse av at jeg ikke evnet å mate ungen min fordi jeg heller ville amme enn å gi mme.

God nok trivsel, våte bleier og at kurven følges godt nok - det er det viktigste!

Ja, vi sitter også litt med den følelsen der. At vi ikke klarer å gi henne nok mat. Men samtidig vet vi at vi gir henne mat ved omtrent hver sjanse vi har, så det er ikke mye vi kan gjøre annerledes uten at det går utover humøret på oss alle.

Helsesøster mener vi skal vekke for å gi mat etter tre timer, men det ender opp med at hun blir grinete og vi har en kamp for å få i henne mer enn 20 ml uten at hun enten hyler eller sovner. Og vi føler aldri at vi får slappet av eller gjort andre ting.

Vi har prøvd i perioder, men det lille hun legger på seg av det er ikke verdt stresset :P

10 minutter siden, Martine skrev:

Det med vekt er jo faktisk ganske viktig. Jeg har i hvert fall den erfaringen fra jobb. Hender vi får inn barn, hvor det første symptomet var for liten/manglende vektoppgang. Barna var blide, spiste etc. Men det er jo ikke så ofte det faktisk er noe galt, og så lenge de følger kurven sin sånn nogenlunde så burde det vel være greit. Det er likevel viktig å følge med på vekten, og å ta det alvorlig om barna ikke vokser "som de skal". 

Vekt er selvfølgelig viktig, for all del. Men hvordan kan helsesøster mene det er så "alvorlig"(i mangel på et bedre ord) og barnelege mene at alt er helt greit? Vi går jo uansett på de vanlige kontrollene, og kan gjerne ta ei ekstra veiing mellom de. Men 2 ganger i uka er litt voldsomt bare. Det blir litt som Aslan sier, alle naturlige svingninger gir grunn til stress og uro :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Hvor lenge pleier ungene deres å sove? Jeg har min nevø på overnatting, han la seg i går klokken 8 på kvelden og sover fremdeles, klokken 8 om morgenen. Han har riktignok vært syk nylig, så kanskje han trenger mye søvn. Eller er det vanlig at unger sover 12 timer +?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan skrive under på at hyppige veiinger og dårlig vektoppgang gir stress. Jeg var nesten allergisk mot helsestasjonen en periode og bytta helsesøster fordi hun første stressa meg så voldsomt med mat. Men det blir ikke bedre av å veie og veie og veie. Jeg fikk beskjed bla. om å legge inn en ekstra amming på et tidspunkt hvor jeg amma 14 ganger i døgnet. Så da lurte jeg på når i all verden  jeg skulle få til det... Nå har vi riktignok strevd ganske mye med vekta fra 3-7,5 måneder, uten at vi helt skjønner hvorfor, men nå ser det i hvert fall ut til å ha snudd. Mi har vært fornøyd og blid og utviklet seg fint hele veien, men hun ser ut til å ha funnet seg en ny, lavere kurve nå. Men vår nye helsesøster er veldig avslappet og mener at så lenge hun utvikler seg fint, er aktiv og ikke ser mager ut så går det bra. Kom innom en gang ekstra mellom 8 og 10 måneder, så vi følger med... To ganger i uka har ikke noe for seg, til og med en gang i uka kan være for mye. Det sa i allefall de på nyfødt poliklinikk på St Olavs til meg på telefonen, at jeg ikke måtte regne med like gode veiinger fra uke til uke. Og så må man jo ta flere ting enn vekt med i betraktning, som lengdevekst. Men jeg er ikke helsepersonell, jeg syns bare veiing to ganger i uka høres ekstremt ut. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, MegaMarie skrev:

Hvor lenge pleier ungene deres å sove? Jeg har min nevø på overnatting, han la seg i går klokken 8 på kvelden og sover fremdeles, klokken 8 om morgenen. Han har riktignok vært syk nylig, så kanskje han trenger mye søvn. Eller er det vanlig at unger sover 12 timer +?

Kanskje ikke helt vanlig, men likevel ikke unormalt. Han har vært syk, og han har sikkert hatt en kjekk kveld som kanskje har krevd litt ekstra hjerneaktivitet og energi. Og så er det individuelle forskjeller m.p.t. søvnbehov.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, MegaMarie skrev:

Hvor lenge pleier ungene deres å sove? Jeg har min nevø på overnatting, han la seg i går klokken 8 på kvelden og sover fremdeles, klokken 8 om morgenen. Han har riktignok vært syk nylig, så kanskje han trenger mye søvn. Eller er det vanlig at unger sover 12 timer +?

Spørs på alder og individ.  A har aldri noensinne sovet så lenge,  uansett form , men ungene til søstrene mine sover gjerne 12 t +.

Jepp, livet er urettferdig :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er plutselig mamma til en femåring! Verdens fineste jente har blitt fem år og har feiret dagen sammen med bestevenninnen som hadde bursdag for en stund siden. Akkurat passe selskap med tre jenter i tillegg til bursdagsbarna. Nå hviler utslitte foreldre og lillebror mens den nye femåringen er laaaangt inni en rollelek med sin nye Bratzdukke (*grøss*). Prøver å fortrenge at det er et nytt selskap i morgen. Heldigvis et med lave skuldre?

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo selvsagt er vekta noe man må følge med på, men så hyppig som to ganger i uka fikk ihvertfall jeg klar beskjed om fra alle utenom helsesøstra vår at er unødvendig så lenge det er våte bleier og avføring. Så det kommer jeg til å stå på ved et evt neste barn om vi sliter med vektoppgang da og. Veier heller tissebleier for å si det sånn (ja, jeg gjorde det i et døgn før vi skulle på hytta og en uke samtidig som vi kutta ut mme :teehe: )! 

Mons har stort sett 11-12 timers natt, men er jo noen amminger der da :lol: 

Gratulerer @*Marianne*!! Så gøy!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og mannen diskuterte det å være vekke fra barna i ung alder for litt siden.. Og jeg har egentlig sittet igjen med litt delte meninger. Det er snakk om en bekjent av samboer som skal til USA i 2 uker med samboeren sin nå uten datteren som er litt over 2 år. Hun skal være hos mormoren sin.

Er det bare jeg/vi som syns dette er litt voldsomt? Når var eller planlegger dere å være borte fra småen, uansett lengde (men over døgnet) og når kunne dere vært borte i mer enn 1-2 uker (da på andre siden av verden i tillegg)? 

Jeg vet jo av erfaring med hunden at både jeg og samboer nok sjeldent kommer til å være borte, i hvert fall begge to. Ingen av oss liker å være borte fra hunden heller :P Mammahjertet gråter nå som jeg skal til syden uten både mann og hund i påsken..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er veldig individuelt og ikke minst situasjonsbetinget, men så lenge barnet er vant med/trygg på å være sammen med personen det skal være hos i den aktuelle perioden, og trives godt med det, så ser jeg i utgangspunktet ikke problemet. Da setter jeg riktignok som forutsetning at de har gitt barnet en "tilvenning" med å være vekke fra dem i kortere og lengre perioder. Tenker også at det vil være fordelaktig om barnet kan fortsette en så normal hverdag som mulig, altså være i barnehage på dagtid om den er åpen etc. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Dette med å være borte fra barna har jeg bare bestemt er individuelt fra barn til barn, familie til familie og situasjon til situasjon at jeg ikke blander meg eller skaper forventninger i hodet mitt om hva som er rett og ikke rett for det er så lett å tråkke på noen uten mening. Alle gjør det som de føler er rett for seg og sine :)

 

 

Her feks er besteforeldrene på samboer sin side involvert i hverdagen. De er her hver dag, eller vi der. De er daglige omsorgspersoner ved siden av oss, som også kan alt av rutiner og hvordan ungene "fungerer" i hverdagen, ikke bare besøks-eller helg besteforeldre. 

 

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Jeg og mannen diskuterte det å være vekke fra barna i ung alder for litt siden.. Og jeg har egentlig sittet igjen med litt delte meninger. Det er snakk om en bekjent av samboer som skal til USA i 2 uker med samboeren sin nå uten datteren som er litt over 2 år. Hun skal være hos mormoren sin.

Er det bare jeg/vi som syns dette er litt voldsomt? Når var eller planlegger dere å være borte fra småen, uansett lengde (men over døgnet) og når kunne dere vært borte i mer enn 1-2 uker (da på andre siden av verden i tillegg)? 

Jeg vet jo av erfaring med hunden at både jeg og samboer nok sjeldent kommer til å være borte, i hvert fall begge to. Ingen av oss liker å være borte fra hunden heller :P Mammahjertet gråter nå som jeg skal til syden uten både mann og hund i påsken..

Vi begynte å tilvenne storesøster å være på over atting hos hennes farmor og farfar noen uker før lillebror ble født, hun var da rundt 20 mnd. Var først bare en natt, så en helg. Når lillebror ble født var jeg borte fra hun fra søndag til torsdag. Og har vært borte en uke fra hun når lillebror hadde første operasjonen sin, og snart blir det rundt 2 uker og så 1 uke etter bare ca 14 dager hjemme. Hun storkoser seg hos besteforeldrene sine, hun er trygg og vi er trygge. Men hadde nok ikke vært borte fra hun mer enn en helg om ikke vi hadde måttet det.

og siden vi jevnlig må være borte fra hun i lengre strekker har vi latt hun over atte 1 eller 2 netter i ny og ne bare for å holde det ved like og at det ikke plutselig blir mange netter og at vi heller ikke er hjemme.

Men jeg kan inrømme at det er ganske deilig med en helg av og til hvor vi kan sove hele natta og sløve på morningen, og vite at storesøster har det kjempe bra og storkoser seg med besteforeldrene som vier hun absolutt all oppmerksomhet. Men hadde ikke dratt bort 1-2 uker for egen kos skyld. 

Det er så individuelt hva folk har behov for. Hadde ikke tenkt noe over det om andre dro bort på tur uten barn, så lenge barnet har det bra og er i vante og trygge miljøer med kjente personer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Jeg og mannen diskuterte det å være vekke fra barna i ung alder for litt siden.. Og jeg har egentlig sittet igjen med litt delte meninger. Det er snakk om en bekjent av samboer som skal til USA i 2 uker med samboeren sin nå uten datteren som er litt over 2 år. Hun skal være hos mormoren sin.

Er det bare jeg/vi som syns dette er litt voldsomt? Når var eller planlegger dere å være borte fra småen, uansett lengde (men over døgnet) og når kunne dere vært borte i mer enn 1-2 uker (da på andre siden av verden i tillegg)? 

Jeg vet jo av erfaring med hunden at både jeg og samboer nok sjeldent kommer til å være borte, i hvert fall begge to. Ingen av oss liker å være borte fra hunden heller :P Mammahjertet gråter nå som jeg skal til syden uten både mann og hund i påsken..

Tenker også at det er veldig individuelt.

Mamma er innom her nesten hver eneste dag i uka, eller så er vi innom der. Så om hun hadde hatt en av ungene 1-2 uker, så tror jeg ikke de hadde synes det var noe problem. Personlig har vi aldri vært så lenge borte fra storebror (og naturligvis ikke twinsa), men at andre gjør det synes jeg ikke er noe problem.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutes ago, Absolute Entertainer said:

Jeg og mannen diskuterte det å være vekke fra barna i ung alder for litt siden.. Og jeg har egentlig sittet igjen med litt delte meninger. Det er snakk om en bekjent av samboer som skal til USA i 2 uker med samboeren sin nå uten datteren som er litt over 2 år. Hun skal være hos mormoren sin.

Er det bare jeg/vi som syns dette er litt voldsomt? Når var eller planlegger dere å være borte fra småen, uansett lengde (men over døgnet) og når kunne dere vært borte i mer enn 1-2 uker (da på andre siden av verden i tillegg)? 

Jeg vet jo av erfaring med hunden at både jeg og samboer nok sjeldent kommer til å være borte, i hvert fall begge to. Ingen av oss liker å være borte fra hunden heller :P Mammahjertet gråter nå som jeg skal til syden uten både mann og hund i påsken..

Så heldig hun er som får bli så godt kjent med mormoren sin. :) Man kan se på det på den måten også liksom. Helt enig med resten, de spesifikke foreldrene vet best hva som funker for dem. Det finnes ikke én rett måte å være gode foreldre på heldigvis. :) 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var stellebord på plass :) At fødebagen ikke er pakket trenger vi ikke å snakke om.. har jo tross alt begynt på barselbagen :P

Og tror dere ikke jeg ble overrasket med babyshower igår, helt etter min smak med en koselig middag med mine nærmeste venninner og skravling ;)

Fikk litt babybøker og boka jeg har ønsket meg siden før C kom til verden, "Hva skal du bli når du blir stor?"

 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy SiriE! :D

 

Jeg hadde slitt med å reise bort i to uker, men det er pga egne issues og bekymringer. Tror det hadde gått helt fint for J sin del, hun har mange gode omsorgspersoner i livet sitt, bl.a besteforeldre i nabolaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider


Også lurer jeg på hvordan det går med @turbogutten og lille H. 


Så hyggelig :)

Med oss går det bedre og bedre! Har bikket tre mnd og nærmer oss 5 kg på vekta, så hun vokser og koser seg :)!

I morgen er det dåp så jeg føler tiden flyr!

Ett lite skrytebilde !IMG_3126.JPG


Sent from my iPhone using Tapatalk Pro
  • Like 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter tips fra @Aslan ser jeg nå på FEM , det er om blant annet HD, strekkbehandling, operasjon og gips i kveld. Alt vi skal igjennom, og med samme lege.

Bare 2 uker til vi starter med det nå, kan trygt si at programmet satte alle følelser i sving. Kjekt å se hvordan det er, og så j*vlig at han må igjennom det.. lille lille klompen min :heart: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Krilo skrev:

Etter tips fra @Aslan ser jeg nå på FEM , det er om blant annet HD, strekkbehandling, operasjon og gips i kveld. Alt vi skal igjennom, og med samme lege.

Bare 2 uker til vi starter med det nå, kan trygt si at programmet satte alle følelser i sving. Kjekt å se hvordan det er, og så j*vlig at han må igjennom det.. lille lille klompen min :heart: 

:hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...