Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
55 minutter siden, Aslan skrev:

Men i alle dager da @Annik! Det høres jo helt rart ut! Og hyppige veiinger uten at det er medisinsk nødvendig er jo bare tull, da vil jo små naturlige svingninger og rykk og napp-voksing bare skape stress og uro. for å si det sånn skøyt mini sin vekt i været når helsesøster slutta å mase om de derre ukentlige veiingene.. ved et evt barn nr to kommer jeg til å si takk men nei takk til ekstra veiinger (helsestasjon er heldigvis frivillig!), vi veier på kontroll med mindre det er medisinsk nødvendig. Det veiemaset der ødela mye av tidlige tida vår sammen fordi det ble så mye stress og styr med antall gram i uka og konstant følelse av at jeg ikke evnet å mate ungen min fordi jeg heller ville amme enn å gi mme.

God nok trivsel, våte bleier og at kurven følges godt nok - det er det viktigste!

Ja, vi sitter også litt med den følelsen der. At vi ikke klarer å gi henne nok mat. Men samtidig vet vi at vi gir henne mat ved omtrent hver sjanse vi har, så det er ikke mye vi kan gjøre annerledes uten at det går utover humøret på oss alle.

Helsesøster mener vi skal vekke for å gi mat etter tre timer, men det ender opp med at hun blir grinete og vi har en kamp for å få i henne mer enn 20 ml uten at hun enten hyler eller sovner. Og vi føler aldri at vi får slappet av eller gjort andre ting.

Vi har prøvd i perioder, men det lille hun legger på seg av det er ikke verdt stresset :P

10 minutter siden, Martine skrev:

Det med vekt er jo faktisk ganske viktig. Jeg har i hvert fall den erfaringen fra jobb. Hender vi får inn barn, hvor det første symptomet var for liten/manglende vektoppgang. Barna var blide, spiste etc. Men det er jo ikke så ofte det faktisk er noe galt, og så lenge de følger kurven sin sånn nogenlunde så burde det vel være greit. Det er likevel viktig å følge med på vekten, og å ta det alvorlig om barna ikke vokser "som de skal". 

Vekt er selvfølgelig viktig, for all del. Men hvordan kan helsesøster mene det er så "alvorlig"(i mangel på et bedre ord) og barnelege mene at alt er helt greit? Vi går jo uansett på de vanlige kontrollene, og kan gjerne ta ei ekstra veiing mellom de. Men 2 ganger i uka er litt voldsomt bare. Det blir litt som Aslan sier, alle naturlige svingninger gir grunn til stress og uro :P

  • Like 1
  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet

Hvor lenge pleier ungene deres å sove? Jeg har min nevø på overnatting, han la seg i går klokken 8 på kvelden og sover fremdeles, klokken 8 om morgenen. Han har riktignok vært syk nylig, så kanskje han trenger mye søvn. Eller er det vanlig at unger sover 12 timer +?

Skrevet

Jeg kan skrive under på at hyppige veiinger og dårlig vektoppgang gir stress. Jeg var nesten allergisk mot helsestasjonen en periode og bytta helsesøster fordi hun første stressa meg så voldsomt med mat. Men det blir ikke bedre av å veie og veie og veie. Jeg fikk beskjed bla. om å legge inn en ekstra amming på et tidspunkt hvor jeg amma 14 ganger i døgnet. Så da lurte jeg på når i all verden  jeg skulle få til det... Nå har vi riktignok strevd ganske mye med vekta fra 3-7,5 måneder, uten at vi helt skjønner hvorfor, men nå ser det i hvert fall ut til å ha snudd. Mi har vært fornøyd og blid og utviklet seg fint hele veien, men hun ser ut til å ha funnet seg en ny, lavere kurve nå. Men vår nye helsesøster er veldig avslappet og mener at så lenge hun utvikler seg fint, er aktiv og ikke ser mager ut så går det bra. Kom innom en gang ekstra mellom 8 og 10 måneder, så vi følger med... To ganger i uka har ikke noe for seg, til og med en gang i uka kan være for mye. Det sa i allefall de på nyfødt poliklinikk på St Olavs til meg på telefonen, at jeg ikke måtte regne med like gode veiinger fra uke til uke. Og så må man jo ta flere ting enn vekt med i betraktning, som lengdevekst. Men jeg er ikke helsepersonell, jeg syns bare veiing to ganger i uka høres ekstremt ut. 

  • Like 4
Skrevet
5 timer siden, MegaMarie skrev:

Hvor lenge pleier ungene deres å sove? Jeg har min nevø på overnatting, han la seg i går klokken 8 på kvelden og sover fremdeles, klokken 8 om morgenen. Han har riktignok vært syk nylig, så kanskje han trenger mye søvn. Eller er det vanlig at unger sover 12 timer +?

Kanskje ikke helt vanlig, men likevel ikke unormalt. Han har vært syk, og han har sikkert hatt en kjekk kveld som kanskje har krevd litt ekstra hjerneaktivitet og energi. Og så er det individuelle forskjeller m.p.t. søvnbehov.

  • Like 1
Skrevet
7 timer siden, MegaMarie skrev:

Hvor lenge pleier ungene deres å sove? Jeg har min nevø på overnatting, han la seg i går klokken 8 på kvelden og sover fremdeles, klokken 8 om morgenen. Han har riktignok vært syk nylig, så kanskje han trenger mye søvn. Eller er det vanlig at unger sover 12 timer +?

Spørs på alder og individ.  A har aldri noensinne sovet så lenge,  uansett form , men ungene til søstrene mine sover gjerne 12 t +.

Jepp, livet er urettferdig :hmm:

Skrevet

Jeg er plutselig mamma til en femåring! Verdens fineste jente har blitt fem år og har feiret dagen sammen med bestevenninnen som hadde bursdag for en stund siden. Akkurat passe selskap med tre jenter i tillegg til bursdagsbarna. Nå hviler utslitte foreldre og lillebror mens den nye femåringen er laaaangt inni en rollelek med sin nye Bratzdukke (*grøss*). Prøver å fortrenge at det er et nytt selskap i morgen. Heldigvis et med lave skuldre?

  • Like 10
Skrevet

Jo selvsagt er vekta noe man må følge med på, men så hyppig som to ganger i uka fikk ihvertfall jeg klar beskjed om fra alle utenom helsesøstra vår at er unødvendig så lenge det er våte bleier og avføring. Så det kommer jeg til å stå på ved et evt neste barn om vi sliter med vektoppgang da og. Veier heller tissebleier for å si det sånn (ja, jeg gjorde det i et døgn før vi skulle på hytta og en uke samtidig som vi kutta ut mme :teehe: )! 

Mons har stort sett 11-12 timers natt, men er jo noen amminger der da :lol: 

Gratulerer @*Marianne*!! Så gøy!

  • Like 1
Skrevet

Jeg og mannen diskuterte det å være vekke fra barna i ung alder for litt siden.. Og jeg har egentlig sittet igjen med litt delte meninger. Det er snakk om en bekjent av samboer som skal til USA i 2 uker med samboeren sin nå uten datteren som er litt over 2 år. Hun skal være hos mormoren sin.

Er det bare jeg/vi som syns dette er litt voldsomt? Når var eller planlegger dere å være borte fra småen, uansett lengde (men over døgnet) og når kunne dere vært borte i mer enn 1-2 uker (da på andre siden av verden i tillegg)? 

Jeg vet jo av erfaring med hunden at både jeg og samboer nok sjeldent kommer til å være borte, i hvert fall begge to. Ingen av oss liker å være borte fra hunden heller :P Mammahjertet gråter nå som jeg skal til syden uten både mann og hund i påsken..

Skrevet

Jeg tenker at det er veldig individuelt og ikke minst situasjonsbetinget, men så lenge barnet er vant med/trygg på å være sammen med personen det skal være hos i den aktuelle perioden, og trives godt med det, så ser jeg i utgangspunktet ikke problemet. Da setter jeg riktignok som forutsetning at de har gitt barnet en "tilvenning" med å være vekke fra dem i kortere og lengre perioder. Tenker også at det vil være fordelaktig om barnet kan fortsette en så normal hverdag som mulig, altså være i barnehage på dagtid om den er åpen etc. 

  • Like 3
Skrevet

 

 

Dette med å være borte fra barna har jeg bare bestemt er individuelt fra barn til barn, familie til familie og situasjon til situasjon at jeg ikke blander meg eller skaper forventninger i hodet mitt om hva som er rett og ikke rett for det er så lett å tråkke på noen uten mening. Alle gjør det som de føler er rett for seg og sine :)

 

 

Her feks er besteforeldrene på samboer sin side involvert i hverdagen. De er her hver dag, eller vi der. De er daglige omsorgspersoner ved siden av oss, som også kan alt av rutiner og hvordan ungene "fungerer" i hverdagen, ikke bare besøks-eller helg besteforeldre. 

 

 

 

 

  • Like 1
Skrevet
3 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Jeg og mannen diskuterte det å være vekke fra barna i ung alder for litt siden.. Og jeg har egentlig sittet igjen med litt delte meninger. Det er snakk om en bekjent av samboer som skal til USA i 2 uker med samboeren sin nå uten datteren som er litt over 2 år. Hun skal være hos mormoren sin.

Er det bare jeg/vi som syns dette er litt voldsomt? Når var eller planlegger dere å være borte fra småen, uansett lengde (men over døgnet) og når kunne dere vært borte i mer enn 1-2 uker (da på andre siden av verden i tillegg)? 

Jeg vet jo av erfaring med hunden at både jeg og samboer nok sjeldent kommer til å være borte, i hvert fall begge to. Ingen av oss liker å være borte fra hunden heller :P Mammahjertet gråter nå som jeg skal til syden uten både mann og hund i påsken..

Vi begynte å tilvenne storesøster å være på over atting hos hennes farmor og farfar noen uker før lillebror ble født, hun var da rundt 20 mnd. Var først bare en natt, så en helg. Når lillebror ble født var jeg borte fra hun fra søndag til torsdag. Og har vært borte en uke fra hun når lillebror hadde første operasjonen sin, og snart blir det rundt 2 uker og så 1 uke etter bare ca 14 dager hjemme. Hun storkoser seg hos besteforeldrene sine, hun er trygg og vi er trygge. Men hadde nok ikke vært borte fra hun mer enn en helg om ikke vi hadde måttet det.

og siden vi jevnlig må være borte fra hun i lengre strekker har vi latt hun over atte 1 eller 2 netter i ny og ne bare for å holde det ved like og at det ikke plutselig blir mange netter og at vi heller ikke er hjemme.

Men jeg kan inrømme at det er ganske deilig med en helg av og til hvor vi kan sove hele natta og sløve på morningen, og vite at storesøster har det kjempe bra og storkoser seg med besteforeldrene som vier hun absolutt all oppmerksomhet. Men hadde ikke dratt bort 1-2 uker for egen kos skyld. 

Det er så individuelt hva folk har behov for. Hadde ikke tenkt noe over det om andre dro bort på tur uten barn, så lenge barnet har det bra og er i vante og trygge miljøer med kjente personer.

Skrevet
4 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Jeg og mannen diskuterte det å være vekke fra barna i ung alder for litt siden.. Og jeg har egentlig sittet igjen med litt delte meninger. Det er snakk om en bekjent av samboer som skal til USA i 2 uker med samboeren sin nå uten datteren som er litt over 2 år. Hun skal være hos mormoren sin.

Er det bare jeg/vi som syns dette er litt voldsomt? Når var eller planlegger dere å være borte fra småen, uansett lengde (men over døgnet) og når kunne dere vært borte i mer enn 1-2 uker (da på andre siden av verden i tillegg)? 

Jeg vet jo av erfaring med hunden at både jeg og samboer nok sjeldent kommer til å være borte, i hvert fall begge to. Ingen av oss liker å være borte fra hunden heller :P Mammahjertet gråter nå som jeg skal til syden uten både mann og hund i påsken..

Tenker også at det er veldig individuelt.

Mamma er innom her nesten hver eneste dag i uka, eller så er vi innom der. Så om hun hadde hatt en av ungene 1-2 uker, så tror jeg ikke de hadde synes det var noe problem. Personlig har vi aldri vært så lenge borte fra storebror (og naturligvis ikke twinsa), men at andre gjør det synes jeg ikke er noe problem.

 

  • Like 1
Skrevet
19 minutes ago, Absolute Entertainer said:

Jeg og mannen diskuterte det å være vekke fra barna i ung alder for litt siden.. Og jeg har egentlig sittet igjen med litt delte meninger. Det er snakk om en bekjent av samboer som skal til USA i 2 uker med samboeren sin nå uten datteren som er litt over 2 år. Hun skal være hos mormoren sin.

Er det bare jeg/vi som syns dette er litt voldsomt? Når var eller planlegger dere å være borte fra småen, uansett lengde (men over døgnet) og når kunne dere vært borte i mer enn 1-2 uker (da på andre siden av verden i tillegg)? 

Jeg vet jo av erfaring med hunden at både jeg og samboer nok sjeldent kommer til å være borte, i hvert fall begge to. Ingen av oss liker å være borte fra hunden heller :P Mammahjertet gråter nå som jeg skal til syden uten både mann og hund i påsken..

Så heldig hun er som får bli så godt kjent med mormoren sin. :) Man kan se på det på den måten også liksom. Helt enig med resten, de spesifikke foreldrene vet best hva som funker for dem. Det finnes ikke én rett måte å være gode foreldre på heldigvis. :) 

  • Like 7
Skrevet

Da var stellebord på plass :) At fødebagen ikke er pakket trenger vi ikke å snakke om.. har jo tross alt begynt på barselbagen :P

Og tror dere ikke jeg ble overrasket med babyshower igår, helt etter min smak med en koselig middag med mine nærmeste venninner og skravling ;)

Fikk litt babybøker og boka jeg har ønsket meg siden før C kom til verden, "Hva skal du bli når du blir stor?"

 

  • Like 8
Skrevet

Så gøy SiriE! :D

 

Jeg hadde slitt med å reise bort i to uker, men det er pga egne issues og bekymringer. Tror det hadde gått helt fint for J sin del, hun har mange gode omsorgspersoner i livet sitt, bl.a besteforeldre i nabolaget.

Skrevet

Også lurer jeg på hvordan det går med @turbogutten og lille H. 


Så hyggelig :)

Med oss går det bedre og bedre! Har bikket tre mnd og nærmer oss 5 kg på vekta, så hun vokser og koser seg :)!

I morgen er det dåp så jeg føler tiden flyr!

Ett lite skrytebilde !IMG_3126.JPG


Sent from my iPhone using Tapatalk Pro
  • Like 21
Skrevet

Etter tips fra @Aslan ser jeg nå på FEM , det er om blant annet HD, strekkbehandling, operasjon og gips i kveld. Alt vi skal igjennom, og med samme lege.

Bare 2 uker til vi starter med det nå, kan trygt si at programmet satte alle følelser i sving. Kjekt å se hvordan det er, og så j*vlig at han må igjennom det.. lille lille klompen min :heart: 

  • Like 3
Skrevet
38 minutter siden, Krilo skrev:

Etter tips fra @Aslan ser jeg nå på FEM , det er om blant annet HD, strekkbehandling, operasjon og gips i kveld. Alt vi skal igjennom, og med samme lege.

Bare 2 uker til vi starter med det nå, kan trygt si at programmet satte alle følelser i sving. Kjekt å se hvordan det er, og så j*vlig at han må igjennom det.. lille lille klompen min :heart: 

:hug:

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...