Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
55 minutter siden, Aslan skrev:

Men i alle dager da @Annik! Det høres jo helt rart ut! Og hyppige veiinger uten at det er medisinsk nødvendig er jo bare tull, da vil jo små naturlige svingninger og rykk og napp-voksing bare skape stress og uro. for å si det sånn skøyt mini sin vekt i været når helsesøster slutta å mase om de derre ukentlige veiingene.. ved et evt barn nr to kommer jeg til å si takk men nei takk til ekstra veiinger (helsestasjon er heldigvis frivillig!), vi veier på kontroll med mindre det er medisinsk nødvendig. Det veiemaset der ødela mye av tidlige tida vår sammen fordi det ble så mye stress og styr med antall gram i uka og konstant følelse av at jeg ikke evnet å mate ungen min fordi jeg heller ville amme enn å gi mme.

God nok trivsel, våte bleier og at kurven følges godt nok - det er det viktigste!

Ja, vi sitter også litt med den følelsen der. At vi ikke klarer å gi henne nok mat. Men samtidig vet vi at vi gir henne mat ved omtrent hver sjanse vi har, så det er ikke mye vi kan gjøre annerledes uten at det går utover humøret på oss alle.

Helsesøster mener vi skal vekke for å gi mat etter tre timer, men det ender opp med at hun blir grinete og vi har en kamp for å få i henne mer enn 20 ml uten at hun enten hyler eller sovner. Og vi føler aldri at vi får slappet av eller gjort andre ting.

Vi har prøvd i perioder, men det lille hun legger på seg av det er ikke verdt stresset :P

10 minutter siden, Martine skrev:

Det med vekt er jo faktisk ganske viktig. Jeg har i hvert fall den erfaringen fra jobb. Hender vi får inn barn, hvor det første symptomet var for liten/manglende vektoppgang. Barna var blide, spiste etc. Men det er jo ikke så ofte det faktisk er noe galt, og så lenge de følger kurven sin sånn nogenlunde så burde det vel være greit. Det er likevel viktig å følge med på vekten, og å ta det alvorlig om barna ikke vokser "som de skal". 

Vekt er selvfølgelig viktig, for all del. Men hvordan kan helsesøster mene det er så "alvorlig"(i mangel på et bedre ord) og barnelege mene at alt er helt greit? Vi går jo uansett på de vanlige kontrollene, og kan gjerne ta ei ekstra veiing mellom de. Men 2 ganger i uka er litt voldsomt bare. Det blir litt som Aslan sier, alle naturlige svingninger gir grunn til stress og uro :P

  • Like 1
  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet

Hvor lenge pleier ungene deres å sove? Jeg har min nevø på overnatting, han la seg i går klokken 8 på kvelden og sover fremdeles, klokken 8 om morgenen. Han har riktignok vært syk nylig, så kanskje han trenger mye søvn. Eller er det vanlig at unger sover 12 timer +?

Skrevet

Jeg kan skrive under på at hyppige veiinger og dårlig vektoppgang gir stress. Jeg var nesten allergisk mot helsestasjonen en periode og bytta helsesøster fordi hun første stressa meg så voldsomt med mat. Men det blir ikke bedre av å veie og veie og veie. Jeg fikk beskjed bla. om å legge inn en ekstra amming på et tidspunkt hvor jeg amma 14 ganger i døgnet. Så da lurte jeg på når i all verden  jeg skulle få til det... Nå har vi riktignok strevd ganske mye med vekta fra 3-7,5 måneder, uten at vi helt skjønner hvorfor, men nå ser det i hvert fall ut til å ha snudd. Mi har vært fornøyd og blid og utviklet seg fint hele veien, men hun ser ut til å ha funnet seg en ny, lavere kurve nå. Men vår nye helsesøster er veldig avslappet og mener at så lenge hun utvikler seg fint, er aktiv og ikke ser mager ut så går det bra. Kom innom en gang ekstra mellom 8 og 10 måneder, så vi følger med... To ganger i uka har ikke noe for seg, til og med en gang i uka kan være for mye. Det sa i allefall de på nyfødt poliklinikk på St Olavs til meg på telefonen, at jeg ikke måtte regne med like gode veiinger fra uke til uke. Og så må man jo ta flere ting enn vekt med i betraktning, som lengdevekst. Men jeg er ikke helsepersonell, jeg syns bare veiing to ganger i uka høres ekstremt ut. 

  • Like 4
Skrevet
5 timer siden, MegaMarie skrev:

Hvor lenge pleier ungene deres å sove? Jeg har min nevø på overnatting, han la seg i går klokken 8 på kvelden og sover fremdeles, klokken 8 om morgenen. Han har riktignok vært syk nylig, så kanskje han trenger mye søvn. Eller er det vanlig at unger sover 12 timer +?

Kanskje ikke helt vanlig, men likevel ikke unormalt. Han har vært syk, og han har sikkert hatt en kjekk kveld som kanskje har krevd litt ekstra hjerneaktivitet og energi. Og så er det individuelle forskjeller m.p.t. søvnbehov.

  • Like 1
Skrevet
7 timer siden, MegaMarie skrev:

Hvor lenge pleier ungene deres å sove? Jeg har min nevø på overnatting, han la seg i går klokken 8 på kvelden og sover fremdeles, klokken 8 om morgenen. Han har riktignok vært syk nylig, så kanskje han trenger mye søvn. Eller er det vanlig at unger sover 12 timer +?

Spørs på alder og individ.  A har aldri noensinne sovet så lenge,  uansett form , men ungene til søstrene mine sover gjerne 12 t +.

Jepp, livet er urettferdig :hmm:

Skrevet

Jeg er plutselig mamma til en femåring! Verdens fineste jente har blitt fem år og har feiret dagen sammen med bestevenninnen som hadde bursdag for en stund siden. Akkurat passe selskap med tre jenter i tillegg til bursdagsbarna. Nå hviler utslitte foreldre og lillebror mens den nye femåringen er laaaangt inni en rollelek med sin nye Bratzdukke (*grøss*). Prøver å fortrenge at det er et nytt selskap i morgen. Heldigvis et med lave skuldre?

  • Like 10
Skrevet

Jo selvsagt er vekta noe man må følge med på, men så hyppig som to ganger i uka fikk ihvertfall jeg klar beskjed om fra alle utenom helsesøstra vår at er unødvendig så lenge det er våte bleier og avføring. Så det kommer jeg til å stå på ved et evt neste barn om vi sliter med vektoppgang da og. Veier heller tissebleier for å si det sånn (ja, jeg gjorde det i et døgn før vi skulle på hytta og en uke samtidig som vi kutta ut mme :teehe: )! 

Mons har stort sett 11-12 timers natt, men er jo noen amminger der da :lol: 

Gratulerer @*Marianne*!! Så gøy!

  • Like 1
Skrevet

Jeg og mannen diskuterte det å være vekke fra barna i ung alder for litt siden.. Og jeg har egentlig sittet igjen med litt delte meninger. Det er snakk om en bekjent av samboer som skal til USA i 2 uker med samboeren sin nå uten datteren som er litt over 2 år. Hun skal være hos mormoren sin.

Er det bare jeg/vi som syns dette er litt voldsomt? Når var eller planlegger dere å være borte fra småen, uansett lengde (men over døgnet) og når kunne dere vært borte i mer enn 1-2 uker (da på andre siden av verden i tillegg)? 

Jeg vet jo av erfaring med hunden at både jeg og samboer nok sjeldent kommer til å være borte, i hvert fall begge to. Ingen av oss liker å være borte fra hunden heller :P Mammahjertet gråter nå som jeg skal til syden uten både mann og hund i påsken..

Skrevet

Jeg tenker at det er veldig individuelt og ikke minst situasjonsbetinget, men så lenge barnet er vant med/trygg på å være sammen med personen det skal være hos i den aktuelle perioden, og trives godt med det, så ser jeg i utgangspunktet ikke problemet. Da setter jeg riktignok som forutsetning at de har gitt barnet en "tilvenning" med å være vekke fra dem i kortere og lengre perioder. Tenker også at det vil være fordelaktig om barnet kan fortsette en så normal hverdag som mulig, altså være i barnehage på dagtid om den er åpen etc. 

  • Like 3
Skrevet

 

 

Dette med å være borte fra barna har jeg bare bestemt er individuelt fra barn til barn, familie til familie og situasjon til situasjon at jeg ikke blander meg eller skaper forventninger i hodet mitt om hva som er rett og ikke rett for det er så lett å tråkke på noen uten mening. Alle gjør det som de føler er rett for seg og sine :)

 

 

Her feks er besteforeldrene på samboer sin side involvert i hverdagen. De er her hver dag, eller vi der. De er daglige omsorgspersoner ved siden av oss, som også kan alt av rutiner og hvordan ungene "fungerer" i hverdagen, ikke bare besøks-eller helg besteforeldre. 

 

 

 

 

  • Like 1
Skrevet
3 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Jeg og mannen diskuterte det å være vekke fra barna i ung alder for litt siden.. Og jeg har egentlig sittet igjen med litt delte meninger. Det er snakk om en bekjent av samboer som skal til USA i 2 uker med samboeren sin nå uten datteren som er litt over 2 år. Hun skal være hos mormoren sin.

Er det bare jeg/vi som syns dette er litt voldsomt? Når var eller planlegger dere å være borte fra småen, uansett lengde (men over døgnet) og når kunne dere vært borte i mer enn 1-2 uker (da på andre siden av verden i tillegg)? 

Jeg vet jo av erfaring med hunden at både jeg og samboer nok sjeldent kommer til å være borte, i hvert fall begge to. Ingen av oss liker å være borte fra hunden heller :P Mammahjertet gråter nå som jeg skal til syden uten både mann og hund i påsken..

Vi begynte å tilvenne storesøster å være på over atting hos hennes farmor og farfar noen uker før lillebror ble født, hun var da rundt 20 mnd. Var først bare en natt, så en helg. Når lillebror ble født var jeg borte fra hun fra søndag til torsdag. Og har vært borte en uke fra hun når lillebror hadde første operasjonen sin, og snart blir det rundt 2 uker og så 1 uke etter bare ca 14 dager hjemme. Hun storkoser seg hos besteforeldrene sine, hun er trygg og vi er trygge. Men hadde nok ikke vært borte fra hun mer enn en helg om ikke vi hadde måttet det.

og siden vi jevnlig må være borte fra hun i lengre strekker har vi latt hun over atte 1 eller 2 netter i ny og ne bare for å holde det ved like og at det ikke plutselig blir mange netter og at vi heller ikke er hjemme.

Men jeg kan inrømme at det er ganske deilig med en helg av og til hvor vi kan sove hele natta og sløve på morningen, og vite at storesøster har det kjempe bra og storkoser seg med besteforeldrene som vier hun absolutt all oppmerksomhet. Men hadde ikke dratt bort 1-2 uker for egen kos skyld. 

Det er så individuelt hva folk har behov for. Hadde ikke tenkt noe over det om andre dro bort på tur uten barn, så lenge barnet har det bra og er i vante og trygge miljøer med kjente personer.

Skrevet
4 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Jeg og mannen diskuterte det å være vekke fra barna i ung alder for litt siden.. Og jeg har egentlig sittet igjen med litt delte meninger. Det er snakk om en bekjent av samboer som skal til USA i 2 uker med samboeren sin nå uten datteren som er litt over 2 år. Hun skal være hos mormoren sin.

Er det bare jeg/vi som syns dette er litt voldsomt? Når var eller planlegger dere å være borte fra småen, uansett lengde (men over døgnet) og når kunne dere vært borte i mer enn 1-2 uker (da på andre siden av verden i tillegg)? 

Jeg vet jo av erfaring med hunden at både jeg og samboer nok sjeldent kommer til å være borte, i hvert fall begge to. Ingen av oss liker å være borte fra hunden heller :P Mammahjertet gråter nå som jeg skal til syden uten både mann og hund i påsken..

Tenker også at det er veldig individuelt.

Mamma er innom her nesten hver eneste dag i uka, eller så er vi innom der. Så om hun hadde hatt en av ungene 1-2 uker, så tror jeg ikke de hadde synes det var noe problem. Personlig har vi aldri vært så lenge borte fra storebror (og naturligvis ikke twinsa), men at andre gjør det synes jeg ikke er noe problem.

 

  • Like 1
Skrevet
19 minutes ago, Absolute Entertainer said:

Jeg og mannen diskuterte det å være vekke fra barna i ung alder for litt siden.. Og jeg har egentlig sittet igjen med litt delte meninger. Det er snakk om en bekjent av samboer som skal til USA i 2 uker med samboeren sin nå uten datteren som er litt over 2 år. Hun skal være hos mormoren sin.

Er det bare jeg/vi som syns dette er litt voldsomt? Når var eller planlegger dere å være borte fra småen, uansett lengde (men over døgnet) og når kunne dere vært borte i mer enn 1-2 uker (da på andre siden av verden i tillegg)? 

Jeg vet jo av erfaring med hunden at både jeg og samboer nok sjeldent kommer til å være borte, i hvert fall begge to. Ingen av oss liker å være borte fra hunden heller :P Mammahjertet gråter nå som jeg skal til syden uten både mann og hund i påsken..

Så heldig hun er som får bli så godt kjent med mormoren sin. :) Man kan se på det på den måten også liksom. Helt enig med resten, de spesifikke foreldrene vet best hva som funker for dem. Det finnes ikke én rett måte å være gode foreldre på heldigvis. :) 

  • Like 7
Skrevet

Da var stellebord på plass :) At fødebagen ikke er pakket trenger vi ikke å snakke om.. har jo tross alt begynt på barselbagen :P

Og tror dere ikke jeg ble overrasket med babyshower igår, helt etter min smak med en koselig middag med mine nærmeste venninner og skravling ;)

Fikk litt babybøker og boka jeg har ønsket meg siden før C kom til verden, "Hva skal du bli når du blir stor?"

 

  • Like 8
Skrevet

Så gøy SiriE! :D

 

Jeg hadde slitt med å reise bort i to uker, men det er pga egne issues og bekymringer. Tror det hadde gått helt fint for J sin del, hun har mange gode omsorgspersoner i livet sitt, bl.a besteforeldre i nabolaget.

Skrevet

Også lurer jeg på hvordan det går med @turbogutten og lille H. 


Så hyggelig :)

Med oss går det bedre og bedre! Har bikket tre mnd og nærmer oss 5 kg på vekta, så hun vokser og koser seg :)!

I morgen er det dåp så jeg føler tiden flyr!

Ett lite skrytebilde !IMG_3126.JPG


Sent from my iPhone using Tapatalk Pro
  • Like 21
Skrevet

Etter tips fra @Aslan ser jeg nå på FEM , det er om blant annet HD, strekkbehandling, operasjon og gips i kveld. Alt vi skal igjennom, og med samme lege.

Bare 2 uker til vi starter med det nå, kan trygt si at programmet satte alle følelser i sving. Kjekt å se hvordan det er, og så j*vlig at han må igjennom det.. lille lille klompen min :heart: 

  • Like 3
Skrevet
38 minutter siden, Krilo skrev:

Etter tips fra @Aslan ser jeg nå på FEM , det er om blant annet HD, strekkbehandling, operasjon og gips i kveld. Alt vi skal igjennom, og med samme lege.

Bare 2 uker til vi starter med det nå, kan trygt si at programmet satte alle følelser i sving. Kjekt å se hvordan det er, og så j*vlig at han må igjennom det.. lille lille klompen min :heart: 

:hug:

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...