Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet
20 minutter siden, Annik skrev:

Ikke si slikt da! Jeg blir jo like mye eldre, på like kort tid :lol:

Neida, man fortsetter å være like ung som før :lol: 

Eldstebarnet mitt er straks 23 år han, og yngstebarnet blir 20 en måned etter det. Det føles ikke som at det har gått så lang tid, foråsidetsånn :P 

Skrevet
2 timer siden, 2ne skrev:

Neida, man fortsetter å være like ung som før :lol: 

Eldstebarnet mitt er straks 23 år han, og yngstebarnet blir 20 en måned etter det. Det føles ikke som at det har gått så lang tid, foråsidetsånn :P 

Jeg håper du har rett! :aww:

Vi har sovet hele natta i dag, med unntak av ei matpause. Jeg håper det betyr at hun bare har hatt unntakstilstand den siste uka, og at det fortsetter slik!

Hun har sovet hele natta siden vi kom hjem fra sykehuset, med noen få unntak enkelte netter. Men nå har hun hatt ei uke hvor det er SÅ kult å være oppe om natta(hun er ikke sint engang. Hun skal bare ligge i et fang/i armene og smile hele natta :wub: ) :P

Skrevet
34 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Da gikk det dessverre ikke veien for oss denne gangen heller. Orker ikke utdype noe mer, annet enn at jeg håper neste positive test ikke lar vente på seg i 2 år. Livet er urettferdig innimellom :( 

:icon_cry::icon_cry::hug::hug:

Skrevet
2 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Da gikk det dessverre ikke veien for oss denne gangen heller. Orker ikke utdype noe mer, annet enn at jeg håper neste positive test ikke lar vente på seg i 2 år. Livet er urettferdig innimellom :( 

:console:  :icon_cry:

Skrevet
2 hours ago, Absolute Entertainer said:

Da gikk det dessverre ikke veien for oss denne gangen heller. Orker ikke utdype noe mer, annet enn at jeg håper neste positive test ikke lar vente på seg i 2 år. Livet er urettferdig innimellom :( 

:hug::hug:

Skrevet
7 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Da gikk det dessverre ikke veien for oss denne gangen heller. Orker ikke utdype noe mer, annet enn at jeg håper neste positive test ikke lar vente på seg i 2 år. Livet er urettferdig innimellom :( 

:console:

Så utrolig synd :(

Skrevet

Sånn her ble rommet til J :) 

Før

Lillian Mariè Ydse sitt bilde.

Etter:

 

17264372_10154991148685256_2053915817485

 

Lillian Mariè Ydse sitt bilde.

 

Litt listing igjen (måtte bestille flere klosser, de var tomme gah :P ) også venter jeg på to hyller til veggen, og en liten bokhylle fra ikea. I forbindelse med sengen er det et skrivebord også, så skal sette inn den når listingen er ferdig :)

 

  • Like 8
Skrevet
9 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

33279623992_f3c8f2ff47_z.jpg

Partaaaaaaaay! :P 

Er det sånn munn på den krokodillen som plutselig lukker seg? 

På ene lekelandet her er det nemlig en sånn, og frøkna her vle mildt satt litt satt ut når det sluknet ei lita jente og mammaen henens, hun lille jenta så rinelig satt ut selv når den åpnet seg igjen.. vi drøyer den tnoen år fant jeg ut da :lol::P 

Skrevet
10 minutter siden, Krilo skrev:

Er det sånn munn på den krokodillen som plutselig lukker seg? 

På ene lekelandet her er det nemlig en sånn, og frøkna her vle mildt satt litt satt ut når det sluknet ei lita jente og mammaen henens, hun lille jenta så rinelig satt ut selv når den åpnet seg igjen.. vi drøyer den tnoen år fant jeg ut da :lol::P 

 

Nei den er "stationary", man kryper opp gjennom munnen og sklir ned en sklie på baksiden! :)

Skrevet
3 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

 

Nei den er "stationary", man kryper opp gjennom munnen og sklir ned en sklie på baksiden! :)

Sånn den er den her også, men plutselig lukker munnen seg over deg, tror frøkna her hadde fått litt panikk da, så glad vi så åssen den var før vi prøvde den :P 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...