Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, januar 2017


SaraS
 Share

Recommended Posts

1 minutt siden, Line skrev:

Ugh.. Husker jeg hadde en foreleser i amerikansk samfunn som snakket så dårlig engelsk at jeg faktisk ikke forsto det hun sa :lol: 

Sitat fra en av våre professorer: "If the dog is angry it may show it's titts"... 

 

:lol: 

 

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Han bestod både praktisk og teoretisk eksamen,  flinkeste Bonden min!

Gjett hvem sin lille fineste Fettergutt som har A-hofter og 0-albuer?  

Iskaldt her i dag! Ikke så mange kuldegradene, men sterk og sur vind. Brrr!! Noen som har lyst å se bilde av mitt kommende gull? Synes det er lenge å vente og glede seg "alene", så det må da gå b

Posted Images

Da var jeg på vei til Stavanger igjen. Praksis igjen imorgen, men jeg må gå 2timer før arbeidsdagen er over. Håper ikke det blir noe problem. Gira har time hos anicura 13.45, og jeg vil være med, så da håper jeg på å få gå tidlig. Så mye bedre å høre hva som feiler henne direkte fra de som kan det, enn via pappa som ikke har så mye kunnskaper om slikt. 

Hater å ta fri sånn, men det får bare gå. Krysser fingrene for at nyhetene i morgen ikke blir altfor gale.. Jeg klarer jo ikke holde meg borte fra Google, og Google er ikke optimist..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, LØJ skrev:

Dumdumdumdidumdidum...morfin...dumdidum...morfin...:baby: Alt har gått bra så langt...veeeeeldig behagelig akkurat nå da, det vil snu kjapt :lol:

Tusen takk til @Snoffe @SFX @Mona @Teserere @TonjeM @plutte (og alle andre hvis jeg har glemt noen..) I :heart: U guys!!!

 

 

Masse god bedring! 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
12 minutter siden, Polfarer skrev:

Sitat fra en av våre professorer: "If the dog is angry it may show it's titts"... 

:lol: 

:lol: 

Jeg hadde en helt forferdelig engelsklærer på ungdomsskolen. Hun unne på ingen måte snakke engelsk med korrekt uttale! 
Når hun skulle si young londoners ble uttalen noe slik som "Djanng lanndanaaaas!" :teehe: 

 

Nå har jeg vært ute i litt over en time på tur. Kroppen ville ikke det egentlig, men oppførselen til Sjef viste klart og tydelig at det var helt nødvendig. 
Når det er høljregn og vind så går han ikke tur nemlig. Han løper maraton. Og jeg blir gående og mase om at han skal gå fint, og jeg stopper opp og går bakover. Det er nesten som å starte på nytt med ham hver gang det er dårlig vær. :blink: Så da bestemte jeg meg for at han skal i hvert fall ikke få viljen sin om å få en kort tur! :P 

Nå venter jeg på at pizzarestene fra lørdag skal bli ferdig oppvarmet sånn at jeg kan få noe middag. Jeg er skrubbsulten :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Siri skrev:

Ja, altså - jeg vet jo ikke, jeg har jo bare vært datter, men det er jammen hardt nok det også da :aww: 

Jeg veit, jeg er det og jeg! Dobbelt så hardt å være meg som deg, med andre ord :lol: 

1 time siden, Siri skrev:

Du er bare rar, du :P 

Nei, jeg er ikke bare rar :aww: Jeg er morsom også, og noen ganger rett ut snill :P 

30 minutter siden, Polfarer skrev:

Sitat fra en av våre professorer: "If the dog is angry it may show it's titts"... 

 

:lol: 

Og da er den jammen meg sinna! :lol: 

20 minutter siden, LØJ skrev:

Dumdumdumdidumdidum...morfin...dumdidum...morfin...:baby: Alt har gått bra så langt...veeeeeldig behagelig akkurat nå da, det vil snu kjapt :lol: 

Morfin er oppskrytt :lol: God bedring! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At jeg aldri lærer :lol: Tenkte jeg skulle trene en liten økt, og har da ikke akkurat sovet etter nattevakt. Sinner var flink og skulle trene Talli. Talli bare NEI, trener ikke med deg... jeg "dust, kom å trene" "Jeg har en ligg her borte jeg, eller en sitt, eller en stå. Trener ikke i nærheten av deg". 

Lurer på om jeg har vært usaklig litt for mange ganger etter nattevakter og jeg har trent henne :P  Får heller gå en tur til i mørke da. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg veit, jeg er det og jeg! Dobbelt så hardt å være meg som deg, med andre ord :lol: 

DET er tøfft, det :lol: 

5 minutter siden, 2ne skrev:

Nei, jeg er ikke bare rar :aww: Jeg er morsom også, og noen ganger rett ut snill :P 

If you say so... og 2ne har jo alltid rett, så..... *sukk*             :P 

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

At jeg aldri lærer :lol: Tenkte jeg skulle trene en liten økt, og har da ikke akkurat sovet etter nattevakt. Sinner var flink og skulle trene Talli. Talli bare NEI, trener ikke med deg... jeg "dust, kom å trene" "Jeg har en ligg her borte jeg, eller en sitt, eller en stå. Trener ikke i nærheten av deg". 

Lurer på om jeg har vært usaklig litt for mange ganger etter nattevakter og jeg har trent henne :P  Får heller gå en tur til i mørke da. :P 

... og kanskje slå deg selv i hodet med noe hardt :P 

NÅ skal vi snart ut på tur. Vi burde vel vært på skitur, men det frister ikke helt å kjøre 30 km en vei for å komme ut på ski i kveld... Vi får vente til hælja :aww: Yasmine synes nok det er aldeles strålende at vi IKKE skal ut på ski :aww: 

Også har jeg frosset ned halvparten av den suppa som var igjen etter dagens middag. Jeg innrømmer det - jeg er flink til å lage store porsjoner :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

akkurat nå kan jeg puste igjen. Når noen ringer deg og sier de har hunden din (glad jeg har plate med telefonnummer på alle hundenes halsbånd) og du vet du låste hundegården før du dro på jobb - så lurer du på hva som har skjedd, og om det betyr at alle utehundene er på rømmen... og siden hun ble funnet nær jernbanen, er resten meid ned? HELDIGVIS viste det seg at hennes dør var defekt (skruer!) og de andre var trygt i sine gårder. Hun selv er uskadet. Puh. Og takk til høyere makter.

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting lurer jeg på. Hvis en rase er så tallmessig liten i Norge at det er vanskelig å drive en raseklubb, men ganske tallrik i Sverige, er det noe i veien for at man slår seg sammen med søta bror? For meg har det ikke noe å si om ting foregår femti mil mot sør eller femti mil mot øst. Det er like greit å kjøre over grensa for å delta på kurs, og vi følger jo uansett med på det som skjer i Sverige når det gjelder meritter, valpekull og så bortetter. Er det andre enn oss beardisfolk som samarbeider på klubbnivå med svenskene? Vi får blant annet medlemsbladet deres i posten, og der er det gjerne et par sider som spesielt er myntet på oss norrbagger. Foreløpig er det altså snakk om samarbeid, men hva er i veien for at vi kan slå oss sammen? Norsk og svensk bearded collie klubb. Liksom?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, 2ne skrev:

Morfin er oppskrytt :lol: God bedring! :) 

Er helt topp så langt!! Skal jammen teste den snora så kanskje jeg får litt til :D Takk takk :wub: BtW, du som er godt kjent, du har ingen hemmeligheter du kan dele som gjør oppholdet her litt lettere og kanskje går litt fortere? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, LØJ skrev:

Dumdumdumdidumdidum...morfin...dumdidum...morfin...:baby: Alt har gått bra så langt...veeeeeldig behagelig akkurat nå da, det vil snu kjapt :lol:

Tusen takk til @Snoffe @SFX @Mona @Teserere @TonjeM @plutte (og alle andre hvis jeg har glemt noen..) I :heart: U guys!!!

 

 

Fortsatt god bedring! Nyt ditt opium mens du kan du. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, teskjeia skrev:

@Sfx Fikk ikke helt med meg at det var en drøm første gangen jeg leste innlegget ditt, så jeg var helt paff av hvor ille vanskelig du kunne få det. Toppet seg jo med den dommeren og agility da xD Ble letta når jeg så en gang til og så at det var en drøm, hørtes innmari slitsomt ut ja!

Hahahahaha, hadde det vært en ekte utstilling ville jeg nok rapportert inn den dommeren :D Men drømmer kan være slitsomme nok å oppleve.

2 timer siden, Line skrev:

Evt man skulle hatt en Sherlock som man kunne spurt, som kunne tryllet frem en snasen hannhund man ikke har tenkt over innen rimelig nærhet!

Ja, om Sherlock hadde samme preferanser og prioriteringer, og fikk gåsehud av den samme uidentifiserte x-faktoren, så... Hvor god er han på å ta instrukser på å finne en hannhund som har DET uspesifisert og uforklarlig?

2 timer siden, Siri skrev:

Du vet at det går an å gå tur selv om det er tåke? :whistle: 

Jo, men det påvirker hvor jeg går. Jeg liker å se hvor jeg går :P 

2 timer siden, 2ne skrev:

Stakkars, det ække lett å værra mann :aww: 

Jeg begynner å skjønne mer og mer av hvordan det er å være mann - for eksempel bare gi en kommando om gangen. Jeg kan ikke både forvente at han blir når jeg sier det og at jeg kan si "se her" for at han skal spisse ørene og se i kamera. Siste kommando nuller uten forutgående kommando, altså. 

2 timer siden, 2ne skrev:

Ja, jeg er en medfølende sjel, jeg er kjent for det :D 

"Ryktene om min død er betydelig overdrevet."

2 timer siden, 2ne skrev:

Det høres sånn omtrent riktig ut, det er sånn hannhundjakt er her også, minus nei fordi at den har nok avkom, det tror jeg ikke puddeleiere gjør :P Men resten er tydeligvis likt på berner og puddel :aww: Sherlock har ikke peiling! 

Det er nok av de i utlandet som sier ja til alt, så det er nesten et friskt pust når noen hannhundeiere har standarder, prinsipper og grenser. 

2 timer siden, 2ne skrev:

Men da ser hun jo ikke ulven som lusker rundt i skogen? :P 

Nemlig! :D 

2 timer siden, 2ne skrev:

--

AN har tante vært innom, hun har sydd fleecegensere til pudlene som de måtte prøve (da ble de skikkelig glad, de liker klær de *kremt*), og selvsagt måtte hun sette seg ned og skravle litt :ahappy: 

Så koselig!

Jeg kom hjem og var egentlig fly forbanna, men det hjalp å lese litt her inne. Hundene fikk halvannen times tur, det var greit nok føre der vi gikk - speilblank is med et godt lag snø over, så det gikk greit å gå så lenge jeg gikk der snøen var hardpakket av bilspor. Men så skulle jeg bare gå ned i en grøft for å ta et bilde, og DER - hvor det ikke var is - klarte jeg å tråkke så infernalsk feil at jeg måtte sette meg ned, og hvis noen andre gikk tur på Strandlykkja i dag så fikk de antagelig utvidet vokabularet sitt. Fyttefaen det gjorde vondt! Så vondt overtråkk har jeg ikke hatt på det jeg kan huske. Da hadde vi gått i en liten time, så det var bare å snu og gå litt fortere tilbake til bilen, for jeg vet at dette vil bli hovent, ømt og umulig å trå på. Vi er der cirka nå, faktisk.

Vel hjemme stopper jeg bilen for å ta med søppelspannet hjem, men oppdager at det ikke er tømt - hvilket er underlig når jeg fikk sms om at det skulle tømmes forrige mandag. Så nå må jeg sjekke hva som har skjedd. 

I dag kom jeg ikke opp bakken, jeg kom kanskje 1/4 før jeg måtte rygge ned, så jeg tenkte at i stedet for å forsøke å rygge opp er det jo bare å ta på kjettingene jeg fikk til jul og få testet de - det er jo lyst nok til at jeg ser hva jeg gjør. Så jeg rygger ned, stopper i veikanten med blinklyset på, og en nabo kommer kjørende hjemover. Jeg leser og leser den kortfattede bruksanvisningen, forsøker på alle tre språk for å se om jeg får mer info, og må til slutt bare prøve meg litt fram, men etter mye fumling så sitter kjettingene på. Og jeg er litt smått grinete, fordi da har jeg stått på kne ved siden av bilen med nødblinken på, og minst fire biler kjørte rett forbi uten å stoppe. Sjarmerende. To av bilene er naboene mine, til og med. 

Jaja, kjører opp bakken uten noe som helst problem, det er milevis forskjell med kjetting på, skulle ikke tro det var masse is og løs snø i det hele tatt. Vel hjemme - altså maks 400 meter etter at jeg la på kjettingen - skal jeg ta av kjettingene, og da oppdager jeg at en del av skjermen (?) har løsnet i hjulbuen på venstre side, antagelig slått løs av kjettingen eller noe. Så da ble jeg hakket mer sur enn jeg var. Så får jeg ikke av kjettingene, og blir gradvis mer og mer frustrert og sint, sånn type sparke i dekket-sur (og det var jo skrekkelig lurt å gjøre rett etter at jeg tråkket over). 

Men, kjettingene er av, kofferten som kjettingene kom i står på vid gap fordi det er visst ikke mulig å pakke de sammen så de tar like liten plass som før bruk, den plastikk-saken i hjulbuen dingler halvveis av i påvente av at jeg skal fatte en beslutning, jeg fikk tatt inn ved før foten ble for vond å gå på, og jeg fikk av støvelen før jeg ble for hoven. Hundene virker fornøyd, det spraker godt i vedovnen, og jeg trøstespiser twist. Men nå er snart alle de beste bitene borte - og den aller beste biten var ikke i denne posen i det hele tatt!

Jeg har hatt bedre mandager.

Men, finingene koste seg på tur, og jeg har god samvittighet for dem. Så kan oppvasken stå uten at det plager noen, og ingen av dem klager vel over at jeg ikke klipper klørne deres i kveld.

15965474_10157879270825136_2460813364732

Jeg trodde jeg skulle få et fint bilde av Glam stå rimelig oppstilt - men så fotobombet Foenix det :P 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
5 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

En ting lurer jeg på. Hvis en rase er så tallmessig liten i Norge at det er vanskelig å drive en raseklubb, men ganske tallrik i Sverige, er det noe i veien for at man slår seg sammen med søta bror? For meg har det ikke noe å si om ting foregår femti mil mot sør eller femti mil mot øst. Det er like greit å kjøre over grensa for å delta på kurs, og vi følger jo uansett med på det som skjer i Sverige når det gjelder meritter, valpekull og så bortetter. Er det andre enn oss beardisfolk som samarbeider på klubbnivå med svenskene? Vi får blant annet medlemsbladet deres i posten, og der er det gjerne et par sider som spesielt er myntet på oss norrbagger. Foreløpig er det altså snakk om samarbeid, men hva er i veien for at vi kan slå oss sammen? Norsk og svensk bearded collie klubb. Liksom?

Jeg er veldig enig med deg. Det burde ikke være noe problem å slå seg sammen med den svenske klubben i sånne tilfeller. Eller som det visstnok er blitt søkt om hos beauceron; Søke opptak i en klubb som allerede forvalter slektninger av rasen. Altså gå inn i Collieklubben for din del. Men hvordan det blir uten et styre vet jeg jo ikke. Holder kanskje å bare samle en gjeng som vil for så å sende en henvendelse til styret der? Eller sende mail til NKK? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, *Kat84* skrev:

Jeg er veldig enig med deg. Det burde ikke være noe problem å slå seg sammen med den svenske klubben i sånne tilfeller. Eller som det visstnok er blitt søkt om hos beauceron; Søke opptak i en klubb som allerede forvalter slektninger av rasen. Altså gå inn i Collieklubben for din del. Men hvordan det blir uten et styre vet jeg jo ikke. Holder kanskje å bare samle en gjeng som vil for så å sende en henvendelse til styret der? Eller sende mail til NKK? 

Det er vel strengt tatt bare navnet vi har til felles med collier, bortsett fra at begge er gjeterhunder. :) Mange gjeterhunder er jo tallrike, så det er ikke noen idé at alle er i samme klubb heller. Jeg vil samarbeide med, lære av, være sosial sammen med og stille hund sammen med beardisfolk. Om de har svensk eller norsk skilt på bilen er same same for meg. :)

Edit: Det med paraplyorganisasjon (NKK, SKK) blir jo litt komplisert, men det må da være mulig å løse.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Caroline skrev:

Og akkurat nå er jeg mett, og godtesjuk, og forbanner sukkerstoppen jeg planla skulle begynne i dag. Det er alltid på denne tiden av døgnet jeg blir sukkersugen, etter fysisk aktivitet og middag. Føler jeg fortjener minst en plate sjokolade akkurat nå :sleep: Får ta en kaffe og en snus. Sykt digg å være hos mamma en helg, med ferdig middag og greier. Det har ikke skjedd på evigheter. 
15894369_10158000564365641_5308704810538

Potetene som har skylda vettu...

19 timer siden, SFX skrev:

Jeg har dyttet innpå kaker og godteri, og likevel påstår magen at den er sulten. Jeg er stappmett, men har lyst på mat. Jeg får romstere i skapene og se om jeg har noe som kan bli en enkel og sen middag. 

Lykke til i morgen, @LØJ!

Karboydratene i kakene som gjør at du aldri blir mett selv om du ER mett

3 timer siden, SFX skrev:

Jeg leter etter en hannhund, men han finnes antagelig ikke. Det er en flott finsk hannhund jeg har sett live og hilst på, og liker veldig godt. Jeg spurte om å få bruke ham, men fikk nei fordi eier syntes han hadde nok valper etter seg. Så da må jeg jo lete blant avkommene om det er noe der å bruke i stedet. Så da har vi to rene tispe-kull, ikke så lett for meg å parre noen med gitt. Så er det to kull i Estland, hvor en sønn er langt vekk i Russland, og den sønnen som bodde i Estland døde før jul. Et annet kull i Finland er med ei tispe som har D på hoftene, og det siste finske kullet er med ei tispe som har C på hoftene. Det er pokker så vanskelig å finne noe en kan bruke, når folk ikke blunker over å bruke HD-hunder i avl. Jeg kan se bort fra søsken for å få nytt blod, men jeg må ha fri foreldre. Så da får jeg lete videre... Kanskje han jeg opprinnelig likte så godt har brødre et sted som har gått i avl. Sherlock Holmes go home, du vet ikke hva detektivarbeid er før du har forsøkt deg på oppdrett. 

Det siste halvåret har jeg lett etter hannhunder, funnet og måtte ut på leting igjen- er skitlei hannhunder- for alle jeg liker er jo kastrerte :o Og så glemsk som jeg er så klarer jeg til og med å spørre eier/oppdretter 2 ganger etter den samme kastrerte hunden :blink:

3 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Nei, kjære elev, du kan ikke begynne på vgs før du har vitnemål fra grunnskolen. Det hjelper ikke at du er flinkere i matematikk enn fetteren din som allerede går der. Vitnemål. Read my lips.

Hahahahahahaha :D

59 minutter siden, laikamor skrev:

Da var jeg på vei til Stavanger igjen. Praksis igjen imorgen, men jeg må gå 2timer før arbeidsdagen er over. Håper ikke det blir noe problem. Gira har time hos anicura 13.45, og jeg vil være med, så da håper jeg på å få gå tidlig. Så mye bedre å høre hva som feiler henne direkte fra de som kan det, enn via pappa som ikke har så mye kunnskaper om slikt. 

Hater å ta fri sånn, men det får bare gå. Krysser fingrene for at nyhetene i morgen ikke blir altfor gale.. Jeg klarer jo ikke holde meg borte fra Google, og Google er ikke optimist..

Utrolig trist med Gira :( 
Er det den typsike SAS hjertefeilen, som er vanlig på Boxer hun har?
Håper dere klarer å behandle henne så hun får mange mange år til, og at Spondylosen ikke plager henne. Har selv ei tispe med 2 bruer i ryggen, og hun har fungert greit. Hun er nå over 11 og selv om hun begynner å bli svakere i bakenden, så har vi ikke merket så mye til det, bortsett fra i periodene rett før de grodde sammen.

-----

I dag fikk vi rotet oss på skitur. Deilig temperatur for en frossenpinne som meg (ikke - 5 engang )
Også skal jeg straks gjøre noe jeg ikke har gjort på mange år!! Spise en brødskive :o Rett å slett fordi at sønnen, som går på kokkelinja for første gang har med noe de har laget hjem :drool: (snill mor som ofrer seg :D )

20170109_134824fb.jpg

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Det er vel strengt tatt bare navnet vi har til felles med collier, bortsett fra at begge er gjeterhunder. :) Mange gjeterhunder er jo tallrike, så det er ikke noen idé at alle er i samme klubb heller. Jeg vil samarbeide med, lære av, være sosial sammen og stille hund sammen beardisfolk. Om de har svensk eller norsk skilt på bilen er same same for meg. :)

 

Åja, så det er bare navnet som er likt der også? Disse colliene er forvirrende altså... :aww: 

Gjetere er tallrike ja, men det er ikke alle som har slektskap. Jeg trodde faktisk at det var en collievariant, men så har jeg inntrykk av at beardisene er litt mer stødige enn den "vanlige" collien. Har møtt en del  nervesvake individer av dem :hmm: 

Forstår godt at du vil ha det samholdet med andre med samme rase da :) jeg har vel bare møtt en tidligere, som bor her i nærheten et sted. Tror han het Teddy hvis det hjelper på å identifisere :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Meg skrev:

akkurat nå kan jeg puste igjen. Når noen ringer deg og sier de har hunden din (glad jeg har plate med telefonnummer på alle hundenes halsbånd) og du vet du låste hundegården før du dro på jobb - så lurer du på hva som har skjedd, og om det betyr at alle utehundene er på rømmen... og siden hun ble funnet nær jernbanen, er resten meid ned? HELDIGVIS viste det seg at hennes dør var defekt (skruer!) og de andre var trygt i sine gårder. Hun selv er uskadet. Puh. Og takk til høyere makter.

Åh fytti!! Man rekker maaaaaaaaaaange katastrofetanker på veldig kort tid. Grøss - enda godt det bare var en på vift og at alt gikk bra :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

En ting lurer jeg på. Hvis en rase er så tallmessig liten i Norge at det er vanskelig å drive en raseklubb, men ganske tallrik i Sverige, er det noe i veien for at man slår seg sammen med søta bror? For meg har det ikke noe å si om ting foregår femti mil mot sør eller femti mil mot øst. Det er like greit å kjøre over grensa for å delta på kurs, og vi følger jo uansett med på det som skjer i Sverige når det gjelder meritter, valpekull og så bortetter. Er det andre enn oss beardisfolk som samarbeider på klubbnivå med svenskene? Vi får blant annet medlemsbladet deres i posten, og der er det gjerne et par sider som spesielt er myntet på oss norrbagger. Foreløpig er det altså snakk om samarbeid, men hva er i veien for at vi kan slå oss sammen? Norsk og svensk bearded collie klubb. Liksom?

Det er ingenting i veien for at dere kan ha et samarbeid - men rent formelt må dere være tilknyttet deres nasjonale kennelklubb, og følge deres lovmal, men også fordi dere vil ha de rettighetene det innebærer, som å arrangere utstilling med storcert, tilgang til medlemsdatabase, etc etc etc. Men det er ingen som stopper - tvert imot - et flernasjonalt samarbeid. På berner er det for eksempel IWG BMD (International Working Group Bernese Mountain Dog) som jobber med helse, både i forhold til statistikk, forskning, utveksle informasjon, dele erfaringer og samle tilgjengelig info ett sted. På st. bernhardshund har de WUSB (som jeg mener står for Welt Union St Bernard, men jeg kan ta feil), som med jevne mellomrom arrangerer en stor spesialutstilling utenfor FCIs regelverk, som ikke deler ut cert, men som er meget prestisjefylt. Da har de mer enn en dommer per hund, det er kun dommere som har spesialist-status som får dømme, dit drar du for å lære om rasen, og det samler topphunder - etter hva jeg har forstått.

Også videre, det er mange som har en form for samarbeid på nordisk, europeisk, internasjonalt eller bare flernasjonalt nivå - men det går da via raseklubben. 

Men om jeg skulle for eksempel begynne med appenzeller sennenhund, som ikke har raseklubb i Norge, så ville jeg jo tittet mot Sverige og Finland, hvor rasen finnes. Selv om jeg begynte med entlebucher sennenhund, som er tilknyttet en raseklubb i Norge, så ville jeg fremdeles tittet mot Sverige fordi type ti individ i landet ikke gir mye til rasemiljø å bli mett av. Jeg ville sikkert meldt meg inn i Svenska Sennenhundklubben, dratt på spesialer, osv. Men det er ingenting som tilsier at jeg IKKE kan gjøre det samme når jeg har berner, selv om vi har en stor og aktiv raseklubb i Norge. Jeg kan være medlem hvor jeg vil og være med på hva jeg vil, samme hvor landegrensene går. Men ting må gjøres i en viss organisatorisk struktur, som det alltid er i politikk og organisasjonsliv. Jeg tenker at en liten norsk klubb som samarbeider med den svenske er tross alt bedre enn en håndfull frittgående BC-eiere uten norsk tilknytning som må forsøke på egen hånd å finne ut hva som skjer utenlands.

For å opprette en norsk (rase)klubb mener jeg det kreves 40 medlemmer, mens det er lettere å bli tatt opp i en allerede eksisterende raseklubb - men det krever årsmøtevedtak. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Åja, så det er bare navnet som er likt der også? Disse colliene er forvirrende altså... :aww: 

Gjetere er tallrike ja, men det er ikke alle som har slektskap. Jeg trodde faktisk at det var en collievariant, men så har jeg inntrykk av at beardisene er litt mer stødige enn den "vanlige" collien. Har møtt en del  nervesvake individer av dem :hmm: 

Forstår godt at du vil ha det samholdet med andre med samme rase da :) jeg har vel bare møtt en tidligere, som bor her i nærheten et sted. Tror han het Teddy hvis det hjelper på å identifisere :P 

Tror ikke jeg kjenner noen Teddy, ikke sånn i farta i alle fall. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slått meg selv med Talli. Var det det du mente @Siri ?

Synderen har jo nesten lært noe t.o.m :o 

Nå se Sweeney Todd, så en tur med hundene også må jeg kunne gå legge meg. :yawn: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, SFX skrev:

Det er ingenting i veien for at dere kan ha et samarbeid - men rent formelt må dere være tilknyttet deres nasjonale kennelklubb, og følge deres lovmal, men også fordi dere vil ha de rettighetene det innebærer, som å arrangere utstilling med storcert, tilgang til medlemsdatabase, etc etc etc. Men det er ingen som stopper - tvert imot - et flernasjonalt samarbeid. På berner er det for eksempel IWG BMD (International Working Group Bernese Mountain Dog) som jobber med helse, både i forhold til statistikk, forskning, utveksle informasjon, dele erfaringer og samle tilgjengelig info ett sted. På st. bernhardshund har de WUSB (som jeg mener står for Welt Union St Bernard, men jeg kan ta feil), som med jevne mellomrom arrangerer en stor spesialutstilling utenfor FCIs regelverk, som ikke deler ut cert, men som er meget prestisjefylt. Da har de mer enn en dommer per hund, det er kun dommere som har spesialist-status som får dømme, dit drar du for å lære om rasen, og det samler topphunder - etter hva jeg har forstått.

Også videre, det er mange som har en form for samarbeid på nordisk, europeisk, internasjonalt eller bare flernasjonalt nivå - men det går da via raseklubben. 

Men om jeg skulle for eksempel begynne med appenzeller sennenhund, som ikke har raseklubb i Norge, så ville jeg jo tittet mot Sverige og Finland, hvor rasen finnes. Selv om jeg begynte med entlebucher sennenhund, som er tilknyttet en raseklubb i Norge, så ville jeg fremdeles tittet mot Sverige fordi type ti individ i landet ikke gir mye til rasemiljø å bli mett av. Jeg ville sikkert meldt meg inn i Svenska Sennenhundklubben, dratt på spesialer, osv. Men det er ingenting som tilsier at jeg IKKE kan gjøre det samme når jeg har berner, selv om vi har en stor og aktiv raseklubb i Norge. Jeg kan være medlem hvor jeg vil og være med på hva jeg vil, samme hvor landegrensene går. Men ting må gjøres i en viss organisatorisk struktur, som det alltid er i politikk og organisasjonsliv. Jeg tenker at en liten norsk klubb som samarbeider med den svenske er tross alt bedre enn en håndfull frittgående BC-eiere uten norsk tilknytning som må forsøke på egen hånd å finne ut hva som skjer utenlands.

For å opprette en norsk (rase)klubb mener jeg det kreves 40 medlemmer, mens det er lettere å bli tatt opp i en allerede eksisterende raseklubb - men det krever årsmøtevedtak. 

Takk for fyldig svar! Jo, jeg skjønner at det er noen formelle hindringer i det å slå sammen klubber på tvers av landegrenser, og man står jo selvsagt fritt til å melde seg inn i nabolandets raseklubb. Vi har jo en beardisklubb i Norge, og den fungerer greit så vidt jeg kan bedømme. Men sånn generelt så må det være tungt å drive en klubb med så få medlemmer at alt blir avhengig av noen få ildsjeler som drar lasset uten så alt for mye respons og støtte fra medlemmene. Det er sunnest at det er en viss størrelse på en raseklubb, sånn at folk kan bytte litt på jobben, at det er litt nytt blod og nye idéer i ledelsen, tenker jeg. Man får vel bare bli litt mer aktiv på å promotere de minst tallrike rasene da, så klubbene vokser. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...