Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, januar 2017


SaraS
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Wachita skrev:

Hun husket ikke hva vetrinæren het. Men det var på Lørenskog sa hun. 

Sikkert Sigbjørn Storli, Evidensia, Lørenskog.

 

I kveld er en BLÆÆÆÆ og SNERRRRR kveld så da passer det å se filmen 3096 dager, den sanne historien om Natascha Kampusch, så kan jeg få ut aggresjonen min på Wolfgang Priklopil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Han bestod både praktisk og teoretisk eksamen,  flinkeste Bonden min!

Gjett hvem sin lille fineste Fettergutt som har A-hofter og 0-albuer?  

Iskaldt her i dag! Ikke så mange kuldegradene, men sterk og sur vind. Brrr!! Noen som har lyst å se bilde av mitt kommende gull? Synes det er lenge å vente og glede seg "alene", så det må da gå b

Posted Images

See den kaka da! Det er en bjørnebærsjokoladekake, for det var bursdagskaka sambo ville ha. Supersaftig, men jækla irriterende med sånne små frø som er inne i bjørnebær.

IMG_9365.JPG

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Tøfflus skrev:

Sikkert Sigbjørn Storli, Evidensia, Lørenskog.

 

I kveld er en BLÆÆÆÆ og SNERRRRR kveld så da passer det å se filmen 3096 dager, den sanne historien om Natascha Kampusch, så kan jeg få ut aggresjonen min på Wolfgang Priklopil..

Hvor går den filmen?  Håper morgendagen blir bedre!

 

Vi har brukt opp terrieren 

16114571_10158228671190171_8653460868038

Meg og da, for jeg sov nesten to timer på sofaen. Skulle bare hvile øya litt... :icon_redface:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Paranomia skrev:

Et kapittel er over, en herlig, vakker dame på 92 år tok sine siste åndedrag i dag :heart:
Hun har levd 91 av dem som en ordentlig sprek dame, og det var godt hun fikk slippe nå. Hun har ikke vært kontaktbar siden lørdag/søndag men har stadig hatt smerter. 

Altså, sykehjemmet der er bare helt fantastiske. Vi har blitt kjent med sikkert 20 forskjellige personer, og hver og en av dem er bare så utrolig herlig. Oppriktig interessert i pasienter, oppriktig interessert i faget og oppriktig interessert i pårørende. Aldri vært borti liknende. Ikke èn eneste en vi sitter igjen med et dårlig inntrykk av. I tillegg hadde hun fastvakt HVER eneste natt (ok,utenom en, men da satt det familie der istede) som stadig sa at vi kunne dra hjem dersom vi ønsket det, de lovet å passe godt på henne. I tillegg virket det som de hadde nok ansatte på jobb til enhver tid. Har ikke opplevd en eneste stresset ansatt på de to ukene+ vi har vært der. 

Det er nesten litt merkelig, vi har sittet der dag ut og dag inn i to uker. Hva skal man liksom finne på nå? :P Har sittet to uker og snakket med folk jeg aldri har møtt før en gang, men nå er det nesten så jeg bare vil dra hjem til dem og snakke med de, akkurat som vi har blitt en liten familie. For en fantastisk gjeng mennesker. Kommer oppriktig til å savne de, liksom. Hun hadde ingen egne barn, men likevel hadde hun minst 6 forskjellige personer innom hver dag. Sykehjemmet var helt imponert, de hadde ikke vært borti liknende oppmøte fra familie der de ikke hadde egne barn. 

De har fått kake og hver og en har fått masse skryt og takk. Det fortjener de virkelig. DIT skal jeg når jeg trenger det, altså! 

Vi fikk servert mat til alle måltider, hvis noen gikk ut og røyket kom de løpende inn på rommet for at den som satt igjen (som oftest meg, jeg røyker ikke) ikke skulle sitte alene. De spurte om det gikk bra med oss, de spurte om vi trengte noe, om det var noe de kunne gjøre. Hele tiden :wub: 

I natt skal jeg sove uten å forvente en telefon om at det har skjedd noe. Det blir godt. Har slitt meg ut i to uker så smellen kommer nok veldig straks. Men frem til det skal jeg være glad for at ting ble som de ble. Ingen lever for evig, men dette her var en verdig og flott avslutning på et flott og langt liv. 

:hug:
Er det ikke fantastisk at det finnes sånne mennesker? Jeg er helt overveldet av at noen klarer å vise så mye omsorg overfor folk de ikke kjenner. Vi hadde samme erfaring med sykehjemmet farfar var på de siste årene av sitt liv. Han var ikke mye "tilstede" (fryktelig dement), men måten de tok hånd om farmor når hun var på besøk der var helt utrolig. Farmor og Farfar hadde bryllupsdag på nyttårsaften, og de "feiret" det vel et par-tre ganger mens Farfar var på sykehjemmet, så de stelte i stand et eget bord for de to med roser og levende lys og musserende vin til Farmor, sånn litt bortenfor der de andre spiste. Så utrolig sympatisk. I dagene før Farfar døde var det alltid minst én fra familene tilstede, og de ansatte var så utrolig vennlige. Ikke for overstrømmende, men akkurat passe, og det var tre stykker som kom i begravelsen hans. Det var fint.

-

Jeg må legge meg. Men har fått akutt lakenskrekk. Problematisk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Pippin maste og ville ut, jeg kjefta siden det ikke er lenge siden vi var ute. Han maste videre, jeg sa at han skulle holde kjeft men han ga seg ikke. Slapp han ut og han var tydeligvis veldig dårlig i magen. Veldig dårlig samvittighet. Gullebassen min. :(

 

Jeg hadde en sånn morgen for et par dager siden. Gikk ut med Uno som vanlig, han gjorde det han skulle, vi gikk og la oss igjen. Etter bare tre kvarter eller noe begynte han å mase, og jeg ble så irritert... fikk ham til å legge seg i fotenden min, der lå han i fem minutter før han begynte å pipe igjen. Sto opp og gikk ut med ham og var rett og slett ganske gretten, men fikk jo bare så dårlig samvittighet når han stressa avgårde for å finne en busk å rygge seg inn i... ikke direkte dårlig men veldig nøden, selv om han hadde gjort begge deler på første turen. Happy hund etterpå da, gikk rett og la seg da vi kom inn. Og jeg som var så sur...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, SFX skrev:

Åh, en får så dårlig samvittighet når en har misforstått eller oversett tegn på det viset. Men de tilgir lett og fort, disse hundene.

 

Man får helt vondt inni seg. Men ja, heldigvis blir man tilgitt, han sprang logrende inn igjen. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tøfflus skrev:

Sikkert Sigbjørn Storli, Evidensia, Lørenskog.

 

I kveld er en BLÆÆÆÆ og SNERRRRR kveld så da passer det å se filmen 3096 dager, den sanne historien om Natascha Kampusch, så kan jeg få ut aggresjonen min på Wolfgang Priklopil..

Vi havnet også på den filmen nå og jeg liker ikke å få vite den harde sannheten om slike saker. 

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om at slike saker blir lagd film av for å vise verden heller, for jeg synes ikke at vedkommende som gjør noe slikt skal få noe mer oppmerksomhet enn nødvendig (selv om i denne saken at han er død). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
4 timer siden, Wachita skrev:

Hun husket ikke hva vetrinæren het. Men det var på Lørenskog sa hun. 

Takk for at du spurte! Kommer langt ved å vite hvor i landet det er også :) 

3 timer siden, Tøfflus skrev:

Sikkert Sigbjørn Storli, Evidensia, Lørenskog.

 

I kveld er en BLÆÆÆÆ og SNERRRRR kveld så da passer det å se filmen 3096 dager, den sanne historien om Natascha Kampusch, så kan jeg få ut aggresjonen min på Wolfgang Priklopil..

Takk! Søkte han opp nå, virker som om han kan sitt ifht tenner etc.

 

Så kommer spørsmålet - kontakte annen veterinær for spørsmål - er det frekt? Vil hovedsakelig fortelle om tilstanden til bikkja, og høre om han har vært borti lignende før. Eller er det like greit å ta seg fri et par dager også kjøre nedover for time?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Krutsi skrev:

Man roter ikke bort døgnet med ei natt på 3-4 timers søvn.. men strengt tatt så hadde jeg ikke blitt lei meg hvis ungen fant ut at hun skulle sove et par timer (eller 5-6) til :whistle: 

Og her sitter jeg i ei seng på sykehuset og lurer på når hun skal våkne igjen. Jeg kjeder meg og får ikke sove mer :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overdriver jeg når jeg reagerer ganske kraftig på at noen skaffer seg valp for så å dra vekk på utenlandsferie etter bare en uke? Og generelt reise veldig mye vekk? Jeg vet jo ikke om det er oppdretter som passer eller andre, er det førstnevnte nå så er det jo vel ikke så ille akkurat, men personlig klarer jeg virkelig ikke helt å skjønne at ferie er viktigere enn å tilbringe tid med ny valp/hund i hus altså. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tinkie skrev:

Ja, jeg tenkte at du kunne unnskyldt deg med at du øvde henne opp til neste blodprøve.. :aww::lol: 

Det er ei rimelig uttrykksfull jordmor som er på jobb. Jeg skulle gjerne sett reaksjonen hennes om jeg hadde sagt noe slikt :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Annik skrev:

Det er ei rimelig uttrykksfull jordmor som er på jobb. Jeg skulle gjerne sett reaksjonen hennes om jeg hadde sagt noe slikt :lol:

Men grattis da, med å ha laget et lite menneske! Føles det rart? Jeg synes det virker kjemperart, å få noe sånt i armene og bare "dette her har du LAGET INNI DEG vær så god" :huh: 

Og kjønnet ditt er ikke fullt så hemmelig nå :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Tinkie skrev:

Men grattis da, med å ha laget et lite menneske! Føles det rart? Jeg synes det virker kjemperart, å få noe sånt i armene og bare "dette her har du LAGET INNI DEG vær så god" :huh: 

Og kjønnet ditt er ikke fullt så hemmelig nå :aww: 

Tusen takk! :D

Og ja, det føltes veldig rart i begynnelsen. Jeg endte opp med en fødsel som varte i bare en time, så jeg rakk vel aldri helt å forberede meg på at "nå skjer det". Siste samtale med jordmor, en halv time før jeg lå på benken/en og en halv time før hun var ute, var at det nok ble baby "i morgen tidlig" :P

Men jeg er også overrasket over hvor fort det føltes helt naturlig. Det eneste som er rart nå, er at jeg kan se tærne mine igjen :D

Kanskje ikke veldig hemmelig nei :lol::lol:

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Annik skrev:

Tusen takk! :D

Og ja, det føltes veldig rart i begynnelsen. Jeg endte opp med en fødsel som varte i bare en time, så jeg rakk vel aldri helt å forberede meg på at "nå skjer det". Siste samtale med jordmor, en halv time før jeg lå på benken/en og en halv time før hun var ute, var at det nok ble baby "i morgen tidlig" :P

Men jeg er også overrasket over hvor fort det føltes helt naturlig. Det eneste som er rart nå, er at jeg kan se tærne mine igjen :D

Hvis det ikke hadde føltes naturlig i tillegg så hadde nok ikke menneskeheten overlevd som art :P Tenk deg om man var i stand til å glemme igjen babyen sin et sted, liksom. Det hadde garantert jeg gjort hvis ikke det hadde vært for slike praktiske hormoner :lol: 

 

Håper tærne er som du husker dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Gikk ut med Biz for at hun bare skulle gå på do kjapt før jeg gikk på badet. Antrekket var da pysj med prikker på og kåpe lukket halvveis igjen. Håret til alle kanter mens jeg prøvde å gni søvnen ut av øynene. Da,akkurat da ser jeg en finsk lapphund og eieren hans som selvfølgelig bor i samme blokk på vei mot den døra vi står foran. Kom ikke unna å hilse da,liksom.:ahappy: haha. Jeg følte meg utrolig flott må jeg si.:P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tinkie skrev:

Hvis det ikke hadde føltes naturlig i tillegg så hadde nok ikke menneskeheten overlevd som art :P Tenk deg om man var i stand til å glemme igjen babyen sin et sted, liksom. Det hadde garantert jeg gjort hvis ikke det hadde vært for slike praktiske hormoner :lol: 

 

Håper tærne er som du husker dem!

Samboeren ble glemt igjen i barnevogn utenfor butikken da han var liten, så det skjer! :lol: Svigermor hadde riktignok ikke rukket å gå veldig mange meter, men likevel :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...