Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, januar 2017


SaraS
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Wachita skrev:

Hun husket ikke hva vetrinæren het. Men det var på Lørenskog sa hun. 

Sikkert Sigbjørn Storli, Evidensia, Lørenskog.

 

I kveld er en BLÆÆÆÆ og SNERRRRR kveld så da passer det å se filmen 3096 dager, den sanne historien om Natascha Kampusch, så kan jeg få ut aggresjonen min på Wolfgang Priklopil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Han bestod både praktisk og teoretisk eksamen,  flinkeste Bonden min!

Gjett hvem sin lille fineste Fettergutt som har A-hofter og 0-albuer?  

Iskaldt her i dag! Ikke så mange kuldegradene, men sterk og sur vind. Brrr!! Noen som har lyst å se bilde av mitt kommende gull? Synes det er lenge å vente og glede seg "alene", så det må da gå b

Posted Images

See den kaka da! Det er en bjørnebærsjokoladekake, for det var bursdagskaka sambo ville ha. Supersaftig, men jækla irriterende med sånne små frø som er inne i bjørnebær.

IMG_9365.JPG

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Tøfflus skrev:

Sikkert Sigbjørn Storli, Evidensia, Lørenskog.

 

I kveld er en BLÆÆÆÆ og SNERRRRR kveld så da passer det å se filmen 3096 dager, den sanne historien om Natascha Kampusch, så kan jeg få ut aggresjonen min på Wolfgang Priklopil..

Hvor går den filmen?  Håper morgendagen blir bedre!

 

Vi har brukt opp terrieren 

16114571_10158228671190171_8653460868038

Meg og da, for jeg sov nesten to timer på sofaen. Skulle bare hvile øya litt... :icon_redface:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Paranomia skrev:

Et kapittel er over, en herlig, vakker dame på 92 år tok sine siste åndedrag i dag :heart:
Hun har levd 91 av dem som en ordentlig sprek dame, og det var godt hun fikk slippe nå. Hun har ikke vært kontaktbar siden lørdag/søndag men har stadig hatt smerter. 

Altså, sykehjemmet der er bare helt fantastiske. Vi har blitt kjent med sikkert 20 forskjellige personer, og hver og en av dem er bare så utrolig herlig. Oppriktig interessert i pasienter, oppriktig interessert i faget og oppriktig interessert i pårørende. Aldri vært borti liknende. Ikke èn eneste en vi sitter igjen med et dårlig inntrykk av. I tillegg hadde hun fastvakt HVER eneste natt (ok,utenom en, men da satt det familie der istede) som stadig sa at vi kunne dra hjem dersom vi ønsket det, de lovet å passe godt på henne. I tillegg virket det som de hadde nok ansatte på jobb til enhver tid. Har ikke opplevd en eneste stresset ansatt på de to ukene+ vi har vært der. 

Det er nesten litt merkelig, vi har sittet der dag ut og dag inn i to uker. Hva skal man liksom finne på nå? :P Har sittet to uker og snakket med folk jeg aldri har møtt før en gang, men nå er det nesten så jeg bare vil dra hjem til dem og snakke med de, akkurat som vi har blitt en liten familie. For en fantastisk gjeng mennesker. Kommer oppriktig til å savne de, liksom. Hun hadde ingen egne barn, men likevel hadde hun minst 6 forskjellige personer innom hver dag. Sykehjemmet var helt imponert, de hadde ikke vært borti liknende oppmøte fra familie der de ikke hadde egne barn. 

De har fått kake og hver og en har fått masse skryt og takk. Det fortjener de virkelig. DIT skal jeg når jeg trenger det, altså! 

Vi fikk servert mat til alle måltider, hvis noen gikk ut og røyket kom de løpende inn på rommet for at den som satt igjen (som oftest meg, jeg røyker ikke) ikke skulle sitte alene. De spurte om det gikk bra med oss, de spurte om vi trengte noe, om det var noe de kunne gjøre. Hele tiden :wub: 

I natt skal jeg sove uten å forvente en telefon om at det har skjedd noe. Det blir godt. Har slitt meg ut i to uker så smellen kommer nok veldig straks. Men frem til det skal jeg være glad for at ting ble som de ble. Ingen lever for evig, men dette her var en verdig og flott avslutning på et flott og langt liv. 

:hug:
Er det ikke fantastisk at det finnes sånne mennesker? Jeg er helt overveldet av at noen klarer å vise så mye omsorg overfor folk de ikke kjenner. Vi hadde samme erfaring med sykehjemmet farfar var på de siste årene av sitt liv. Han var ikke mye "tilstede" (fryktelig dement), men måten de tok hånd om farmor når hun var på besøk der var helt utrolig. Farmor og Farfar hadde bryllupsdag på nyttårsaften, og de "feiret" det vel et par-tre ganger mens Farfar var på sykehjemmet, så de stelte i stand et eget bord for de to med roser og levende lys og musserende vin til Farmor, sånn litt bortenfor der de andre spiste. Så utrolig sympatisk. I dagene før Farfar døde var det alltid minst én fra familene tilstede, og de ansatte var så utrolig vennlige. Ikke for overstrømmende, men akkurat passe, og det var tre stykker som kom i begravelsen hans. Det var fint.

-

Jeg må legge meg. Men har fått akutt lakenskrekk. Problematisk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Pippin maste og ville ut, jeg kjefta siden det ikke er lenge siden vi var ute. Han maste videre, jeg sa at han skulle holde kjeft men han ga seg ikke. Slapp han ut og han var tydeligvis veldig dårlig i magen. Veldig dårlig samvittighet. Gullebassen min. :(

 

Jeg hadde en sånn morgen for et par dager siden. Gikk ut med Uno som vanlig, han gjorde det han skulle, vi gikk og la oss igjen. Etter bare tre kvarter eller noe begynte han å mase, og jeg ble så irritert... fikk ham til å legge seg i fotenden min, der lå han i fem minutter før han begynte å pipe igjen. Sto opp og gikk ut med ham og var rett og slett ganske gretten, men fikk jo bare så dårlig samvittighet når han stressa avgårde for å finne en busk å rygge seg inn i... ikke direkte dårlig men veldig nøden, selv om han hadde gjort begge deler på første turen. Happy hund etterpå da, gikk rett og la seg da vi kom inn. Og jeg som var så sur...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, SFX skrev:

Åh, en får så dårlig samvittighet når en har misforstått eller oversett tegn på det viset. Men de tilgir lett og fort, disse hundene.

 

Man får helt vondt inni seg. Men ja, heldigvis blir man tilgitt, han sprang logrende inn igjen. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tøfflus skrev:

Sikkert Sigbjørn Storli, Evidensia, Lørenskog.

 

I kveld er en BLÆÆÆÆ og SNERRRRR kveld så da passer det å se filmen 3096 dager, den sanne historien om Natascha Kampusch, så kan jeg få ut aggresjonen min på Wolfgang Priklopil..

Vi havnet også på den filmen nå og jeg liker ikke å få vite den harde sannheten om slike saker. 

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om at slike saker blir lagd film av for å vise verden heller, for jeg synes ikke at vedkommende som gjør noe slikt skal få noe mer oppmerksomhet enn nødvendig (selv om i denne saken at han er død). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
4 timer siden, Wachita skrev:

Hun husket ikke hva vetrinæren het. Men det var på Lørenskog sa hun. 

Takk for at du spurte! Kommer langt ved å vite hvor i landet det er også :) 

3 timer siden, Tøfflus skrev:

Sikkert Sigbjørn Storli, Evidensia, Lørenskog.

 

I kveld er en BLÆÆÆÆ og SNERRRRR kveld så da passer det å se filmen 3096 dager, den sanne historien om Natascha Kampusch, så kan jeg få ut aggresjonen min på Wolfgang Priklopil..

Takk! Søkte han opp nå, virker som om han kan sitt ifht tenner etc.

 

Så kommer spørsmålet - kontakte annen veterinær for spørsmål - er det frekt? Vil hovedsakelig fortelle om tilstanden til bikkja, og høre om han har vært borti lignende før. Eller er det like greit å ta seg fri et par dager også kjøre nedover for time?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Krutsi skrev:

Man roter ikke bort døgnet med ei natt på 3-4 timers søvn.. men strengt tatt så hadde jeg ikke blitt lei meg hvis ungen fant ut at hun skulle sove et par timer (eller 5-6) til :whistle: 

Og her sitter jeg i ei seng på sykehuset og lurer på når hun skal våkne igjen. Jeg kjeder meg og får ikke sove mer :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overdriver jeg når jeg reagerer ganske kraftig på at noen skaffer seg valp for så å dra vekk på utenlandsferie etter bare en uke? Og generelt reise veldig mye vekk? Jeg vet jo ikke om det er oppdretter som passer eller andre, er det førstnevnte nå så er det jo vel ikke så ille akkurat, men personlig klarer jeg virkelig ikke helt å skjønne at ferie er viktigere enn å tilbringe tid med ny valp/hund i hus altså. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tinkie skrev:

Ja, jeg tenkte at du kunne unnskyldt deg med at du øvde henne opp til neste blodprøve.. :aww::lol: 

Det er ei rimelig uttrykksfull jordmor som er på jobb. Jeg skulle gjerne sett reaksjonen hennes om jeg hadde sagt noe slikt :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Annik skrev:

Det er ei rimelig uttrykksfull jordmor som er på jobb. Jeg skulle gjerne sett reaksjonen hennes om jeg hadde sagt noe slikt :lol:

Men grattis da, med å ha laget et lite menneske! Føles det rart? Jeg synes det virker kjemperart, å få noe sånt i armene og bare "dette her har du LAGET INNI DEG vær så god" :huh: 

Og kjønnet ditt er ikke fullt så hemmelig nå :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Tinkie skrev:

Men grattis da, med å ha laget et lite menneske! Føles det rart? Jeg synes det virker kjemperart, å få noe sånt i armene og bare "dette her har du LAGET INNI DEG vær så god" :huh: 

Og kjønnet ditt er ikke fullt så hemmelig nå :aww: 

Tusen takk! :D

Og ja, det føltes veldig rart i begynnelsen. Jeg endte opp med en fødsel som varte i bare en time, så jeg rakk vel aldri helt å forberede meg på at "nå skjer det". Siste samtale med jordmor, en halv time før jeg lå på benken/en og en halv time før hun var ute, var at det nok ble baby "i morgen tidlig" :P

Men jeg er også overrasket over hvor fort det føltes helt naturlig. Det eneste som er rart nå, er at jeg kan se tærne mine igjen :D

Kanskje ikke veldig hemmelig nei :lol::lol:

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Annik skrev:

Tusen takk! :D

Og ja, det føltes veldig rart i begynnelsen. Jeg endte opp med en fødsel som varte i bare en time, så jeg rakk vel aldri helt å forberede meg på at "nå skjer det". Siste samtale med jordmor, en halv time før jeg lå på benken/en og en halv time før hun var ute, var at det nok ble baby "i morgen tidlig" :P

Men jeg er også overrasket over hvor fort det føltes helt naturlig. Det eneste som er rart nå, er at jeg kan se tærne mine igjen :D

Hvis det ikke hadde føltes naturlig i tillegg så hadde nok ikke menneskeheten overlevd som art :P Tenk deg om man var i stand til å glemme igjen babyen sin et sted, liksom. Det hadde garantert jeg gjort hvis ikke det hadde vært for slike praktiske hormoner :lol: 

 

Håper tærne er som du husker dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Gikk ut med Biz for at hun bare skulle gå på do kjapt før jeg gikk på badet. Antrekket var da pysj med prikker på og kåpe lukket halvveis igjen. Håret til alle kanter mens jeg prøvde å gni søvnen ut av øynene. Da,akkurat da ser jeg en finsk lapphund og eieren hans som selvfølgelig bor i samme blokk på vei mot den døra vi står foran. Kom ikke unna å hilse da,liksom.:ahappy: haha. Jeg følte meg utrolig flott må jeg si.:P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tinkie skrev:

Hvis det ikke hadde føltes naturlig i tillegg så hadde nok ikke menneskeheten overlevd som art :P Tenk deg om man var i stand til å glemme igjen babyen sin et sted, liksom. Det hadde garantert jeg gjort hvis ikke det hadde vært for slike praktiske hormoner :lol: 

 

Håper tærne er som du husker dem!

Samboeren ble glemt igjen i barnevogn utenfor butikken da han var liten, så det skjer! :lol: Svigermor hadde riktignok ikke rukket å gå veldig mange meter, men likevel :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...