Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
1 time siden, Wachita skrev:

Hun husket ikke hva vetrinæren het. Men det var på Lørenskog sa hun. 

Sikkert Sigbjørn Storli, Evidensia, Lørenskog.

 

I kveld er en BLÆÆÆÆ og SNERRRRR kveld så da passer det å se filmen 3096 dager, den sanne historien om Natascha Kampusch, så kan jeg få ut aggresjonen min på Wolfgang Priklopil..

  • Svar 3.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Han bestod både praktisk og teoretisk eksamen,  flinkeste Bonden min!

Gjett hvem sin lille fineste Fettergutt som har A-hofter og 0-albuer?  

Iskaldt her i dag! Ikke så mange kuldegradene, men sterk og sur vind. Brrr!! Noen som har lyst å se bilde av mitt kommende gull? Synes det er lenge å vente og glede seg "alene", så det må da gå b

Posted Images

Skrevet

See den kaka da! Det er en bjørnebærsjokoladekake, for det var bursdagskaka sambo ville ha. Supersaftig, men jækla irriterende med sånne små frø som er inne i bjørnebær.

IMG_9365.JPG

  • Like 10
Skrevet
1 minutt siden, Tøfflus skrev:

Sikkert Sigbjørn Storli, Evidensia, Lørenskog.

 

I kveld er en BLÆÆÆÆ og SNERRRRR kveld så da passer det å se filmen 3096 dager, den sanne historien om Natascha Kampusch, så kan jeg få ut aggresjonen min på Wolfgang Priklopil..

Hvor går den filmen?  Håper morgendagen blir bedre!

 

Vi har brukt opp terrieren 

16114571_10158228671190171_8653460868038

Meg og da, for jeg sov nesten to timer på sofaen. Skulle bare hvile øya litt... :icon_redface:

  • Like 7
Skrevet
20 timer siden, Paranomia skrev:

Et kapittel er over, en herlig, vakker dame på 92 år tok sine siste åndedrag i dag :heart:
Hun har levd 91 av dem som en ordentlig sprek dame, og det var godt hun fikk slippe nå. Hun har ikke vært kontaktbar siden lørdag/søndag men har stadig hatt smerter. 

Altså, sykehjemmet der er bare helt fantastiske. Vi har blitt kjent med sikkert 20 forskjellige personer, og hver og en av dem er bare så utrolig herlig. Oppriktig interessert i pasienter, oppriktig interessert i faget og oppriktig interessert i pårørende. Aldri vært borti liknende. Ikke èn eneste en vi sitter igjen med et dårlig inntrykk av. I tillegg hadde hun fastvakt HVER eneste natt (ok,utenom en, men da satt det familie der istede) som stadig sa at vi kunne dra hjem dersom vi ønsket det, de lovet å passe godt på henne. I tillegg virket det som de hadde nok ansatte på jobb til enhver tid. Har ikke opplevd en eneste stresset ansatt på de to ukene+ vi har vært der. 

Det er nesten litt merkelig, vi har sittet der dag ut og dag inn i to uker. Hva skal man liksom finne på nå? :P Har sittet to uker og snakket med folk jeg aldri har møtt før en gang, men nå er det nesten så jeg bare vil dra hjem til dem og snakke med de, akkurat som vi har blitt en liten familie. For en fantastisk gjeng mennesker. Kommer oppriktig til å savne de, liksom. Hun hadde ingen egne barn, men likevel hadde hun minst 6 forskjellige personer innom hver dag. Sykehjemmet var helt imponert, de hadde ikke vært borti liknende oppmøte fra familie der de ikke hadde egne barn. 

De har fått kake og hver og en har fått masse skryt og takk. Det fortjener de virkelig. DIT skal jeg når jeg trenger det, altså! 

Vi fikk servert mat til alle måltider, hvis noen gikk ut og røyket kom de løpende inn på rommet for at den som satt igjen (som oftest meg, jeg røyker ikke) ikke skulle sitte alene. De spurte om det gikk bra med oss, de spurte om vi trengte noe, om det var noe de kunne gjøre. Hele tiden :wub: 

I natt skal jeg sove uten å forvente en telefon om at det har skjedd noe. Det blir godt. Har slitt meg ut i to uker så smellen kommer nok veldig straks. Men frem til det skal jeg være glad for at ting ble som de ble. Ingen lever for evig, men dette her var en verdig og flott avslutning på et flott og langt liv. 

:hug:
Er det ikke fantastisk at det finnes sånne mennesker? Jeg er helt overveldet av at noen klarer å vise så mye omsorg overfor folk de ikke kjenner. Vi hadde samme erfaring med sykehjemmet farfar var på de siste årene av sitt liv. Han var ikke mye "tilstede" (fryktelig dement), men måten de tok hånd om farmor når hun var på besøk der var helt utrolig. Farmor og Farfar hadde bryllupsdag på nyttårsaften, og de "feiret" det vel et par-tre ganger mens Farfar var på sykehjemmet, så de stelte i stand et eget bord for de to med roser og levende lys og musserende vin til Farmor, sånn litt bortenfor der de andre spiste. Så utrolig sympatisk. I dagene før Farfar døde var det alltid minst én fra familene tilstede, og de ansatte var så utrolig vennlige. Ikke for overstrømmende, men akkurat passe, og det var tre stykker som kom i begravelsen hans. Det var fint.

-

Jeg må legge meg. Men har fått akutt lakenskrekk. Problematisk.

  • Like 2
Skrevet
35 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Pippin maste og ville ut, jeg kjefta siden det ikke er lenge siden vi var ute. Han maste videre, jeg sa at han skulle holde kjeft men han ga seg ikke. Slapp han ut og han var tydeligvis veldig dårlig i magen. Veldig dårlig samvittighet. Gullebassen min. :(

 

Jeg hadde en sånn morgen for et par dager siden. Gikk ut med Uno som vanlig, han gjorde det han skulle, vi gikk og la oss igjen. Etter bare tre kvarter eller noe begynte han å mase, og jeg ble så irritert... fikk ham til å legge seg i fotenden min, der lå han i fem minutter før han begynte å pipe igjen. Sto opp og gikk ut med ham og var rett og slett ganske gretten, men fikk jo bare så dårlig samvittighet når han stressa avgårde for å finne en busk å rygge seg inn i... ikke direkte dårlig men veldig nøden, selv om han hadde gjort begge deler på første turen. Happy hund etterpå da, gikk rett og la seg da vi kom inn. Og jeg som var så sur...

  • Like 1
Skrevet

Skjønner ikke hvordan jeg alltid greier å somle sånn! Men nå er jeg endelig i seng. Nydusjet og i nypålagt sengetøy :ahappy: Er fortsatt 7 timer til jeg skal opp, så det er mer enn innafor.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenkte å finne meg et glass rødvin i kveld, men når klokken er passert 11 før jeg er klar for det, så får det heller være :aww: 

  • Like 1
Skrevet
23 minutter siden, SFX skrev:

Åh, en får så dårlig samvittighet når en har misforstått eller oversett tegn på det viset. Men de tilgir lett og fort, disse hundene.

 

Man får helt vondt inni seg. Men ja, heldigvis blir man tilgitt, han sprang logrende inn igjen. :heart:

Skrevet
1 time siden, Tøfflus skrev:

Sikkert Sigbjørn Storli, Evidensia, Lørenskog.

 

I kveld er en BLÆÆÆÆ og SNERRRRR kveld så da passer det å se filmen 3096 dager, den sanne historien om Natascha Kampusch, så kan jeg få ut aggresjonen min på Wolfgang Priklopil..

Vi havnet også på den filmen nå og jeg liker ikke å få vite den harde sannheten om slike saker. 

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om at slike saker blir lagd film av for å vise verden heller, for jeg synes ikke at vedkommende som gjør noe slikt skal få noe mer oppmerksomhet enn nødvendig (selv om i denne saken at han er død). 

Guest Christine
Skrevet
4 timer siden, Wachita skrev:

Hun husket ikke hva vetrinæren het. Men det var på Lørenskog sa hun. 

Takk for at du spurte! Kommer langt ved å vite hvor i landet det er også :) 

3 timer siden, Tøfflus skrev:

Sikkert Sigbjørn Storli, Evidensia, Lørenskog.

 

I kveld er en BLÆÆÆÆ og SNERRRRR kveld så da passer det å se filmen 3096 dager, den sanne historien om Natascha Kampusch, så kan jeg få ut aggresjonen min på Wolfgang Priklopil..

Takk! Søkte han opp nå, virker som om han kan sitt ifht tenner etc.

 

Så kommer spørsmålet - kontakte annen veterinær for spørsmål - er det frekt? Vil hovedsakelig fortelle om tilstanden til bikkja, og høre om han har vært borti lignende før. Eller er det like greit å ta seg fri et par dager også kjøre nedover for time?

Skrevet

Jeg kommer til å være trøtt i morgen.... det er 2 timer siden jeg la meg og jeg får ikke sove.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Man roter ikke bort døgnet med ei natt på 3-4 timers søvn.. men strengt tatt så hadde jeg ikke blitt lei meg hvis ungen fant ut at hun skulle sove et par timer (eller 5-6) til :whistle: 

  • Like 1
Skrevet
50 minutter siden, Krutsi skrev:

Man roter ikke bort døgnet med ei natt på 3-4 timers søvn.. men strengt tatt så hadde jeg ikke blitt lei meg hvis ungen fant ut at hun skulle sove et par timer (eller 5-6) til :whistle: 

Og her sitter jeg i ei seng på sykehuset og lurer på når hun skal våkne igjen. Jeg kjeder meg og får ikke sove mer :lol:

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Annik skrev:

Og her sitter jeg i ei seng på sykehuset og lurer på når hun skal våkne igjen. Jeg kjeder meg og får ikke sove mer :lol:

Stikk henne med noe skarpt, så skal du se det blir liv :poke:

  • Like 1
Skrevet

Overdriver jeg når jeg reagerer ganske kraftig på at noen skaffer seg valp for så å dra vekk på utenlandsferie etter bare en uke? Og generelt reise veldig mye vekk? Jeg vet jo ikke om det er oppdretter som passer eller andre, er det førstnevnte nå så er det jo vel ikke så ille akkurat, men personlig klarer jeg virkelig ikke helt å skjønne at ferie er viktigere enn å tilbringe tid med ny valp/hund i hus altså. 

Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

Stikk henne med noe skarpt, så skal du se det blir liv :poke:

Takk for tipset, det funket! :D

Neida, joda... neida... joda! Vi har nettopp tatt blodprøve :lol:

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Annik skrev:

Takk for tipset, det funket! :D

Neida, joda... neida... joda! Vi har nettopp tatt blodprøve :lol:

Ja, jeg tenkte at du kunne unnskyldt deg med at du øvde henne opp til neste blodprøve.. :aww::lol: 

Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

Ja, jeg tenkte at du kunne unnskyldt deg med at du øvde henne opp til neste blodprøve.. :aww::lol: 

Det er ei rimelig uttrykksfull jordmor som er på jobb. Jeg skulle gjerne sett reaksjonen hennes om jeg hadde sagt noe slikt :lol:

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Annik skrev:

Det er ei rimelig uttrykksfull jordmor som er på jobb. Jeg skulle gjerne sett reaksjonen hennes om jeg hadde sagt noe slikt :lol:

Men grattis da, med å ha laget et lite menneske! Føles det rart? Jeg synes det virker kjemperart, å få noe sånt i armene og bare "dette her har du LAGET INNI DEG vær så god" :huh: 

Og kjønnet ditt er ikke fullt så hemmelig nå :aww: 

Skrevet
1 minutt siden, Tinkie skrev:

Men grattis da, med å ha laget et lite menneske! Føles det rart? Jeg synes det virker kjemperart, å få noe sånt i armene og bare "dette her har du LAGET INNI DEG vær så god" :huh: 

Og kjønnet ditt er ikke fullt så hemmelig nå :aww: 

Tusen takk! :D

Og ja, det føltes veldig rart i begynnelsen. Jeg endte opp med en fødsel som varte i bare en time, så jeg rakk vel aldri helt å forberede meg på at "nå skjer det". Siste samtale med jordmor, en halv time før jeg lå på benken/en og en halv time før hun var ute, var at det nok ble baby "i morgen tidlig" :P

Men jeg er også overrasket over hvor fort det føltes helt naturlig. Det eneste som er rart nå, er at jeg kan se tærne mine igjen :D

Kanskje ikke veldig hemmelig nei :lol::lol:

 

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, Annik skrev:

Tusen takk! :D

Og ja, det føltes veldig rart i begynnelsen. Jeg endte opp med en fødsel som varte i bare en time, så jeg rakk vel aldri helt å forberede meg på at "nå skjer det". Siste samtale med jordmor, en halv time før jeg lå på benken/en og en halv time før hun var ute, var at det nok ble baby "i morgen tidlig" :P

Men jeg er også overrasket over hvor fort det føltes helt naturlig. Det eneste som er rart nå, er at jeg kan se tærne mine igjen :D

Hvis det ikke hadde føltes naturlig i tillegg så hadde nok ikke menneskeheten overlevd som art :P Tenk deg om man var i stand til å glemme igjen babyen sin et sted, liksom. Det hadde garantert jeg gjort hvis ikke det hadde vært for slike praktiske hormoner :lol: 

 

Håper tærne er som du husker dem!

Guest Klematis
Skrevet

Gikk ut med Biz for at hun bare skulle gå på do kjapt før jeg gikk på badet. Antrekket var da pysj med prikker på og kåpe lukket halvveis igjen. Håret til alle kanter mens jeg prøvde å gni søvnen ut av øynene. Da,akkurat da ser jeg en finsk lapphund og eieren hans som selvfølgelig bor i samme blokk på vei mot den døra vi står foran. Kom ikke unna å hilse da,liksom.:ahappy: haha. Jeg følte meg utrolig flott må jeg si.:P

 

Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

Hvis det ikke hadde føltes naturlig i tillegg så hadde nok ikke menneskeheten overlevd som art :P Tenk deg om man var i stand til å glemme igjen babyen sin et sted, liksom. Det hadde garantert jeg gjort hvis ikke det hadde vært for slike praktiske hormoner :lol: 

 

Håper tærne er som du husker dem!

Samboeren ble glemt igjen i barnevogn utenfor butikken da han var liten, så det skjer! :lol: Svigermor hadde riktignok ikke rukket å gå veldig mange meter, men likevel :lol:

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...