Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase bør jeg velge


Tormod
 Share

Recommended Posts

Savner litt det å ha ei bikkje i huset. For 6-7år tilbake hadde vi en samojed som vi måtte omplassere pga livssituasjonen. Har altid hatt bikkje i huset når jeg var mindre, stort sett vorster, elgbikkje og en flatcoat retriver.
Vi er en familie på 4, med 2 gutter som er 3 og 5 år, bor landlig til og har stor tomt og lite naboer. 
Er ute etter en hund som går bra sammen med unger og som ikke er for aktiv og egen, men skal kunne brukes på jakt da jeg er glad i å jakte rein og elg. Ikke ute etter løsbikkje, men mer ute etter ei band bikkje.
Svogeren min har ei Finsk lapphund tispe, den rasen virker veldig rolig, men litt skvetten, men det jeg har lest om denne rasen så tror jeg den passer ganske bra til de kriteriene vi har til ei bikkje.

Noen som har tips til rase som kan være aktuell, bør ikke være for stor, lang eller korthåra spiller ingen rolle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med norsk grå elghund? Eller den sorte varianten? :wub:  En jeg kjente da jeg var barn hadde denne rasen og den var så herlig og glad og kosete hund. Savner den hunden.

Hvis du liker finsk lapphund og samoyed. Hvorfor ikke få deg en sånn en? Eller svensk lapphund? Lapsk vallhund? Hva med finsk spets? Men alle disse er vell ikke typiske jakthunder. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojed er nok ikke aktuelt, er flotte hunder men de krever for mye mosjon og de er for sta og de blir for store. Har tenkt tanken på vanlig grå elghund, den vi hadde før når jeg var liten var veldig snill, men er vanskelig å venne de av med bjeffing og samboeren min er ikke helt fan av de. Men den svarte typen har jeg ikke tenkt på, de er jo som regel litt mindre enn den grå typen?? 

Når jeg sier at jeg vil ha en hund som ikke er så aktiv mener jeg en hund som ikke må ha 1-2timers tur hver dag slik samojeden jeg hadde var avhengig av. Må også kunne slippe den ut av døra om morran uten at den stikker av ( dette er jo mye trening som skal til). Jakta består av en veldig liten del av grunnen til at jeg vil ha hund så er ikke ute etter no rein jaktbikkje, men er jo fint om man hadde kunne kombinere det med alt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En jakthund vil nok nødvendigvis kreve en del mosjon i hverdagen, den skal jo helst være i god form hele året, og ikke plutselig mange timer på jakt i en kort periode.

Lapphundene er nok lettere å få til å holde seg i nærheten enn mange jakthunder, siden de også er brukt som gjeterhunder. Jeg tenker nok at en svensk eller finsk lapphund ville passe dere bra ut fra det du beskriver.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk springer spaniel brukes av en del som kortdrivende på jakt, spesielt hjort og rådyr,  i tillegg til ettersøk. Den er enkel å dressere, har kort radius fra eier når den er løs, og er en sosial og vennlig hund.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/29/2016 at 5:32 PM, Pringlen skrev:

Jeg tenkte også svart elghund. En perfekt bandhund. Fin størrelse. Og så er det å støtte en av de utrydningstruede Norske rasene :)

Expand  

Men er ikke de ganske variable i gemyttet? Og så dette med å kunne slippe dem ut av døra om morgenen.. hund ute uten tilsyn er jeg veldig lite fan av (jeg vokste opp i en tid det var vanlig at folk gjorde med bikkjene sine, det var ikke greit..) men da skal man velge jakthund med omhu altså.. det er naturlig for dem å dra ut etter vilt. Tør dog ikke uttale meg om spaniels, om de ville holde seg hjemme om de var ute alene. Finsk lapphund er nok en god ide da.

Du må også tenke på at det må være en rase som er robust i forhold til barn (det er nemlig ingen selvfølge). Når det gjelder jaktdelen du ønsker å bruke hunden til, du tenker at den skal spore for deg i bånd kombinert med overvær?  Mange hunder som kan læres opp til å spore spesifikt elg eller rein, gå på overvær, uten å være "konvensjonelle" jakthunder - det blir som en lydighetsøvelse, en treningssak (vår kelpier, gjeterhunder, har vi oppmuntret til å støkke skogsfugl feks, og gubben har brukt dem til skogsfugl-jakt. De er ikke så gode som spesialiserte fuglehunder selvfølgelig, men duger i en skog hvor det er ulv og det er vesentlig at bikkjene alltid er tett innil oss så vi kan passe dem. De har ikke i sin natur å støkke skogsfugl, men hver gang en fugl fløy opp fikk de tennisball å leke med, den ultimate belønningen for dem, og etterhvert så søkte de aktivt å støkke fugl for å kunne få leke med den velsignede tennisballen..). Synes retrievere er fine hunder jeg.. spesielt flatcoated retiever (men livlig hund) og labrador. Og disse hundene ville absolutt kunne trenes til spor/overvær søk. Men som sagt, det ligger litt trening i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/30/2016 at 9:58 AM, TonjeM skrev:

Men er ikke de ganske variable i gemyttet? Og så dette med å kunne slippe dem ut av døra om morgenen.. hund ute uten tilsyn er jeg veldig lite fan av (jeg vokste opp i en tid det var vanlig at folk gjorde med bikkjene sine, det var ikke greit..) men da skal man velge jakthund med omhu altså.. det er naturlig for dem å dra ut etter vilt. Tør dog ikke uttale meg om spaniels, om de ville holde seg hjemme om de var ute alene. Finsk lapphund er nok en god ide da.

Du må også tenke på at det må være en rase som er robust i forhold til barn (det er nemlig ingen selvfølge). Når det gjelder jaktdelen du ønsker å bruke hunden til, du tenker at den skal spore for deg i bånd kombinert med overvær?  Mange hunder som kan læres opp til å spore spesifikt elg eller rein, gå på overvær, uten å være "konvensjonelle" jakthunder - det blir som en lydighetsøvelse, en treningssak (vår kelpier, gjeterhunder, har vi oppmuntret til å støkke skogsfugl feks, og gubben har brukt dem til skogsfugl-jakt. De er ikke så gode som spesialiserte fuglehunder selvfølgelig, men duger i en skog hvor det er ulv og det er vesentlig at bikkjene alltid er tett innil oss så vi kan passe dem. De har ikke i sin natur å støkke skogsfugl, men hver gang en fugl fløy opp fikk de tennisball å leke med, den ultimate belønningen for dem, og etterhvert så søkte de aktivt å støkke fugl for å kunne få leke med den velsignede tennisballen..). Synes retrievere er fine hunder jeg.. spesielt flatcoated retiever (men livlig hund) og labrador. Og disse hundene ville absolutt kunne trenes til spor/overvær søk. Men som sagt, det ligger litt trening i det.

Expand  

Det jeg kjenner til av svarthunder er ikke noe dårligere mentalt enn lapphunder, heller tvert i mot. Men det kan godt hende det finnes dårlige svarthunder, altså. 

Men nei, de fleste jakthunder slipper du ikke bare ut uten tilsyn. Selv om de fleste kan luftes løs på gårdsplassen med tilsyn.

Da er nok spaniels og retrivere mer egnet ja (hvis det er viktig at hunden skal fungere som løs gårdshund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min finske lapphund har kort radius og går mye løs. Hun er meget stødig i hodet, utpreget vennlig mot alt og alle, og ville fungert utmerket i en familie. Hun er på ingen måte krevende på noe vis. Men hun er jo ingen jakthund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har heller ikke noe å utsette på de svarte elghundene jeg kjenner. Sosiale og omgjengelige bikkjer med stabile nerver som fungerer like godt i skogen som inne med familien. Mindre enn den grå, noen er jo bittesmå. Ikke er det så mye lyd i dem heller, mer lyd i lapphundene etter min erfaring. Som bandhund ville jeg helt klart valgt en svart.

Nå er jeg en person som tenker at skal man ha hund til et spesielt formål, så kjøper man en rase og etter foreldredyr som har vist at de fungerer til det formålet. Hvorfor gjøre det vanskeligere enn det trenger å være.  En svart elghund vil passe like godt som familiehund som en lapphund, ikke er de mer krevende i form av mosjon heller.
Den eneste fordelen med lapphunden slik jeg ser det, er at det er mer sannsynlig at man får en hund som kan gå løs på tunet og holder seg der. Men det er da ikke verre enn at man kan sette på et langbånd eller gjerde inn noe tomt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en lapphund som nå er blitt 1,5 år. Han har ikke liten radius på tur, men stikker heller ikke av. Han har dog etter han ble ett år begynt å komme i klinsj med andre hannhunder og får dermed ikke lov å gå løs der jeg vet vi kan møte andre. Han elsker mennesker i alle størrelser. 

Vår er rolig inne HVIS han får det han trenger av mosjon og hodebry. Han hadde ikke vært fornøyd med å bli sluppet ut i hagen på morningen, for så å kanskje få en tur på 1-2 timer på ettermiddagen. Vi gir han i tillegg en del hodebry hjemme (trener ulike triks, gir oppgaver), trener agility og litt spor/smeller på siden av. Så kan man jo spørre seg om vår er født sånn eller blitt sånn?

Jeg mener det er viktig å belage seg på at hvis du går for en lapphund så må du la den få bruke hodet sitt. Når det er sagt så vet jeg om FL tisper der det er så vidt de kommer seg fremover på ag banen og på tur, og som ikke vil gå tur på morgningen.

 

Skulle jeg jaktet hadde jeg sett på jakthunder som nevnt over. Når det er sagt så er det flere lapphunder som er flinke til å gå spor. :)

 

Lykke til i valget!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...