Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Savner litt det å ha ei bikkje i huset. For 6-7år tilbake hadde vi en samojed som vi måtte omplassere pga livssituasjonen. Har altid hatt bikkje i huset når jeg var mindre, stort sett vorster, elgbikkje og en flatcoat retriver.
Vi er en familie på 4, med 2 gutter som er 3 og 5 år, bor landlig til og har stor tomt og lite naboer. 
Er ute etter en hund som går bra sammen med unger og som ikke er for aktiv og egen, men skal kunne brukes på jakt da jeg er glad i å jakte rein og elg. Ikke ute etter løsbikkje, men mer ute etter ei band bikkje.
Svogeren min har ei Finsk lapphund tispe, den rasen virker veldig rolig, men litt skvetten, men det jeg har lest om denne rasen så tror jeg den passer ganske bra til de kriteriene vi har til ei bikkje.

Noen som har tips til rase som kan være aktuell, bør ikke være for stor, lang eller korthåra spiller ingen rolle.

Skrevet

Hva med norsk grå elghund? Eller den sorte varianten? :wub:  En jeg kjente da jeg var barn hadde denne rasen og den var så herlig og glad og kosete hund. Savner den hunden.

Hvis du liker finsk lapphund og samoyed. Hvorfor ikke få deg en sånn en? Eller svensk lapphund? Lapsk vallhund? Hva med finsk spets? Men alle disse er vell ikke typiske jakthunder. ?

Skrevet

Samojed er nok ikke aktuelt, er flotte hunder men de krever for mye mosjon og de er for sta og de blir for store. Har tenkt tanken på vanlig grå elghund, den vi hadde før når jeg var liten var veldig snill, men er vanskelig å venne de av med bjeffing og samboeren min er ikke helt fan av de. Men den svarte typen har jeg ikke tenkt på, de er jo som regel litt mindre enn den grå typen?? 

Når jeg sier at jeg vil ha en hund som ikke er så aktiv mener jeg en hund som ikke må ha 1-2timers tur hver dag slik samojeden jeg hadde var avhengig av. Må også kunne slippe den ut av døra om morran uten at den stikker av ( dette er jo mye trening som skal til). Jakta består av en veldig liten del av grunnen til at jeg vil ha hund så er ikke ute etter no rein jaktbikkje, men er jo fint om man hadde kunne kombinere det med alt annet.

Skrevet

En jakthund vil nok nødvendigvis kreve en del mosjon i hverdagen, den skal jo helst være i god form hele året, og ikke plutselig mange timer på jakt i en kort periode.

Lapphundene er nok lettere å få til å holde seg i nærheten enn mange jakthunder, siden de også er brukt som gjeterhunder. Jeg tenker nok at en svensk eller finsk lapphund ville passe dere bra ut fra det du beskriver.

  • Like 2
Skrevet

Engelsk springer spaniel brukes av en del som kortdrivende på jakt, spesielt hjort og rådyr,  i tillegg til ettersøk. Den er enkel å dressere, har kort radius fra eier når den er løs, og er en sosial og vennlig hund.
 

Skrevet
16 timer siden, Pringlen skrev:

Jeg tenkte også svart elghund. En perfekt bandhund. Fin størrelse. Og så er det å støtte en av de utrydningstruede Norske rasene :)

Men er ikke de ganske variable i gemyttet? Og så dette med å kunne slippe dem ut av døra om morgenen.. hund ute uten tilsyn er jeg veldig lite fan av (jeg vokste opp i en tid det var vanlig at folk gjorde med bikkjene sine, det var ikke greit..) men da skal man velge jakthund med omhu altså.. det er naturlig for dem å dra ut etter vilt. Tør dog ikke uttale meg om spaniels, om de ville holde seg hjemme om de var ute alene. Finsk lapphund er nok en god ide da.

Du må også tenke på at det må være en rase som er robust i forhold til barn (det er nemlig ingen selvfølge). Når det gjelder jaktdelen du ønsker å bruke hunden til, du tenker at den skal spore for deg i bånd kombinert med overvær?  Mange hunder som kan læres opp til å spore spesifikt elg eller rein, gå på overvær, uten å være "konvensjonelle" jakthunder - det blir som en lydighetsøvelse, en treningssak (vår kelpier, gjeterhunder, har vi oppmuntret til å støkke skogsfugl feks, og gubben har brukt dem til skogsfugl-jakt. De er ikke så gode som spesialiserte fuglehunder selvfølgelig, men duger i en skog hvor det er ulv og det er vesentlig at bikkjene alltid er tett innil oss så vi kan passe dem. De har ikke i sin natur å støkke skogsfugl, men hver gang en fugl fløy opp fikk de tennisball å leke med, den ultimate belønningen for dem, og etterhvert så søkte de aktivt å støkke fugl for å kunne få leke med den velsignede tennisballen..). Synes retrievere er fine hunder jeg.. spesielt flatcoated retiever (men livlig hund) og labrador. Og disse hundene ville absolutt kunne trenes til spor/overvær søk. Men som sagt, det ligger litt trening i det.

Skrevet
46 minutter siden, TonjeM skrev:

Men er ikke de ganske variable i gemyttet? Og så dette med å kunne slippe dem ut av døra om morgenen.. hund ute uten tilsyn er jeg veldig lite fan av (jeg vokste opp i en tid det var vanlig at folk gjorde med bikkjene sine, det var ikke greit..) men da skal man velge jakthund med omhu altså.. det er naturlig for dem å dra ut etter vilt. Tør dog ikke uttale meg om spaniels, om de ville holde seg hjemme om de var ute alene. Finsk lapphund er nok en god ide da.

Du må også tenke på at det må være en rase som er robust i forhold til barn (det er nemlig ingen selvfølge). Når det gjelder jaktdelen du ønsker å bruke hunden til, du tenker at den skal spore for deg i bånd kombinert med overvær?  Mange hunder som kan læres opp til å spore spesifikt elg eller rein, gå på overvær, uten å være "konvensjonelle" jakthunder - det blir som en lydighetsøvelse, en treningssak (vår kelpier, gjeterhunder, har vi oppmuntret til å støkke skogsfugl feks, og gubben har brukt dem til skogsfugl-jakt. De er ikke så gode som spesialiserte fuglehunder selvfølgelig, men duger i en skog hvor det er ulv og det er vesentlig at bikkjene alltid er tett innil oss så vi kan passe dem. De har ikke i sin natur å støkke skogsfugl, men hver gang en fugl fløy opp fikk de tennisball å leke med, den ultimate belønningen for dem, og etterhvert så søkte de aktivt å støkke fugl for å kunne få leke med den velsignede tennisballen..). Synes retrievere er fine hunder jeg.. spesielt flatcoated retiever (men livlig hund) og labrador. Og disse hundene ville absolutt kunne trenes til spor/overvær søk. Men som sagt, det ligger litt trening i det.

Det jeg kjenner til av svarthunder er ikke noe dårligere mentalt enn lapphunder, heller tvert i mot. Men det kan godt hende det finnes dårlige svarthunder, altså. 

Men nei, de fleste jakthunder slipper du ikke bare ut uten tilsyn. Selv om de fleste kan luftes løs på gårdsplassen med tilsyn.

Da er nok spaniels og retrivere mer egnet ja (hvis det er viktig at hunden skal fungere som løs gårdshund)

Guest Klematis
Skrevet

Min finske lapphund har kort radius og går mye løs. Hun er meget stødig i hodet, utpreget vennlig mot alt og alle, og ville fungert utmerket i en familie. Hun er på ingen måte krevende på noe vis. Men hun er jo ingen jakthund.

Skrevet

Har heller ikke noe å utsette på de svarte elghundene jeg kjenner. Sosiale og omgjengelige bikkjer med stabile nerver som fungerer like godt i skogen som inne med familien. Mindre enn den grå, noen er jo bittesmå. Ikke er det så mye lyd i dem heller, mer lyd i lapphundene etter min erfaring. Som bandhund ville jeg helt klart valgt en svart.

Nå er jeg en person som tenker at skal man ha hund til et spesielt formål, så kjøper man en rase og etter foreldredyr som har vist at de fungerer til det formålet. Hvorfor gjøre det vanskeligere enn det trenger å være.  En svart elghund vil passe like godt som familiehund som en lapphund, ikke er de mer krevende i form av mosjon heller.
Den eneste fordelen med lapphunden slik jeg ser det, er at det er mer sannsynlig at man får en hund som kan gå løs på tunet og holder seg der. Men det er da ikke verre enn at man kan sette på et langbånd eller gjerde inn noe tomt.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har en lapphund som nå er blitt 1,5 år. Han har ikke liten radius på tur, men stikker heller ikke av. Han har dog etter han ble ett år begynt å komme i klinsj med andre hannhunder og får dermed ikke lov å gå løs der jeg vet vi kan møte andre. Han elsker mennesker i alle størrelser. 

Vår er rolig inne HVIS han får det han trenger av mosjon og hodebry. Han hadde ikke vært fornøyd med å bli sluppet ut i hagen på morningen, for så å kanskje få en tur på 1-2 timer på ettermiddagen. Vi gir han i tillegg en del hodebry hjemme (trener ulike triks, gir oppgaver), trener agility og litt spor/smeller på siden av. Så kan man jo spørre seg om vår er født sånn eller blitt sånn?

Jeg mener det er viktig å belage seg på at hvis du går for en lapphund så må du la den få bruke hodet sitt. Når det er sagt så vet jeg om FL tisper der det er så vidt de kommer seg fremover på ag banen og på tur, og som ikke vil gå tur på morgningen.

 

Skulle jeg jaktet hadde jeg sett på jakthunder som nevnt over. Når det er sagt så er det flere lapphunder som er flinke til å gå spor. :)

 

Lykke til i valget!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...