Gå til innhold
Hundesonen.no

Stadig i tankeboksen


Gjest
 Share

Recommended Posts

Guest Christine
10 timer siden, Pringlen skrev:

Nei, men da var det kelpie igjen, da...

Jeg ville ikke anbefalt kelpie som ag-hund til ei ung jente som ikke har løpt så mye ag. Du lar ikke barnet øvelseskjøre med Ferrari om du heller har muligheten til å la barnet lære seg å kjøre Golf. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kan nå bare være så enkelt som personlig smak? Man kan jo ha møtt mange, og bare ikke liker dem rett og slett. Væremåten og hele pakken selv om den i teorien kan passe. Jeg har i teorien maaange raser

Nå er det vel heller ingen nyhet at "mye hund"  ofte egentlig er "mye diller i hodet".....

Hva med en dverg- eller mellompuddel? De er jo lette i kroppen og spretne i hvert fall. Litt ulempe med pelsen dog... men om den ikke skal stilles, så kan den jo holdes kortklipt. Jeg fikk jo en bedli

Posted Images

Just now, Christine said:

Jeg ville ikke anbefalt kelpie som ag-hund til ei ung jente som ikke har løpt så mye ag. Du lar ikke barnet øvelseskjøre med Ferrari om du heller har muligheten til å la barnet lære seg å kjøre Golf. 

Det blir IKKE kelpie:D
DET kan jeg love deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En engelsk springer som henger noenlunde sammen fysisk, skal da ikke ha noen verdens problemer med ag, og oppfyller vel deres andre krav også. I Sverige er det flere som gjør det veldig bra i høye klasser (Bl.a. to vakre, store hannhunder). Får datteren din sin egen, som hun trener og starter tidlig med grunnleggende ag-øvelser, er det en fantastisk rase å prøve og feile med. Enkle, blide, med på alt, og krever ikke allverden hvis hun mister interessen og bare vil ha hund. I tillegg kan den jo selvsagt stilles hvis dere velger en valp med litt potensiale også der. 

Mine har alle vært godt bygget, og hadde jeg hatt interessen er det absolutt ikke hundene jeg hadde vært bekymret for ? Min yngste er et arbeidsjern med fantastisk kontakt og iver, og er et prakteksempel på en (hittil) sunt bygget hund med enorm kapasitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Evelzz said:

En engelsk springer som henger noenlunde sammen fysisk, skal da ikke ha noen verdens problemer med ag, og oppfyller vel deres andre krav også. I Sverige er det flere som gjør det veldig bra i høye klasser (Bl.a. to vakre, store hannhunder). Får datteren din sin egen, som hun trener og starter tidlig med grunnleggende ag-øvelser, er det en fantastisk rase å prøve og feile med. Enkle, blide, med på alt, og krever ikke allverden hvis hun mister interessen og bare vil ha hund. I tillegg kan den jo selvsagt stilles hvis dere velger en valp med litt potensiale også der. 

Mine har alle vært godt bygget, og hadde jeg hatt interessen er det absolutt ikke hundene jeg hadde vært bekymret for ? Min yngste er et arbeidsjern med fantastisk kontakt og iver, og er et prakteksempel på en (hittil) sunt bygget hund med enorm kapasitet.

Hun er for stor(høyde). Og jeg er ikke helt enig i dette med bygning og belastning (bevegelsesmekanikk er innefor min sub-spesialitet, profesjonelt) :)  Truncus på spaniels har en annen fasong enn på feks setter, som jeg mener er mer optimalt bygget for hinderhopping, rent mekanisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, enna skrev:

Hun er for stor(høyde). Og jeg er ikke helt enig i dette med bygning og belastning (bevegelsesmekanikk er innefor min sub-spesialitet, profesjonelt) :)  Truncus på spaniels har en annen fasong enn på feks setter, som jeg mener er mer optimalt bygget for hinderhopping, rent mekanisk.

Hvem er for stor? Lotta? 

Det er lov å være uenig, men uavhengig av spesialiteter, så har jeg sjeldent eller aldri hørt om belastningsskader på springere som har vært i mye aktivitet (jakt, snørekjøring, ag, etc.). At det kan ha noe å si hvis du har tenkt å trene beinhardt med høye hindre hver dag i årevis kan muligens være et poeng (uten at noen såvidt meg bekjent har testet det), men selvsagt tåler en springer akkurat like godt som andre raser å trene ag på hobby og normal konkurransebasis så lenge de ikke er veldig dårlig bygget eller har andre helseproblemer :)  

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Shlush skrev:

Da vil jeg si at en jaktcocker også burde være av listen. den er like "ille" om ikke værre enn kelpie ? det er MYE hund.

Men antall kg er det jo en del forskjell på da. Gal hund str 10 kg er lettere å håndtere enn gal hund str 20 kg :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Turb skrev:

Men antall kg er det jo en del forskjell på da. Gal hund str 10 kg er lettere å håndtere enn gal hund str 20 kg :P 

For å si det slik... antall kg på en jaktcocker gjør den ikke enklere å trene ? ikke når alt går i hundreoghelvette med lynkjappe bevegelser... krever sin eier å trene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Shlush skrev:

For å si det slik... antall kg på en jaktcocker gjør den ikke enklere å trene ? ikke når alt går i hundreoghelvette med lynkjappe bevegelser... krever sin eier å trene!

Nei, men enklere for ei ung jente størrelsesmessig.

Skal jeg begynne med ag skal jeg ha bulldog, eller pekingneser, eller skilpadde :P 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Turb skrev:

Nei, men enklere for ei ung jente størrelsesmessig.

Skal jeg begynne med ag skal jeg ha bulldog, eller pekingneser, eller skilpadde :P 

Da bør de nok se på engelsk cocker spaniel ikke jaktlinjer ? jeg syns ikke jaktcocker egner seg for en færsk ung jente . 

 

Haha! skilpadde ??

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Shlush skrev:

Pumi er ikke værre enn kelpie og jaktcocker ☺ Men Pumi bjeffer værre enn værst ??

Jeg kjenner ikke så godt til jaktcocker, men jeg kjenner godt til kelpie, og har trent med litt pumier. Og de pumiene jeg kjenner er "verre" enn kelpiene jeg kjenner. Det kan absolutt være individbasert eller eiere som ikke helt har kontroll, og del av det er nok også at de bjeffer så fælt at det er vanskelig å holde helt fokus.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner at det er dumt sheltie er uaktuelt jeg :) Det er jo en god agilityhund! Men papillon er ikke dumt, mange gode der som er kjappe i AG. Hvor egna de evt er til annen trening aner jeg dog ikke. Men mange raser liker AG fordi det er mye fart og spenning :) 

 

fikk nesten lyst på papillon selv jo! haha :P 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he ;) 
Igjen - takk for alle innspill.

Jeg har fått klaret opp i hodet ift hva som er viktig for oss å ha fokus på og hva vi kan kompromisse på. Og uansett hva vi faller ned på av rase vil noen nikke enig og andre himle med øynene. Diskusjoner rundt hvorfor våre valg blir slik eller slik er sidespor jeg ikke ser noen grunn til å følge inn på.

Så videre diskusjon rundt våre preferanser har liten hensikt.
Vi har vel egentlig i løpet av de to siste dagene funnet ut hvilke raser vi vil se ekstra på. Med en viss magefølelse for hvilken vi til slutt ender opp med. Så jeg har fått det jeg trenger ut av denne tråden :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, tonjek skrev:

Jeg lurer fælt på hvorfor sheltie er uaktuelt. Bare sånn fordi jeg er vanvittig nysgjerrig emoji16.png

Kan nå bare være så enkelt som personlig smak? Man kan jo ha møtt mange, og bare ikke liker dem rett og slett. Væremåten og hele pakken selv om den i teorien kan passe. Jeg har i teorien maaange raser som kan passe mine kriterier til hvordan vi lever vårt liv, og hva jeg ønsker å gjøre med hunden men de aller fleste hadde jeg mislikt å leve med vet jeg, etter å ha møtt rasene mye. Selv om det passer i teorien betyr ikke det at man vil trives med rasen uten at det trenger å være noe mer enn det.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan nå bare være så enkelt som personlig smak? Man kan jo ha møtt mange, og bare ikke liker dem rett og slett. Væremåten og hele pakken selv om den i teorien kan passe. Jeg har i teorien maaange raser som kan passe mine kriterier til hvordan vi lever vårt liv, og hva jeg ønsker å gjøre med hunden men de aller fleste hadde jeg mislikt å leve med vet jeg, etter å ha møtt rasene mye. Selv om det passer i teorien betyr ikke det at man vil trives med rasen uten at det trenger å være noe mer enn det.

Det var ikke ment som kritikk, altså, kun nysgjerrighet [emoji14]
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som pumi eier kan jeg jo tipse om å møte mange pumier før dere evt går for den. Men ut i fra hva jeg leser i innleggene til TS har jeg mer magefølelse på puddel. Pumi er mye hund. Det er dårlig impulskontroll, en vanvittig rask reaksjonsevne og bikker lett over i stress. Det er mye lyd, mye egne meninger. Min har veldig god avknapp inne men en ikke eksisterende avknapp ute. Ikke uvanlig at de gjeter feks biler. Og min reagerer veldig på mitt eget stressnivå så er man lettstresset av personlighet kan man få en utfordring ?? jeg elsker rasen men har full forståelse for at det ikke er en hund for alle ? (Må kanskje presisere at selvfølgelig er ikke alle pumier som det jeg beskriver) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte også bort sheltie for mellompuddel for noen år siden, selv om datterbarnet også hadde sheltie på ønskelista, og sheltie oppfyller kravene. Det var ikke noen spesielt god grunn til det utover at jeg ikke har sansen for sheltier. Det er også mye enklere å finne mentalt bra mellompudler enn mentalt bra sheltier - for sorry, det er mye rart på sheltien som går for å være bra nok, og bra nok er ikke bra nok for meg :aww: 

1 minutt siden, roxie88 skrev:

Som pumi eier kan jeg jo tipse om å møte mange pumier før dere evt går for den. Men ut i fra hva jeg leser i innleggene til TS har jeg mer magefølelse på puddel. Pumi er mye hund. Det er dårlig impulskontroll, en vanvittig rask reaksjonsevne og bikker lett over i stress. Det er mye lyd, mye egne meninger. Min har veldig god avknapp inne men en ikke eksisterende avknapp ute. Ikke uvanlig at de gjeter feks biler. Og min reagerer veldig på mitt eget stressnivå så er man lettstresset av personlighet kan man få en utfordring ?? jeg elsker rasen men har full forståelse for at det ikke er en hund for alle ? (Må kanskje presisere at selvfølgelig er ikke alle pumier som det jeg beskriver) 

Det er mulig jeg tråkker på noen tær eller i en salat eller noe, men det jeg har uthevet her er ikke nødvendigvis hvordan "mye hund" er. Det er hund som er dårlig sammensatt mentalt. 

Min terv reagerer også på meg, ikke nødvendigvis stressnivå, men humør, form og alt det der. Jeg mener hun er sånn fordi hun er usikker mentalt, derfor blir hun overfølsom for særlig meg men også omgivelsene våre, fordi hun trenger å føle at hun har kontroll og derfor leser alt hele tiden. Det er ikke noe jeg ser på som spesielt positivt, hverken om henne mentalt, eller for henne i dagliglivet, hun har det veldig slitsomt til tider. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...