Gå til innhold
Hundesonen.no

Stadig i tankeboksen


Recommended Posts

Skrevet

Vi har ennå ikke landet på hvilken hund som er best egnet som hund for datter her i heimen. For tiden trener hun med Lotta, agility, en ikke helt optimal løsning. Dels fordi Lotta er så fiksert på MEG at hun til stadighet bryter kontakt med datteren min for å lete etter meg (sist gang i dag under konkurranse, og da var jeg ikke engang i hallen, men fikk en annen person til å filme det hele for meg. Og tydelig at hun lette etter mor...). Dels fordi jeg syns Lotta er i tyngste laget for agility (for all del- hun er atletisk og holdes langt slankere enn gjennomsnittet av springere.....) og jeg vil helst unngå at hun får slitasje på ledd og knokler. Og datteren min syns Lotta er i største laget med sine ca 50 cm i skulderhøyde, i tillegg til at hun er veldig  "het" i hodet og det krever mye av en så ung fører både under trening og før konkurranser for å holde hunden samlet.  I tillegg trener JEG mye med Lotta (smeller, lydighet mm), og dermed blir det veldig mye aktivitet på Lotta, til tider nok litt for mye (selv om hun har veldig stor kapasitet).

Så. Vi har-dvs mest jeg - med innspill fra datter -tenkt mye frem og tilbake og rundt mange ulike raser. Vi har ganske mange "krav", ift hva som vi fungere. Hunden skal både virke i familien her, fungere som trenings-og konkurransehund i agility for Datter, og gå godt sammen med resten av flokken. Springeren går godt overens med de aller fleste andre hunder (hun er ikke superfan av schnauzere....), men frk Dachs er selektiv.

Listen vi har endt opp med så langt:
En hund som er under 43 cm i skuldehøyde (altså middels eller liten i agility). Ikke for liten heller da er risikoen tilstede for at noen av de mindre finmotoriske kan komme til å tråkke på den, ev sette seg på den...

Kort pels (helst) ev ikke stellkrevende hvis litt pelslengde.

Må gå overens med de andre hundene i huset (spesielt da dachsen).

Energisk. Uten mye stress (klar over at dette er individbasert, men generelt trekk for rasen er det jeg må gå etter i første omgang), siden det er en ung jente som skal handle hunden (regner med å gå til innkjøp av den når hun er ca 14 år). Hunder med for lavt energinivå funker ikke i familien her heller - vi er en litt "hektisk" familie med tempo, så hundene må være av samme sorten.

Være egnet for agility. Og samtidig samlet i hodet.

Ikke ha ekstreme jaktinstinkter slik at hunden i utgangsunktet aldri kan gå løs.

 

Så langt har vi vært innom en del raser.
Sheltie er IKKE aktuelt i det hele tatt. Så ingen grunn til å foreslå den.

Jenta har selv egne preferanser i retning av jack russell, jeg syns en del av dem enten er altfor daffe, eller altfor stressa. Og jeg er skeptisk til kombinasjonen JR og dachs.

Pumi står på lista som aktuell kandidat. Den omtales som egnet for agility, jeg TROR utfra det jeg har sett og hørt at den kan greit overens med dachsen og være energisk nok for familien her. Jeg er ikke helt overbevist ennå av grunner jeg ikke vet selv engang, bare magefølelse...

Buhund . Absolutt en rase jeg kan tenke meg å ha i hus. Vi har hatt spisshunder før og syns de er greie hunder. Bjeffing bekymrer meg ikke - hunden vil sannsynligvis få lite ork og tid til å aktivisere seg selv med meningsløs bjeffing. Det står på nettsiden at de er "egnet også for agility", men kjenner ingen som bruker rasen til det, så vet ikke hvor egnet de er. Fordelen e som sagt at jeg tror en buhund vil fungere bra sammen med de andre hundene og familien som helhet her. Men den bør virke som agilityhund, spesielt siden hun har ambisjoner.

Ellers har vi vært innom og forkastet ganske mange raser. Av og til tenker jeg at "sørentute - kanskje vi bare skal finne en veldig liten BC-tispe og go-for-it"...da har Datter en agilityhund som forhåpentligvis er trenbar, har mye energi, lettdressert, og sannsynligvis rimelig omgjengelig ift de andre hundene vi har i huset...

 




 

 

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kan nå bare være så enkelt som personlig smak? Man kan jo ha møtt mange, og bare ikke liker dem rett og slett. Væremåten og hele pakken selv om den i teorien kan passe. Jeg har i teorien maaange raser

Nå er det vel heller ingen nyhet at "mye hund"  ofte egentlig er "mye diller i hodet".....

Hva med en dverg- eller mellompuddel? De er jo lette i kroppen og spretne i hvert fall. Litt ulempe med pelsen dog... men om den ikke skal stilles, så kan den jo holdes kortklipt. Jeg fikk jo en bedli

Posted Images

Skrevet

Jeg vil gjerne foreslå staff (for nesten 1 gang?) men jeg har på følelsen at dere ikke vil ha den sammekjønnsaggresiviteten som kan følge med.

Pincher? Parson russel?

Skrevet

@Stine Tenker du på dvergpinscher? Standard er kan være ganske tung å motivere, og kan ha en del jakt (ganske variablet på individ).

Men hvorfor er ikke dsg nevnt? Hvis dere ser på jrt men ikke liker den helt, så pleier jeg å definere dsg som "rundere både i kroppen og gemyttet". Jeg mener å huske at du kjenner noen av de fra før, men ikke hva du har sagt om dem, @enna?

Eller hva med kelpie?

Akkurat nå, Red Merle skrev:

Kom til å tenke på Dansk Svensk Gårdshund jeg.. Men den er kanskje litt sta ?


Ikke spesielt sta nei, ganske lettlærte, trenger litt motivasjon, men flotte ag-hunder.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

@Stine Tenker du på dvergpinscher? Standard er kan være ganske tung å motivere, og kan ha en del jakt (ganske variablet på individ).

Men hvorfor er ikke dsg nevnt? Hvis dere ser på jrt men ikke liker den helt, så pleier jeg å definere dsg som "rundere både i kroppen og gemyttet". Jeg mener å huske at du kjenner noen av de fra før, men ikke hva du har sagt om dem, @enna?

Eller hva med kelpie?

Tenkte på standard, de jeg har møtt har vært kvikke og lærevillige :) Men kan godt hende at de fleste er litt tunge å motivere, har ikke så god kunnskap om de :)

Skrevet
4 minutes ago, Stine said:

Jeg vil gjerne foreslå staff (for nesten 1 gang?) men jeg har på følelsen at dere ikke vil ha den sammekjønnsaggresiviteten som kan følge med.

Pincher? Parson russel?

Pincher er ikke aktuelt. Heller ikke staff. Vi har tenkt på parson, men har fptt inntrykk av at de som brukes i agiity og egner seg til det er en håndfull i det daglige. Legg til at vi har dachs som er ganske skarp og som ikke lar seg "tirre" to ganger før det ev smeller.

2 minutes ago, Red Merle said:

Kom til å tenke på Dansk Svensk Gårdshund jeg.. Men den er kanskje litt sta ?

Har vurdert rasen, men slått den fra oss. Har møtt for mange dårlige individer. Den har blitt litt "poppis-hund" i området her... ALLE har DSG.... så nei...

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

 

Har vurdert rasen, men slått den fra oss. Har møtt for mange dårlige individer. Den har blitt litt "poppis-hund" i området her... ALLE har DSG.... så nei...

Ja det er vel derfor jeg har tenkt at de er stae, for de jeg har sett på trening/kurs har ikke virka så enkle å trene. Men en oppdretter jeg kjenner har veldig trivelige og lettlærte hunder, nesten så jeg kjøpte en selv, og jeg er sær på hva slags hunder jeg liker. 

Hva med Lancashire Heeler? Har ingen kjennskap til rasen sånn egentlig.  Det er jo endel sånne langhåra små/medium hunder som kan passe, bare å kjøpe barbermaskin :P

Skrevet
1 minute ago, Red Merle said:

Ja det er vel derfor jeg har tenkt at de er stae, for de jeg har sett på trening/kurs har ikke virka så enkle å trene. Men en oppdretter jeg kjenner har veldig trivelige og lettlærte hunder, nesten så jeg kjøpte en selv, og jeg er sær på hva slags hunder jeg liker. 

Hva med Lancashire Heeler? Har ingen kjennskap til rasen sånn egentlig.  Det er jo endel sånne langhåra små/medium hunder som kan passe, bare å kjøpe barbermaskin :P

:) Har allerede vært innom lancashire heeler. I en slik grad at vi hadde en boende hos oss en periode. Men det funka ikke. Kortbent er den også, og til agility vil vi helst ha en med "normale" ben og liten risiko ift rygglidelser. Heeleren var søt nok, men samkjønnsaggressiv, ikke helt uvanlig hos rasen. Datter konkurrerte med henne i juniorhandling, og en gang da smallt det i ringen mellom heeleren og en annen. Skikkelig. Dommeren fiksa opp i det (han løfta begge hundene opp etter nakken og fikk skilt dem på den måten). Men datter fikk en støkk og vil ikke ha heeler etter dette. Det er viktig at hun stoler på hunden sin, og der er TO raser hun absolutt ikke vil ha pga egne dårlige erfaringer gjennom de siste 4 årene - det er heeler og collie.

Skrevet

Hva med en dverg- eller mellompuddel? De er jo lette i kroppen og spretne i hvert fall. Litt ulempe med pelsen dog... men om den ikke skal stilles, så kan den jo holdes kortklipt. Jeg fikk jo en bedlington da jeg var rundt 14 år - og hadde alt ansvar mht klipping og stell av den - og det gikk veldig greit. 

Men så kommer det jo også litt an på hvilke ambisjoner datter har? Vil hun "til topps" - eller er det nok å holde seg i lavere klasser? 

  • Like 4
Skrevet
1 minutt siden, Pringlen skrev:

Kelpie... De funker langt bedre med dachsen, enn terriere også :)

Jeg nevnte det lengre opp her, sammen med dsg. Men om dsg er for gærne så synes jeg som dsg-eier at kelpiene er mye verre. :P Men det finnes vel gode og dårlige individer begge steder.

17 minutter siden, enna skrev:

 

Har vurdert rasen, men slått den fra oss. Har møtt for mange dårlige individer. Den har blitt litt "poppis-hund" i området her... ALLE har DSG.... så nei...

Stemmer, nå husker jeg du har sagt det. Og jeg synes det er så synd, for de er så utrolig flotte når de er som de skal være (er ikke alle raser det? :P ), og flertallet jeg møter er slik. Jeg håper virkelig ikke at det begynner å bli dårligere igjen, jeg møtte en utrolig usikker unghund for litt siden. Men jeg tror alle jeg har møtt gjennom rally de siste par årene (og det har blitt en del etterhvert her nede) har vært veldig fine i gemyttet.

Skrevet

Om dere alt har vurdert en langhåra (heeler), hva med tibetansk terrier? Barbermaskin funker fint der også... Ikke terriergemytt, relativt mild men kan være en del lyd i om man ikke trener på det. Elsker agility! Uno bryr seg lite om godbiter som motivasjon, så lenge han får love å hoppe og løpe. Under pelsen er det en slank, atletisk kropp som er med på alt som skjer men har super avknapp inne. Hannhunder kan være litt høye på testosteron dog... 

Skrevet
17 minutes ago, Siri said:

Hva med en dverg- eller mellompuddel? De er jo lette i kroppen og spretne i hvert fall. Litt ulempe med pelsen dog... men om den ikke skal stilles, så kan den jo holdes kortklipt. Jeg fikk jo en bedlington da jeg var rundt 14 år - og hadde alt ansvar mht klipping og stell av den - og det gikk veldig greit. 

Men så kommer det jo også litt an på hvilke ambisjoner datter har? Vil hun "til topps" - eller er det nok å holde seg i lavere klasser? 

Har tenkt litt på mellompuddel. Liker puddelen bortsett fra pelsen. Datter derimot vil stille også, som den juniorhandleren hun er...

Hun har ambisjoner om å komme seg langt oppover i klassene. Hun er typen...sort belte i Taekwondo (ikke langt igjen), kretslag i fotball er første mål for fotballen, og best i agility..... (og ener på skolen i alle fag.....) Veldig ambisiøs unge dette.

20 minutes ago, Pringlen said:

Kelpie... De funker langt bedre med dachsen, enn terriere også :)

Er bare litt bekymret for av-knappen hos kelpien, har litt dårlig inntrykk av DEN.... men vurderer rasen som et alternativ.

Skrevet
Just now, Pixie said:

Om dere alt har vurdert en langhåra (heeler), hva med tibetansk terrier? Barbermaskin funker fint der også... Ikke terriergemytt, relativt mild men kan være en del lyd i om man ikke trener på det. Elsker agility! Uno bryr seg lite om godbiter som motivasjon, så lenge han får love å hoppe og løpe. Under pelsen er det en slank, atletisk kropp som er med på alt som skjer men har super avknapp inne. Hannhunder kan være litt høye på testosteron dog... 

Heeleren er korthåra. Vi vil helst ha korthår.  Tibbe er ikke en aktuell rase for oss.

Skrevet
7 minutes ago, simira said:

Jeg nevnte det lengre opp her, sammen med dsg. Men om dsg er for gærne så synes jeg som dsg-eier at kelpiene er mye verre. :P Men det finnes vel gode og dårlige individer begge steder.

Stemmer, nå husker jeg du har sagt det. Og jeg synes det er så synd, for de er så utrolig flotte når de er som de skal være (er ikke alle raser det? :P ), og flertallet jeg møter er slik. Jeg håper virkelig ikke at det begynner å bli dårligere igjen, jeg møtte en utrolig usikker unghund for litt siden. Men jeg tror alle jeg har møtt gjennom rally de siste par årene (og det har blitt en del etterhvert her nede) har vært veldig fine i gemyttet.

Mitt inntrykk er at de kan være litt vanskelig å motivere. Og en del hannhunder spesielt er litt kjønnsfrosker. Greie hunder på de fleste områder, men ikke helt på ift trenings-og jobbvilje av den sorten vi vil ha. Vi vil ha litt mer enn "bare" familiehund.

Skrevet
3 minutter siden, enna skrev:

Heeleren er korthåra. Vi vil helst ha korthår.  Tibbe er ikke en aktuell rase for oss.

Beklager, bare et forslag. Misforsto et innlegg lenger oppe om heeler og barbermaskin.

  • Like 1
Skrevet
Just now, Pixie said:

Beklager, bare et forslag. Misforsto et innlegg lenger oppe om heeler og barbermaskin.

Helt greit med forslag :)

Skrevet
13 minutter siden, enna skrev:

Har tenkt litt på mellompuddel. Liker puddelen bortsett fra pelsen. Datter derimot vil stille også, som den juniorhandleren hun er...

Hun har ambisjoner om å komme seg langt oppover i klassene. Hun er typen...sort belte i Taekwondo (ikke langt igjen), kretslag i fotball er første mål for fotballen, og best i agility..... (og ener på skolen i alle fag.....) Veldig ambisiøs unge dette.

Det ante jeg ja :lol: Men da har hun enda en utfordring vet du: klipping! Som juniorhandler er det jo også supert å lære pelsstell :D. Vedder nesten på at om hun prøver seg på litt klipping, så tar perfeksjonisten over og ønsket om å bli en superklipper vokser fram :lol:. Neida, men det er klart det er en ulempe at de krever en god klipp for å stilles.

  • Like 1
Skrevet
6 minutes ago, Trillian said:

Holder en knapp på mellompuddel jeg og ^_^ Tror datter hadde fiksa pelsen også!

 

 

1 minute ago, Siri said:

Det ante jeg ja :lol: Men da har hun enda en utfordring vet du: klipping! Som juniorhandler er det jo også supert å lære pelsstell :D. Vedder nesten på at om hun prøver seg på litt klipping, så tar perfeksjonisten over og ønsket om å bli en superklipper vokser fram :lol:. Neida, men det er klart det er en ulempe at de krever en god klipp for å stilles.

Ha ha - hun er som tenåringer flest tror jeg - det som KAN delegeres til mor, blir delegert. Med den største selvfølge...  Og mor vil ikke klippe puddel til utstillingspels ;) Mor syns springerpels holder i lange baner :D

Skrevet

Kelpie er ikke medium hund. Minimums høyden på tisper er 43. De fleste er fra 45 og oppover. 

Skrevet

Du lister opp en sheltie (utenom kort pels, men sheltien har lite stellkrevende pels:)).

Kelpien blir for stor angående medium agility. 

Mitt beste forslag er sheltie, ellers så har man pyreneisk gjeterhund poil long (face rase blir raskt for stort for medium agility) eller mudi. 

Guest Christine
Skrevet

Sånn uten å ta hensyn til alle kriteriene:

Det er en del råe engelske toy terriere på ag-banen for tiden :) 

Jaktcocker? 

Skrevet
56 minutter siden, simira skrev:

Jeg nevnte det lengre opp her, sammen med dsg. Men om dsg er for gærne så synes jeg som dsg-eier at kelpiene er mye verre. :P Men det finnes vel gode og dårlige individer begge steder.

Stemmer, nå husker jeg du har sagt det. Og jeg synes det er så synd, for de er så utrolig flotte når de er som de skal være (er ikke alle raser det? :P ), og flertallet jeg møter er slik. Jeg håper virkelig ikke at det begynner å bli dårligere igjen, jeg møtte en utrolig usikker unghund for litt siden. Men jeg tror alle jeg har møtt gjennom rally de siste par årene (og det har blitt en del etterhvert her nede) har vært veldig fine i gemyttet.

I forhold til å funke sammen med dachsen, så er det ikke et problem om de er "gærne". Det er skarpheten og (overdrevne) reaksjoner hos terrierne som ofte blir krasj :) DSG vil gjerne også være bedre for en dachs enn terriere.

Skrevet

Denne blir kanskje litt i minste laget, men jeg slenger ut forslaget likevel. Har du sett på schipperke? 

Hvis ikke så kunne nok en snerten liten bc tispe fungert, men de er vel ikke helt det store å bruke til utstilling? Min mor har en bc fra en oppdretter i trøndelag, hun har fått en super hund som er fin størrelse på 18 kg (og da er han desidert den største i kullet). 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...