Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken type hund skal vi velge?


JGB
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg og min samboer har nå blitt enige om å skaffe oss hund etter mange samtaler om dette. Hun elsker alle dyr og hadde det vært opp til henne hadde huset vårt vært fylt opp til randen med dyr:)

Vi har i dag to barn på 8 og 10 år samt tre katter. Det er veldig viktig for oss at hunden vil klare å komme overens med kattene.

Jeg har aldri hatt hund før men samboeren min hadde en labrador da hun vokste opp, så vi er ikke veldig erfaren med hund.

Jeg har søkt på nettet i flere uker nå og lest opp og ned på artikler om hunder, om hvilken hund vi bør velge, plusser og minuser med div hunder osv osv.

Har også hørt med kollegaer og kammerater som har god kjennskap til hund om hvilken type hund vi bør velge. Jeg vil ikke ha noe impuls kjøp av hund da dette skal være et familie medlem de neste 10-15 år.

Har fått mye god informasjon men føler egentlig at jo mer jeg leser jo mer usikker blir jeg på valget,  da det er så mange forskjellige typer hunder.

Litt kriterier:

* Vi går en del på tur...men driver ikke noen form for jakt. ( må ikke være over aktiv )

* Vi er begge i jobb  og ungene går på skole så det må være en hund som kan være hjemme alene 6-7 timer i perioder. Jeg jobber to uker på og tre av,  så det er i perioder hunden må være alene.

* Viktig at det er en hund som kan/vil lære å akseptere katter rundt seg

* En hund som som ungene kan lufte uten altfor store problemer

* En hunde rase eller blanding som ikke er utsatt eller har historikk ift sykdommer.

* Vi har ingen interesse for utstilling show osv. 

* En hund som ikke bjeffer altfor mye

Basert kriterier over mener en kollega av meg ( som har hatt tre til fire hunder stort sett konstant de siste 30 år ) vi bør gå for en blandingshund av Border Collie/flatcoated retriver.  Bra lynne. klok , lærevillig og snill:)

Ønsker kommentarer til dette eller andre forslag fra dere:) Ønsker gode råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den blandingen der vil definitivt gi en meget aktiv hund ihvertfall. Flotte raser begge men veldig aktive. Om dere finner en Shetland sheepdog fra gode linjer så tror jeg det hadde passet godt, de er små og lettlærte, etter min erfaring veldig kattekjære, og vil fint kunne bli tatt med ut av barna. Minuset er bjeffing, men ikke alle er like verbal:) Mange flere raser som passer også da, du får sikkert mange råd :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt retriever/bc blanding og makan til snill og grei hund har jeg ikke hatt siden .  

Desverre hadde hun svært kraftig hd ,  noe som ikke er uvanlig på den type blanding .  Skal du ha en blandingshund ville jeg anbefalt å gå for en voksen helsetestet en siden du sjelden finner blandinger med kjent helsestatistikk på linjene. 

Vil du ha valp hadde jeg gått for en renraset fra linjer med kjent helsestatus .  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, JGB skrev:

Basert kriterier over mener en kollega av meg ( som har hatt tre til fire hunder stort sett konstant de siste 30 år ) vi bør gå for en blandingshund av Border Collie/flatcoated retriver.  Bra lynne. klok , lærevillig og snill:)

Det synes jeg hørtes ut som en veldig dårlig idé. Det er jo ikke sånn at en blandingshund blir 50/50, man vet aldri hva man får og dere kan like gjerne ende opp med en mentalitet som er 100% Border Collie. En renraset hund er mer forutsigbar både mtp. gemytt og helse, og da har man mulighet for å gjøre mye grundigere undersøkelser mtp. helsestatus på de aktuelle linjene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, JGB skrev:

 

* En hund som som ungene kan lufte uten altfor store problemer

 

Basert kriterier over mener en kollega av meg ( som har hatt tre til fire hunder stort sett konstant de siste 30 år ) vi bør gå for en blandingshund av Border Collie/flatcoated retriver.  Bra lynne. klok , lærevillig og snill:)

Disse to punktene anser jeg som ikke kompatible. Forøvrig aner man ikke hva man får når man kjøper blanding, annet enn at dere med en slik blanding kan få en veldig aktiv og sterk hund, som også kan finne på å gjete både det ene og andre. Om det er viktig at ungene skal kunne lufte hunden litt, så ville jeg gått for en hund av langt mindre størrelse.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, JGB skrev:

Hei,

Jeg og min samboer har nå blitt enige om å skaffe oss hund etter mange samtaler om dette. Hun elsker alle dyr og hadde det vært opp til henne hadde huset vårt vært fylt opp til randen med dyr:)

Vi har i dag to barn på 8 og 10 år samt tre katter. Det er veldig viktig for oss at hunden vil klare å komme overens med kattene.

Jeg har aldri hatt hund før men samboeren min hadde en labrador da hun vokste opp, så vi er ikke veldig erfaren med hund.

Jeg har søkt på nettet i flere uker nå og lest opp og ned på artikler om hunder, om hvilken hund vi bør velge, plusser og minuser med div hunder osv osv.

Har også hørt med kollegaer og kammerater som har god kjennskap til hund om hvilken type hund vi bør velge. Jeg vil ikke ha noe impuls kjøp av hund da dette skal være et familie medlem de neste 10-15 år.

Har fått mye god informasjon men føler egentlig at jo mer jeg leser jo mer usikker blir jeg på valget,  da det er så mange forskjellige typer hunder.

Litt kriterier:

* Vi går en del på tur...men driver ikke noen form for jakt. ( må ikke være over aktiv )

Jakthunder er ikke over-aktive, men de har (selvsagt) jaktinnstinkt og fortjener å bli brukt til det de er avlet mot :) Så lurt å finne noe mer passende :) 

* Vi er begge i jobb  og ungene går på skole så det må være en hund som kan være hjemme alene 6-7 timer i perioder. Jeg jobber to uker på og tre av,  så det er i perioder hunden må være alene.

Dette er ikke så mye rasebetinget som det er individbetinget, og legger man jobb i alene-hjemme treningen vil dette som regel gå veldig fint, uansett rase. 

* Viktig at det er en hund som kan/vil lære å akseptere katter rundt seg

Den fremtidige valpen deres vil vokse opp med katt, så da vil dette nok gå av seg selv. Men selv om hunden aksepterer katter som den bor med vil man ikke være garantert at denne ikke jager katter ute :)

* En hund som som ungene kan lufte uten altfor store problemer

Jeg synes at det er litt tidlig for en 8/10 åring å lufte hund alene, uansett størrelse. Selv om hunden er håndterbar for dem, kan det oppstå ubehagelige sitasjoner med hunder de evnt. møter på. Om barna kan lufte uten altfor store problemer kommer an på hva dere gjør i oppdragelsen av hunden. Gå på valpekurs (ta gjerne ungene med), lær den å gå pent i bånd, og få på plass grunnleggende lydighet.

* En hunde rase eller blanding som ikke er utsatt eller har historikk ift sykdommer.

Jeg vil anbefale dere å velge renraset uansett jeg. Da kan man kjøpe fra en seriøs oppdretter som kjenner til foreldredyrene, deres søsken, foreldre etc etc. Man kan aldri få en garanti for at man får en hund som er frisk hele livet, men utgangspunktet er så mye mer forutsigbart, og man vet i større grad hva man går til mtp lynne, utseende, og helse. Man kan ende opp med en fin og flott hund når man kjøper blanding og, men da må man og regne med å få "hva som helst" når det gjelder gemytt og utseende. Selv om hunden er blanding av border collie og kongepuddel (for eksempel) betyr ikke det at den får border colliens lærevillige vesen og puddelens røytefrie pels. Er du riktig uheldig ender du opp med et flokete spetakkel av en hund som gjeter alt fra barn til hybelkaniner. Blandingsavl av raser fungerer ikke slik at kun de beste trekkene går videre.  

Når det gjelder sykdom så har alle raser sine problemer, noen små, andre større. Men på generell basis vil det jo være greit å luke ut raser som har sannsynlighet for å slite med helsen senere nettopp pga. hvordan de er skapt. Tenker da raser med korte neser, trange nesebor, dvergvekst etc etc. 

* Vi har ingen interesse for utstilling show osv. 

Det trenger dere ikke ha. De fleste rasehunder kan stilles ut, dere har muligheten, men det er ikke slik at det er noe man må gjøre selv om man har en renraset hund. 

* En hund som ikke bjeffer altfor mye

Dette er også litt hva dere gjør det til, men generelt sett så bjeffer småhunder mer enn store. Det er mange raser som fyller dette kriteriet.

Basert kriterier over mener en kollega av meg ( som har hatt tre til fire hunder stort sett konstant de siste 30 år ) vi bør gå for en blandingshund av Border Collie/flatcoated retriver.  Bra lynne. klok , lærevillig og snill:)

Ønsker kommentarer til dette eller andre forslag fra dere:) Ønsker gode råd.

Som jeg skrev over, så fungerer ikke blandingsavl slik. Såklart kan du ende opp med en lærevillig og snill bc/flat blanding, men du kan også ende opp med respektive rasers negative sider, i verste fall en stressa, oversosial og vill hund som gjeter alt :P Det finnes mye rart når det gjelder border collie, det er ikke en homogen rase når det kommer til gemytt (eller utseende), og det er vel ikke akkurat kremen av individer som blir brukt i type planlagt blandingsavl. Flatcoat retriever har også sine greier, f.eks er vel kreft et problem på rasen. Jeg sier ikke at det er noe galt i å velge noen av disse rasene, de har flotte kvaliteter på hvert sitt vis, men den ene er en gjeterhund, og den andre er en retriever, så om dette er raser dere liker ville jeg heller lest meg opp på dem, og sett hvilken som passer dere best. For som sagt, blandingshunder er nettopp blandingshunder, det er helt tilfeldig hva de arver fra foreldrene.

Min uthevning :)
Det er litt vanskelig å komme med konkrete forslag ut i fra det du skriver. Hva tenker dere om pelsstell? Størrelse? Flatcoated retriever er jo en ganske stor rase, men samtidig vil du at den skal være håndterbar for barna på tur? 

Jeg tenker jo at flatcoated/golden og labrador retriever er fine familiehunder som er med på det meste, men de krever jo såklart sitt, og som de fleste andre hunder kan de være en fin håndfull de første årene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tre ganger har jeg truffet BC/flat-blanding. (Hundene var ikke i slekt) Og alle var SÅ rolige. 

Den første hadde en BC-mor som var så hyperaktiv at hun ble parret med en flatcoated retriever for å få rolige valper :shocked: 2 kull fikk de sammen, alle valpene ble ifølge denne ene eieren jeg traff, veldig rolig (helt utrolig)

Og så fikk naboen min en slik blanding. Er riktignok bare 1 1/2 år, men for en rolig hund... 

Det er tydeligvis ikke godt å si hva man får av disse merkelige blandingene. 

Men de er store da. Gjerne for store til at yngre barn kan gå alene på tur med dem

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel også slik at barn under 12 år ikke skal lufte hunder alene iflg hundeloven..

Blandingshunder synes jeg er en dårlig ide, det er virkelig katta i sekken - man kan brenne seg fælt på det. Jeg har hatt 3 flatcoated retrievere opp gjennom livet - det er veldig veldig menneskekjære, aktive, livlige hunder. BC-er er også veldig livlige hunder og at en blanding av dem skulle bli så forbaska rolig og av en størrelse håndterbar for små barn, synes jeg virker usannsynlig - hadde jeg hatt en slik blanding som var veldig rolig, ville jeg styrta til dyrlegen for helsesjekk.. stoffskifte problemer? kreft?

Utover det, jeg synes labrador og flatcoated retrievere er glimrende hunder for familier. Man ser an aktivitetsnivået man ønsker. Jeg foretrekker livlige aktive hunder, så for oss, den gangen vi hadde små barn, var flattene ideelle. I en barnefamilie behøver man at hundene er vennlige, generøse og robuste. Selv om man selv har fornuftige barn, er det ikke gitt at deres venner er fornuftige i forhold til hunder - da skal man være sikker på at hunden tåler det (det er ingen selvfølge at en hund tåler alt hva barn kan finne på..).  Det er mange barn som desverre ikke har noe forhold til dyr, noen  blir overivrig av skrekkslagen fryd og klarer ikke være rolige rundt hunden, andre igjen kan være kjemperedde - hyling, skriking og løping - da skal hunden være stødig og godt opplært.

Lykke til med valget - jeg synes det er så fint når folk planlegger og setter seg inn hundehold på en slik god måte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, JGB said:

Hei,

Jeg og min samboer har nå blitt enige om å skaffe oss hund etter mange samtaler om dette. Hun elsker alle dyr og hadde det vært opp til henne hadde huset vårt vært fylt opp til randen med dyr:)

Vi har i dag to barn på 8 og 10 år samt tre katter. Det er veldig viktig for oss at hunden vil klare å komme overens med kattene.

Jeg har aldri hatt hund før men samboeren min hadde en labrador da hun vokste opp, så vi er ikke veldig erfaren med hund.

Jeg har søkt på nettet i flere uker nå og lest opp og ned på artikler om hunder, om hvilken hund vi bør velge, plusser og minuser med div hunder osv osv.

Har også hørt med kollegaer og kammerater som har god kjennskap til hund om hvilken type hund vi bør velge. Jeg vil ikke ha noe impuls kjøp av hund da dette skal være et familie medlem de neste 10-15 år.

Har fått mye god informasjon men føler egentlig at jo mer jeg leser jo mer usikker blir jeg på valget,  da det er så mange forskjellige typer hunder.

Litt kriterier:

* Vi går en del på tur...men driver ikke noen form for jakt. ( må ikke være over aktiv )

* Vi er begge i jobb  og ungene går på skole så det må være en hund som kan være hjemme alene 6-7 timer i perioder. Jeg jobber to uker på og tre av,  så det er i perioder hunden må være alene.

* Viktig at det er en hund som kan/vil lære å akseptere katter rundt seg

* En hund som som ungene kan lufte uten altfor store problemer

* En hunde rase eller blanding som ikke er utsatt eller har historikk ift sykdommer.

* Vi har ingen interesse for utstilling show osv. 

* En hund som ikke bjeffer altfor mye

Basert kriterier over mener en kollega av meg ( som har hatt tre til fire hunder stort sett konstant de siste 30 år ) vi bør gå for en blandingshund av Border Collie/flatcoated retriver.  Bra lynne. klok , lærevillig og snill:)

Ønsker kommentarer til dette eller andre forslag fra dere:) Ønsker gode råd.

1. Barn på 8 og 10 år skal ikke gå tur alene med hund ute. De kan treffe på andre hunder som slett ikke trenger å være vennlige, og komme ut for situasjoner som potensielt kan være farlige for dem.
 

2. Aksepterer katter - de fleste hunder kan lære å godta familiens katter, mange vil uansett løpe etter fremmede katter. Noen få er notoriske kattehatere/drepere.

3. Ikke jakthund, så gruppe 4/6 og 7 går ut.

4. Ikke bjeffer mye - spisshunder - gruppe 5 - har tendens til å bjeffe mye.

5. De fleste raser har "sine" sykdommer, og å blande dem med andre reduserer ikke risikoen for sykdom. Det øker derimot risikoen for adferdsproblemer.

6. Utfra de kriteriene du skriver tror jeg en enkel selskapshund, ev en "enkel hunderase" fra gruppe 8 ev 1 kan passe. Feks en spaniel, en liten gjeter (lancashire heeler), ev en labrador eller golden retriever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes Lola gjorde det fint opp ovenfor her. Mange av disse kravene er litt rase-uavhengige.

I tillegg synes jeg det er et veldig viktig konsept: 8/10åringer skal ikke gå ute alene, unsupervised, med en hund. Punktum. Iallefall ikke før barna er voksne nok til å takle alle situasjoner som kan oppstå, samt at hunden er eldre.

I deres situasjon ville jeg selv gått for en labrador. Jeg har Labrador i dag, og er i en fase hvor jeg og samboer tenker på barn, hus og familie. Det er ingen tvil lenger, vi går for en ny Labrador. Når alt kommer til alt er det ingen raser som er som Labradoren for en familie. Ingen ting er enklere og mindre komplisert enn en Labrador, gitt at man har interesse for hund. De er ekstremt krevende de første 1-2 årene. Du vil tenke "herregud, denne hunden har ADHD", du vil tenke "herregud, jeg angrer ALT!!!", "blir den aldri tom for energi?!! WTF???" -- men så får du plutselig en helt fantastisk hund som hverken bjeffer, gjør noe stort utav seg, som takler rolige dager, som du kan stole på. Da tenker du "jeg skal aldri ha en annen hund" med stjerner i øynene. Men man må være klar for å takle de krevende første årene - og man må ha tålmodighet.

Personlig synes jeg labradorer er mer rolige og beherskede enn flatcoated. Men det kan være jeg har vært veldig uheldig med alle flatcoated retrieverene jeg har møtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått for en renraset hund, da vet dere litt mer om hva dere får både i forhold til helse, egenskaper og gemytt. :) Man har aldri garantier for noe når man kjøper hund, men velger man en seriøs oppdretter har man som regel litt større odds for å få en frisk hund med godt gemytt. En hund med dårlig lynne eller helse kan fort gjøre hundeholdet til en tragedie. Spesielt med barn i bildet er det viktig at man har en robust, omgjengelig hund som er rett navla i hodet.
 
En retriever vil nok være en fin hund for dere. Labrador, golden og flatcoated er relativt enkle sjeler. Om dere orker noe pelsstell, vil en springer spaniel eller cocker spaniel også kunne passe godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil, som resten over, anbefale en renraset hund fra en seriøs oppdretter. Både pga nevnte grunner som forutsigbarhet rundt mentalitet, helse og størrelse, men også for å kunne ha noen i bakhånd som kan følge dere opp litt, spesielt i begynnelsen.

Jeg ville også styrt unna bruksraser (inkl border collien og diverse raser blandet med border collie). De fleste bc'er jeg kjenner, inkl min egen, hadde ikke vært trivelige hunder i en familie uten å bli brukt til noe.
En hund som er blanding av bc og flat, kan være et potensielt mareritt.

Av store hunder, ville jeg tenkt labrador (og kanskje collie?). Av små selskapshunder er lista lang. Bare vær obs på helse. Sheltier er vanligvis hyggelige dyr, men med mye lyd. Og de fleste jeg kjenner til er kanskje litt i overkant aktive. En del små pudler syntes jeg også er en god del hund til tross for størrelsen (uten at det nødvendigvis trenger å være et problem). Bichon opplever jeg som enkle hunder som ikke krever all verdens, men kjenner ikke til helsa. Ville helt ærlig styrt unna hunder som mops, bulldogger og cavalier, pga helse.

Forøvrig syntes jeg heller ikke små barn skal gå alene med hund, nettopp pga faren for at noe skal skje. Det hører dessverre ikke til sjeldenhetene at det kan dukke opp en løs hund som ikke er noe grei, og da bør barna enten være store nok til å kunne håndtere situasjonen, eller ha med seg en voksen.
Samt at en stor hund (som f. eks en labrador) gjerne er sterkere enn barna, som igjen kan føre til uheldige situasjoner. Sånn sett er det kjekkere med en mindre hund som barna kan fysisk kontrollere, men så er vi igjen tilbake til det at det fort kan skje noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Alle,

Takk for gode svar.

Jeg og samboeren har nå lest hele hundeloven fra lovdata og satt oss inn i denne. Da jeg skrev at et av kriteriene skulle være: at dette skulle være hund som ungene skulle lufte litt...vel, innser at vi har bommet kraftig her. Tanken var riktig nok ikke at de skulle gå langs veien med denne valpen men lufte den på tomten vår og at de forsatt kunne gjøre dette når valpen ble eldre. Akkurat nå ser det ut til at vi kommer til å gå for en Border Terrier. Neste skritt blir da å kontakte de Kenneler som driver oppdrett på denne rasen og som er registrert hos NKK. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, JGB skrev:

Hei Alle,

Takk for gode svar.

Jeg og samboeren har nå lest hele hundeloven fra lovdata og satt oss inn i denne. Da jeg skrev at et av kriteriene skulle være: at dette skulle være hund som ungene skulle lufte litt...vel, innser at vi har bommet kraftig her. Tanken var riktig nok ikke at de skulle gå langs veien med denne valpen men lufte den på tomten vår og at de forsatt kunne gjøre dette når valpen ble eldre. Akkurat nå ser det ut til at vi kommer til å gå for en Border Terrier. Neste skritt blir da å kontakte de Kenneler som driver oppdrett på denne rasen og som er registrert hos NKK. 

Artige hunder, men pass på mentaliteten. Lykke til :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, JGB skrev:

Hei Alle,

Takk for gode svar.

Jeg og samboeren har nå lest hele hundeloven fra lovdata og satt oss inn i denne. Da jeg skrev at et av kriteriene skulle være: at dette skulle være hund som ungene skulle lufte litt...vel, innser at vi har bommet kraftig her. Tanken var riktig nok ikke at de skulle gå langs veien med denne valpen men lufte den på tomten vår og at de forsatt kunne gjøre dette når valpen ble eldre. Akkurat nå ser det ut til at vi kommer til å gå for en Border Terrier. Neste skritt blir da å kontakte de Kenneler som driver oppdrett på denne rasen og som er registrert hos NKK. 

Jeg synes jammen det høres ut som en veldig god idé. En god border terrier er en flott, passe stor og sprek hund. En god venninne har vokst opp med en slik, og maken til herlig hund skulle du lete lenge etter :) Lykke til! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, JGB skrev:

Hei Alle,

Takk for gode svar.

Jeg og samboeren har nå lest hele hundeloven fra lovdata og satt oss inn i denne. Da jeg skrev at et av kriteriene skulle være: at dette skulle være hund som ungene skulle lufte litt...vel, innser at vi har bommet kraftig her. Tanken var riktig nok ikke at de skulle gå langs veien med denne valpen men lufte den på tomten vår og at de forsatt kunne gjøre dette når valpen ble eldre. Akkurat nå ser det ut til at vi kommer til å gå for en Border Terrier. Neste skritt blir da å kontakte de Kenneler som driver oppdrett på denne rasen og som er registrert hos NKK. 

Vurderte faktisk å anbefale terrier for dere. Har en i familien (welsh terrier) som har vokst opp med to gutter og det har gått kjempebra! Border terrier er vel også en bra frisk rase med høy levealder. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...