Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser til rypejakt


Poter
 Share

Recommended Posts

Den mest populære rypehunden er en stående fuglehund. Skal man gå inn på rase troner engelsk setter øverst, det er en jevnt over populær rase og avles stort sett kun mot rype. Det er også mange gode linjer til rypejakt blant de andre setterne og man finner også vorsteh som gjør det bra. Jaktprøver er i stor grad rettet mot denne typen jakt (utenom skog), så det er bare å gå etter premierte linjer uavhenging av rase det.

Mitt inntrykk er at rasene deles etter hvor man skal jakte, ikke nødvendigvis på hva. Så lenge hunden tar stand er den saken biff, stående brukes til trykkende fugl som rype er, men søkslengden kan gjøre rypejakta til et mareritt likevel.
I skogen og i uoversiktlig terreng vil man ikke ha hunder med alt for stort søk da noen hundre meter blir langt når man må brøyte seg gjennom buskass og kvist. Hunden forsvinner raskt ut av syne og det tar tid å komme til den. I dag gjør GPS denne jakta overkommelig med hunder som går større enn tradisjonelle skogsraser, men man er avhengig av at de har så sterkt standinstinkt (les: er så kørka) at de står til fører rekker fram.
I åpent terreng kan man fint ha hunder som går større. Fordelen med hunder som går stort er at man får dekket mer terreng, men det har en grense og stort søk må ikke gå på bekostning av evnen til å søke opp fugl nærme fører. Noen mener at dagens jaktprøver favoriserer et mye større søk enn hva som er praktisk på jakt.

Typiske raser som er rene fuglehunder og går stort er pointer og settere, bortsett fra noen gordon-linjer, tradisjonelt skulle de fungere også til skogsfugl. Hos engelsk setter er det en kjennsgjerning at en del individer går STORT, så stort at det er upraktisk.
Breton er avlet mer mot skog og har et mindre søk enn de overnevnte. I tillegg har man de tyske som er kjent for middels søk og for å ha mer interesse for hårvilt. Vorsteh er i stor grad en allroundhund, der finner man alt fra kombinasjonshunder som også fungerer til hårvilt, til nærmest rene fuglehunder som går større eller mindre. Viktig å vite hva man skal ha slags vorsteh for å si det sånn. I tillegg har man münsterländerne som også er kjent for å ikke gå så stort, men der får man en hund med interesse for litt av hvert, ikke bare fugl. Det samme gjelder weimaraner så vidt jeg vet.
Forøvrig finner man nok hunder innen alle raser som ikke er "typiske", det er forskjell på linjer og noe går også på dressur.

Spaniels fungerer også bra som støtende på rype. Bakdelen er at du ikke får forberedt deg på oppflukten på samme måte som du gjør med en stående, så der gjelder det å holde tunga rett i munnen. :P De avsøker også et mye mindre område enn en stående, da de hele tiden søker innenfor haglehold (innenfor 30m), mot en stående som kan søke godt over 500m.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si jeg har hørt om noen som har gått utenfor gruppe 7 til rypejakt, så jeg ville nok holdt meg der.

Til rypejakt ser det også ut til at settern troner, mye engelsk, men også irsk er populær til denne type jakt. Ser også endel gordon, men virker som den også avles endel mot skog. 
 

Jeg syntes breton virker som en topp hund å bruke på fjellet, man skal ikke la seg lure av størrelsen, de er noen skikkelig raketter, men jeg håper @MonicaT kan utdype mer her!

 

Jeg har valgt engelsk setter, dette tiltross for at jeg som oftest ender på skogsjakt, men vi har stor suksess med engelsk setteren til mine foreldre i skogen tiltross for at han har et ALTFOR stort søk, han går gjerne på 200m i skogen og når det er passe tett skog er det noget upraktisk, men vi får da fugl for gutten allikevel. Dette har nok mye med at han står til vi kommer frem, selvom det tar 10-15min. Her er det heller aldri gjort noen jobb med søket. Det sagt har han et enda større søk på fjellet så han tilpasser seg terrenget, han er bare en stortgående hund.
Min egen engelsk setter går mye tettere da, han er selvfølgelig fortsatt ung men det er ofte nå det er lettest å forme søket om de skulle begynne å skli litt ut. Nå har jeg dog ikke kjøpt av de mest stortgående linjene heller.

 

Vurderer du å få deg fuglis?? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, MaritaS skrev:

Noen som vet hvordan Magyar Vizsla er? 

Vizsla er blitt litt mer populær og blir brukt mer til jakt i Norge enn før er mitt inntrykk, så en som gikk på lavland i høst og den gikk bra. Det har også dukket opp noen individer med jaktpremie, men vet ikke om det er på høyfjell.

Det er ikke rasen jeg ville gått for om jeg skulle jaktet rype.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Poter skrev:

Hvilke raser brukes mest på rypejakt og hva skiller dem fra hverandre i måten å jobbe på? Interessant å høre om de forskjellige :) 

Ville gått for en rase i gruppe 7 og gjerne av de kjente rasene.
Viszla, Weimaraner etc er litt mer wild card og du vet ikke helt hva du får. 

Alle jobber likt, de søker og bruker vinden til å finne fugl. Tradisjonelt sett er setterne kjent for å være mer storgående enn eks breton, vorsther, munsterlender etc Men det kommer litt an på linjer også. 

De engelske rasene er som regel ikke opptatt av hårvilt (hare, rådyr, lemmen etc) som de kontinentale kan være. 

Har selv mest kjennskap til breton, men jakter sammen med settere og pointer så kjenner litt til de også. Pointer er ofte en rase som man ikke nevner men dette er gode jakthunder som ofte er ganske lettdresserte. Men har kort pels, så noe å tenke på om vinter. 

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til rypejakt er det hundene i gruppe 7 som gjelder. De beste på høyfjell er de ulike senteren, vorsteh, pointer og breton.

Vi har nå fire korthåret vorsteh, og alle går kjempe bra på høyfjellet. De går noe mindre enn den typiske setter, men det er litt etter hva man liker. Ikke negativt i min mening :)

I år vant Gordon setterene lag NM.
2015: 1-Pointer, 2-Breton, 3-strihår vorsteh.

Hvem som vinner går ganske opp og ned. Det er ikke noen som er surveren i forhold til de andre. I fjor var feks ingen av setterrasene på pallen.

Hvis jeg skulle hatt hund til rype, ville jeg gått for en av disse jeg nevner øverst. Alle de går generelt godt. For å be det emne meg for hvilken ville jeg sett på hva mer du ville brukt hunden til. Vil du jakte i skog og eller på hjort, i vann, er det vorsteh og breton som gjelder.

Vil du bruke den til trekk går de fleste setter, pointer og breton, i allfall tispene ut.

Sent fra min E6553 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes også det er viktig å tenke på gemytt, altså hva slags type hund man liker, de har sine forskjellige sider.

Noen er veldig lettdresserte, andre mer stri, dette er jo på godt og vondt. Feks er engelsk settern ofte enkel og dressere, men også en ganske enkel hund, münsteren føler jeg har litt høyere IQ men dermed kreves det også litt mer kreativitet fra eier. Dette er min erfaring med disse to rasene da som jeg føler jeg har hatt mest med å gjøre, eid to münster og en egen setter (tre i nærmeste familie i tillegg).

Personlig har jeg et lite ønske om vorsteh neste gang, men litt usikker på om jeg føler jeg kan gi den nok, føler de krever litt mer i det daglige en ES.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker også det er lurt å se litt på hva du ønsker mentalt av en hund. De britiske er generelt mykere/veikere enn de kontenintale. Av den enkle grunn at de kontenintale opprinnelig er allroundere, som skal fungere til "alt", mens britiske har vært rene fuglehunder hele veien. Med det sagt, har det lenge vært avlet på rene fuglelinjer hos kontinentale raser i Norge, og de står jaktmessig ikke tilbake for noe annet.

En gammel pointermann fortalte meg følgende, da jeg kjøpte kv: "skal du overleve en månede på skogen, ha en bikkje som fanger grevling og samler ved, da er vorsteh rett valg. Men skal du jakte fugl på fjellet, så er en pointer, evt engelsk setter, det rette valg."  Jeg er definitivt ikke enig, men så tåler jeg heller ikke pinglete og veike bikkjer :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar! Det blir nok ikke den typen jakthund i denne omgang, men jeg synes det er interessant å høre og å utvide horisonten litt. Kanskje en gang i fremtiden :)

Vi går på rypejakt på fjellet, så måtte vært en som kunne jakte der. Samt brukes til trekk og kløv ellers i året. Gubben har også lyst å jakte hare og rev, men han vil helst "jakte selv", så får nok ikke overbevist ham om hund der -enda ;)

Pointer er det år og dag siden jeg har møtt, så de husker jeg ikke hvordan er. Ellers synes jeg jo at vorsteh er trivelige hunder, men det samme med setterne, så lenge de ikke er for stressa og vimsete. Jeg synes det er greit de er litt myke, men de må ikke være redd av seg. Myk og solid, synes jeg er en fin egenskap. Som labradoren :ahappy:

Hvordan er de generelt å ha løs ellers i året?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Poter skrev:

 

Hvordan er de generelt å ha løs ellers i året?

De vil som regel jakte/løpe. Unntak finnes, men som regel tar de seg noen runder. Det betyr ikke at de er borte, men ute av synet. Er de eks 50-100 inne i skogen er de ikke lette å se, men de skal komme ofte innom/vise seg. Men de vil ikke tasse foran deg på stien i synet ditt hele tiden.
Om sommeren bør de gå i bånd av den grunn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Poter said:

Hvordan er de generelt å ha løs ellers i året?

Mye og god kontakt-trening og innkallingstrening er et must. Det blir en vane - dette "runderingsmønsteret" som fuglehundene har løse ute. De kan gå noen hundre meter ut fra deg, men kommer inn og "melder" regelmessig. Og har du lagt godt grunnlag i innkallingstreningen så er min erfaring at de kommer på innkalling. (unngå mas - begrens deg til når du faktisk vil ha hunden inn).
(Overgangen til mer førerorientert hund ble av den grunn rett og slett litt "stressende" for min del. Jeg snubla hele tiden i hunden, og mangla helt "angst" for at den skulle forsvinne ut av synsfeltet mitt..ble rett og slett litt irritert i starten for at hunden ikke kunne "løpe rundt meg som en hund" (dvs som en fuglehund ;) ) )
Vært veldig nøye på å overholde båndtvangen av hensyn til vilt. Og sau!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har erfaring med breton, engelsk setter, irsk setter og pointer. Veldig fine alle sammen, og syns de duger fint til trekk, kløv, og annet man måtte finne på. Og supre uansett skog, lavland eller på fjellet, de blir jo litt hva man trener på liksom :) Pointern min trekker mye nærmere meg når vi går i tett skog, og mere ut i åpent terreng, men jeg har som regel at ho ikke skal ut lenger enn 100m uansett :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Vi jakter ikke, men det går fint å ha de løs på tur, gitt at de har et stort område å løpe på. Det går ikke an å ha de løs feks på en parkeringsplass eller liknende med mindre de er på "jobb" og under en streng kommando fra de går ut av bilen. Med en gang de går freestyle så løper og løper og løper de og har stor radius. Noen klarer fint å bare "være her" av seg selv, men hvis det er et viktig kriterie for en ny hund hadde jeg valgt en annen rase :P Det er den største forskjellen på belgeren min og de, han kan gå løs overalt. Jeg kan stoppe på en bensinstasjon, ta han ut av bilen og må i teorien ikke ha bånd på han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Frida og fuglehundene skrev:

Vi jakter ikke, men det går fint å ha de løs på tur, gitt at de har et stort område å løpe på. Det går ikke an å ha de løs feks på en parkeringsplass eller liknende med mindre de er på "jobb" og under en streng kommando fra de går ut av bilen. Med en gang de går freestyle så løper og løper og løper de og har stor radius. Noen klarer fint å bare "være her" av seg selv, men hvis det er et viktig kriterie for en ny hund hadde jeg valgt en annen rase :P Det er den største forskjellen på belgeren min og de, han kan gå løs overalt. Jeg kan stoppe på en bensinstasjon, ta han ut av bilen og må i teorien ikke ha bånd på han.

Takk for svar! Tenker vel kanskje mest på om de som trener til prøver og jakt kan ha de løse, eller om hundene er på jakt hele tiden(tar stand, reiser etc)? Hva bruker du dine fuglehunder til? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, yoloomg skrev:

Takk for svar! Tenker vel kanskje mest på om de som trener til prøver og jakt kan ha de løse, eller om hundene er på jakt hele tiden(tar stand, reiser etc)? Hva bruker du dine fuglehunder til? :)

De forstår nok forskjellen, men de vil nok lukte seg fram til fugl om de kommer over det.

 

Mine brukes til lydighet, trekk, nosework ja. De er litt "pensjonerte" nå,  men de får mye aktivitet, og vi er mye i skogen så de får løpe løs i flere timer og kose seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min går løs og skiller på jakt og "bare tur". Er det bsre tur løper han som en idiot, og er det fugl støkkes de i alle retninger. Er vi på jakt så jobber han ordentlig, tar stand og reiser pent. Hvordan han skiller på dette aner jeg ikke. Han er bare sånn ?

Han kan gå løs på flere måter. På plass, her er han hjernevaska. "være her" hvor han må holde seg så jeg ser han og ikke herje. Men får gå å snuse. Her må han holdes i nøye oppsyn og minnes på JEVNT at han skal være her. 

Og fri, hvor han får gjøre som han vil. Da ser jeg han ca. Hvert 5 minutt og hører han stort sett hele tiden. Nå er ikke min interessert i andre folk og bikkjer, så han surrer på for seg selv og plager ingen. Han kommer på innkalling, men noen ganger skal han bare tisse og snuse på veien inn?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎9‎/‎14‎/‎2019 at 12:00 AM, Kaja skrev:

Min går løs og skiller på jakt og "bare tur". Er det bsre tur løper han som en idiot, og er det fugl støkkes de i alle retninger. Er vi på jakt så jobber han ordentlig, tar stand og reiser pent. Hvordan han skiller på dette aner jeg ikke. Han er bare sånn ?

Han kan gå løs på flere måter. På plass, her er han hjernevaska. "være her" hvor han må holde seg så jeg ser han og ikke herje. Men får gå å snuse. Her må han holdes i nøye oppsyn og minnes på JEVNT at han skal være her. 

Og fri, hvor han får gjøre som han vil. Da ser jeg han ca. Hvert 5 minutt og hører han stort sett hele tiden. Nå er ikke min interessert i andre folk og bikkjer, så han surrer på for seg selv og plager ingen. Han kommer på innkalling, men noen ganger skal han bare tisse og snuse på veien inn?

 

Høres perfekt ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎9‎/‎6‎/‎2019 at 1:21 PM, yoloomg skrev:

Takk for svar! Tenker vel kanskje mest på om de som trener til prøver og jakt kan ha de løse, eller om hundene er på jakt hele tiden(tar stand, reiser etc)? Hva bruker du dine fuglehunder til? :)

Våre jakter hele tiden, men går vi tur hjemme er de litt mer i turmodus, men om de finner fugl så tar de stand. De skiller på et vis, men de løper mye uansett. På jakt så er de i jaktsøk og ikke bare løpe rundt på tur. Men finner de fugl så tar de stand uansett. Men ikke så ofte vi finner så mye fugl på turer i skogen hjemme. 

Vi har tre jakthunder vi bruker aktivt til jakt og konkurranser. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, MonicaT skrev:

Våre jakter hele tiden, men går vi tur hjemme er de litt mer i turmodus, men om de finner fugl så tar de stand. De skiller på et vis, men de løper mye uansett. På jakt så er de i jaktsøk og ikke bare løpe rundt på tur. Men finner de fugl så tar de stand uansett. Men ikke så ofte vi finner så mye fugl på turer i skogen hjemme. 

Vi har tre jakthunder vi bruker aktivt til jakt og konkurranser. 
 

Takk for svar!

Den der løpe rundt på tur er helt greit, men hvordan fungerer dette med løse hunder på tur og trening til jakt og prøver? Altså, kan man ødelegge mye for treningen å ved å "tillate" de å jakte uten at man styrer de?

Er egentlig Breton og pointer jeg har kikket mest på av rasene, så kjekt med gode innspill her :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
På ‎9‎/‎18‎/‎2019 at 9:26 AM, yoloomg skrev:

Takk for svar!

Den der løpe rundt på tur er helt greit, men hvordan fungerer dette med løse hunder på tur og trening til jakt og prøver? Altså, kan man ødelegge mye for treningen å ved å "tillate" de å jakte uten at man styrer de?

Er egentlig Breton og pointer jeg har kikket mest på av rasene, så kjekt med gode innspill her :) 

Det kommer nok litt an på hvem du spør. Noen vil si at det kan ødelegge mens andre sier at det ikke ødelegger. 

Vi har våre hunder løse på tur. Men de går med GPS og tar de stand så følger vi de opp. Vi bruker konsekvent jaktdekken når vi er på jakt. Jeg opplever at våre hunder takler dette greit. På tur går vi mye på grusvei/sti, noe vi ikke gjør når vi jakter. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...