Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderaser og forventet levetid


QUEST
 Share

Recommended Posts

Aner ikke hva den offesielle er, men vil tro rundt 13-15 kanskje? På Beagle. 

Min nærmer seg 10, men jeg forventer i grunn ikke å få ha ham lenger en 1-2år til. Spørs hvordan leveren og hjertet holder seg, og ikke minst kroppen. Merket godt i sommer at han ikke tåler varme særlig godt lenger bl.a. Og siste turen til dyrelegen med så syk hund at jeg var sikker på at han måtte avlives satte virkelig en støkk i meg. Så her nyter vi all den tiden vi har! Om det blir noen måneder eller 5år til får tiden vise! 
Han har jo dessverre også levd noen år med sterk overvekt, og det kan nok ha ført med seg noen bivirkninger. Så er nok ikke et helt gjennomsnittlig norsk beagleliv han har hatt nei. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, MaritaS skrev:

Snitt og forventet levealder er gjerne to helt forskjellige ting (i alle fall i min bok). Et snitt vil jo alltid trekkes ned av de som avlives i ung alder av ymse grunner, gemytt f.eks.   

Det har du selvfølgelig helt rett i. På antallsmessig små raser kan jo slikt gi veldig feil utslag på statistikken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, QUEST skrev:

Det har du selvfølgelig helt rett i. På antallsmessig små raser kan jo slikt gi veldig feil utslag på statistikken.

Men det finnes vel ikke noen statistikk på verken levealder eller årsak til avliving/dødsfall? Det blir jo uansett bare gjetting (det er jo ingen rapportering når en hund avlives pga alder f eks). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koiranet har en liste over "dødstatestikk". Men de fleste som har hunder som dør av alderdom bruker ikke energi på attest og sender inn for registrering. For det meste så sender folk inn når hundene dør av spesielle årsaker. I følge den skal snitt alderen på AK være 8 år og 10 mnd. 

En slik statistikk krever jo egentlig at alle sender inn også på de hundene som dør av å være gammel.  Av de 19 som har sendt inn pga alderdom så er snittet 13 år og 11 mnd. Så har vi en liten haug på 11 stk som har død pga påkjørsel og ulykke hvor snitt alderen er 4 år og 1 mnd. Jeg syns liksom ikke påkjørsel og ulykke helt kan trekke ned alderen på en rases i snitt, men den gjør det i denne statistikken. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, JeanetteH skrev:

Koiranet har en liste over "dødstatestikk". Men de fleste som har hunder som dør av alderdom bruker ikke energi på attest og sender inn for registrering. For det meste så sender folk inn når hundene dør av spesielle årsaker. I følge den skal snitt alderen på AK være 8 år og 10 mnd. 

En slik statistikk krever jo egentlig at alle sender inn også på de hundene som dør av å være gammel.  Av de 19 som har sendt inn pga alderdom så er snittet 13 år og 11 mnd. Så har vi en liten haug på 11 stk som har død pga påkjørsel og ulykke hvor snitt alderen er 4 år og 1 mnd. Jeg syns liksom ikke påkjørsel og ulykke helt kan trekke ned alderen på en rases i snitt, men den gjør det i denne statistikken. 

Nei, slike statistikker blir jo egentlig bare tull så lenge de er avhengige av at folk selv sender inn. Jeg har f eks aldri sendt inn noe som helst til noen når jeg har avlivet mine tidligere hunder... og sånn er det vel med de fleste vil jeg tro :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren, rundt 11-12 kanskje? Jeg er så heldig å ha en labrador som fortsatt er frisk og fin på sitt 14ende år, og nei, det handler ikke om å holde hunden i live så lenge som mulig. Mange hunder MÅ ikke være med på de heftigste sykkel- og skiturene for å fortsatt ha god livskvalitet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Siri skrev:

Nei, slike statistikker blir jo egentlig bare tull så lenge de er avhengige av at folk selv sender inn. Jeg har f eks aldri sendt inn noe som helst til noen når jeg har avlivet mine tidligere hunder... og sånn er det vel med de fleste vil jeg tro :) 

Det er selvfølgelig vanskelig og få sikre tall, når det gjelder forventet levealder, nettopp av den årsak du nevner. Det sikreste( ?) er kanskje å høre folks erfaringer med forskjellige raser.? En del raser er jo kjent for lav forventet levealder mens andre har forholdsvis mange som oppnår respektabel alder. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, QUEST skrev:

Dette skulle egentlig vært med i startinnlegget men glemte det. 

Lar du en rases forventede levealder påvirke ditt rasevalg? 

Jeg har valgt mine etter helse. Og jeg har sett at helsestatistikk henger sammen med forventet levealder, og pris på forsikring. Logisk nok egentlig. 
Så på sett og vis har jeg vel valgt bevisst to raser som har lang levetid, men da gjennom en litt annen tankegang. 

Aragon har jeg vært veldig uheldig med, men det viser bare hvor viktig avl og seriøsitet i alle ledd og ikke bare hos den du kjøper av er. Og det viser også at man aldri kan være sikker uansett. Men et lite håp har man jo, og man gjør det man kan. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, bardmand skrev:

Ifølge helseundersøkelsen for whippet er visst gjennomsnittlig levealder for whippet 8 år, men jeg må jo si jeg forventer at de skal leve atskillig lengre enn det (de to jeg har mistet ble 12, hun jeg har nå er 11,5). 

Gjennomsnittlig levealder for norsk lundehund er 9 år og 3 måneder, men her er spredningen stor. 

Det skulle virkelig vært interessant og vite den reelle årsaken til den svært lave forventede levealderen på whippet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Dette skulle egentlig vært med i startinnlegget men glemte det. 

Lar du en rases forventede levealder påvirke ditt rasevalg? 

Ikke generelt sett, men jeg ville nok ikke kjøpt doberman f. eks, som plutselig faller døde om av hjertesvikt i en alder av 4 år, uten forutgående symptomer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sies at Schipperker har en forventet levetid på 16 år. Det er generelt sett en veldig frisk rase, men det er svært lite helsetesting (og ingen krav om helsetesting fra klubben) så man må jo bare håpe at det holder seg sånn... 

Min samboer drømmer om å eie en Irsk Ulvehund en gang og jeg må si at jeg er veldig skeptisk på grunn av forventet levealder... Nå er min 3 år, liksom - det hadde vært veldig trist å vite at han kanskje var halvveis i livet allerede..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, netpuppy skrev:

Det sies at Schipperker har en forventet levetid på 16 år. Det er generelt sett en veldig frisk rase, men det er svært lite helsetesting (og ingen krav om helsetesting fra klubben) så man må jo bare håpe at det holder seg sånn... 

Min samboer drømmer om å eie en Irsk Ulvehund en gang og jeg må si at jeg er veldig skeptisk på grunn av forventet levealder... Nå er min 3 år, liksom - det hadde vært veldig trist å vite at han kanskje var halvveis i livet allerede..

Nei, jeg skjønner godt hva du mener. Skotsk hjortehund har stått på ønskelista i mange år men jeg kjøper ikke hund som jeg nærmest forventer skal ta kveld, når den begynner å bli voksen. :no:

51 minutter siden, Tuvane skrev:

Ikke generelt sett, men jeg ville nok ikke kjøpt doberman f. eks, som plutselig faller døde om av hjertesvikt i en alder av 4 år, uten forutgående symptomer.

Enig. Jeg hadde i alle fall ikke trivdes med en hund, som jeg hadde vært redd skulle fall død om, helt plutselig. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flat har jo ikke så høy forventet levealder, 8-10 år, dessverre er mange borte før det også, og det er jo den store forekomsten av kreft i rasen som gjør det. Det visste jeg jo når jeg bestemte meg for rasen, men det hindret meg jo ikke. Vil jo gjerne ha henne så lenge som mulig, men det som er viktigst er at jeg kan gi henne et godt liv mens hun er her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, QUEST skrev:

Det skulle virkelig vært interessant og vite den reelle årsaken til den svært lave forventede levealderen på whippet..

Kanskje dette danner et litt bedre bilde?

"Det er bare registreringer på 24 hunder som gjør tallene usikre. Men det ser ut til at atferdsproblemer, ledd/skjelettproblemer og ulykke/skade kan være blant de hyppigste medvirkende årsaker til død/avliving. "

Sakset fra den helseundersøkelsen som det refereres til tidligere. Innpå der finnes det hvertfall div årsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibber skal ifølge nettet lever fra 12-15år gamle. Noen ryker tidligere enn andre sikkert pga kort nese og da vanskeligheter ved å puste og sikkert andre grunner og. Min tibbe er nå 13år, fyller 14år neste sommer, men hun har blitt dement så vi får se hvor langt hun holder! :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...