Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderaser og forventet levetid


Recommended Posts

Skrevet

Aner ikke hva den offesielle er, men vil tro rundt 13-15 kanskje? På Beagle. 

Min nærmer seg 10, men jeg forventer i grunn ikke å få ha ham lenger en 1-2år til. Spørs hvordan leveren og hjertet holder seg, og ikke minst kroppen. Merket godt i sommer at han ikke tåler varme særlig godt lenger bl.a. Og siste turen til dyrelegen med så syk hund at jeg var sikker på at han måtte avlives satte virkelig en støkk i meg. Så her nyter vi all den tiden vi har! Om det blir noen måneder eller 5år til får tiden vise! 
Han har jo dessverre også levd noen år med sterk overvekt, og det kan nok ha ført med seg noen bivirkninger. Så er nok ikke et helt gjennomsnittlig norsk beagleliv han har hatt nei. 

Skrevet
10 timer siden, MaritaS skrev:

Snitt og forventet levealder er gjerne to helt forskjellige ting (i alle fall i min bok). Et snitt vil jo alltid trekkes ned av de som avlives i ung alder av ymse grunner, gemytt f.eks.   

Det har du selvfølgelig helt rett i. På antallsmessig små raser kan jo slikt gi veldig feil utslag på statistikken.

Skrevet
7 timer siden, QUEST skrev:

Det har du selvfølgelig helt rett i. På antallsmessig små raser kan jo slikt gi veldig feil utslag på statistikken.

Men det finnes vel ikke noen statistikk på verken levealder eller årsak til avliving/dødsfall? Det blir jo uansett bare gjetting (det er jo ingen rapportering når en hund avlives pga alder f eks). 

Skrevet

Koiranet har en liste over "dødstatestikk". Men de fleste som har hunder som dør av alderdom bruker ikke energi på attest og sender inn for registrering. For det meste så sender folk inn når hundene dør av spesielle årsaker. I følge den skal snitt alderen på AK være 8 år og 10 mnd. 

En slik statistikk krever jo egentlig at alle sender inn også på de hundene som dør av å være gammel.  Av de 19 som har sendt inn pga alderdom så er snittet 13 år og 11 mnd. Så har vi en liten haug på 11 stk som har død pga påkjørsel og ulykke hvor snitt alderen er 4 år og 1 mnd. Jeg syns liksom ikke påkjørsel og ulykke helt kan trekke ned alderen på en rases i snitt, men den gjør det i denne statistikken. 

Skrevet
36 minutter siden, JeanetteH skrev:

Koiranet har en liste over "dødstatestikk". Men de fleste som har hunder som dør av alderdom bruker ikke energi på attest og sender inn for registrering. For det meste så sender folk inn når hundene dør av spesielle årsaker. I følge den skal snitt alderen på AK være 8 år og 10 mnd. 

En slik statistikk krever jo egentlig at alle sender inn også på de hundene som dør av å være gammel.  Av de 19 som har sendt inn pga alderdom så er snittet 13 år og 11 mnd. Så har vi en liten haug på 11 stk som har død pga påkjørsel og ulykke hvor snitt alderen er 4 år og 1 mnd. Jeg syns liksom ikke påkjørsel og ulykke helt kan trekke ned alderen på en rases i snitt, men den gjør det i denne statistikken. 

Nei, slike statistikker blir jo egentlig bare tull så lenge de er avhengige av at folk selv sender inn. Jeg har f eks aldri sendt inn noe som helst til noen når jeg har avlivet mine tidligere hunder... og sånn er det vel med de fleste vil jeg tro :) 

Skrevet

har siberian husky. De vi har mistet til sykdom  eller måttet avlive pga sykdom har vært 8, 9,5 og 9,5 år. De eldste her hjemme nå er 12 år og 10 mnd, 11,5 år og 10,5 år.  Vanlig levealder 10-12 år tror jeg. 

Skrevet

Labradoren, rundt 11-12 kanskje? Jeg er så heldig å ha en labrador som fortsatt er frisk og fin på sitt 14ende år, og nei, det handler ikke om å holde hunden i live så lenge som mulig. Mange hunder MÅ ikke være med på de heftigste sykkel- og skiturene for å fortsatt ha god livskvalitet.

  • Like 2
Skrevet
3 timer siden, Siri skrev:

Nei, slike statistikker blir jo egentlig bare tull så lenge de er avhengige av at folk selv sender inn. Jeg har f eks aldri sendt inn noe som helst til noen når jeg har avlivet mine tidligere hunder... og sånn er det vel med de fleste vil jeg tro :) 

Det er selvfølgelig vanskelig og få sikre tall, når det gjelder forventet levealder, nettopp av den årsak du nevner. Det sikreste( ?) er kanskje å høre folks erfaringer med forskjellige raser.? En del raser er jo kjent for lav forventet levealder mens andre har forholdsvis mange som oppnår respektabel alder. :)

  • Like 1
Guest *Kat84*
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Dette skulle egentlig vært med i startinnlegget men glemte det. 

Lar du en rases forventede levealder påvirke ditt rasevalg? 

Jeg har valgt mine etter helse. Og jeg har sett at helsestatistikk henger sammen med forventet levealder, og pris på forsikring. Logisk nok egentlig. 
Så på sett og vis har jeg vel valgt bevisst to raser som har lang levetid, men da gjennom en litt annen tankegang. 

Aragon har jeg vært veldig uheldig med, men det viser bare hvor viktig avl og seriøsitet i alle ledd og ikke bare hos den du kjøper av er. Og det viser også at man aldri kan være sikker uansett. Men et lite håp har man jo, og man gjør det man kan. 

Skrevet
23 timer siden, bardmand skrev:

Ifølge helseundersøkelsen for whippet er visst gjennomsnittlig levealder for whippet 8 år, men jeg må jo si jeg forventer at de skal leve atskillig lengre enn det (de to jeg har mistet ble 12, hun jeg har nå er 11,5). 

Gjennomsnittlig levealder for norsk lundehund er 9 år og 3 måneder, men her er spredningen stor. 

Det skulle virkelig vært interessant og vite den reelle årsaken til den svært lave forventede levealderen på whippet..

Skrevet
1 time siden, QUEST skrev:

Dette skulle egentlig vært med i startinnlegget men glemte det. 

Lar du en rases forventede levealder påvirke ditt rasevalg? 

Ikke generelt sett, men jeg ville nok ikke kjøpt doberman f. eks, som plutselig faller døde om av hjertesvikt i en alder av 4 år, uten forutgående symptomer.

  • Like 1
Skrevet

Det sies at Schipperker har en forventet levetid på 16 år. Det er generelt sett en veldig frisk rase, men det er svært lite helsetesting (og ingen krav om helsetesting fra klubben) så man må jo bare håpe at det holder seg sånn... 

Min samboer drømmer om å eie en Irsk Ulvehund en gang og jeg må si at jeg er veldig skeptisk på grunn av forventet levealder... Nå er min 3 år, liksom - det hadde vært veldig trist å vite at han kanskje var halvveis i livet allerede..

  • Like 1
Skrevet
19 minutter siden, netpuppy skrev:

Det sies at Schipperker har en forventet levetid på 16 år. Det er generelt sett en veldig frisk rase, men det er svært lite helsetesting (og ingen krav om helsetesting fra klubben) så man må jo bare håpe at det holder seg sånn... 

Min samboer drømmer om å eie en Irsk Ulvehund en gang og jeg må si at jeg er veldig skeptisk på grunn av forventet levealder... Nå er min 3 år, liksom - det hadde vært veldig trist å vite at han kanskje var halvveis i livet allerede..

Nei, jeg skjønner godt hva du mener. Skotsk hjortehund har stått på ønskelista i mange år men jeg kjøper ikke hund som jeg nærmest forventer skal ta kveld, når den begynner å bli voksen. :no:

51 minutter siden, Tuvane skrev:

Ikke generelt sett, men jeg ville nok ikke kjøpt doberman f. eks, som plutselig faller døde om av hjertesvikt i en alder av 4 år, uten forutgående symptomer.

Enig. Jeg hadde i alle fall ikke trivdes med en hund, som jeg hadde vært redd skulle fall død om, helt plutselig. :hmm:

Skrevet

Flat har jo ikke så høy forventet levealder, 8-10 år, dessverre er mange borte før det også, og det er jo den store forekomsten av kreft i rasen som gjør det. Det visste jeg jo når jeg bestemte meg for rasen, men det hindret meg jo ikke. Vil jo gjerne ha henne så lenge som mulig, men det som er viktigst er at jeg kan gi henne et godt liv mens hun er her.

Skrevet
2 timer siden, QUEST skrev:

Det skulle virkelig vært interessant og vite den reelle årsaken til den svært lave forventede levealderen på whippet..

Antar at det er den samme årsaken som i andre land: ulykker.

Skrevet
7 timer siden, QUEST skrev:

Det skulle virkelig vært interessant og vite den reelle årsaken til den svært lave forventede levealderen på whippet..

Kanskje dette danner et litt bedre bilde?

"Det er bare registreringer på 24 hunder som gjør tallene usikre. Men det ser ut til at atferdsproblemer, ledd/skjelettproblemer og ulykke/skade kan være blant de hyppigste medvirkende årsaker til død/avliving. "

Sakset fra den helseundersøkelsen som det refereres til tidligere. Innpå der finnes det hvertfall div årsaker.

Skrevet

Tibber skal ifølge nettet lever fra 12-15år gamle. Noen ryker tidligere enn andre sikkert pga kort nese og da vanskeligheter ved å puste og sikkert andre grunner og. Min tibbe er nå 13år, fyller 14år neste sommer, men hun har blitt dement så vi får se hvor langt hun holder! :|

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...