Gå til innhold
Hundesonen.no

De første championene på whippet


Zitka
 Share

Recommended Posts

På 6.11.2016 at 0:23 AM, Krutsi skrev:

Disse sidene lå ute på ei whippetgruppe i dag og tenkte at det var kanskje noen her som også synes dette var interessant :) 

IMG_1079.JPGIMG_1080.JPGIMG_1081.JPGIMG_1082.JPGIMG_1083.JPGIMG_1084.JPG

Spennende :) Jeg må vel innrømme at jeg synes de ser både vakrere og sunnere ut i dag enn den gang... 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Krutsi skrev:

Det var de nok, men i de siste årene har størrelsen gått ned også.. mitt inntrykk er at de er ikke så store lengre og det blir målt på utstilling osv.. 

 

Var størrelsen da viktig for den jobben de ble brukt til? Jakta? Eller var de mest selskapshunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Poter skrev:

Var størrelsen da viktig for den jobben de ble brukt til? Jakta? Eller var de mest selskapshunder?

Størrelsen kom vel hovedaaklig pga at de var billigere å ha i hverdagen mtp mat.. Aldelfolket hadde greyhound, men de krevde jo selvfølgelig en del mer mat. Så whippeten ble avlet frem som fattigmannshunden.. 

Så i veldig mange år ble det sagt at størrelsen var liksom litt uvesentlig hvis resten stemte.. men så ble de så veldig store, så nå har størrelsen fått litt mer fokus. I tillegg så får man ikke internasjonale cert på LC hvis de er for store. 

Største whippeten jeg har sett, var mørkbrindlet, og jeg ble faktisk usikker på om det var en whippet enn en galgo-valp/unghund.. men sjeldent jeg har møtt så store, som regel er det 1-2cm over maxgrensa.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Siri skrev:

Spennende :) Jeg må vel innrømme at jeg synes de ser både vakrere og sunnere ut i dag enn den gang... 

Det er vel til en viss grad fordi de ser mer ut som litt gammeldagse schäfere i dag, og det er vel det formatet og den konstruksjonen som har festet seg som "sunt og pent" for de fleste raser i utstillingsringen. Uansett om det er funksjonelt med tanke på det opprinnelige bruksområdet til rasen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, bardmand skrev:

Det er vel til en viss grad fordi de ser mer ut som litt gammeldagse schäfere i dag, og det er vel det formatet og den konstruksjonen som har festet seg som "sunt og pent" for de fleste raser i utstillingsringen. Uansett om det er funksjonelt med tanke på det opprinnelige bruksområdet til rasen. 

Whippeten i dag ser da ikke noe ut som en gammeldags Schäfer? 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, bardmand skrev:

Det er vel til en viss grad fordi de ser mer ut som litt gammeldagse schäfere i dag, og det er vel det formatet og den konstruksjonen som har festet seg som "sunt og pent" for de fleste raser i utstillingsringen. Uansett om det er funksjonelt med tanke på det opprinnelige bruksområdet til rasen. 

Nå er jeg litt usikker på om du mener at det gamle eller nye eksteriøret er det som er funksjonelt med tanke på opprinnelig bruksområde. Men dette synes jeg er litt interessant da - for vet vi om disse gamle, fordums hunder VAR så ekstremt gode til sine oppgaver? Var de BEDRE enn det de er i dag? Hva vet vi om helsen til disse hundene? Vet vi om de faktisk holdt rent fysisk så lenge som de kanskje burde? Slet de med belastningsskader den gangen pga det som for meg ser ut som ekstremt dårlig eksteriør? Hvor hardt ble de brukt? Ble de brukt så hardt at dårlig konstruksjon ble hemmende eller ikke? 

Det er litt morsomt at man alltid forherliger "gamle dager og gamle konstruksjoner" - men vi VET jo ikke hvor gode disse hundene egnetlig var sammenlignet med de hundene vi har i dag? 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Siri skrev:

Nå er jeg litt usikker på om du mener at det gamle eller nye eksteriøret er det som er funksjonelt med tanke på opprinnelig bruksområde. Men dette synes jeg er litt interessant da - for vet vi om disse gamle, fordums hunder VAR så ekstremt gode til sine oppgaver? Var de BEDRE enn det de er i dag? Hva vet vi om helsen til disse hundene? Vet vi om de faktisk holdt rent fysisk så lenge som de kanskje burde? Slet de med belastningsskader den gangen pga det som for meg ser ut som ekstremt dårlig eksteriør? Hvor hardt ble de brukt? Ble de brukt så hardt at dårlig konstruksjon ble hemmende eller ikke? 

Det er litt morsomt at man alltid forherliger "gamle dager og gamle konstruksjoner" - men vi VET jo ikke hvor gode disse hundene egnetlig var sammenlignet med de hundene vi har i dag? 

Jeg har vel inntrykk av at det er dagens utstillingswhippets som forherliges av de fleste i denne tråden? Det er ikke tvil om at disse tidlige champions hadde sine feil og mangler. Men at alt er så mye bedre i dag, vet jeg ikke om jeg vil være med på. Det kommer an på brillene man tar på seg.

Og nei, vi vet lite om helsa på disse hundene. Og vi vet vel strengt tatt heller ikke om belastningen på kroppen til dagens lange, tunge whippets med sine ditto underlår er så mye mindre enn på de lettere, mer kompakte whippetene man så før. Ei heller vet vi vel strengt tatt hvor lenge eierne forventet å ha whippeten sin i aktiv bruk på begynnelsen av 1900-tallet. Funksjonell er ikke alltid synonymt med lang levetid eller brukstid.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, bardmand skrev:

Jeg har vel inntrykk av at det er dagens utstillingswhippets som forherliges av de fleste i denne tråden? Det er ikke tvil om at disse tidlige champions hadde sine feil og mangler. Men at alt er så mye bedre i dag, vet jeg ikke om jeg vil være med på. Det kommer an på brillene man tar på seg.

Jeg har aldri sagt noe om at alt er bedre i dag - jeg stilte spørsmål om alt var så bedre før? FOr det er DET det virker som om folk mener når man drar fram hvordan ulike raser (ikke spesielt whippet egentlig) så ut før i tida - og hvordan de var. 

3 minutter siden, bardmand skrev:

Og nei, vi vet lite om helsa på disse hundene. Og vi vet vel strengt tatt heller ikke om belastningen på kroppen til dagens lange, tunge whippets med sine ditto underlår er så mye mindre enn på de lettere, mer kompakte whippetene man så før. Ei heller vet vi vel strengt tatt hvor lenge eierne forventet å ha whippeten sin i aktiv bruk på begynnelsen av 1900-tallet. Funksjonell er ikke alltid synonymt med lang levetid eller brukstid.  

Igjen - det er forherligelsen av alt som var før jeg stiller spørsmål ved... men jeg vil på det sterkeste mene at funksjonell også betyr lang brukstid. Det er jo liten hensikt å trene en hund til et bruk dersom den må pensjoneres etter kort tid. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, bardmand skrev:

Det er vel til en viss grad fordi de ser mer ut som litt gammeldagse schäfere i dag, og det er vel det formatet og den konstruksjonen som har festet seg som "sunt og pent" for de fleste raser i utstillingsringen. Uansett om det er funksjonelt med tanke på det opprinnelige bruksområdet til rasen. 

Det later til at mange oppdrettere har fått for seg at rasen bør dekke så mye mark som mulig.. Hvis bikkjen dekker halve utstillingsringen , når den er oppstilt, så er det bra.. Laaange kropper og laange underben, og vips så har man noe som ser ut som, ja hva? 

Så nettopp ett bilde i en annonse, der jeg virkelig måtte se etter to ganger, hva er dette? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ser på disse gamle bildene, så bør man også ha i bakhodet at hundene nok i en del tilfeller ville sett 'bedre' ut, hadde de ikke vært oppstilt. En del hunder reagerer med å se skambanket ut, når de skal fotograferes. Enkelte misliker også oppstilling sterkt og blir seende ut, deretter også. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Siri skrev:

Jeg har aldri sagt noe om at alt er bedre i dag - jeg stilte spørsmål om alt var så bedre før? FOr det er DET det virker som om folk mener når man drar fram hvordan ulike raser (ikke spesielt whippet egentlig) så ut før i tida - og hvordan de var. 

Igjen - det er forherligelsen av alt som var før jeg stiller spørsmål ved... men jeg vil på det sterkeste mene at funksjonell også betyr lang brukstid. Det er jo liten hensikt å trene en hund til et bruk dersom den må pensjoneres etter kort tid. 

Tja, du kan jo ta en titt på hvor lenge kappløpsgreyhounds springer aktivt? 

Og hvor i all verden har du lest at "alt var så bedre før" [sic]? Er det ikke egentlig du som generaliserer her? Jeg skriver at grunnen til at dagens whippets kan synes "sunnere og vakrere" til "en viss grad" kan skyldes en endring i typen som jeg synes er uheldig. Jo, jeg har spissformulert endringen, men såpass regner jeg med at folk skjønner. Og jeg holder absolutt åpent for at enkelte endringer kan ha vært til det bedre, f.eks. frontkonstruksjoner. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, bardmand skrev:

Tja, du kan jo ta en titt på hvor lenge kappløpsgreyhounds springer aktivt? 

Og hvor i all verden har du lest at "alt var så bedre før" [sic]? Er det ikke egentlig du som generaliserer her? Jeg skriver at grunnen til at dagens whippets kan synes "sunnere og vakrere" til "en viss grad" kan skyldes en endring i typen som jeg synes er uheldig. Jo, jeg har spissformulert endringen, men såpass regner jeg med at folk skjønner. Og jeg holder absolutt åpent for at enkelte endringer kan ha vært til det bedre, f.eks. frontkonstruksjoner. 

"Alt var bedre før"-greia er liksom blitt et mantra hos veldig mange (igjen - det er ikke direkte retta mot whippet, men mer generelt i diskusjoner om raser og utvikling). 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...