Gå til innhold
Hundesonen.no

HD og smertestillende


Zitka
 Share

Recommended Posts

Rottweileren, stor og kraftig type på 2,5 år, har begynt å fått plager med hofta si. Hun gir tydelig utslag ved undersøkelse og veldig stiv i ryggen sin. Dyrlegen anslo at hun var på en 4 på en smerteskala fra 1-10, sånn litt for å illustrere hvor nivået lå. 

Bikkja skal selvfølgelig ikke vise noe tegn på smerte i hverdagen, med mindre man kjenner til bikkja og vanlig hund ganske godt, for da ser man små tegn. Sånn type litt taktendring i bevegelsesmønsteret når det begynner å bli vondt. 

Hun har nå fått smertestillende og skal teste ut det i 2 uker for å se om det fungerer.. Fungerer det ikke, så er det jo en "enkel" avgjørelse, men; 

hvor greit er det egentlig for en hund å leve på smertestillende når hun allerede, så ung, har såpass vondt?  HD blir jo ikke bedre med alderen. Pr i dag tåler hun ikke en gang en times tur i bånd før jeg ser hun får vondt (uten smertestillende). Løper hun løs, er det ikke snakk om lenge før jeg ser tegnene. Hun er godt muskulært og godt trent. Men når hun ikke engang holder en times rusletur i bånd før hun begynner å endre takt, så er jo jeg litt skeptisk. For hun er ikke en type som begrenser seg selv og hun er en aktiv rottis som liker å få brukt seg. 

Er det HD liksom så "enkelt" at det er greit å la hunden få være brukshund så lenge smertestillende fungerer? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg, som har en hund som står fast på kortison, så er holdningen min at så lenge det hjelper tilfredsstillende, så er det greit. Alternativet er jo å avlive. Til nå har kortisonen gitt Nora 4 ekstra år, og det er mer enn jeg forventa. 

Jeg tenker jo noe av det samme med smertestillende. Det er ikke helt likt, men allikevel likt nok, tror jeg? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er der at jeg syns det er helt kurant å sette hunden fast på smertestillende, gitt at de virker nok til at hunden får et bra og smertefritt liv uten for mange begrensninger. Hvertfall det jeg siktet på med mine. Om jeg har lykkes kan vel diskuteres... Men smertestillende i seg selv har jeg ingen reservasjon mot å sette dem på. 

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var Luna riktignok rundt 3 år når hun ble satt fast på smertestillende, men til gjengjeld har hun gått på painkillers siden den gang og hatt et fantastisk liv siden da. Hun fyller 9 år i April 2017.

For meg er det en nobrainer.

Når det kommer til aktivitetsnivå er det noe du må se hunden an selv. Det er ingen fasit så vidt jeg vet. Noen kan brukes hardt, noen kan brukes middels, noen kan ikke brukes i det hele tatt. Finjusteringer dere må gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre over her. Eine har stått fast på smertestillende i omlag 2 år nå, pga en kronisk skade. At han kan få mindre smerter i hverdagen med smertestillende er et stort pluss! I tillegg er jeg veldig nøye på aktivitetsnivået og det har gjort at han er blitt pensjonert fra all aktiv trening. Han tålte veldig lite en periode, sånn som du beskriver. Så da var der om å gjøre og finne passe nivå og få ham godt smertelindret og bygge ham langsomt opp igjen. 

I tillegg får han jevnlig massasje hos fysioterapeut, han har også fått laser. Dette for å virke smertelindrende og minske stivhet, men der er også med på å unngå de værste smertetoppene. 

Foruten det passer vi på vekta, kler på ham sånn at han ikke fryser (ull) og det kan han også ha innendørs på seg for han fryser MYE lettere nå. Også gir jeg ham heller flere kortere turer iløpet av en dag/uke enn få og lange. 

Så sånn som jeg ser det, er smertestillende en del av det som skal til for at noen hunder skal ha god livskvalitet. Akkurat som for oss mennesker. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker jo at målet må være et så normalt liv som mulig. Frøkna her har HD grad D og går på smertestillende i perioder, har ingen betenkeligheter med det. Det eneste jeg har droppet helt pga. HD'en er agility, ellers prøver jeg å opprettholde normal aktivitet med litt tilrettelegging (ikke turer på hardt underlag (men å drive å ture rundt på asfalt gjorde vi ikke før heller), mange korte turer istedetfor én lang, passe på at hun ikke fryser osv). Vi går også jevnlig (per nå hver 3. uke) til laser/massasje for å unngå at hun blir gående lenge med spenninger, for da begynner hun å feilbelaste også går hele ryggen til hel****.

I sommer har hun vært såpass fin at vi kunne droppe smertestillende helt, men nå som det er blitt kaldere i været er hun ganske mye verre. Så kulda er absolutt noe å ha i bakhodet. Jeg er veldig obs på å ikke ha henne liggende i kald bil, og bruker gjerne dekken både inne og ute.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis bikkja får et normalt liv på smertestillende i fornuftige doser, så har jeg ingen betenkeligheter med det. Aiko har fått Trocoxil en gang i mnd i et år nå, og har fungert strålende på det. Den er dessverre ikke å oppdrive lenger, så nå får hun 60 mg Rimadyl om dagen. Er spent på hvordan og om det vil fungere. 

Med henne er ei utfordring at hun pga ryggen sin alltid går rart, så det er først når hun begynner å halte pga avlastingsbelastninga, at jeg med visshet kan si at hun har vondt. Antar Rimadyl er alt annet enn snill med indre organer, men så lenge bikkja er blid pg leken, så lar jeg det stå til.

Heller to supre år til og så et hjertenskjærende adjø, enn lang natts ferd mot smerter og forvitring av kropp og sinn. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er bare glad for at det er kommet bedre smertestillende til hund og at det er blitt mer vanlig å bruke det. Da jeg hadde smertehund sist, var det ikke vanlig, og han måtte avlives seks år gammel pga for mye smerter. Hadde han kunne fått smertestillende, ville han nok kunne leve enda noen år. Men det er klart, alt med måte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pr idag har jeg en boks rimadyl stående til bruk ved behov, og den har jeg fint lite reservasjoner for å ta ibruk. Heller et kort liv så smertefritt som mulig, enn et langt med smerter. Nå er jo min allerede oppe i åra og i tillegg fått problemer med leveren, så nå må jeg jo nesten vurdere litt, er jo ikke sikkert leveren tåler å skulle gå daglig på smertestillende om det blir aktuelt å vurdere. 

Aktivitetsmessig er han dog innskrenket på, vi har ikke gått en eneste topptur i sommer f.eks, mot i fjor hvor vi gikk stort sett minst 1 i uka. Ikke fordi han ikke hadde klart det, men han eier ikke begrensninger selv, så det må jeg gjøre for ham. Terreng går vi i da, skogsturer og sånn, bare ikke med noe mål om å gå til topps noe sted med bratte skråninger og hopp og slikt. 
Antageligvis muskelrelatert hos ham, i hvert fall ingenting på skjelettet som tilsier at det er der det ligger. Så vi gjør som poter over her og kler godt på når det trengs. BoT er blitt min nye venn, og ull er definitivt på ønskelista. 

Laser og massasje hadde også god virkning mot stivheter når han hadde sin værste periode. :) 

Ei jeg kjenner beholdt også en valp med åpen gane i det eneste kullet hun har hatt (Og nok kommer til å ha), den valpen var jo logisk nok ikke helt normal, men han ble da 6år gammel. Fikk smertestillende daglig i minst de to siste åra han levde, BoT fra høst til vår, laserbehandlinger, div tilskudd og svømming i oppvarmet basseng mm. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Har også en stor, tung og ung hund som sliter litt med smerter/stivhet ifb med HD (bullmastiff, 3 år).  Han er ikke veldig plaget, men nok til at jeg merker at han blir stiv. Han får laser jevnlig, med kjempegod effekt. Laser viker både smertedempende, anti-inflammatorisk i ledd og på muskelstivhet. Anbefaler det tillegg til ordinær smertebehandling. I tillegg vil det kunne være veldig nyttig å trene opp kjernemuskulaturen hennes for å avlaste ledd :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Stine skrev:

Hva slags smertestillende går hundene deres på? Vigdis skal begynne på previcox daglig nå, tror det er ganske nytt?

Previcox prøve jeg på rottisen min også, uten at det funket noe særlig.. men nå var hoftene hennes noe sært som forverret seg veldig raskt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, er vanskelig å si. Jeg vil jo ha bikkja så lenge som mulig, men om det er sånn at han kun vil fungere normalt om han går på daglig smertelindring, så er jeg jaggu ikke sikker på om jeg ville la det gå så langt :icon_cry:Pr nå får Grimm ikke noe daglig, men at jeg har gitt han en dose Metacam når det er som værst, ja. Vi må komme oss til Vet å få en vurdering, for han avlaster, vegrer seg noen ganger til å gå inn/ut av bilen (så da må jeg løfte, blir sterk av å bære på en nesten 30 kg hund :P ) og løpe bajas i eget nivå/ tempo er no-go. 

Er bare så tragisk at en så ivirg og aktiv hund ikke kan få "gjøre som han vil", at jeg hele tiden må begrense han :hmm: 

Dekken/genser i kaldt vær er en selvfølge, å det finnes jo så mye fint :D Får litt shoppedilla på dekken og annet utstyr :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Med Grimm og Gru skrev:

Hmm, er vanskelig å si. Jeg vil jo ha bikkja så lenge som mulig, men om det er sånn at han kun vil fungere normalt om han går på daglig smertelindring, så er jeg jaggu ikke sikker på om jeg ville la det gå så langt :icon_cry:Pr nå får Grimm ikke noe daglig, men at jeg har gitt han en dose Metacam når det er som værst, ja. Vi må komme oss til Vet å få en vurdering, for han avlaster, vegrer seg noen ganger til å gå inn/ut av bilen (så da må jeg løfte, blir sterk av å bære på en nesten 30 kg hund :P ) og løpe bajas i eget nivå/ tempo er no-go. 

Er bare så tragisk at en så ivirg og aktiv hund ikke kan få "gjøre som han vil", at jeg hele tiden må begrense han :hmm: 

Dekken/genser i kaldt vær er en selvfølge, å det finnes jo så mye fint :D Får litt shoppedilla på dekken og annet utstyr :icon_redface:

Det gjør jeg også :lol: Er jo så morsomt å handle gensre og slikt til ham :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merket forresten stor forbedring på min etter at hun begynte på Multiflex-tilskudd. Nå er hun nede på halv dose Metacam, til tross for at vi er inne i årets verste periode her mtp. kulde og HD. Skal ikke se bort i fra at hun hadde fungert helt uten smertestillende og, men vi trapper ned gradvis for sikkerhets skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...