Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Rottweileren, stor og kraftig type på 2,5 år, har begynt å fått plager med hofta si. Hun gir tydelig utslag ved undersøkelse og veldig stiv i ryggen sin. Dyrlegen anslo at hun var på en 4 på en smerteskala fra 1-10, sånn litt for å illustrere hvor nivået lå. 

Bikkja skal selvfølgelig ikke vise noe tegn på smerte i hverdagen, med mindre man kjenner til bikkja og vanlig hund ganske godt, for da ser man små tegn. Sånn type litt taktendring i bevegelsesmønsteret når det begynner å bli vondt. 

Hun har nå fått smertestillende og skal teste ut det i 2 uker for å se om det fungerer.. Fungerer det ikke, så er det jo en "enkel" avgjørelse, men; 

hvor greit er det egentlig for en hund å leve på smertestillende når hun allerede, så ung, har såpass vondt?  HD blir jo ikke bedre med alderen. Pr i dag tåler hun ikke en gang en times tur i bånd før jeg ser hun får vondt (uten smertestillende). Løper hun løs, er det ikke snakk om lenge før jeg ser tegnene. Hun er godt muskulært og godt trent. Men når hun ikke engang holder en times rusletur i bånd før hun begynner å endre takt, så er jo jeg litt skeptisk. For hun er ikke en type som begrenser seg selv og hun er en aktiv rottis som liker å få brukt seg. 

Er det HD liksom så "enkelt" at det er greit å la hunden få være brukshund så lenge smertestillende fungerer? 

Skrevet

For meg, som har en hund som står fast på kortison, så er holdningen min at så lenge det hjelper tilfredsstillende, så er det greit. Alternativet er jo å avlive. Til nå har kortisonen gitt Nora 4 ekstra år, og det er mer enn jeg forventa. 

Jeg tenker jo noe av det samme med smertestillende. Det er ikke helt likt, men allikevel likt nok, tror jeg? 

Skrevet

Jeg er der at jeg syns det er helt kurant å sette hunden fast på smertestillende, gitt at de virker nok til at hunden får et bra og smertefritt liv uten for mange begrensninger. Hvertfall det jeg siktet på med mine. Om jeg har lykkes kan vel diskuteres... Men smertestillende i seg selv har jeg ingen reservasjon mot å sette dem på. 

 

  • Like 5
Skrevet

Nå var Luna riktignok rundt 3 år når hun ble satt fast på smertestillende, men til gjengjeld har hun gått på painkillers siden den gang og hatt et fantastisk liv siden da. Hun fyller 9 år i April 2017.

For meg er det en nobrainer.

Når det kommer til aktivitetsnivå er det noe du må se hunden an selv. Det er ingen fasit så vidt jeg vet. Noen kan brukes hardt, noen kan brukes middels, noen kan ikke brukes i det hele tatt. Finjusteringer dere må gjøre.

Skrevet

Enig med de andre over her. Eine har stått fast på smertestillende i omlag 2 år nå, pga en kronisk skade. At han kan få mindre smerter i hverdagen med smertestillende er et stort pluss! I tillegg er jeg veldig nøye på aktivitetsnivået og det har gjort at han er blitt pensjonert fra all aktiv trening. Han tålte veldig lite en periode, sånn som du beskriver. Så da var der om å gjøre og finne passe nivå og få ham godt smertelindret og bygge ham langsomt opp igjen. 

I tillegg får han jevnlig massasje hos fysioterapeut, han har også fått laser. Dette for å virke smertelindrende og minske stivhet, men der er også med på å unngå de værste smertetoppene. 

Foruten det passer vi på vekta, kler på ham sånn at han ikke fryser (ull) og det kan han også ha innendørs på seg for han fryser MYE lettere nå. Også gir jeg ham heller flere kortere turer iløpet av en dag/uke enn få og lange. 

Så sånn som jeg ser det, er smertestillende en del av det som skal til for at noen hunder skal ha god livskvalitet. Akkurat som for oss mennesker. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker jo at målet må være et så normalt liv som mulig. Frøkna her har HD grad D og går på smertestillende i perioder, har ingen betenkeligheter med det. Det eneste jeg har droppet helt pga. HD'en er agility, ellers prøver jeg å opprettholde normal aktivitet med litt tilrettelegging (ikke turer på hardt underlag (men å drive å ture rundt på asfalt gjorde vi ikke før heller), mange korte turer istedetfor én lang, passe på at hun ikke fryser osv). Vi går også jevnlig (per nå hver 3. uke) til laser/massasje for å unngå at hun blir gående lenge med spenninger, for da begynner hun å feilbelaste også går hele ryggen til hel****.

I sommer har hun vært såpass fin at vi kunne droppe smertestillende helt, men nå som det er blitt kaldere i været er hun ganske mye verre. Så kulda er absolutt noe å ha i bakhodet. Jeg er veldig obs på å ikke ha henne liggende i kald bil, og bruker gjerne dekken både inne og ute.

  • Like 2
Skrevet

Hvis bikkja får et normalt liv på smertestillende i fornuftige doser, så har jeg ingen betenkeligheter med det. Aiko har fått Trocoxil en gang i mnd i et år nå, og har fungert strålende på det. Den er dessverre ikke å oppdrive lenger, så nå får hun 60 mg Rimadyl om dagen. Er spent på hvordan og om det vil fungere. 

Med henne er ei utfordring at hun pga ryggen sin alltid går rart, så det er først når hun begynner å halte pga avlastingsbelastninga, at jeg med visshet kan si at hun har vondt. Antar Rimadyl er alt annet enn snill med indre organer, men så lenge bikkja er blid pg leken, så lar jeg det stå til.

Heller to supre år til og så et hjertenskjærende adjø, enn lang natts ferd mot smerter og forvitring av kropp og sinn. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg er bare glad for at det er kommet bedre smertestillende til hund og at det er blitt mer vanlig å bruke det. Da jeg hadde smertehund sist, var det ikke vanlig, og han måtte avlives seks år gammel pga for mye smerter. Hadde han kunne fått smertestillende, ville han nok kunne leve enda noen år. Men det er klart, alt med måte. 

Skrevet

Pr idag har jeg en boks rimadyl stående til bruk ved behov, og den har jeg fint lite reservasjoner for å ta ibruk. Heller et kort liv så smertefritt som mulig, enn et langt med smerter. Nå er jo min allerede oppe i åra og i tillegg fått problemer med leveren, så nå må jeg jo nesten vurdere litt, er jo ikke sikkert leveren tåler å skulle gå daglig på smertestillende om det blir aktuelt å vurdere. 

Aktivitetsmessig er han dog innskrenket på, vi har ikke gått en eneste topptur i sommer f.eks, mot i fjor hvor vi gikk stort sett minst 1 i uka. Ikke fordi han ikke hadde klart det, men han eier ikke begrensninger selv, så det må jeg gjøre for ham. Terreng går vi i da, skogsturer og sånn, bare ikke med noe mål om å gå til topps noe sted med bratte skråninger og hopp og slikt. 
Antageligvis muskelrelatert hos ham, i hvert fall ingenting på skjelettet som tilsier at det er der det ligger. Så vi gjør som poter over her og kler godt på når det trengs. BoT er blitt min nye venn, og ull er definitivt på ønskelista. 

Laser og massasje hadde også god virkning mot stivheter når han hadde sin værste periode. :) 

Ei jeg kjenner beholdt også en valp med åpen gane i det eneste kullet hun har hatt (Og nok kommer til å ha), den valpen var jo logisk nok ikke helt normal, men han ble da 6år gammel. Fikk smertestillende daglig i minst de to siste åra han levde, BoT fra høst til vår, laserbehandlinger, div tilskudd og svømming i oppvarmet basseng mm. 

  • 3 months later...
Skrevet

Har også en stor, tung og ung hund som sliter litt med smerter/stivhet ifb med HD (bullmastiff, 3 år).  Han er ikke veldig plaget, men nok til at jeg merker at han blir stiv. Han får laser jevnlig, med kjempegod effekt. Laser viker både smertedempende, anti-inflammatorisk i ledd og på muskelstivhet. Anbefaler det tillegg til ordinær smertebehandling. I tillegg vil det kunne være veldig nyttig å trene opp kjernemuskulaturen hennes for å avlaste ledd :)

  • Like 1
Skrevet
12 minutter siden, Stine skrev:

Hva slags smertestillende går hundene deres på? Vigdis skal begynne på previcox daglig nå, tror det er ganske nytt?

Metacam. 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Stine skrev:

Hva slags smertestillende går hundene deres på? Vigdis skal begynne på previcox daglig nå, tror det er ganske nytt?

Previcox prøve jeg på rottisen min også, uten at det funket noe særlig.. men nå var hoftene hennes noe sært som forverret seg veldig raskt..

Skrevet

Hmm, er vanskelig å si. Jeg vil jo ha bikkja så lenge som mulig, men om det er sånn at han kun vil fungere normalt om han går på daglig smertelindring, så er jeg jaggu ikke sikker på om jeg ville la det gå så langt :icon_cry:Pr nå får Grimm ikke noe daglig, men at jeg har gitt han en dose Metacam når det er som værst, ja. Vi må komme oss til Vet å få en vurdering, for han avlaster, vegrer seg noen ganger til å gå inn/ut av bilen (så da må jeg løfte, blir sterk av å bære på en nesten 30 kg hund :P ) og løpe bajas i eget nivå/ tempo er no-go. 

Er bare så tragisk at en så ivirg og aktiv hund ikke kan få "gjøre som han vil", at jeg hele tiden må begrense han :hmm: 

Dekken/genser i kaldt vær er en selvfølge, å det finnes jo så mye fint :D Får litt shoppedilla på dekken og annet utstyr :icon_redface:

Skrevet
Akkurat nå, Med Grimm og Gru skrev:

Hmm, er vanskelig å si. Jeg vil jo ha bikkja så lenge som mulig, men om det er sånn at han kun vil fungere normalt om han går på daglig smertelindring, så er jeg jaggu ikke sikker på om jeg ville la det gå så langt :icon_cry:Pr nå får Grimm ikke noe daglig, men at jeg har gitt han en dose Metacam når det er som værst, ja. Vi må komme oss til Vet å få en vurdering, for han avlaster, vegrer seg noen ganger til å gå inn/ut av bilen (så da må jeg løfte, blir sterk av å bære på en nesten 30 kg hund :P ) og løpe bajas i eget nivå/ tempo er no-go. 

Er bare så tragisk at en så ivirg og aktiv hund ikke kan få "gjøre som han vil", at jeg hele tiden må begrense han :hmm: 

Dekken/genser i kaldt vær er en selvfølge, å det finnes jo så mye fint :D Får litt shoppedilla på dekken og annet utstyr :icon_redface:

Det gjør jeg også :lol: Er jo så morsomt å handle gensre og slikt til ham :icon_redface:

Skrevet

Som sagt; previcox var tidligere år, fungerte kanonbra helt til bikkja spydde blod. Fikk da onsior. Fungerer og bra :) 

Skrevet

Jeg hadde jo definitivt prøvd cartrophen om det ikke er prøvd. Pi ble en ny hund og lever supert på jevnlig påfyll (hd:d, short ulna og forkalkning i ryggen)

 

  • Like 2
Skrevet

Merket forresten stor forbedring på min etter at hun begynte på Multiflex-tilskudd. Nå er hun nede på halv dose Metacam, til tross for at vi er inne i årets verste periode her mtp. kulde og HD. Skal ikke se bort i fra at hun hadde fungert helt uten smertestillende og, men vi trapper ned gradvis for sikkerhets skyld.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...