Gå til innhold
Hundesonen.no

HD og smertestillende


Zitka
 Share

Recommended Posts

Rottweileren, stor og kraftig type på 2,5 år, har begynt å fått plager med hofta si. Hun gir tydelig utslag ved undersøkelse og veldig stiv i ryggen sin. Dyrlegen anslo at hun var på en 4 på en smerteskala fra 1-10, sånn litt for å illustrere hvor nivået lå. 

Bikkja skal selvfølgelig ikke vise noe tegn på smerte i hverdagen, med mindre man kjenner til bikkja og vanlig hund ganske godt, for da ser man små tegn. Sånn type litt taktendring i bevegelsesmønsteret når det begynner å bli vondt. 

Hun har nå fått smertestillende og skal teste ut det i 2 uker for å se om det fungerer.. Fungerer det ikke, så er det jo en "enkel" avgjørelse, men; 

hvor greit er det egentlig for en hund å leve på smertestillende når hun allerede, så ung, har såpass vondt?  HD blir jo ikke bedre med alderen. Pr i dag tåler hun ikke en gang en times tur i bånd før jeg ser hun får vondt (uten smertestillende). Løper hun løs, er det ikke snakk om lenge før jeg ser tegnene. Hun er godt muskulært og godt trent. Men når hun ikke engang holder en times rusletur i bånd før hun begynner å endre takt, så er jo jeg litt skeptisk. For hun er ikke en type som begrenser seg selv og hun er en aktiv rottis som liker å få brukt seg. 

Er det HD liksom så "enkelt" at det er greit å la hunden få være brukshund så lenge smertestillende fungerer? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg, som har en hund som står fast på kortison, så er holdningen min at så lenge det hjelper tilfredsstillende, så er det greit. Alternativet er jo å avlive. Til nå har kortisonen gitt Nora 4 ekstra år, og det er mer enn jeg forventa. 

Jeg tenker jo noe av det samme med smertestillende. Det er ikke helt likt, men allikevel likt nok, tror jeg? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er der at jeg syns det er helt kurant å sette hunden fast på smertestillende, gitt at de virker nok til at hunden får et bra og smertefritt liv uten for mange begrensninger. Hvertfall det jeg siktet på med mine. Om jeg har lykkes kan vel diskuteres... Men smertestillende i seg selv har jeg ingen reservasjon mot å sette dem på. 

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var Luna riktignok rundt 3 år når hun ble satt fast på smertestillende, men til gjengjeld har hun gått på painkillers siden den gang og hatt et fantastisk liv siden da. Hun fyller 9 år i April 2017.

For meg er det en nobrainer.

Når det kommer til aktivitetsnivå er det noe du må se hunden an selv. Det er ingen fasit så vidt jeg vet. Noen kan brukes hardt, noen kan brukes middels, noen kan ikke brukes i det hele tatt. Finjusteringer dere må gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre over her. Eine har stått fast på smertestillende i omlag 2 år nå, pga en kronisk skade. At han kan få mindre smerter i hverdagen med smertestillende er et stort pluss! I tillegg er jeg veldig nøye på aktivitetsnivået og det har gjort at han er blitt pensjonert fra all aktiv trening. Han tålte veldig lite en periode, sånn som du beskriver. Så da var der om å gjøre og finne passe nivå og få ham godt smertelindret og bygge ham langsomt opp igjen. 

I tillegg får han jevnlig massasje hos fysioterapeut, han har også fått laser. Dette for å virke smertelindrende og minske stivhet, men der er også med på å unngå de værste smertetoppene. 

Foruten det passer vi på vekta, kler på ham sånn at han ikke fryser (ull) og det kan han også ha innendørs på seg for han fryser MYE lettere nå. Også gir jeg ham heller flere kortere turer iløpet av en dag/uke enn få og lange. 

Så sånn som jeg ser det, er smertestillende en del av det som skal til for at noen hunder skal ha god livskvalitet. Akkurat som for oss mennesker. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker jo at målet må være et så normalt liv som mulig. Frøkna her har HD grad D og går på smertestillende i perioder, har ingen betenkeligheter med det. Det eneste jeg har droppet helt pga. HD'en er agility, ellers prøver jeg å opprettholde normal aktivitet med litt tilrettelegging (ikke turer på hardt underlag (men å drive å ture rundt på asfalt gjorde vi ikke før heller), mange korte turer istedetfor én lang, passe på at hun ikke fryser osv). Vi går også jevnlig (per nå hver 3. uke) til laser/massasje for å unngå at hun blir gående lenge med spenninger, for da begynner hun å feilbelaste også går hele ryggen til hel****.

I sommer har hun vært såpass fin at vi kunne droppe smertestillende helt, men nå som det er blitt kaldere i været er hun ganske mye verre. Så kulda er absolutt noe å ha i bakhodet. Jeg er veldig obs på å ikke ha henne liggende i kald bil, og bruker gjerne dekken både inne og ute.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis bikkja får et normalt liv på smertestillende i fornuftige doser, så har jeg ingen betenkeligheter med det. Aiko har fått Trocoxil en gang i mnd i et år nå, og har fungert strålende på det. Den er dessverre ikke å oppdrive lenger, så nå får hun 60 mg Rimadyl om dagen. Er spent på hvordan og om det vil fungere. 

Med henne er ei utfordring at hun pga ryggen sin alltid går rart, så det er først når hun begynner å halte pga avlastingsbelastninga, at jeg med visshet kan si at hun har vondt. Antar Rimadyl er alt annet enn snill med indre organer, men så lenge bikkja er blid pg leken, så lar jeg det stå til.

Heller to supre år til og så et hjertenskjærende adjø, enn lang natts ferd mot smerter og forvitring av kropp og sinn. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er bare glad for at det er kommet bedre smertestillende til hund og at det er blitt mer vanlig å bruke det. Da jeg hadde smertehund sist, var det ikke vanlig, og han måtte avlives seks år gammel pga for mye smerter. Hadde han kunne fått smertestillende, ville han nok kunne leve enda noen år. Men det er klart, alt med måte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pr idag har jeg en boks rimadyl stående til bruk ved behov, og den har jeg fint lite reservasjoner for å ta ibruk. Heller et kort liv så smertefritt som mulig, enn et langt med smerter. Nå er jo min allerede oppe i åra og i tillegg fått problemer med leveren, så nå må jeg jo nesten vurdere litt, er jo ikke sikkert leveren tåler å skulle gå daglig på smertestillende om det blir aktuelt å vurdere. 

Aktivitetsmessig er han dog innskrenket på, vi har ikke gått en eneste topptur i sommer f.eks, mot i fjor hvor vi gikk stort sett minst 1 i uka. Ikke fordi han ikke hadde klart det, men han eier ikke begrensninger selv, så det må jeg gjøre for ham. Terreng går vi i da, skogsturer og sånn, bare ikke med noe mål om å gå til topps noe sted med bratte skråninger og hopp og slikt. 
Antageligvis muskelrelatert hos ham, i hvert fall ingenting på skjelettet som tilsier at det er der det ligger. Så vi gjør som poter over her og kler godt på når det trengs. BoT er blitt min nye venn, og ull er definitivt på ønskelista. 

Laser og massasje hadde også god virkning mot stivheter når han hadde sin værste periode. :) 

Ei jeg kjenner beholdt også en valp med åpen gane i det eneste kullet hun har hatt (Og nok kommer til å ha), den valpen var jo logisk nok ikke helt normal, men han ble da 6år gammel. Fikk smertestillende daglig i minst de to siste åra han levde, BoT fra høst til vår, laserbehandlinger, div tilskudd og svømming i oppvarmet basseng mm. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Har også en stor, tung og ung hund som sliter litt med smerter/stivhet ifb med HD (bullmastiff, 3 år).  Han er ikke veldig plaget, men nok til at jeg merker at han blir stiv. Han får laser jevnlig, med kjempegod effekt. Laser viker både smertedempende, anti-inflammatorisk i ledd og på muskelstivhet. Anbefaler det tillegg til ordinær smertebehandling. I tillegg vil det kunne være veldig nyttig å trene opp kjernemuskulaturen hennes for å avlaste ledd :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Stine skrev:

Hva slags smertestillende går hundene deres på? Vigdis skal begynne på previcox daglig nå, tror det er ganske nytt?

Previcox prøve jeg på rottisen min også, uten at det funket noe særlig.. men nå var hoftene hennes noe sært som forverret seg veldig raskt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, er vanskelig å si. Jeg vil jo ha bikkja så lenge som mulig, men om det er sånn at han kun vil fungere normalt om han går på daglig smertelindring, så er jeg jaggu ikke sikker på om jeg ville la det gå så langt :icon_cry:Pr nå får Grimm ikke noe daglig, men at jeg har gitt han en dose Metacam når det er som værst, ja. Vi må komme oss til Vet å få en vurdering, for han avlaster, vegrer seg noen ganger til å gå inn/ut av bilen (så da må jeg løfte, blir sterk av å bære på en nesten 30 kg hund :P ) og løpe bajas i eget nivå/ tempo er no-go. 

Er bare så tragisk at en så ivirg og aktiv hund ikke kan få "gjøre som han vil", at jeg hele tiden må begrense han :hmm: 

Dekken/genser i kaldt vær er en selvfølge, å det finnes jo så mye fint :D Får litt shoppedilla på dekken og annet utstyr :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Med Grimm og Gru skrev:

Hmm, er vanskelig å si. Jeg vil jo ha bikkja så lenge som mulig, men om det er sånn at han kun vil fungere normalt om han går på daglig smertelindring, så er jeg jaggu ikke sikker på om jeg ville la det gå så langt :icon_cry:Pr nå får Grimm ikke noe daglig, men at jeg har gitt han en dose Metacam når det er som værst, ja. Vi må komme oss til Vet å få en vurdering, for han avlaster, vegrer seg noen ganger til å gå inn/ut av bilen (så da må jeg løfte, blir sterk av å bære på en nesten 30 kg hund :P ) og løpe bajas i eget nivå/ tempo er no-go. 

Er bare så tragisk at en så ivirg og aktiv hund ikke kan få "gjøre som han vil", at jeg hele tiden må begrense han :hmm: 

Dekken/genser i kaldt vær er en selvfølge, å det finnes jo så mye fint :D Får litt shoppedilla på dekken og annet utstyr :icon_redface:

Det gjør jeg også :lol: Er jo så morsomt å handle gensre og slikt til ham :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merket forresten stor forbedring på min etter at hun begynte på Multiflex-tilskudd. Nå er hun nede på halv dose Metacam, til tross for at vi er inne i årets verste periode her mtp. kulde og HD. Skal ikke se bort i fra at hun hadde fungert helt uten smertestillende og, men vi trapper ned gradvis for sikkerhets skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...