Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen på 4,5 mnd er hjemme alene sammen med kattene når vi er på jobb. Det har alltid gått fint. Vi fjerner ting fra bord/benk, har en snor på badedøren slik at kun kattene kommer seg inn dit til kassen si.

I går når vi kom hjem har de åpnet døren til gjesterommet som er under oppussing. Fant kniven til sambo i gangen, ødelagte blomster, knust blomstervase i stuen slik at det lå glass all over...

Hun har ett stort bur på 106 x 75 eller noe sånt.

Hva tenker dere om å ha henne der når vi er på jobb?

Da blir hun på en måte alene siden hun ikke kan leke med katten, men hun kan ikke skade seg på kniver, glass osv. Det gikk fint i går, men hun kunne ha skadet seg...

Sent fra min E5603 via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Prøv heller å finne andre løsninger. Eget rom feks? Stenge dørene i gangen? alt ettersom hvordan du bor, men du finner sikkert en mulighet å avgrense ett område hvor det er trygt for hunden.  Husk at stjeling og ødelegging oftest blir borte når hunden vokser til.

Skrevet

vi har tekt litt på gangen, men gangen er på en måte midtpunktet i huset slik at der går det dører inn til alle rom. Gjesterommet var lukket, men både hun og den ene katten åpner dører. Til kjøkkenet er det ikke dør. Badet har vi sikret med et tau slik at kattene kommer seg inn der (doen deres står der). Stuedøren må jo være åpen for kattene sin del. hunden kan bli voldsom og da må katten ha muligheten til å komme seg opp i høyden. Vi har katteluke i den døren, men den er det visst bare hunden som bruker -,-
Vi har forsøkt med barnegrind, men hunden vår kan hoppe...

Skrevet

Steng inn kattene da... eller ha dem i bur :aww: 

Neida, jeg blir alltid bare så overrasket over at det alltid er hunder som må stenges i bur, og aldri katter som kan stenges inne for å eliminere et problem. 

  • Like 1
Skrevet

Kan ikke valpen og kattene være i gangen, alle dører være lukket/låst bortsett fra den med snor til badet og kjøkkenet som ikke har dør? Så kan mat til kattene også stå på badet også kan kattene gå inn dit hvis valpen blir voldsom. Kniver etc er vel ikke noe problem hvis det ligger gjemt i skuffen. Trenger de da å ha tilgang til stuen? Hvis det er en standard-katteluke så kan du kanskje låse den? Får valpen en skikkelig tur og mat i forkant av at den er alene hjemme? -Og har den tilgang på tygg og leker som kan avlede den fra ugang? 

Enig med de ovenfor. Bur er siste alternativ :)

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Siri skrev:

Steng inn kattene da... eller ha dem i bur :aww: 

Neida, jeg blir alltid bare så overrasket over at det alltid er hunder som må stenges i bur, og aldri katter som kan stenges inne for å eliminere et problem. 

Nå er det riktignok noen år siden jeg hadde katteoppdrett, men da var det i alle fall ikke tillatt (ifølge NRR) å ha katter i bur. Mener å huske at minimum oppholdssted skulle være noe sånt som 6 kvadrat gulvflate, minst 1.80m høyt samt at det skulle være flere nivåer.
 
Jeg er dessverre ikke det minste overrasket over at mange ser ut til å vurdere hund i bur som en lettvint løsning når problemer oppstår, men jeg synes jo det er uendelig trist at burbruk i hjemmet er blitt såpass normalisert. Det sier litt om at holdninger til dyrevelferd er en smule ute å kjøre, synes jeg. Kanskje på tide å sende noen blikk over til Sverige, der er det jo ikke lov til å ha hunder i bur i det hele tatt og de klarer åpenbart å løse problemer på andre måter.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde min uhyre kreative labradorvalp i bur når den var alene hjemme fra 4,5 måneder til rundt 10-11 måneder. Har absolutt null dårlig samvittighet for det, da dette sparte både meg og valpen for utallige veterinærbesøk, operasjoner for å få ut tresplinter, spiker og you name it i fra tarmene - og gjorde hunden min habituert til at "når man er alene, så ligger man i ro".
Jeg gjorde det altså fordi valpen kunne finne på å gnage på vegger, lister og alt annet mens den var alene. Hvis det er slik at valpen kun er i fare for seg selv pga kattene, ville jeg vurdert å finne en måte å skille de på. Hvis det gir "problem solved" så er det jo den enkleste og beste måten.

 

Forøvrig vil jeg bare si at mitt møte med Sverige er at denne "loven" er mer som en retningslinje, og hva folk gjør hjemme kan ingen vite. Det er svært mange grusomme dyretragedier her i Sverige, ifht Norge, hvor hunder og katter hoardes i bur ala Amerika. Så loven har ikke hindret noen andre enn de som er "religiøse" burmotstandere i å fortsette ufortredent i sin lei.

Skrevet
3 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Forøvrig vil jeg bare si at mitt møte med Sverige er at denne "loven" er mer som en retningslinje, og hva folk gjør hjemme kan ingen vite. Det er svært mange grusomme dyretragedier her i Sverige, ifht Norge, hvor hunder og katter hoardes i bur ala Amerika. Så loven har ikke hindret noen andre enn de som er "religiøse" burmotstandere i å fortsette ufortredent i sin lei.

At det i det hele tatt finnes en lov sender jo signaler om at dette ikke er greit, i motsetning til her i potetlandet der bur nærmest er en del av valpepakka. Det skjer selvsagt mye rart "bak lukkede dører", men det gjelder jo alt av lover og retningslinjer så det blir egentlig litt på siden av saken synes jeg.

Skrevet

Du kan kjøpe sånne barnegrinder på IKEA til å ha i døråpninger? Fest den sånn at du får lukka døra selv om grinda står i. Da har du ekstra sikring i tilfelle noen av de åpner dører til der de ikke får gå. Alternativt kan du jo sette tråd i de dørene som dyra ikke skal få komme inn, sånn som du har gjort til badet? Bare enda mindre åpning slik at ikke kattene heller kommer inn.

Skrevet
5 timer siden, WillyWonka skrev:

Jeg har ikke muligheten til å låse alle dørene, og problemet blir jo at kattene må jo få komme seg rundt til maten og kattesanden sin..

Så kattene må ha tilgang på mat og kunne gjøre fra seg vekk fra der de sitter/ligger, men hunden skal ikke ha den muligheten? 

Hunden din er 4,5 mnd, litt svinn må man regne med. Du skriver at det har gått fint helt til nå og mest sannsynlig så vil det fortsette å gå helt fint det, men en liten tabbekvote synes jeg hunder fortjener, spesielt valper. Fortsett som før og ikke la det bli et problem før det trenger å bli det. 

  • Like 4
Skrevet

Slapp av. Det er ikke sånn at jeg har LYST til å sette hunden i bur. Hver fiber i kroppen sier at det ikke er greit og trenger derfor andre løsninger. Åsette hunden i bur over så lang tid er ingen enkel løsning for.meg. Og skulle det mot all formodning være at det var eneste løsning, ville jeg også funnet en løsning slik at hun får tilgang til både mat og vann når vi er borte.

Den barnegrinden vi kjøpte er sånn med en stang nederst som en form for dørstokk. To av denne i høyden gjør det vanskelig for oss å passere til det vanlig. :) men to grinder i høyden har jeg vært inne på, så om noen vet om andre typer barnegrind enn den som er på biltema, så kom gjerne med tips.

Kattene må ha tilgang til stuen for der er stativet deres slikt de kan komme seg opp i høyden om nødvendig. Hunden er valp og har ikke lært ennå at den er større, sterkere og tyngre enn kattungen, så den må få lov å søke dekning innimellom. Vil ikke skille dem da de ellers har god selskap i hverandre. Leker, koser og sover sammen.

Det at hunden (og/eller kattungen) har ødelagt ting er ikke ett problem. De er barn og hat masse å lære, men min jobb er jo å passe på at de ikke skader seg.

Sent fra min E5603 via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Det finnes vel mange barnegrinder uten en sånn terskel, for eksempel denne, som vi har: http://www.mimmis.no/basson-trappegrind-extending-60-97cm

Jeg ville kanskje festet en kompostgrind på toppen av barnegrinden i stedet for å ha to barnegrinder.

Men kan dere ikke bare rydde stuen og kjøkkenet og låse de andre rommene (med kroker hvis de ikke kan låses med nøkkel)? Dere trenger vel ikke ha kniver og glass og slikt fremme?

Skrevet

Har ikke kniver framme til vanlig, men det lå inne på det rommet som vi holder på å pusse opp. Har ikke sett henne åpne dører før, så var ikke klar over andet kunne bli ett problem :)

Sent fra min E5603 via Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...