Gå til innhold
Hundesonen.no

Blæra fyller seg opp hurtig uten væskeinntak. Tuppen av penis stikker ut.


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Bastian var ute ved åttetida i morges. I tolvtiden oppdaget jeg at tuppen av penisen stakk ut og at blæra var skikkelig full. Jeg tok han ut, og han tissa seg tom. Penisen trakk seg tilbake. Nå, tre timer senere, er tuppen av penisen ute igjen, og blæra ganske full. Han har ikke drukket siden forrige tur. Jeg leser om urinveisinfeksjon, men får ikke symptomene helt til å stemme. Hva i alle dager kan dette være?

Jeg har forsøkt å ringe veterinæren vi bruker, men fikk ikke tak i noen, bare en automatisk stemme som sa at de var opptatt og at jeg måtte ringe senere.

Skrevet

Hvordan vet du at blæra er full? De fleste hunden tisser når de er ute. Det betyr ikke at blæra er sprengfull/at hunden MÅ tisse. 

At en hannhund stikker ut tissen har ingen sammenheng med full blære/urinering. Det er hormonstyrt og skjer ofte om morgenen (som hos mannfolk) eller når hannhunden er litt fyrrig (kåt). 

  • Like 1
Skrevet
40 minutter siden, borderen skrev:

Hvordan vet du at blæra er full? De fleste hunden tisser når de er ute. Det betyr ikke at blæra er sprengfull/at hunden MÅ tisse. 

At en hannhund stikker ut tissen har ingen sammenheng med full blære/urinering. Det er hormonstyrt og skjer ofte om morgenen (som hos mannfolk) eller når hannhunden er litt fyrrig (kåt). 

Hvor full blæra er, kan jeg enkelt sjekke ved å kjenne et sted mellom penis og baller. Det blir som en slags "ball" som er fylt opp på begge sider. Den var sprengfull i tolvtiden før vi gikk ut, og etter at han hadde tissa, kjente jeg etter for å sjekke, og da var "ballen" borte.

Jeg mente ikke at penisen stakk ut fordi han måtte tisse, jeg syntes bare det var rart at den hang ut før han hadde tissa, men trakk seg tilbake etterpå. Dette har jeg aldri opplevd før.

Skrevet
45 minutter siden, Skruffy skrev:

Hvor full blæra er, kan jeg enkelt sjekke ved å kjenne et sted mellom penis og baller. Det blir som en slags "ball" som er fylt opp på begge sider. Den var sprengfull i tolvtiden før vi gikk ut, og etter at han hadde tissa, kjente jeg etter for å sjekke, og da var "ballen" borte.

Jeg mente ikke at penisen stakk ut fordi han måtte tisse, jeg syntes bare det var rart at den hang ut før han hadde tissa, men trakk seg tilbake etterpå. Dette har jeg aldri opplevd før.

Du er sikker på at det er blæra? For hannhunder pleier vel å ha to kuler mellom penis og testikler som kjennes når de blant annet er i "humør".. Hvis du kjenner det uten å klemme noe særlig..

  • Like 4
Skrevet
1 time siden, Skruffy skrev:

Hvor full blæra er, kan jeg enkelt sjekke ved å kjenne et sted mellom penis og baller. Det blir som en slags "ball" som er fylt opp på begge sider. Den var sprengfull i tolvtiden før vi gikk ut, og etter at han hadde tissa, kjente jeg etter for å sjekke, og da var "ballen" borte.

Jeg mente ikke at penisen stakk ut fordi han måtte tisse, jeg syntes bare det var rart at den hang ut før han hadde tissa, men trakk seg tilbake etterpå. Dette har jeg aldri opplevd før.

De kulene har ikke noe med blæra å gjøre :) Helt normalt at de er harde innimellom, det er de som gjør at hannhunden henger fast i tispa under parring. Er det en unghund du har? Det kan hende at det er mye hormoner ute å går som gjør at tissen er ute og de kulene er hovne, selv om min snart 8 år gamle hannhund har både tissen ute og hovne kuler titt og stadig :P Spesielt rett etter han har sovet.

  • Like 1
Skrevet

Ganske så sikker på at det er blæra. For den kulen fyller seg mer og mer opp jo lenger det er siden han har tissa. Når han har tømt seg, er den borte, før den igjen fyller seg opp. 

Skrevet
4 minutter siden, Skruffy skrev:

Ganske så sikker på at det er blæra. For den kulen fyller seg mer og mer opp jo lenger det er siden han har tissa. Når han har tømt seg, er den borte, før den igjen fyller seg opp. 

Nei, det er nok ikke blæra :) Men de kan bli hovne når de er tissatrengte og :)

Men er du usikker så drar du til dyrlegen, for det er ikke normalt at de får hovne kuler der hvis det ikke er de vanlige kulene hos hannhunder. Blæra ligger ikke der, så det er uansett ikke den.

  • Like 1
Skrevet

Hehe, for en søt tråd! Som tispeeier hadde jeg sikkert kunne gått på samme blemme. Ser for meg at jeg trudde vovven min var syk, men så er den egentlig bare kåt :lol: Man må jo bare se humoren i det! Klassisk hundesonen-tråd!

Skrevet
18 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Hehe, for en søt tråd! Som tispeeier hadde jeg sikkert kunne gått på samme blemme. Ser for meg at jeg trudde vovven min var syk, men så er den egentlig bare kåt :lol: Man må jo bare se humoren i det! Klassisk hundesonen-tråd!

Tror jeg ble litt sånn :blink: første gangen jeg så det :lol:

Skrevet
3 timer siden, Stine skrev:

De kulene har ikke noe med blæra å gjøre :) Helt normalt at de er harde innimellom, det er de som gjør at hannhunden henger fast i tispa under parring. Er det en unghund du har? Det kan hende at det er mye hormoner ute å går som gjør at tissen er ute og de kulene er hovne, selv om min snart 8 år gamle hannhund har både tissen ute og hovne kuler titt og stadig :PSpesielt rett etter han har sovet.

Har en her også som våkner opp med sånt  utstyr :lol:

Skrevet

Jeg lurte fææælt på hva de kulene var ganske lenge. Vurderte til og med å ta han med til dyrelegen for å sjekke opp i det. :lol: Rocky har ikke tuppen ute da, han bare hovner opp der.
Våte drømmer har han også, sjarmerende oppdagelse ved det å ha (hann)hund! :lol:


Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg har ei venninne som ringte dyrlegen pga det der ;)

Hun var overhodet ikke uerfaren hundeeier,  bare uerfaren hannhundeier. 

Jeg lo godt helt til jeg kom på at jeg har ringt dyrlege to ganger med to forskjellige valper pga kul i nakken.  Rett etter vaksine  :D

 

 

Guest Belgerpia
Skrevet

Ringt veterinæren? Jeg DRO TIL VETERINÆREN jeg, trodde retrieveren var i ferd med å utvikle noe han kom til å dø av.
Veterinæren lå på gulvet å lo, trodde han skulle dø faktisk. Jeg fikk krasjkurs i hannhund anatomi for å si det sånn.

Skrevet

Hehehe. Hvis det er en trøst så er dere ikke alene, jeg har fått flere slike telefoner. "Uhm, jeg oppdaget akkurat at hannhunden min har fire testikler..."

:lol: 

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, Helianthus skrev:

:|

 

Akkurat nå, Helianthus skrev:

:|

Hahaha, det var en grunn til at jeg la det under en spoiler. :P Den bikkja er forøvrig kastrert, det er derfor ballene ser litt slunkne ut!

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Tuvane skrev:

 

Hahaha, det var en grunn til at jeg la det under en spoiler. :P Den bikkja er forøvrig kastrert, det er derfor ballene ser litt slunkne ut!

Pussig, man blir jo vant til å se egen hund, men andre blir man nesten litt skremt over. De slunke ballene på snei gjør ikke saken bedre :lol:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...