Gå til innhold
Hundesonen.no

Å trene en jakthund


hundemann
 Share

Recommended Posts

Hei alle medmedlemmer,

Denne tråden kunne blitt startet i et mer generelt forum, men velger å legge det hit fordi det er, slik jeg har skjønt, masse meninger om forskjellen på dressur og lydighetsteori. 

Min samboer og meg selv skaffet oss i sommer vår første hund sammen, og første hund for hver av oss. Jeg har jaktet elg og rein tidligere, men ville begynne med fugl og gikk derfor til anskaffelse av en liten vorsteh hann med gode jaktlinjer. 

Det er her spørsmålet mitt kommer inn. Min samboer og meg var enige om at siden det var første gang vi begge hadde hund skulle vi i hvert fall være enige om dressur og lydighet, slik at konflikter ikke skulle oppstå mellom oss pga av uenigheter. Da var det "bare" å velge hva slags oppdragelsesteknikk vi skulle velge..

Vi begynte med 100% lydighet og fulgte kurs som passet denne formen. Det var krevende måneder i starten og vi følte det var mye uttelling, men de krevende situasjonene føltes enda mer krevende da man ikke skulle være negativ eller hard i reaksjonene. Like fullt opprettholdt vi denne metoden. 

For ca 1,5mnd siden var valpen uheldig og slo kneet på tur, hvorpå han pådro seg et brudd. Dette resulterte i en lengre periode med null lek med andre hunder, begrenset tur og ikke noe løp. For en ung valp, ikke minst en vorsteh var dette krevende. Fordi han ikke fikk det utløpet han trengte ble han rastløs og mer urolig i denne perioden. Dette innebar piping (veldig frustrerende), "svar" (bjeffing) da vi ba han gjøre noe, og biting etter oss mot hender og ansikt da han fikk beksjed om å roe seg/legge seg/etc.  I tillegg var nok vi litt inkonsekvente fordi vi syntes synd på han.

Resultatet er nå at han er så godt som frisk, men vi føler at oppdragelsen ligger litt bakpå. Han er nå 6mnd og blir bare større og vi har lyst til å rette fokus slik at vi får en hverdag han og vi er lykkelige i. 

Hadde drop-in på et fuglehundkurs en kveld her forrige uke og skjønte fort at det var andre teorier enn 100% positiv. Tilbakemelding her, og fra damene hos Brukshunden, var at jakthunder trenger en fastere hånd. Er derfor veldig nysgjerrig på hva som er riktig? Hvor tøff, ikke tøff skal man være? Hvordan gir man en hund grenser samtidig som han trives?

Alle svar mottaes med enorm takk, og gjerne delte erfaringer fra valpealder.

Takk!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del fuglehundfolk henger dessverre igjen i forrige årtusen når det gjelder hundetrening, og har tilsynelatende lite eller ingen kunnskap om etologi og læringspsykologi. Metodene og holdningene deres er ofte ekstremt utdaterte, og noe av de det driver med er faktisk ulovlig ifølge dyrevelferdsloven. Alle levende vesener lærer på samme måte; om det så er snakk om hunder, krokodiller, høns eller mennesker - så å skulle påstå at en jakthund "trenger en fastere hånd" synes jeg vitner om kunnskapsmangel.

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fast hånd tror jeg kan være fint i trening av fuglehund, men min definisjon av det er nok annerledes enn mange fuglefolk. En fast hånd for meg er å bestemme seg for hva som er lov og ikke lov og holde seg konsekvent til dette.

Eks. jeg tillater ikke trekking i bånd på jakt, da kommer det et nei hver gang hunden stikker hodet/brystet foran benet mitt, om ikke nei er nok drar jeg båndet bakover så hunden havner i rett posisjon. Dette gjøres 100% konsekvent, altså hver eneste gang hunden går ut av ønsket posisjon.

Jeg føler at dette gjør at hunden forstår at selvom vi er på jakt har jeg forventninger. Min erfaring er at dette også gjør innkallingen enklere (som selvfølgelig er godt trent på i forkant) fordi jeg konsekvent hele dagen har beholdt gå pent kravet, og da er det naturlig for hunden å høre etter ved annen type kommando.

 

Poenget mitt er ihvertfall at det ikke er nødvendig med hard dressur, og i mine øyne hjelper det sjeldent på problemet det blir ofte bare et utløp for frustrasjon for hundefører.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemelding Wilhelmina og SiriEveline. Har skjønt at noen i jaktmiljøet er litt antikvariske på dressurfronten, mens det varierer der også. Det som jeg syntes er vanskelig er hvordan man skal adressere negativ oppførsel som feks biting mot ansiktet. Føler det blir litt spakt å bare lede oppmerksomhet andre steder. Man sier tydelig nei til et barn når de gjør noe de ikke skal, så syntes man skal kunne gjøre det samme med hunden. Ikke alltid lett å vite hva som er rett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke straff "valpebiting". Og hunden er nok mest frustrert pga inaktivitet. Du har en svært aktiv og energisk rase. Vorsteh er også -etter min erfaring - lettere å dressere enn setter, de er mer førervare og mer samlet i hodet (jeg har hatt begge -både vorsteh og setter). Min siste vorsteh var mye syk første året og kunne ikke være i fysisk aktivitet. Da er det viktig å avlede med hodearbeid innendørs. Moment-trening med belønning er en veldig god metode på vorsteh - de er ekstremt matglad (har tilgode å møte en vorsteh som ikke vil spise), så det å trene inn små søksøvelser eller lydighetsøvelser innendørs og la hunden bruke hodet vil kunne ta en del av frustrasjonen over å ikke kunne være i fysisk aktivitet. I tillegg er hunden 6 mnd, og på veg inn mot kjønnsmodning, og går da inn i en kritisk fase det det er viktig å ikke bruke fysisk straff og ubehag som metode.Søksøvelser er spesielt gunstig i denne fasen - det roer hodet. Så selv om det å avlede kan føles spakt er det speielt viktig at man i denne perioden faktisk bruker avledning som manøver istedetfor straff, rykk i bånd (som hunden lærer lite av forøvrig) ol. 
Man sier ikke nei til små barn som ikke forstår hva nei betyr, man straffer heller ikke små barn, siden du drar inn det som en sammenligning. Man lærer dem hva som er riktig og hvordan gjøre det. Når de så blir voksne og man har terpet og terpet på ferdighetene, DA kan man begynne å sette krav til hunden. Men ikke før den faktisk har lært. Og en ung hund på 6 mnd har lang veg igjen før den kan og har lært. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Negativ oppførsel, eller "ulydighet" om du vil, oppstår jo gjerne fordi hunden ikke vet hva den skal gjøre. Den har ikke lært hvilken atferd som forventes i ulike situasjoner, eller den kan det ikke godt nok. Hunder er egentlig veldig enkle sånn sett, de gjør det som lønner seg. Dermed må man legge til rette for at det lønner seg å ha alle fire beina i bakken når man hilser, fremfor å hoppe (bare for å ta et eksempel). Enkelt sagt - lær inn en atferd som ikke er forenelig med det man ønsker å unngå, og sørg for at belønningen er så god at hunden synes det lønner seg å gjøre akkurat det du vil fremfor en masse tulleatferder (som sannsynligvis bare er overslagshandlinger som følge av understimuli og frustrasjon). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, hundemann skrev:

Takk for tilbakemelding Wilhelmina og SiriEveline. Har skjønt at noen i jaktmiljøet er litt antikvariske på dressurfronten, mens det varierer der også. Det som jeg syntes er vanskelig er hvordan man skal adressere negativ oppførsel som feks biting mot ansiktet. Føler det blir litt spakt å bare lede oppmerksomhet andre steder. Man sier tydelig nei til et barn når de gjør noe de ikke skal, så syntes man skal kunne gjøre det samme med hunden. Ikke alltid lett å vite hva som er rett.

I dette konkrete tilfellet ville jeg sagt nei rolig og tydelig samtidig som jeg dyttet hunden vekk. Akkurat slik jeg gjør med min 16 mnd gamle sønn. Det er ikke greit å bite uansett om det er tull, frustrasjon eller noe annet.

Samtidig ville jeg sett på grunnen til oppførselen som trolig har sammenheng med mye energi. Der syntes jeg @enna hadde fine råd om øvelser, samtidig ville jeg også lagt inn litt passivitetstrening/ligge i ro, men pass på at det er tilrettelagt for at hunden skal lykkes, feks etter mosjon/mentaltrening.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, hundemann skrev:

Takk for tilbakemelding Wilhelmina og SiriEveline. Har skjønt at noen i jaktmiljøet er litt antikvariske på dressurfronten, mens det varierer der også. Det som jeg syntes er vanskelig er hvordan man skal adressere negativ oppførsel som feks biting mot ansiktet. Føler det blir litt spakt å bare lede oppmerksomhet andre steder. Man sier tydelig nei til et barn når de gjør noe de ikke skal, så syntes man skal kunne gjøre det samme med hunden. Ikke alltid lett å vite hva som er rett.

Jeg synes absolutt dere burde ta en titt på Samarbeid og kontroll-kurset til Klickerklok. Det finnes som nettbasert kurs, og innimellom også som helgekurs i ulike steder i landet. 

Thomas Stokke, som er kursansvarlig, trener selv fuglehunder (og andre hunder) og har en positiv tilnærming med metoder og øvelser som virker og er nyttige for både jakthunder og andre hunder. Jeg har selv tatt kurset som observatør og har veldig sansen for dette som et alternativ til hverdagslydighet, også for folk som skal konkurrere eller jakte. Jeg vet ikke hvor dere bor, men Thomas er iallfall i Drammen med jevne mellomrom og holder kurs, så det kan jo også være en idé å undersøke nærmere.

http://www.klickerklok.se/samarbeid-og-kontroll-online-201617/ er adressen, og du finner dem også på Facebook :)

Når det gjelder "valpebiting" så er han på tampen av den perioden nå, vil jeg tro. Jeg har selv en valp på 6 mnd, og han er midt i tannfelling. Det har blitt merkbart mer småbiting i det siste, og det veksler fra dag til dag, synes jeg. Det virker som han synes det er godt å tygge, så han får frosne, rå bein, i tillegg til ulike typer tyggebein som man får kjøpt i butikken. Jeg bruker også en del fylte, frosne kong og "monstermouth" for at han skal få dekket gnage-/tygge-behovet. I tillegg prøver jeg å legge inn akkurat passe med tur og trening og lek. Min har ikke så stort løpebehov som din antageligvis har, men trenger å få brukt hodet og kroppen. Her er det veldig kjekt med nettkurs for å ha ting å trene på og få hjelp til utførelsen når man står fast, men et bra hverdagslydighetskurs er også bra. 

Du sier ikke noe om når valpen din biter mot ansiktet (eller i det hele tatt). Hva skjer før han biter, er det lek eller frustrasjon? Er det mulig å unngå at det skjer uten at dere føler at det går på bekostning av hva dere ønsker han skal gjøre? Jeg tenker på: Hvis han feks biter på dere for å få oppmerksomhet eller tur eller mat, så kan dere passe på å gi han det han trenger før han begynner å bite (og gå vekk fra han de gangene han biter, så han ikke oppnår noe med det). Hvis han biter når han hilser så kan dere stikke en leke i munnen hans, mens hvis han biter for å feks slippe å klippe klør så bør dere vurdere å venne han til å klippe klør på nytt eller på andre måter unngå at han biter. Så.. løsningen avhenger en del av situasjonen.

Fortell gjerne mer om det du opplever som problematferd, så er det letter å komme med forslag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, SiriEveline skrev:

I dette konkrete tilfellet ville jeg sagt nei rolig og tydelig samtidig som jeg dyttet hunden vekk. Akkurat slik jeg gjør med min 16 mnd gamle sønn. Det er ikke greit å bite uansett om det er tull, frustrasjon eller noe annet.

Hunder er forskjellige, bare så det er sagt. Om min begynner å fjase oppi trynet mitt hjelper det ikke å dytte vekk, det har motsatt virkning. Da kommer hun "sterkere tilbake" og fjaser enda mer (om jeg ikke blir veldig sur :P). Da hjelper det å si rolig nei, ta i halsbåndet å før henne ned så hun er på alle fire igjen, holder i halsbåndet rolig å bestemt til hun roer ned. Den metoden er absolutt mest effektiv til meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Kristiin said:

Hunder er forskjellige, bare så det er sagt. Om min begynner å fjase oppi trynet mitt hjelper det ikke å dytte vekk, det har motsatt virkning. Da kommer hun "sterkere tilbake" og fjaser enda mer (om jeg ikke blir veldig sur :P). Da hjelper det å si rolig nei, ta i halsbåndet å før henne ned så hun er på alle fire igjen, holder i halsbåndet rolig å bestemt til hun roer ned. Den metoden er absolutt mest effektiv til meg.

Min erfaring er at det å DYTTE bare gir en motreaksjon på de aller fleste hunder. Det samme skjer når man presser (fysisk) på en hund. (Kan for øvrig (å legge press på for eksempel ene siden av hunden) brukes under trening for å få en bevegelse i retning mot presset - for eksempel for å rette opp en skjev stilling).

Det er også forskjell på å rykke i kobbelet og det å legge lett strekk på  kobbelet uten å rykke. Ved rykking gir man ikke hunden noen mulighet til å forstå hva som skjer - ergo ingen læring. Kun ubehag. Hvis man trekker lett i kobbelet/strammer det, og deretter ber hunden om oppmerksomhet, lærer hunden, dels ved betinging, at strekk i kobbelet betyr at eier ber om kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Kristiin skrev:

Hunder er forskjellige, bare så det er sagt. Om min begynner å fjase oppi trynet mitt hjelper det ikke å dytte vekk, det har motsatt virkning. Da kommer hun "sterkere tilbake" og fjaser enda mer (om jeg ikke blir veldig sur :P). Da hjelper det å si rolig nei, ta i halsbåndet å før henne ned så hun er på alle fire igjen, holder i halsbåndet rolig å bestemt til hun roer ned. Den metoden er absolutt mest effektiv til meg.

Man finner selvfølgelig den måten som fungerer for sin hund, dytte, ta i halsbånd å føre vekk osv. Jeg tenker fortsatt at det går under samme metode og nevnte derfor ikke flere alternativer.

Men veldig fint at du spesifiserte at det finnes flere måter å gjøre det på :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, hundemann skrev:

Takk for tilbakemelding Wilhelmina og SiriEveline. Har skjønt at noen i jaktmiljøet er litt antikvariske på dressurfronten, mens det varierer der også. Det som jeg syntes er vanskelig er hvordan man skal adressere negativ oppførsel som feks biting mot ansiktet. Føler det blir litt spakt å bare lede oppmerksomhet andre steder. Man sier tydelig nei til et barn når de gjør noe de ikke skal, så syntes man skal kunne gjøre det samme med hunden. Ikke alltid lett å vite hva som er rett.

Jeg liker å skille jakthund dressur i to. Ene delen er vanlig dressur (sitt, dekk, gå pent etc) Dette kan fint læres inn på utallige metoder. Og her skiller ikke jakthunder seg særlig mye ut, bortsett fra at de/noen ikke er like førerorienterte, så de kan fort miste fokus.

Del to er for meg selve jakthunden - dvs jakt og ro i oppflukt. Det å være rolig når fuglene letter er for mange hunder veldig vanskelig. Og det er her den harde dressuren kommer inn. Fordi det er vanskelig å få hunden til å være rolig tyr mange dessverre til harde metoder. Og som alt annet, finnes det mange veier til Rom.

Uansett er det viktig å gjøre et godt grunnlag med dressur/hverdagsdressur. Dette vil hjelpe deg godt i del 2, om du skal jakte med hunden.

Jeg har ikke noe problemer med å si nei eller ta i hundene mine om det trengs. Jeg aksepterer ikke atal oppførsel og ferdig med det. Nå er det skjeldent noe problem, men her må man selv finne ut hva/hvordan man ønsker å dressere. Spør du 10 personer kan du fort få 10 ulike råd.

 


 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Avani skrev:

Det er en vorsteh som er tatt ut NM laget for stående fuglehunder, hennes innlæring har kun vært positiv. De hadde kullet selv og begynte å trene valpene til å sitte når det fløy opp en fugl. Du kan se litt om henne og oppdretteren her http://huldremyra.no/

Guuuuri så nydelige da :wub: Korthåret vorsteh er min hemmelige drøm, synd jeg ikke har planer om å drive med jakt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 10/4/2016 at 7:19 PM, Avani said:

Det er en vorsteh som er tatt ut NM laget for stående fuglehunder, hennes innlæring har kun vært positiv. De hadde kullet selv og begynte å trene valpene til å sitte når det fløy opp en fugl. Du kan se litt om henne og oppdretteren her http://huldremyra.no/

Flott tips, Avani! Jeg har bare startet med et utgangspunkt hvor det å si nei var feil, så vil bare få den beste treningen for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...