Gå til innhold
Hundesonen.no

Finne drømmehuset - flyers


Helianthus
 Share

Recommended Posts

10 minutter siden, Turb skrev:

Du får prøve å bli kjent med noen som jobber på det lokale sykehjemmet :P 

:lol: Den var litt stygg! Men jeg tror det er de som nærmer seg pensjonsalderen og kjøper seg leiligheter ved sjøen jeg må sikte meg inn på. Lurer på hvor de samles.. Jeg nevner boligletingen til alle jeg møter... tannlege, frisør, foreldre i barnehage, skole, osv osv.. og så fort det kommer en annonse på finn så tikker det inn meldinger på fb (som om ikke jeg sjekker finn selv :P). 

Men, nå har vi offisielt gitt opp og begynt å søke andre steder i tillegg. Vi så på et vanvittig hus med stor og fin tomt, svømmebasseng og integrert wokpanne(!!) i nærheten, men droppet det siden det er utenfor skolekretsen vår. Da innså vi at sannsynligheten for å finne noe i samme skolekrets er forsvinnende liten og at vi like gjerne kan lete på det stedet vi egentlig vil bo (annet fylke), enn å velge noe utenfor skolekretsen her i kommunen. Og det føles som en lettelse og veldig skummelt samtidig. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Turb skrev:

Det var en spøk :P

 

Skjønte det :D 

 

Akkurat nå, Absolute Entertainer skrev:

Du kan jo alltids sjekke ut den lokale bingoen da ;) Men sånn seriøst - å flytte på seg er skummelt, men også veldig fantastisk om man finner rett sted :)

Hvor gamle er barna?

Haha .. vi har faktisk bingo! (Selvsagt)

Barna er 5 og 9, og ingen av dem vil flytte. Men vi tenker at det er såpass store fordeler med å flytte nærmere flyplass (for lettere "tilgang" til slekt) og omgangsvenner at det blir bedre for alle, ihvertfall på sikt. Men det føles veldig skummelt når de trives så bra her vi bor nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

22 minutter siden, Helianthus skrev:

Barna er 5 og 9, og ingen av dem vil flytte. Men vi tenker at det er såpass store fordeler med å flytte nærmere flyplass (for lettere "tilgang" til slekt) og omgangsvenner at det blir bedre for alle, ihvertfall på sikt. Men det føles veldig skummelt når de trives så bra her vi bor nå.

Sånn helt ærlig synes jeg kanskje det er veldig egoistisk å flytte bare fordi man vil ha lettere tilgang til slekt og omgangsvenner. Det må da være viktigere at barna får bo i det trygge og trivelige miljøet de er vant med? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

 

Sånn helt ærlig synes jeg kanskje det er veldig egoistisk å flytte bare fordi man vil ha lettere tilgang til slekt og omgangsvenner. Det må da være viktigere at barna får bo i det trygge og trivelige miljøet de er vant med? 

Hvorfor det? 

Jeg har flyttet ekstremt mange ganger (4 barneskoler, 3 ungdomskoler og 2 vgs). Det har vært helt uproblematisk. Kanskje litt i meste laget, men man lærer å bli veldig tilpassningsdyktig også. Det er ikke nødvendigvis så innmari farlig å bytte skole en gang i livet liksom. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Siri skrev:

 

Sånn helt ærlig synes jeg kanskje det er veldig egoistisk å flytte bare fordi man vil ha lettere tilgang til slekt og omgangsvenner. Det må da være viktigere at barna får bo i det trygge og trivelige miljøet de er vant med? 

Jeg synes kanskje det er veldig frekt :ahappy: å uttale deg på den måten uten å kjenne til alle faktorene, som feks at større plass og nærhet til flyplass vil gjøre at bestemoren, og også onkel og tante og søskenbarn, til ungene kan komme på besøk oftere og for lengre perioder. At foreldrene OG barna trives vil sannsynligvis også slå heldig ut på hele familien.

Det å flytte til et annet sted, eller i det hele tatt, er ikke noe vi tar lett på, og for ti minutter siden så vi drømmeeiendommen glippe mellom fingrene, nettopp fordi vi er så usikre på om dette er rett mot barna. 

Edit: Jeg setter pris på tilbakemeldinger, også de som taler mot å flytte, men ikke kall meg egoistisk, vær så snill.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke det er frekt. Det kommer helt an på hvordan du formulerer brevet. At noen ønsker å bo på et spesifikt sted og søker etter bolig er jo vanlig. Å da sende ut brev og skrive at dere ønsker hus, så hvis noen vet om noen som skal selge eller vurderer å selge selv, kan de tipse deg :)  Her i kommunen har vi en gruppe som jobber med tilflytting og de har sendt ut brev til alle som ikke har bostedsadresse der og spurt om de er intr i å leie ut huset eller selge. De fikk ikke mange svar ,men det har gitt uttelling med at de fikk svar fra noen.  Du trenger ikke si noen om at du betaler mer enn takst, bare at du ønsker sterkt å få deg hus i området, så får du se om du får noe napp. Det er tross alt større sjangs enn å bare sitte å vente. For noen som vurderer å selge, kan få et lite puff når de han en konkret mulighet når noen har meldt sin interesse.

 

Og kan ikke se noe galt med å ville bo nært familie. Det er jo det som er viktig for barna! Å ha de nært, og slippe at man ser dem sjeldent. Mer verdifult det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Pixie skrev:

@Helianthus, barn tilpasser seg. De kommer nok til å trives like godt etter flytting. Jeg har flyttet en del i barndom/tidlig ungdom selv, det går seg til. Nærhet til annen familie vil veie opp!

Enig! 


Og de er små fortsatt, de klarer raskt å komme inn i et greit miljø :) Og som du sier - alt blir bedre når både foreldre OG barna trives, noe jeg tror dere alle vil om dere finner rett sted, uansett hvor det vil være for dere.

Hilsen ei som frivillig flytta 8 timer unna da hun var 16 for å få andre inntrykk (komme meg vekk fra familiedrama hjemme) og har fått venner for livet, både her jeg bor nå og i Bergen som jeg bodde i 2 år :) MEN jeg ser selvfølgelig også behovet for tilhørighet så om dere velger flytte unna skolekretsen nå er det jo kanskje greit å finne et sted dere ser for dere å slå seg ned permanent. Én flytting vekk fra venner kan barna fint takle, men to blir kanskje i meste laget. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi flytta når jeg var syv eller åtte, bare ti minutter unna men måtte bytte skole og venner. Hatet foreldrene mine, nektet å se huset og var skikkelig sur over å flytte. Så begynte jeg i ny klasse, også var det kanskje ikke så gærent likevel ;)   Gikk vel en uke så hadde jeg glemt alle de andre vennene mine, bortsett fra én (som forøvrig fortsatt er bestevenninna mi) :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flytta en gang eller åtte jeg også, jeg deler vel ikke helt synet på at det nødvendigvis må være så udramatisk og lettvint som det hevdes i denne tråden. Ja, det kan være det, men det kan også være et ******* for ungen, som ikke kommer inn i et nytt miljø, som alltid er det "nye" som egentlig ikke hører til og som blir mobba av ymse idiotiske grunner. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet mye som barn, og jeg hatet det intenst, det var helt skrekkelig hver gang av så mange grunner. Sånn sett, synes jeg man skal ha svært gode grunner til å flytte hvis barna trives så godt der de er. Men må man så man, og så kan det jo være helt greit også, avhenger av hvordan ungene er det. 

Vedr flyers, jeg ville ikke synes å få slikt i postkassa, men jeg er jo gammal og sur da..  og så hører jeg til de som ikke ville solgt huset privat sånn uten videre, .. det er sikkert fordeler med det men det er også en haug med ulemper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men guri malla. Dama spør om innspill i en sak som gjelder framgangsmåte for kjøp av hus, og så gønner folk på med sine mer eller mindre relevante vurderinger av hvor traumatiserende det må være for barna hennes å flytte?!?

Jeg tenker Helianthus fint klarer å vurdere omsorg for familien sin helt sjøl.

 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Men guri malla. Dama spør om innspill i en sak som gjelder framgangsmåte for kjøp av hus, og så gønner folk på med sine mer eller mindre relevante vurderinger av hvor traumatiserende det må være for barna hennes å flytte?!?

Det var vel fordi hun trakk det inn selv? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror foreldre klarer å ta det valget selv. Noen ganger må man flytte, for hele familien sin del og trivselen, i forhold til det livet man ønsker å leve. Noen barn tar det mer traumatisk enn andre, det er ikke noe man kan helt forutse før man står i situasjonen da det miljøfaktorene er så mange der. Tenker også det handler om at man må passe på at det ikke blir en greie med å flytte... Neiii, dette stedet levde ikke HELT opp til forventningene, så vi må prøve på nytt. Osv osv...

Jeg flyttet mye i mitt unge liv (totalt 9 forskjellig skoler fra 1 til 10 klasse.) men taklet akkurat den delen av livet helt greit. Husker det ikke som en traumatisk greie i det hele tatt, og tror det har gjort at jeg er flink til å tilpasse meg situasjoner blandt annet. For andre hadde nok dette vært grusomt igjen, så jeg tror ikke man kan si noe skrevet i stein basert på sin egen erfaring da alle personer, barn, miljø og situasjoner er forskjellige.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Perfect Image skrev:

Jeg tror foreldre klarer å ta det valget selv. Noen ganger må man flytte, for hele familien sin del og trivselen, i forhold til det livet man ønsker å leve. Noen barn tar det mer traumatisk enn andre, det er ikke noe man kan helt forutse før man står i situasjonen da det miljøfaktorene er så mange der. Tenker også det handler om at man må passe på at det ikke blir en greie med å flytte... Neiii, dette stedet levde ikke HELT opp til forventningene, så vi må prøve på nytt. Osv osv...[..]

Jeg vet ikke om vi klarer å ta valget :P , men vi kommer i hvertfall ikke til å la noen andre ta det for oss ;) Og jeg er helt enig i den delen med at det ikke må bli en greie med å flytte. Målet er å finne det stedet vi vil bo til lenge etter at ungene har forlatt redet, noe som er en god stund til, og da må vi ta oss god tid og tenke nøye over hvor og hva. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Men guri malla. Dama spør om innspill i en sak som gjelder framgangsmåte for kjøp av hus, og så gønner folk på med sine mer eller mindre relevante vurderinger av hvor traumatiserende det må være for barna hennes å flytte?!?

Jeg tenker Helianthus fint klarer å vurdere omsorg for familien sin helt sjøl.

Men guri malla, når den ene etter den andre fremstiller flytting som helt uproblematisk, så må det da være lov å si at det er ikke alltid det er sånn, helt uten at man trekker Helianthus sin vurdering i tvil av den grunn. 

Gønner på, liksom. Tre stykker som sier at det kan være vanskelig, i en side full av "barn tilpasser seg, vi flytta 7-8 ganger da jeg var ung, jeg gikk på 4 forskjellige barneskoler og 3 ungdomsskoler, jeg klarte meg jeg!". Det er å gønne på det, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...