Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som kaster opp pga for lite mat i magen..


Recommended Posts

Skrevet

Som overskriften antyder. Men hvorfor? Og når på veien oppsto dette???

Hundedyr er i utgangspunktet rovdyr som ikke er tilpasset småspising. De fyller magen når sjansen byr seg. Å spise flere ganger om dagen, vil ikke være naturlig. Selv har jeg aldri (!!) opplevd en hund som spyr galle, utenom ved kennelhoste, da :P Fôrer ikke voksne hunder mer enn en gang pr. dag, og valper fra 3 mnd - 8/10 mnd får 2.

Skrevet

Interessant spørsmål. Min gjør jo det, og det trenger ikke å gå spesielt mange timer heller. En periode måtte jeg faktisk stå opp midt på natten for å mate henne, ellers gikk det for lang tid mellom kvelds og frokost... 

Skrevet

Det er nok individuelt alt etter hvor mye syre og galle man produserer. Og ikke minst hva man er vant til. Og hvor raskt maten passerer gjennom tarmen. Dvs genetikk OG miljø.
Jeg har en tanke om at det som hos folk som plages med sure oppstøt eller halsbrann. Blir det for mye ift behovet akkurat her og nå, gjerne kombinert med en litt varierende lukkemuskel i magesekken, så kommer det opp. Mulig enkelte "matvarer" kan trigge mer syredannelse enn andre, feks gresstrå som enkelte hunder liker å spise og som så kommer opp igjen sammen med en del magesyre. Har jeg observert hos tdiligere hunder jeg har hatt.
Lotta kan kaste opp magesyre en sjelden gang. Uten at jeg ser en klar sammenheng med hvor lenge siden forrige måltid, osv. Frk dachs aldri. Den magen er laga av jern tror jeg.

Skrevet

Vel, før i verden fikk han 1 måltid til dagen uten å spy, men da sparte han alltid litt mat til senere. Spiste svært sjelden opp all maten på en gang. Men så flytta han sammen med meg og inn til noen med annen hund og katter som var interessert i maten hans, da spiste han plutselig alt på en gang. Og da begynte han å spy om natta, da var han ca 6ish år (Altså va 3-4år siden) startet da med to måltider til dagen og problemet ga seg, med mindre jeg ga siste måltidet for tidlig da. Da kan det innimellom bli spy iløpet av natta igjen. Skal jo også sies at han plutselig ble satt på slanking også, så matmengden ble jo ganske redusert ifht før når han flyttet til meg. 

Nå viser det seg jo også at min hund har stooor galleblære (og leversvikt) og vi aner jo ikke hvor lenge han eventuelt har gått med dette, for alt jeg vet kan det være relatert. Eller ikke. 

Skrevet

"Før i tiden" var det jo også fôringsråd som gikk på at bikkjer skulle ha en fastedag i uka, pga at arten ikke er laget for å spise "jevnt". Om det hadde noe for seg, vet jeg ikke. Men det er jo litt motsetning til dagens småspising og oppgulp...

Skrevet

Mine hunder har en og annen gang kastet opp magesyre, det har da vært lenge siden måltid, ofte skjer det gjerne om morgenen. Men det er ikke ofte det skjer og de får i hovedsak mat til ganske like tidspunkter. Så jeg vet ikke jeg hvorfor de har gjort det. Har dog opplevd det oftere hos valper enn hos voksne, selv om de voksne fra tid til annen også har kasta opp magesyre.

Før gav jeg schäferen mat en gang til dagen, men etter flere måneder med slik fôring ble det plutselig for mye mat for henne på en gang og flere dager på rad kastet hun opp all maten rett etter hun hadde spist. Så jeg begynte å gi to ganger til dagen og problemet forsvant med det samme og har ikke hendt igjen(med mindre de har vært syke så klart). 

Skrevet

Kan ikke huske at jeg har hatt hunder som har spydd noe særlig verken av det ene eller det andre. Jeg gir stort sett hundene mat en gang i døgnet, men skal jeg på jobb, får de noen godiser spredt utover i huset når jeg drar. 

Skrevet

Min kaster opp magesyre ganske ofte, kanskje en gang i måneden, annen hver måned. Det er alltid uten unntak om morgenen før vi har stått opp. Så da er det gjerne 8-12 timer siden sist han spiste. 

Er første hunden jeg opplever dette med. almentilstanden er helt normal etter at han har spydd.

Skrevet

Det har skjedd noen få ganger med begge mine, at de på natt/tidlig morgen har kastet opp magestyre. Men ser ikke noe mønster med det ift. foringsrutiner. 

Yngste spiste lite i perioder når hun var mindre, kunne fint klare seg med 4 kuler på 2 dager, men spydde ikke da.. 

(forøvrig ble jeg nysgjerrig: er det mange som har gått fra et til to måltider de siste årene?) Min første egne er vokst opp med 2 måltider om dagen. Virker for meg fornuftig mtp. energibruk gjennom dagen/blodsukkeret. 

Skrevet

Blaze som jeg hadde var slik. Om det gikk over 12 timers så var hun i gang. 

Talli derimot blir så plagsom, uten spy, om hun ikke får sine to måltidet som er rutinen. Men plagsom hund faller ikke inn under spy tror jeg :lol:

 

Skrevet

Nora kaster opp om det går for lang tid mellom måltidene, men hun er så vidt jeg husker den eneste hunden jeg har hatt som gjør det. Hun gjorde det en sjelden gang i blant før hun ble satt på kortison, men nå som hun står på kortison, bør det ikke gå mer enn 12-13 timer mellom måltidene hennes. 

Skrevet

Drev forresten å trikset litt med det dere når jeg hadde tjenestehunder for å teste ut utholdenhet i søk. Og hundene hadde faktisk bedre utholdenhet om de fikk to-tre "små" måltider isteden for ett stort. Mulig det har noe med hviletid og fordøyelse å gjøre også? De var også bedre til å holde vekten sin da.

Men med det sagt, selv om jeg er aktiv med de jeg har pr d.d. også, så var det på ett litt annet nivå når det kommer til "jobb" enn nå som "bare" sivile hunder.

Skrevet

Turbo, tolleren min, var sånn siden jeg fikk ham. Gikk det for lenge mellom hvert måltid spøy han galle. På ham hjalp det å fore 50/50 tørrfôr og VH. På bare VH spøy han mer og oftere.

Sent from my iPad using Tapatalk

Skrevet
3 timer siden, JeanetteH skrev:

Drev forresten å trikset litt med det dere når jeg hadde tjenestehunder for å teste ut utholdenhet i søk. Og hundene hadde faktisk bedre utholdenhet om de fikk to-tre "små" måltider isteden for ett stort. Mulig det har noe med hviletid og fordøyelse å gjøre også? De var også bedre til å holde vekten sin da.

Men med det sagt, selv om jeg er aktiv med de jeg har pr d.d. også, så var det på ett litt annet nivå når det kommer til "jobb" enn nå som "bare" sivile hunder.

Ja, det blir jo det samme som litt påfyll før og evt under utholdenhetskrevende arbeid. (jakt, trekk etc) Det har jo helt klart noe for seg :)

Skrevet

Min ble spesielt var angående for lang tid mellom måltidene da han ble eldre. Det er visstnok ikke unormalt at de behøver flere måltider igjen da med alderen. 

Skal man først sammenlikne de med ulver må man fôre de likt som disse. Fôrer man Prey Model med hele byttedyr eller veldig store stykker og lar de spise seg helt mette, så behøver de jo også færre måltider enn når de spiser tørrfôrknotter eller begrenset, kvernet råmat/våtfôr. Fôrer man med karbo er det også mer uheldig ang blodsukkeret å fôre sjelden. 

Skrevet

Ulver spiser jo store mengder med kjøtt og ligger i ro i dagesvis etterpå for å bare fordøye.  Store rå kjøttstykker ligger lenge med syre i magesekken før det litt etter litt går ned igjennom tarmene.

Maten jeg gir til mine hunder skal gi jevn energi i et døgn. Selv om jeg forer med tørrfor som inneholder 80% kjøtt (resten lavkarbo-grønnsaker, bær osv), så er det likevel små mengder og lett fordøyelig. Jeg er glad for at mine hunder ikke må ligge i ro i dagesvis etter foring :P Hundefor er ganske kort tid i magesekken. 

 

  • Like 2
Skrevet
5 timer siden, Yellow skrev:

 

Skal man først sammenlikne de med ulver må man fôre de likt som disse. Fôrer man Prey Model med hele byttedyr eller veldig store stykker og lar de spise seg helt mette, så behøver de jo også færre måltider enn når de spiser tørrfôrknotter eller begrenset, kvernet råmat/våtfôr. Fôrer man med karbo er det også mer uheldig ang blodsukkeret å fôre sjelden. 

Det gir absolutt mening. Samme med borderens innlegg :)

Skrevet

Min hund er og så min første som spyr galle hvis det går for lenge mellom måltiden. Dette skjer særlig hvis jeg trener henne hardt. 

Dyrelegen mente det var helt normalt at de spyr galle hvis det blir for lenge mellom måltidene, og forslo min to måltider om dagen. 

 

Skrevet

Hottie gjør det om det blir for lite mat i måltidet. Det var sånn jeg fant ut at Lupin stjal maten hennes :lol:  Forer nå Hottie alene og vips ingen mer spying. :aww: 

Skrevet

Jeg er nok overbevist om at det er en viss porsjon arv inne i bildet siden jeg har sett stor forskjell på mine som har samme foringsrutiner. To har vært veldig sensitive på det, spesielt som valper/unghunder, men også til en viss grad i voksen alder selv om det bedret seg litt, og tre har det aldri vært noe sånt med. Men jeg tror nok kanskje også det har litt med vane/tilvenning å gjøre. Varga var vant til et måltid der hun kom fra når jeg fikk henne, uten at det var noe problem, her i huset har hun fått to siden jeg liker at de har jevnt påfyll gjennom dagen da det passer mine rutiner bedre ifht trening og slikt. Hun har ikke noe problem med det så lenge hun får to måltider om dagen, selv om det går lang tid imellom, men hopper hun over et måltid så kan hun også finne på å spy opp magesyre nå. Men igjen, hopper hun over et måltid så er jo ikke det det samme som at hun får mat en gang om dagen, for hadde jeg foret bare en gang så hadde hun jo spist mer i det måltidet og kanskje hun da ikke hadde spydd fordi om det går lengre tid til neste måltid.

Også ser jeg jo at fordøyelighet på foret helt klart har noe med saken å gjøre, får de bare vom og hundemat så er det tydelig at magen blir fortere tom og det går kortere tid før det evt blir spying kontra når de får tørrfor (eller begge deler). Ulven spiser vell helst både større mengder og mat som ikke er kvernet opp eller prossesert på noe vis, så det blir vell en forskjell der også, dessuten så kan det jo godt hende at de kan spy opp magesyre om magen blir for tom også. Det er jo ubehagelig med tom mage, men ikke noe farlig så det er vell ikke noe som er spesielt viktig ifht overlevelse og det å få spredt genene sine videre eller ikke. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...