Gå til innhold
Hundesonen.no

Nær familie parring - hvordan blir valpene?


yoloomg
 Share

Recommended Posts

Valpene blir neppe født med 3 bein e.l. men om foreldrene bærer på noe arvelige sykdommer så er det jo selvsagt økt risiko for at valpene arver disse genene og blir syke. Stort sett går det nok helt fint og man merker antagelig lite til det på noe sett og vis så lenge man ikke fortsetter å avle videre på tett slekt i flere generasjoner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går stort sett fint det. Ligger det recessive sykdommer i linjene, øker selvsagt sjansen for at de får det. Individene kan også bli små og puslete av vekst, men behøver ikke (vi hadde noen slike "uhell" på sau, de ble knøttsmå :P

Hadde forøvrig en vorsteh for mange år siden, som var resultat av et søskenuhell, han var en bunn solid hund på alle måter. Gammel ble han også. Muligens enda dummere enn gjennomsnittet på rasen, men :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har hatt to sånne "uhell" hunder. ( uhellene skjedde ikke her, jeg fikk dem av andre). Den ene var halvsøskenparring, den andre var en far/datter-parring. Begge hundene var friske og raske. Den ene ble 14 år, den andre bare 8. Begge fikk kreft. (hundene var av ulike raser)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en slik en, foreldrene er halvsøsken med samme far. Bikkja er helt ok han altså, men han har jo sitt. Deriblant delvis blind, noe som sannsynligvis stammer fra dobbelt opp av en recessiv sak som begge foreldrene har vært bærere av, ifølge veterinæren som diagnostiserte ham. (Jeg husker dessverre ikke navnet på sykdommen, men det ble oppdaget når han var ca 14 uker gammel) Han er nå 9,5år. Har prostataproblem, men det kan hvilken som helst eldre hannhund få problemer med. Bilyd på hjertet, usikker på om det er arv, miljø eller bare alder. Samme med ryggen hans, mest sannsynlig muskulært, og jeg tipper milljø etter han fikk en hov i ryggen for et par år siden.
Mentalt er han helt normal, ikke puslete bygget, om noe er han i overkant kraftig. :P Eller virker slik iom han er mørkere enn de fleste. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre sier, innavl lager ikke sykdommer, men sykdommer som ligger på linjene vil komme fortere til uttrykk dersom to nært beslektede individer pares.
Man dobler opp med både de god og de dårlige genene.


På kanin er det helt normalt og stuerent å pare far/datter, mor/sønn, og svært mange seriøse oppdrettere tar gjerne noen generasjoner med tett innavl for å se om det dukker opp noe "grums". (f.eks tannfeil/split penis/dårlig beinstilling)
Da vet de at linjene med stor sannsynlighet er fri og kan begynne videre målrettet avl. 
Dette er jo ikke noe man driver med på hund, men som sagt er det vanlig på kanin. Innavl/linjeavl brukes også for å få bedre type/farge etc.


Litt kjapt forklart og kanskje litt på siden av det du spør om, men nei, valpene trenger ikke nødvendigvis å bli født med sykdommer eller defekter selv om det var tett innavl, men om det er sykdommer på linjene så er det større sjanse for å det kan dukke opp på disse valpene, kontra et kull fra samme foreldre men andre partnere. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjelder forøvrig salukivalper ser jeg.

"Er det noen seriøse snille mennesker som kan tenke seg å få en korthåret salukivalp helt gratis - kullet er født 5.04.16. og de er registrert i NKK men har avlsforbud på seg fordi de er resultatet av en far / datter parring.

Det er 2 tisper og 3 hanner i kullet hvorav samtlige trenger et nytt hjem asap.

Mattilsynet tok hånd om moren til kullet fra en oppdretter som ikke fikk ha hunder mer og tispen ble plassert i fosterhjem. Etter noen uker ble det oppdaget at hun var drektig.

Hun som har kullet og tispen er ikke kjent i myndemiljøet for øvrig og har ikke hatt noe valpekull før - så hun har ikke noe kontaktnett rundt seg og nå er det fint om disse små finner sine nye hjem snarest da det ikke er bare bare å håndtere 5 stk 5 mnd gamle valper /unghunder for en person som i utgangspunktet bare hadde tenkt å ta vare på tispen for å hjelpe til.

Mattilsynet har tilbudt seg å betale for avlivning av alle 5 men det klarer ikke fostermor tanken på.

Kan noen hjelpe er det fint. Fostermor og kullet holder til i Eidskog kommune / Kongsvinger."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wachita skrev:

Dette gjelder forøvrig salukivalper ser jeg.

"Er det noen seriøse snille mennesker som kan tenke seg å få en korthåret salukivalp helt gratis - kullet er født 5.04.16. og de er registrert i NKK men har avlsforbud på seg fordi de er resultatet av en far / datter parring.

Det er 2 tisper og 3 hanner i kullet hvorav samtlige trenger et nytt hjem asap.

Mattilsynet tok hånd om moren til kullet fra en oppdretter som ikke fikk ha hunder mer og tispen ble plassert i fosterhjem. Etter noen uker ble det oppdaget at hun var drektig.

Hun som har kullet og tispen er ikke kjent i myndemiljøet for øvrig og har ikke hatt noe valpekull før - så hun har ikke noe kontaktnett rundt seg og nå er det fint om disse små finner sine nye hjem snarest da det ikke er bare bare å håndtere 5 stk 5 mnd gamle valper /unghunder for en person som i utgangspunktet bare hadde tenkt å ta vare på tispen for å hjelpe til.

Mattilsynet har tilbudt seg å betale for avlivning av alle 5 men det klarer ikke fostermor tanken på.

Kan noen hjelpe er det fint. Fostermor og kullet holder til i Eidskog kommune / Kongsvinger."

Stemmer , den jeg så

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååh håper det løser seg for resten av valpene. Jeg kjenner ikke linjene i det heletatt så kan ikke uttale meg om valpene. Prøvde iherdig å få gubben til å si at svigermor kan få seg en sånn, men jeg ble nedstemt. :(  (kan ikke ha flere hunder selv nå :lol: ) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Ganzie skrev:

Som de andre sier, innavl lager ikke sykdommer, men sykdommer som ligger på linjene vil komme fortere til uttrykk dersom to nært beslektede individer pares.
Man dobler opp med både de god og de dårlige genene
 

Tja, innavl kan vel også forårsake defekter som ikke nødvendigvis er en direkte følge av dobling av recessive gener? Det er jo kjent at forekomsten av døvhet, blindhet, "feilkonstruksjoner" som deformerte lemmer osv er mye høyere i populasjoner der innavl er vanlig. I tillegg til nedsatt fertilitet og en forhøyet risiko for "skjakkjørte immunforsvar" i.e. autoimmune sykdommer osv (til og med dårligere gemytt).  Men mulig at risikoen for dette ikke er så stor ved første generasjons innavl, men mest når sterk innavl har foregått i mange generasjoner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, Easy skrev:

Tja, innavl kan vel også forårsake defekter som ikke nødvendigvis er en direkte følge av dobling av recessive gener? Det er jo kjent at forekomsten av døvhet, blindhet, "feilkonstruksjoner" som deformerte lemmer osv er mye høyere i populasjoner der innavl er vanlig. I tillegg til nedsatt fertilitet og en forhøyet risiko for "skjakkjørte immunforsvar" i.e. autoimmune sykdommer osv (til og med dårligere gemytt).  Men mulig at risikoen for dette ikke er så stor ved første generasjons innavl, men mest når sterk innavl har foregått i mange generasjoner?

Det kan hende, jeg er ikke dypt bevandret i genetikken, men jeg tenker også at ved flere generasjoners sterk innavl så har man jo da doblet opp og opp på gener som i utgangspunktet var der, men veldig "langt inne" og svært godt skjult, om du skjønner hva jeg mener?

Og på lang sikt så er jo ikke innavl noe å trakte etter uansett, jeg tenker uansett kortsiktig høy innavl.  (uten at jeg på noen måte er noen forkjemper for det. På kanin er det mer ok, for der har man full kontroll og slipper ikke ut slike testparinger, de blir middag)
Men vi ser jo hva langsiktig høy innavl har gitt oss i hunde- og katteverden, "defekter" har blitt elsket frem og vips har vi en del raser som er, tja... bulldog? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Easy skrev:

Tja, innavl kan vel også forårsake defekter som ikke nødvendigvis er en direkte følge av dobling av recessive gener? Det er jo kjent at forekomsten av døvhet, blindhet, "feilkonstruksjoner" som deformerte lemmer osv er mye høyere i populasjoner der innavl er vanlig. I tillegg til nedsatt fertilitet og en forhøyet risiko for "skjakkjørte immunforsvar" i.e. autoimmune sykdommer osv (til og med dårligere gemytt).  Men mulig at risikoen for dette ikke er så stor ved første generasjons innavl, men mest når sterk innavl har foregått i mange generasjoner?

Av det jeg kan, så må det mer til enn en tett parring.. 

Det ser man også på mennesker.. Normal forekomst av sykdommer vs. Askenasijøder..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innavl fører helt rett med seg mer enn at recessiver dukker opp, men hvor alvorlige disse er og når de dukker opp er det ikke mulig å gi et konkret svar på. Dette er det flere årsaker til. 
En er at ulike arter har ulik toleranse for innavl

Innavlsdepresjon snakker man om når man får nedsatt fertilitet, lav fødselsvekt, små kull, dårlig immunforsvar pga for stor homologitet i immunforsvaret (som ikke er en recessiv sykdom) osv

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Krutsi skrev:

Av det jeg kan, så må det mer til enn en tett parring.. 

Det høres sannsynlig ut. Men det som er med de fleste av dagens hunderaser er at de er allerede temmelig tett linjeavlet mht til graden av slektsskap, så en helsøsken-paring oppå det igjen kan godt lage "Askenasijøde-tilstander" genetisk sett og kunne gi defekter utover dobling av recessive gener skulle jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Easy skrev:

Det høres sannsynlig ut. Men det som er med de fleste av dagens hunderaser er at de er allerede temmelig tett linjeavlet mht til graden av slektsskap, så en helsøsken-paring oppå det igjen kan godt lage "Askenasijøde-tilstander" genetisk sett og kunne gi defekter utover dobling av recessive gener skulle jeg tro.

Men ut av det jeg har kjennskap til, så er nok ikke mynderasene de skumleste rasene slike uhell skjer i.. Sånn mtp å ta over en slik valp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...

Det som er litt "tragisk" er at i mattilsynet saken som det snakkes om over ble det bla hentet ut en polsk mynde tispe. Uten papirer om "ryktene" stemmer. I nytt hjem produserer denne tispa blandingsvalper med salukihanne :(  Parring som er foretatt med vilje .. Ligger på Finn som "unike myndevalper"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Det som er litt "tragisk" er at i mattilsynet saken som det snakkes om over ble det bla hentet ut en polsk mynde tispe. Uten papirer om "ryktene" stemmer. I nytt hjem produserer denne tispa blandingsvalper med salukihanne :(  Parring som er foretatt med vilje .. Ligger på Finn som "unike myndevalper"

Har sett disse ja.. Skulle de nå først sette hvalper på tispa, så hadde det kanskje vært greit å bruke en 'polakk'. Ser ikke helt poenget med å blande saluki og polsk mynde..rent bortsett fra klingende mynt muligens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Har sett disse ja.. Skulle de nå først sette hvalper på tispa, så hadde det kanskje vært greit å bruke en 'polakk'. Ser ikke helt poenget med å blande saluki og polsk mynde..rent bortsett fra klingende mynt muligens.

Om ikke tispa har papirer som det sies i miljøet så får de nok ingen hannhund som ikke er sin egen. Polakker er det ytterst få av også. Litt trist å lese for det er jo ikke mere enn et år siden ca at de ble hentet ut av mattilsynet. Håper det holder med ett kull ihvertfall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Om ikke tispa har papirer som det sies i miljøet så får de nok ingen hannhund som ikke er sin egen. Polakker er det ytterst få av også. Litt trist å lese for det er jo ikke mere enn et år siden ca at de ble hentet ut av mattilsynet. Håper det holder med ett kull ihvertfall...

Nei, tenlte på det etter at jeg skrev innlegget..det er vel ikke så mange som er interessert i å låne ut en hanhund til ei uregistrert tispe. 

Får håpe det da, kommer vel helt an på hvor lettsolgte hvalpene er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19. september 2016 at 9:26 PM, Krutsi skrev:

Av det jeg kan, så må det mer til enn en tett parring.. 

Det ser man også på mennesker.. Normal forekomst av sykdommer vs. Askenasijøder..

Som 'kompensasjon' så har de vel fått gjennomsnittlig høyest IQ blandt verdens befolkning. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...