Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har 3 stk ? det går greit, mengden tur er den samme med 1,2,3. Men krever selvsagt mer tid på mentaltreninga... det er kjekt når de går sammen, men føler sannsynligheten for litt uoverstemmelser og slikt er større med 3 + enn 2. Jeg lurer på å holde meg til 2 i fremtiden, men det vil tiden vise... plutselig sitter jeg med 4 ? det er ikke plana!!

Skrevet

Synes det kommer an på str. Ville ikke hatt to rottiser, men to maller ville gått greit. Hadde jeg hatt mindre raser ville det kanskje gått greit med flere enn to, men synes det er viktig å huske at alle hundene skal følges opp og få nok individuell oppmerksomhet. Også synes jeg at hver enkelt helst burde få litt alenetid med eier minst en gang i uka.

Har to nå og trives forsåvidt med det. De har veldig stor glede av hverandre, og jeg tror rottisen trives bedre med en søster enn når hun var alenehund. Da lurte jeg innimellom på om hun var deprimert :P

Jeg skal ikke ha flere enn to nå, dels fordi de to jeg har nå er så forskjellig og dels fordi rottisen er stor. Mitt hundehold er DYRT, hvis man regner med alt. Forsikringen på begge er bare 6000 mindre enn for hus-, bil-, innbo-, reise- og livsforsikring tilsammen i året!! Hundene spiser mye, jeg trener veldig mye med de, så godbiter, leker, utstyr osv koster. I tillegg har jeg vært uheldig og begge har vært en god del hos veterinær. På toppen av dette så er det store avstander her oppe i nord, så mye penger går også til drivstoff.

Som flere andre skriver mener jeg dog at fordelene veier opp for ulempene med å ha flere.

Skrevet
3 timer siden, JeanetteH skrev:

Det store problemet med det, for det har jeg kjent litt på nå, er at du brått sitter med to gamle hunder med fare for å miste to ganske tett. Det syns jeg taler litt i mot to tett, men samtidig... jeg sitter vel ratt med det igjen :lol: 

Jeg og... :lol:  Mine er 7, 6 og 6  år :lol:  Gamlehjem neste... 

 

Skrevet
1 time siden, JeanetteH skrev:

Det store problemet med det, for det har jeg kjent litt på nå, er at du brått sitter med to gamle hunder med fare for å miste to ganske tett. Det syns jeg taler litt i mot to tett, men samtidig... jeg sitter vel ratt med det igjen :lol: 

Veldig godt poeng :P 



Jeg har 3, den eldste er 8, så er det kelpiene. Der har vi 4 år og 1 år. Så statistisk sett får jeg en ny hund sånn nesten hvert fjerde år :lol:
Jeg synes det kommer veldig an på hvordan hundehold man har, hvordan man bor, mulighet til å få pass, hvordan økonomi man har og ikke minst hvilen rase/type hund man har. Jeg synes ikke mine tre er en stor økonomisk belastning. Det er klart jeg har jo forsikring til alle, alle skal påfyll av vaksine, og engangsbeløp på røntging osv. Mat spiser de jo mer av når de er flere, men jeg synes ikke det er noe store greier som merkes på lommeboka.

Jeg har følt at komfortantallet er 3, men jeg ser jo nå hvor enkelt det er å ha hund her jeg bor kontra slik jeg bodde før. Jeg bor på ranch i USA og har store områder å boltre oss på. Inn og ut og ingen lufting i bånd. Aldri båndtvang, aldri tur i bånd osv. 
Tur blir jo som mangt da, når all grunn er privat. Men de kan slippes ut og leve annerledes enn i Norge, som gjør at de har en mye større frihet. Sånn sett er ikke antall noe problematisk for meg. Den fysiske treningen blir å løpe med 3 i strikk og sele (blir råsterk i lårene haha!) og kjøre firehuling med dem. Sistnevnte gjorde jeg ikke i Norge. 

Uansett hjemme i Norge med fulltidsjobb eller livet her ute, de har så mye glede av hverandre og jeg har så stor glede av dem, at 3 stk går helt fint for meg. Koser meg med dem alle tre. Jeg er også heldig at de går godt sammen.
Jeg har aldri dårlig samvittighet når jeg er på jobb eller annet hvor de ikke kan bli med, for de er aldri alene hjemme uansett. De har hverandre, og da føles det mye bedre å dra fra dem. Og nå for tiden så er de svært lite hjemme uten meg også.

Jeg synes det har mye å si hva slags type hund jeg har. Jeg kunne ha hatt to av yngste kelpien på en gang, fra de var valper, uten at jeg hadde hatt store problemer med det. Men to av eldste kelpien som valp hadde vært dobbelt så texas som det var :P 
Det kunne jeg ikke ha tenkt meg, for å si det sånn. Det er forskjell på å ha tre av min eldste kelpie Dany, og tre av den yngste Bailey. Det er to litt forskjellige liv :P Tre Baileyser hadde jeg tatt på strak arm! Selv med kooikeren også.

Treningsmessig så hadde jeg ikke orket (eller klart) å trene seriøst mot "toppen" med 3 hunder, men om en eller to prioriteres så går det fint. Jeg har to kelpier og de er noen treningskuler begge to. Kooikeren vil bare være Ferdinand, så der løser det seg selv. 

Det enste som kan være litt problematisk er pass. Det var aldri noe problem i Norge, for mine hundevenner har hund på samme måte som meg og vi passet hverandres. Her ute er det annerledes, og folk har gjerne flere hunder fra før av. Og jeg setter ikke bort hundene mine til noen som ikke tillater hund innendørs :P Eller drar fra dem ute når vedkommende skal på jobb. Sånne ting. Det merkes at om man ikke har det rette nettverket, så er det ikke lett å få noen til å passe tre hunder. Og mine er ikke akkurat sedate og holder fire labber i bakken nødvendigvis :innocent:

Med det livet jeg hadde i Norge hadde 3 hunder vært nok, her er det også det. Men her hadde jeg ikke merket så stor forskjell om jeg hadde 4 for eks. Men det trenger jeg heldigvis ikke tenke på nå uansett :P

Til slutt kan jeg si at jeg HAR 3 hunder med BOR med 4. Mannen har 1 hund, men vi har hundeansvaret helt separert. Han har hund på helt andre premisser enn meg, og oppdragelse og den slags er full kræsj. Jeg vil ikke ha sedate hunder som ikke får utvikle intelligensen sin, leke og være glad, og jeg tillater ikke at de skal kues ned til noe som ikke skal ses eller høres. Jeg har kelpier av en grunn, og de kommer med meg. Take it or leave it, rett og slett :sleep:. Jeg har ikke hund som skal være nærmest usynlig og vi har ganske ulikt syn på hund generelt. Så hans hund er hans ansvar, mine hunder er mitt. 
Nei mannen klarer IKKE å passe mine hunder, det er ALT for mye styr for han *ler*

Skrevet

Hadde en hund i 7 år før jeg fikk to. Nå har jeg hatt to hunder i 5 år, og kan ikke tenke meg å gå ned igjen til en. For oss er det mer aktuelt å gå opp :)

I forhold til aldersforskjellen har jeg to tisper med bare 1,5 år i mellom. Det er for tett alder her når vi kun har to.

  • Like 1
Skrevet

Har per dags dato en hund og absolutt plan om en til. Ser nesten bare fordeler særlig med tanke på trening ettersom jeg har fuglehunder. Veldig kjekt å kunne slippe begge to slik at de får øvd litt på å jobbe to stykker samtidig slik de gjør på jaktprøve, ellers på lengre dager er det fint å slippe en og en slik at de får noe hvile underveis (vi er jo gjerne ute ca 6t).

Viktig for meg at nåværende er voksen (ca 3år) og at jeg føler at vi har kommet dit vi skal i forhold til jakttrening og hverdagslydighet. Jeg har også veldig fokus på det å gå pent i bånd allerede nå, slik at det vil lette båndturer med to når den tid kommer.

  • Like 1
Skrevet

Vi fikk hund nr to når eldste var 1,5 år. Fordi han var så rolig var det aldri noe stress, han har alltid vært enkel å ha med å gjøre, og gjør som vi sier, var aldri skikkelig unghund. 
 

De har ufattelig mye glede i hverandre, leker sammen, sover sammen og finner på bøll sammen.
Nå gleder jeg meg bare til trollet blir voksen og roligere. Hun er en liten rakett, en liten håndfull xD

 

Det hadde nok vært veldig tomt med bare en hund igjen altså, så tror ikke det skjer med det første. Det skjer vel heller at det kommer en til i huset før det forsvinner en. 

Skrevet

Ser det hensiktsmessige med å ha flere hunder. Falcon er lettest å ha med å gjøre når vi er hjemme hos mamma. Dessuten virker han mer tilfreds. Noe av det kan sikkert tilskrives at han er med andre folk. Jeg mener, til vanlig er han sammen med et annet menneske enn bare meg kanskje en dag hver tredje måned. Likevel er det noe med at det er en annen hund tilstede. De følger med på hverandre konstant, leker i ny og ne, og går tur sammen. Det er liksom aldri kjedelig. Til vanlig er det definitivt det.

Sannsynligheten for at jeg skaffer meg en til er ganske stor. Utfordringen er at jeg per nå har tre jobber og studier, slik at jeg verken har tid, energi eller økonomi til å ha en til (den ene jobben er ubetalt, den andre er gjennomsnittlig 15kr timen). Når jeg kommer ut i full jobb blir det litt annerledes. Ikke bare for min egen glede, noe det definitivt er, men også for dyrenes. 

Skrevet

 Vi har en 4 mnd ung valp og en 3åring. De har enormt mye glede av hverandre og jeg syns det har vært utelukkende kjekt å få en til i hus. 

På de dagene jeg har det travelt og turene blir korte, sliter de hverandre ut med lek og morro likevel. Så samvittigheten har det mye bedre. Den eldste også blomstret veldig etter minsten flyttet inn :wub:

Ulemper er vel økonomi (forsikring, for, div utstyr, kurs og veterinær) og tildels hundepass. Men, det ser foreløbig ut som vi får til å løse begge punkter ganske greit :)

Gleder meg dog til minsten blir voksen slik at de får tilnærmet likt aktiviseringsbehov :P

Skrevet

Har to nå, en på straks 7 mndr og en som snart blir 11 år. Ideelt sett skulle nr 2 kommet noen år før, men det lot seg ikke gjøre. Nå er Grim en sprek pensjonist og han trives godt med ungdommen i hus - og jeg føler at familien er komplett. Det blir ikke mindre enn to fremover. :D

Nå var jo Grim så og si eksemplarisk før det ble familieforøkelse, og pga alder krever han ikke så mye lenger. Jeg er også heldig som har familie som kan passe de ved behov. Så utifra det er det ingen ulemper - mesteparten av pengene mine gikk til hund før Gru kom i hus uansett. :lol: 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har 4, en på 1,5år, 3år, 4år og 5år. Siden de er så mange så kan jeg lett bare ta med meg 1 eller 2 hunder, for de andre har likevel selskap i hverandre. Men er meninga å bare ha 2 hunder, kunne aldri tenkt meg å ha 1 hund alene. Men jeg syns det er helt ok å ha 4, de er liksom som en liten flokk :)

Skrevet

En er stort sett mye enklere enn to eller flere, lettere å få pass, lettere å ha med rundt, tar mindre plass i bil osv, jeg trives likevel bedre med to. Hvor mye mer jobb det er kommer mye an på hunder og hundehold. Har en eller begge hundene en utfordring, feks utagering, så kan det fort bli mye mer styr med to fordi de hauser opp hverandre og det blir mer å holde styr på, i slike situasjoner er det stor forskjell på en hund og to hunder. Driver man med noen form for hundesport så kan det være greit å ha hunder som alle liker/får noe utav den type trening, selv om man kanskje bare vil trene seriøst/konkurrere med den ene. Viss ikke så blir det gjerne litt dobbelt opp viss man alltid må gå tur feks med den ene i tillegg til x antall timer på trening med den andre. Det kan bli slitsomt og passer ihvertfall ikke meg så godt. Ikke bare fordi det er ekstra arbeid/tidkrevende, men også fordi jeg da får litt dårlig samvittighet for den som evt må vente i bilen mens jeg trener med den andre fordi den ikke setter noe pris på trening selv. 

Har man derimot to enkle, greie, uproblematiske hunder som krever det samme så er det ikke stor forskjell på en eller to i hverdagen. Tar mer plass i bil, koster litt mer, kanskje vanskeligere å få pass (spørs vell hvor mange hundepassere man har tilgjengelig), men arbeidsmessig er det ikke  så mye mer. 

For meg er det et skille mellom to og tre hunder. Tre og fire skulle ha gått, men med en gang man har flere bånd enn hender så blir det fort krøll og det får jeg litt mark av, selv om det absolutt er gjennomførbart. Vi har tre hunder i hus, men to er mitt ansvar og en er samboer sin hovedsaklig. Jeg har litt lyst på 3-4 en gang da, for å ha et lite spann, men da blir det jo også et litt annet type hundehold enn det vi har nå og ikke minst vil det da bli en litt annen trening med mer fokus på kjøring og ikke så mye gå tur/lydighet/brukstrening osv.. Men sånn til vanlig og i et vanlig hundehold så er to akkurat passe for meg :) 

Skrevet

Jeg er jo oppdretter, så logisk nok har jeg flere enn én. Akkurat nå har jeg fire. En pensjonist, en halvpensjonist (pensjonert fra bruks, holder på med LP og utstilling), en konkurransehund som også stilles ut, og en valp. De er 11,5 år, 7,5 år, 4,5 år, og 4 mnd. Passe mellomrom for min del. Rekker å få en hund godt i gang før neste kommer, men før den forrige da er "for gammel". Har også noen fôrhunder, men de er jo utenfor min daglige omsorg, kun eid av meg på papiret. Det er såklart litt jobb med fire kontra én, spesielt når de gamle ikke lenger kan henge med på samme fysiske mosjon som de unge, og turene må deles opp eller tilpasses. Ellers er de jo en harmonisk flokk på fem (samboers hund bor jo også her, hun fyller 6 i høst), og så lenge de fungerer fint sammen hjemme letter det veldig. Alle går løse sammen både når vi er hjemme og alene, selv om det sistnevnte er veldig sjeldent. De er stort sett med der vi skal. 

Skrevet

Takker kjempemasse for så gode og engasjerte svar, dere er jo bare helt fantastisk alle sammen.   Føler jeg har fått veldig god innsikt i dette og det var nok akkurat slik jeg hadde trodd at det kom til å være også.  Selvfølgelig mer arbeid, og mer penger som flyr men virker på meg som at alle er enige i at det er veldig verdt det - Både for vår del og hundene sin del.

Vi er litt i tenkeboksen skjønner dere. Vi har hatt Engelsk springer spaniel og Welsh corgi pembroke før men nå har vi vært uten hund en stund og savner er, vell, Stort!

Og fordi vi er en familie på fire og alle i familien både barn og voksne er så engasjerte så er vi ute etter både familiehund og en hund som kan jobbes med.   Jeg er over gjennomsnittet interessert i hund og vil derfor ha en rase jeg kan jobbe med og ha fokus på, både i lydighet, utstilling osv.      Mens resten av familien er mer på at vi bør kanskje ha en litt mindre hund for barna sin del, og det er jeg forsåvidt helt enig i så derfor forhører jeg meg. 

Vi tenker å starte med en Cavalier og fortsette etter en tid med Eurasier.  Vi har vell egentlig bestemt oss for den biten, spørsmålet er vell hva som blir riktig aldersforskjell mellom dem for dynamikken sin del.    Jeg hører folk har litt forskjellige meninger der, for vår del kan de være ganske tette men vi ønsker ikke å gjøre noe som er dumt for hundene.

Takker igjen for supre svar :wub:

Skrevet

Her i huset er det nå 3 hunder. Vi har ei drever tispe på 5,5 år, en drever hannhund på 2,5 år og en stabij hannhund på 4 måneder. 

Tispa eier vi ikke, men ble spurt om å ha henne på lån/evt avlastning når det passet oss. Det er da mora til dreverhannen vår. I utgangspunktet sa vi at vi kunne ha henne fram til valpen kom, men nå har hun vært her i 10 måneder. 

Jeg synes det er for mye med 3, spesielt med de type hundene vi har nå. Dreverne må alltid gå i bånd, og når vi går tur gjør også valpen det. Derfor blir alltid turene delt da jeg ikke orker gå med 3 stykker samtidig. Tispa drar konstant i bånd, valpen vimser og dreverhannen går pent, men utagerer på en del hunder. Til sammen er det 50 kg hund, og valpen har fortsatt en god del vekst igjen før han er ferdig.

hadde jeg hatt andre typer hunder hadde det nok vært greit med 3 :) 

Skrevet

Jeg har 1 hund. Det holder for meg nå. Jeg har ikke økonomi til å ha flere. Riktignok har gubben min snakket om å få seg sin egen hund etter hvert, men det får i så fall bli hans ansvar :) Det er muligens snakk om langt frem i tid, så jeg vet ikke når det skjer.

Skrevet

Jeg har fire hunder og jeg liker å ha mange hunder. Det er så koselig å se samspillet dem i mellom og å se hvor mye glede de har i hverandre. De leker så godt sammen alle fire, spesielt de to yngste er bestevenner. Jeg har lyst på en til en gang da men men. Hehe :blink:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...