Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen hunderaser burde man la dø ut


Artemis
 Share

Recommended Posts

Diskusjonen om hvorvidt vind hjelper eller ikke for hunder har vel egentlig ikke noe med saken å gjøre? 17 grader er ikke spesielt varmt, og 2 km er ikke spesielt langt. En hund som ikke kan gå en 2 km lang tur i 17 grader er dysfunksjonell. Man trenger ikke all verdens av kondis for å klare 2 km, liksom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Akkurat det der tenkte jeg også. Det er så fort gjort å normalisere det man omgås til daglig liksom. Og at en hund kan gå "kortere" turer til fjelles? Stakkars dyr, tenker jeg. ALLE hunder burde være

Jeg reagerer mest på "litt matallergi". Allergi er et alvorlig problem hos mange raser og kan redusere dyrets livskvalitet betraktelig. Det kan føre til kroniske og svært smertefulle hudinfeksjoner, å

Et minstekrav til en minimumsfunksjonell hund?  - at den kan vaske seg selv i ræva - at den ikke får heteslag av å gå 8 km tur i 20 graders varme - at den kan løpe/trave minst 10 min i strekk

23 minutter siden, 2ne skrev:

Diskusjonen om hvorvidt vind hjelper eller ikke for hunder har vel egentlig ikke noe med saken å gjøre? 17 grader er ikke spesielt varmt, og 2 km er ikke spesielt langt. En hund som ikke kan gå en 2 km lang tur i 17 grader er dysfunksjonell. Man trenger ikke all verdens av kondis for å klare 2 km, liksom. 

Nettopp :)

Jeg har aldri noen sinne blunket før jeg har gått tissstur på 2km i mye varmere temperaturer med hunder som er tykkpelsede.  2 km regnes ikke som tur en gang for en funksjonell hund. 

Og denne Griffon- saken blir turet av hundeluftere 5 dager i uka ellers i året,  så den har liksom ikke klart å bli heelt slapp. Den leker helt fint med Nico på jordet på kjølige dager, selv om den må ta seg snorkepauser uansett temperatur. 

 Det er pusten som er problemet, ikke viljen eller farta på beina. Bikkja er full av futt. Det er en Griffon.  

Men han går fra å pese til å komme med noen særdeles urovekkende lyder rimelig kjapt . Det er rett og slett ubehagelig å gå tur med dyret for meg som er vant til funksjonelle hunder.  Jeg synes lyden er så grusom å høre på og får vondt av bikkja. 

Jeg har jo møtt mange ( de fleste ) kortsnutehunder med de samme lydene, men da har jeg liksom ikke hatt ansvaret hvis bikkja skulle segne om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
7 timer siden, Emilie skrev:

Nå har ikke jeg syklet så mye i sommer, men mine sankt bernhardshunder har tålt akkurat like hard mosjon som schæferen. Jeg har faktisk til gode å se eldstemann virkelig utslitt og vi har gått mye fjellet i varmen.

IMG_20160730_005536_zps1e53vnkh.jpg

IMG_20160731_143948_zpsenlg1njj.jpg

IMG_20160731_180008_zps13yzvlhl.jpg

IMG_20160802_181105_zpspmn1nx0d.jpg

IMG_20160731_180215_zps9gns3ays.jpg

IMG_20160816_015727_zpsw77b8bor.jpg

Hvis en bulldog klarer tilsvarende trim uten å ta skade av det, så vil jeg jo si den er i god form. Men hvor er de? 

 

Nå er ikke jeg noen fan av varme, så jeg går ikke lange turer i varmen selv - men frallen min er lett med på mange timers skogstur, sykkelturer osv. uten å segne om - sålenge det ikke er varmt - hun ville helt sikkert fikset fjelltur også dersom det var tilgang til vann hun kunne kjøle seg ned i.
Flere fraller jeg kjenner går lange turer, er med på joggeturer (også i varmen), og flere har med seg sine fraller på ukesturer i fjellet - så joda, det finnes fraller som tåler mosjon.
Men de som blir brukt til sånt, er jo dessverre unntaket - akkurat som din St. Bernhards aktivitetstilbud er unntaket.

 

1 time siden, Mud skrev:

Nettopp :)

Jeg har aldri noen sinne blunket før jeg har gått tissstur på 2km i mye varmere temperaturer med hunder som er tykkpelsede.  2 km regnes ikke som tur en gang for en funksjonell hund. 

Og denne Griffon- saken blir turet av hundeluftere 5 dager i uka ellers i året,  så den har liksom ikke klart å bli heelt slapp. Den leker helt fint med Nico på jordet på kjølige dager, selv om den må ta seg snorkepauser uansett temperatur. 

 Det er pusten som er problemet, ikke viljen eller farta på beina. Bikkja er full av futt. Det er en Griffon.  

Men han går fra å pese til å komme med noen særdeles urovekkende lyder rimelig kjapt . Det er rett og slett ubehagelig å gå tur med dyret for meg som er vant til funksjonelle hunder.  Jeg synes lyden er så grusom å høre på og får vondt av bikkja. 

Jeg har jo møtt mange ( de fleste ) kortsnutehunder med de samme lydene, men da har jeg liksom ikke hatt ansvaret hvis bikkja skulle segne om.


Selvsagt skal de tåle 2 kilometer tur.
Og for å si det sånn - når de lager sånne ekle lyder så får til og med jeg som faktisk har fralle helt noja. Det er skikkelig ugreit, men da er det også krise.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så for å oppsummere noen konkrete forslag:

1. Utholdenhetstest

2. Ikke avle på kort nese

3. Utkrysning/åpen stambok

Glemte jeg noe?

Raseklubbene vil kun punkt nummer 1. 
Punkt 2 utgår fordi pusteproblemene har å gjøre med mer enn kort nese.
Punkt 3 utgår fordi rasene ikke er norske og man ikke kan påvirke hjemlandet til rasen.

Det er vel omtrent argumentene i mot? 

Er det bare meg eller er det ikke nok kjøtt på beina for motargumentene? Jeg mener, har det med mer å gjøre enn kort snute, ja, da avler man på det. At man ikke kan påvirke resten av verden og at det ikke er norske raser, er vel like mye ansvarsfraskrivelse som å si at vi ikke kan gjøre noe med global oppvarming her hjemme fordi vi er et så lite land og resten av verden ikke bryr seg katta. Eller "Det nytter ikke at jeg kildesorterer, hva kan vel ett menneske gjøre?".

Så hva kan man gjøre da? Det nytter jo tydeligvis ikke det som gjøres nå, raseentusiastene blir hakket i hodet og går i forsvar eller benektelse. NKK gjemmer seg bak Mattilsynet? Mattilsynet kommer ikke med noen konkrete forslag?

Hvis alle diskusjonene om problemet ender i at "Ja, men det er andre raser også som plages" eller "Det nytter ikke", så skjønner jeg jo godt at det ikke skjer noe.

Jeg vet heller ikke hva som vil være veien å gå, men jeg synes en kombinasjon av de 3 punktene burde være noe. Om noen seriøst mener at løsningen er utrydning av disse rasene, burde kanskje raseklubbene få kniven på strupen at om de ikke har fikset det og det til da og da, så er det over og ut for rasen her til lands. Kanskje trusler er det eneste som vil funke? Har mine tvil, men hadde vært interessant å høre hva som faktisk settes ned av konkrete forslag.

 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tenker at man kan legge til følgende:

* Naturlig parring - inseminering aksepteres kun ved bruk av frossen sperm
* Naturlig fødsel - valper født ved keisersnitt registreres med avlssperre, unntak - kull på 1 valp eller flere enn 6 - da begge deler kan medføre dårlige rier pga. konstruksjon på hunden.
* Tisper som må ta keisersnitt bør få avlssperre etter ett kull.

My two cents :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, Belgerpia skrev:

Jeg tenker at man kan legge til følgende:

* Naturlig parring - inseminering aksepteres kun ved bruk av frossen sperm
* Naturlig fødsel - valper født ved keisersnitt registreres med avlssperre, unntak - kull på 1 valp eller flere enn 6 - da begge deler kan medføre dårlige rier pga. konstruksjon på hunden.
* Tisper som må ta keisersnitt bør få avlssperre etter ett kull.

My two cents :)

Bare av ren nysgjerrighet og litt off topic: hvorfor kun frossen sperm og ikke fersk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Teserere skrev:

Bare av ren nysgjerrighet og litt off topic: hvorfor kun frossen sperm og ikke fersk?

Fordi det da ofte er snakk om reiseavstander som er utfordringen, ikke selve paringen, tipper jeg?

Dagens oppfølging: https://www.nrk.no/nordland/veterinaer_-_-pa-tide-at-mattilsynet-begynner-a-gjore-jobben-sin-1.13100871

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Tuvane skrev:

Vind har selvfølgelig noe å si, og "wind chill" (vindavkjøling) virker akkurat på mennesker som på dyr.

Dette reguleres av de termodynamiske lovene, som sier at ethvert legeme som har høyere temperatur enn luften rundt avgi varme til den omkringliggende luften.

Hunden varmer opp luften den har i pelsen - er det vindstille vil det forsvinne lite varme, blåser det kraftig, vil den oppvarmede luften byttes ut mye raskere, og hundens varmetap øker, dvs at hunden blir avkjølt/kald.

Jeg synes også det høres merkelig ut at vind ikke skal ha noe å si. Vind kan jo også være varm/kald. Jeg kjenner hvert fall helt klar forskjell på om det er varm vind om sommeren f.eks. selv om det er sol eller om det er sol, men kaldere vind. Temperaturen i seg selv trenger ikke være forskjellig. Jeg ser jo også det at den kortpelsa hunden fryser fortere om det er vind(og kjølig temperatur) enn om temperaturen er den samme, men uten vind.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Tuvane skrev:

Vind har selvfølgelig noe å si, og "wind chill" (vindavkjøling) virker akkurat på mennesker som på dyr.

Dette reguleres av de termodynamiske lovene, som sier at ethvert legeme som har høyere temperatur enn luften rundt avgi varme til den omkringliggende luften.

Hunden varmer opp luften den har i pelsen - er det vindstille vil det forsvinne lite varme, blåser det kraftig, vil den oppvarmede luften byttes ut mye raskere, og hundens varmetap øker, dvs at hunden blir avkjølt/kald.

Dette er helt riktig og det jeg skulle til å skrive selv :) Hvor stor effekten er på dyr med pels kontra oss med bar hud vet jeg ikke, men poenget er at den lufta som varmes opp inntil huden vår blir byttet ut og rekker ikke å varmes opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8/23/2016 at 10:13 AM, Belgerpia skrev:

Jeg tenker at man kan legge til følgende:

* Naturlig parring - inseminering aksepteres kun ved bruk av frossen sperm
* Naturlig fødsel - valper født ved keisersnitt registreres med avlssperre, unntak - kull på 1 valp eller flere enn 6 - da begge deler kan medføre dårlige rier pga. konstruksjon på hunden.
* Tisper som må ta keisersnitt bør få avlssperre etter ett kull.

My two cents :)

Disse forslagene om keisersnitt og avlssperre, gjelder det alle raser, eller bare flatneser? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, 2ne skrev:

Disse forslagene om keisersnitt og avlssperre, gjelder det alle raser, eller bare flatneser? 

Å avlssperre valper tatt med keisersnitt og tisper som må ta keisersnitt, ser jeg for meg at kan gi både heldige, og mindre hyggelige konsekvenser. (men ja, skulle det først være slik, bør det gjelde alle - ikke bare kortneser)

Først og fremst vil nok mange tisper få den tiden og muligheten de trenger for å faktisk føde selv! For jeg er ganske sikker på at svært mange keisersnitt skyldes hysteriske eiere.

MEN så har du de gangene hvor ting faktisk går skeis. Hvor mange vil med en slik regel vente FOR lenge, for å unngå avlssperre? 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
1 time siden, 2ne skrev:

Disse forslagene om keisersnitt og avlssperre, gjelder det alle raser, eller bare flatneser? 

Der kan man vel ha litt fleks, og si at ei tispe som har født naturlig, enten tidligere kull eller deler av kullet kommer ikke innunder den regelen. Men jeg synes nok at tisper som ikke føder naturlig kanskje ikke bør avles på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig vil jeg heller ta ti keisersnitt for å unngå at et kull valper dør, enn å være veldig restriktiv på det.

Tispa bør selvfølgelig kunne føde selv, men når det først oppstår komplikasjoner er det veldig greit å få valpene ut raskest mulig, i stedet for å risikere at de stryker med, som er alternativet.

Nå er ikke fødselsproblemer vanlig på min rase, men jeg ser jo viktigheten av at raser som har store fødselsproblemer, bør ha større fokus på å prøve å få fram hunder som kan føde selv. Er keisersnitt standarden, så er det jo noe riv, ruskende galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Belgerpia skrev:

Der kan man vel ha litt fleks, og si at ei tispe som har født naturlig, enten tidligere kull eller deler av kullet kommer ikke innunder den regelen. Men jeg synes nok at tisper som ikke føder naturlig kanskje ikke bør avles på.

Jeg er ikke uenig i det, men et kull sier ikke nødvendigvis noe om ei tispe er noe å avle på eller ikke? 

59 minutter siden, Sprettballen skrev:

Hva med en innrapporteringsplikt på keisersnitt da? Da kan man jo evt. se hvor stor forekomst det er på den enkelte rase og evt. sette restriksjoner på dette hos raser hvor det er et problem?

Det er det jo allerede. 2 kull som blir tatt med keisersnitt, og det blir ikke flere registrerte kull etter den tispa, trodde jeg? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reglene sier:

4.4. En tispe som ikke har evnen til å føde naturlig, pga. anatomi eller arvelig primær inerti (manglende veer), bør utelukkes fra videre avl – uansett rase. Planlagte keisersnitt skal ikke foretas. Dersom oppdretter antar at tispa ikke vil være i stand til å føde naturlig skal hun ikke pares. En tispe som har hatt to keisersnitt skal ikke pares igjen.

Men siden det ikke er rapporteringsplikt fra veterinærene, så er det nok de som holder pent kjeft om det, og dermed kan de som vil ha flere kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Line skrev:

Reglene sier:

4.4. En tispe som ikke har evnen til å føde naturlig, pga. anatomi eller arvelig primær inerti (manglende veer), bør utelukkes fra videre avl – uansett rase. Planlagte keisersnitt skal ikke foretas. Dersom oppdretter antar at tispa ikke vil være i stand til å føde naturlig skal hun ikke pares. En tispe som har hatt to keisersnitt skal ikke pares igjen.

Men siden det ikke er rapporteringsplikt fra veterinærene, så er det nok de som holder pent kjeft om det, og dermed kan de som vil ha flere kull.

På fransk bulldogg virker det jo som at det er mere regelen at det blir keisersnitt enn unntaket. Da er det flere som ikke er sitt ansvar bevisst, tydeligvis. Ikke bare oppdretter, men også veterinæren som tar keisersnittet og ikke rapporterer dette videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en bernertispe med tre keiersnitt, og alle kull ble registrert.

Forsikringsselskap, derimot, har klare og ufravikelige kriterier for hvor mange de dekker, og jeg mistenker at det stopper flest. Da tenker jeg generelt på alle raser.

Da min eldste tispe var 10 måneder, satt et fremmed objekt seg bom fast i tarmen, og det ble operasjon. Kirurgen ba meg pent om å telle den operasjonen som et keisersnitt, siden det var i samme område, med tanke på arrvev og slikt. 

Grensen på to snitt handler ikke bare om arv og hva en fører videre, men også hva som er sunt for hundekroppen, tenker jeg.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å sette ned foten på alle raser etter keisersnitt på mor blir litt voldsomt syns jeg. Har selv startet med ett keisersnitt på første tispe og har nå 2 generasjoner med tisper som føder så lett at de sover seg igjennom det og presser de ut med ett trykk. Det er heller ikke en rase som er kjent for å ha problematikk rundt det.

Så å sette ned foten for en hel linje, på ALLE raser. Det blir litt voldsomt.

For øvrig hadde den tispen to snitt. Nr.1 ble vurdert av to veterinærer og konklusjonen "det skjer ikke to ganger, det har de aldri sett før". Det skjedde to ganger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Poter skrev:

Hvorfor er noen keisersnitt greit mens andre ikke? *uvitende* 

Årsaken til snitt på min tispe var morkakeløsning. Det betyr at om ikke valpene kommer ut fort så dør de. Så om tispen klarer presse de ut selv er ikke noe man nødvendigvis venter på. Tispen kan også blø i hel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Årsaken til snitt på min tispe var morkakeløsning. Det betyr at om ikke valpene kommer ut fort så dør de. Så om tispen klarer presse de ut selv er ikke noe man nødvendigvis venter på. Tispen kan også blø i hel.

Aha, ja, det høres jo logisk ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...